Redigerer De dødes dag (Kane-bok)

{{Infoboks bok}}
'''''De dødes dag''''' er en norsk roman, utgitt som bok nummer 27 i den [[Morgan Kane|83 bind store serien]] om western-helten og [[U.S. Marshals Service|US-marshalen]] [[Morgan Kane (figur)|Morgan Kane]]. Boka ble lansert i 1969, skrevet av forfatteren [[Kjell Hallbing]] under [[pseudonym]]et Louis Masterson, utgitt på forlaget [[Bladkompaniet]].

Boka kom ut i forlagets [[Pocketbok|pocketserie]] Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 394 og kostet tre kroner og femti øre.

I ''De dødes dag'' er Kane i slutten av tredveårene, og handlingen lagt til oktober-november 1888 og januar 1889. Kane sendes til [[Mexico]], der man frykter et attentat mot presidenten [[Porfirio Diaz]] ved feiringen av ''[[De dødes dag|día de los muertos]]'' - de dødes dag. Kanes reise skjer under full pressedekning, i håp om at blesten kan få attentatmennene til å blottlegge seg... Den høyprofilerte reisen er marshal-sjefens plan. Ikke Kanes. Kuppmakerne og hjernen bak prosjektet, El Largo, hadde etter alle solemerket lykkes, om ikke Kane hadde grepet inn. Kane dreper revolvermennene El Scorpio Miranda, Solomon Dakota, Alistair Lawrence, Boone Washita og Karel Polanski og hjelper El Largo på vei. Han møter også igjen den heftige skjønnheten Zarco Palcio fra boka ''[[I dragens klør]]'', samt Kate Coleman, bankierfruen Sylvia Grant og politisjeffruen Miranda Altamirano. Kane ligger med alle, bortsett fra den gamle flammen fra dragens klør.

I boken blir med Kane og [[Ed Zachary]] på øvelsesskyting i hovedbasen i [[Fort Leavenworth]]. Zachary blir vitne til at Kane, som da er i slutten av 30-årene, faktisk trekker på 1/5 dels sekund med 30 fulltreffere på rad. Zachary selv blir mål til mellom 2/5 og 3/5 sekund. 

== Mottagelsen av boka ==
''De dødes dag'' kom ut før Kane-serien var blitt den store salgsuksessen, da bøkene fortsatt ble utgitt i nokså normale pocket-opplag på 12-16000.<ref>Hallbing selv angir 12-15000, se ''Den store boka om Morgan Kane'', [[Atle Nielsen]], [[Kjell Jørgen Holbye]] m. fl., Aller forlag 2014,side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se [[Finn Arnesen (forlegger)|Finn Arnesen]]: ''Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS'', Bladkompaniet 1990, side 122</ref> I 1969 merket imidlertid forlaget en økende etterspørsel,<ref>[[Finn Arnesen (forlegger)|Finn Arnesen]]: ''Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesing fra Bladkompaniet AS'', Bladkompaniet 1990, side 122</ref> og da Kane-serien for alvor slo an i 1970 måtte ''De dødes dag'' de neste årene trykkes i stadig nye opplag... Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.<ref>Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av ''Udyret fra Yuma'', Bladkompaniet 1972</ref> I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.<ref>Serien omfattet alle bøkene til og med ''[[Der ørnene dør]]''. Se ''Den store boka om Morgan Kane'', [[Atle Nielsen]], [[Kjell Jørgen Holbye]] m. fl., Aller forlag 2014, side 322</ref>

Og utgivelsene var ikke begrenset til Norge. Boka kom i Sverige i 1973 på B. Wahlströms Bokförlag som ''De dödas dag''<ref>[http://www.morgankane.org/99979369 morgankane.org]{{Død lenke}}</ref> og i 1974 i [[Danmark]] på Winther som ''Alle dødes dag''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.morgankane.org/99979354 |tittel=morgankane.org |besøksdato=2022-10-30 |arkiv-dato=2022-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221022140555/http://www.morgankane.org/99979354 |url-status=yes }}</ref> 
I 1975 kom den i England på Corgi Books som ''The day of death''<ref>{{Kilde www |url=http://www.morgankane.org/99979356 |tittel=morgankane.org |besøksdato=2022-10-30 |arkiv-dato=2022-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221019205711/http://www.morgankane.org/99979356 |url-status=yes }}</ref> og samme året i [[Finland]] på Otava som ''Kuolleitten päivä''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.morgankane.org/99979357 |tittel=morgankane.org |besøksdato=2022-10-30 |arkiv-dato=2022-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221019205707/http://www.morgankane.org/99979357 |url-status=yes }}</ref> Også [[Island]] fikk sin utgave: ''Dagur hinna dauðu''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.morgankane.org/99979359 |tittel=morgankane.org |besøksdato=2022-10-30 |arkiv-dato=2022-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221020095333/http://www.morgankane.org/99979359 |url-status=yes }}</ref>

== Senere utgivelser ==
Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet de å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med ''[[Den siste jakten]]''. Nå havnet ''De dødes dag'' i et dobbeltbind, i bok nr. 22, sammen med ''[[Blodig jord]]''. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbelt-pocket kom ''De dødes dag'' i 2005 som bok 41 i bind 41–42. 

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom boka i 2012 som bok nr. 42 i serien,<ref>''Den store boka om Morgan Kane'', [[Atle Nielsen]], [[Kjell Jørgen Holbye]] m. fl., Aller forlag 2014, side 322–323</ref> en utgivelse som i 2014 ble lansert som lydbok av [[Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek]], innlest av Jan Olav Simonsen.<ref>[https://www.nlb.no/boker/voksne/skjonnlitteratur/andre/morgan-kane.42.de-dodes-dag Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek]</ref>

Plasseringen som bok 42 i serien er ført videre i senere utgivelser, som i [[Cappelen Damm]]s lydbokversjon fra 2020, lest inn av [[Torgeir Reiten]].<ref>[https://www.cappelendamm.no/_de-dodes-dag-louis-masterson-9788202648114 Presentasjon av ''De dødes dag'' på Cappelen Damms nettsider]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Atle Nielsen]], [[Kjell Jørgen Holbye]] m. fl.: ''Den store boka om Morgan Kane'', Aller forlag 2014, side 152–153.

{{Kursiv tittel}}
{{Morgan Kane}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske romaner]]
[[Kategori:Morgan Kane]]
[[Kategori:Bøker fra 1969]]