Redigerer Darre

{{Språkvask}}
'''Darre''' var en eller flere norske [[adel]]sslekter i [[middelalderen]]. Etternavnet Darre brukes nå av en rekke familier, med ukjent forbindelse om noen, til de som brukte navnet i middelalderen. Navnet Darre er avledet av det [[Gammelnorsk|gammelnorske]] ordet darr, som betyr [[spyd]].<ref>Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.</ref><ref>[[Gulbrand Alhaug]]: Darre i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 24. november 2020 fra https://snl.no/Darre</ref>

Det hevdes at familien Darre er en av de eldste nålevende norske [[slekter]], og det hevdes at de stammer fra [[uradel]]en. <ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/852390aa5025aa4fed59f47a31f675b4?lang=no#3] fra O. Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956</ref>

Den mest kjente brukeren av etternavnet Darre er [[Riksrådet|riksråd]]en [[Jon Darre]], som er omtalt i skriftlige kilder fra perioden 1387 til 1407.<ref>Nielsen, 1880, side x - www.nb.no/nbsok/nb/700487028813942d9a7b2176fe6f517f?index=1]</ref> Senere er [[slektsnavn]]et Darre brukt av blant annet [[Riksforsamlingen|eidsvollsmann]]en og [[sogneprest]]en [[Jacob Hersleb Darre]] (1757–1841) og hans sønn [[biskop]] [[Hans Jørgen Darre|Hans Jørgen Darr<small>e</small>]]<small>.</small> 

==De første som brukte navnet Darre==
Tore Darre var [[kong Sverre]]s [[sysselmann]]. Han ble drept i en kamp med [[baglerne]] i [[Rugsund]] i [[Bremanger]].<ref>[[Sverres saga]], kapittel 133 - https://heimskringla.no/wiki/Kong_Sverres_Saga_(C.C.Rafn). "Foraaret efter droge Biskop Nikolai og [[Sigurd Jarlsson|Sigurd Jarlsøn]] op paa [[Hedemarken]], og sendte noget Krigsfolk fra sig nord over Fjeldet; de kom ned i Fjorden Alde indenfor Rugsund, og dræbte der Kong Sverres Sysselmænd, Thorer Dare og Einar Lygra, samt deres Trop; men Thorer Kral og Thorgils, som ogsaa vare Kong Sverres Sysselmænd, undflyede til ham; Baglerne Vendte tilbage til [[Oplandene]]".</ref> Det var i 1197.{{tr}} Tore var kong Sverres sysselmann i [[Nordfjord]].{{tr}}

Jon Darre er oppført som en tidlige eier av en [[fole]] 13. april 1331. Dokumentet kan være fra [[Konghelle]].<ref>[[Regesta Norvegica]], bind 4, nummer 815 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=4211&s=n&str=</ref>  

5. juni 1347 undertegnet [[Olaf Darre]] et vitnebrev om en grensegang i [[Rakkestad]].<ref>Dokument av 5. juni 1347 (DN II nr. 282) i "Rafneberg" - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1406&s=n&str=. Seglene mangler. Jamfør også Regesta Norvegica, bind 4, nummer 933 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=5559&s=n&str=</ref> 

Reidar Jonsson Darre var [[skattmester]] i [[Nidaros]] i 1358.{{tr}} Reidar Jonsson Darre er omtalt i 1359 som [[fut]] på [[Bohus fästning|Båhus]].<ref>31. august 1359 (DN XI nr 48) i Bagaholm. Reidar Jonssön (Darre?), fut på Bagahus, kunngjør, at han oppnevnte 6 menn til at bestemme den erstatning, Tholf Helgessön skulde ha av kongens jordegods for ett markebol i Skyrbagar, hvor det ble regnet med fem øresbol i Upsale, hvor kongen var medeier; derimod utla da mennene ett markebol i kongens gård Tholotorp og bestemte i tillegg at Tholf skulle have de tre øresbolene, som kongen eide i, for full landskyld.</ref> I 1363 hadde han gjeld.<ref>29 Novbr. 1363 (XVIII nr 23). Reidar Darre erkjente å være Styrbjørn Jonssøn skyldig 24 mark i den nye gangbare mynt for to hester, pengene lovte han til førstkommende St. Hansdag til Styrbjørn eller hans søster Christina.</ref> Han var død i 1369.{{tr}} Reidar Jonsson Darre er rimeligvis far til Jon Reidarsson Darre.<ref>Kvitrud, 1998.</ref> 

