Redigerer De dødes gudstjeneste

[[Fil:De dödas julotta.jpg|miniatyr|En kvinne blir jaget ut av kirken av spøkelser etter å ha vært vitne til de dødes gudstjenste. Illustrasjon av [[Vincent Stoltenberg Lerche]].]]
'''Sagnet om de dødes gudstjeneste''' er et [[vandresagn]] som er kjent fra germansk, romansk og slavisk område. Kjernen i sagnet er et menneske som tar feil av tida og går til messe midt på natta, oppdager at både prest og menighet er [[gjenganger]]e, blir advart av en avdød bekjent og flykter ut av kirka. I de fleste variantene berger vedkommende livet, men utgangen kan også være fatal.

Den eldste skriftlige varianten finnes hos [[Gregor av Tours]] fra det 6. århundre. På norsk område finnes sagnet i et stort antall varianter fra hele landet – også på samisk. Den eldste norske opptegnelsen er fra 1700-tallet, og er gjort av presten [[Hans Jacob Wille]] i Telemark. [[Peter Chr. Asbjørnsen]] gjengir en variant fra Christiania i fortellinga [https://runeberg.org/folkeven/002.html «En gammeldags juleaften»] fra 1843.

==Litteratur==
* [[Brynjulf Alver]], Daudinggudstenesta: ein europeisk førestillingskrins i norsk tradisjon. ''ARV'' 1950, s.145 – 158


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk folkedikting]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Spøkelser]]