[[Fil:1401 Jon Darre segl.jpg|thumb|Seglet til Jon Darre fra 1401. Tegningen er laget av Jacob Langebæk.<ref>Tegningen er laget av Jacob Langebæk (født 1710, død 1775). Den er i håndskriftssamlingen i det danske [[Rigsarkivet]] i [[København]], pakke XV. Foto: Arne Kvitrud, 2007.</ref>]]
Jon Reidarson Darre nevnes i 1373 og 1381.{{tr}} Han ble i 1388 med i det norske [[riksråd]]et. Han var med å kåre [[Margrete I|dronning Margrete]] til Norges [[Regent|regentinne]] i [[Oslo]] 2. februar 1388.{{tr}} I 1389 var han [[sysselmann]] på [[Tønsberg]].{{tr}} I 1392-1397 var han [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]].{{tr}} På denne tid ble Bergen overfalt av de såkalte ”Fatalie-brødre” fra [[Wisman]] og [[Rostock]], som i april 1393 med 18 store [[slagskip]] la inn i Vågen i Bergen, og gikk i land med 900 skyttere som plyndret og røvet overalt og tente til slutt på byen.{{tr}} Borgerne ble ledet av Jon Darre som viste stor tapperhet, men ble såret og tatt til fange.{{tr}} Fra dette fangenskap måtte han fri seg med en stor pengesum og kom først i frihet ved påsketider 2. april 1396.{{tr}} Han synes å ha vært på frifot før den 17. juni 1395.{{tr}} Hans fangenskap opptok den lengste tiden av de årene han var høvedsmann på Bergenhus. I året 1397 deltok han i riksdagen (unionsmøtet) i [[Kalmar slott]], hvor han den 13. juli var vitne til utnevnelsen av kong [[Erik av Pommern]] til felles konge i de tre nordiske riker.{{tr}} Han undertegnet sammen med 66 andre riksråder vedtaket.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/konger/Margrethe/Kroningsbrev.htm] fra Kroningsbrevet av Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre i Roskilde.</ref> Han ble på samme tid slått til ridder av kong Erik, som på sin kroningsdag opphøyet 133 personer til denne verdighet.{{tr}} I 1401 var Reidar Jonsson Darre til stede ved dronning Margretes besøk i Oslo. I 1403 var Jon Darre fortsatt høvedsmann på Tønsberg. Han nevnes tidlig i den instruksjon som dronning Margrethe ga kong Erik av Pommern til hans reise til Norge i 1404. Han bodde i 1407 på sin gård Bjelland i Tossene sogn i [[Båhuslen]]. Han døde ca. 1407.{{tr}} Jon Darre var gift med Ingerid Karlsdotter.{{tr}} De hadde muligens følgende barn, som kan være født omkring år 1400:{{tr}}
:* Kristine Jonsdotter, gift med Jakob Augustin i 1430.<ref>7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.</ref><ref>Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i [[Norsk biografisk leksikon]] på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst</ref> Så gift med adelsmannen [[Kolbjørn Gerst]].<ref>Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst</ref> Hun var enke i 1471.{{tr}} De hadde trolig datteren Beke Kolbjørnsdatter.<ref>Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst</ref>
:* Karl Jonsson Darre, omtalt fra 1422.{{tr}} Han døde senest i 1430 uten livsarvinger.<ref>7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.</ref>
:* Margreta (Jonsdotter), gift med Guttorm Eivindsson.</ref>7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.
:* [[fru]] Elene Jonsdotter (Darre?) gift med Nils Hallkjellsson. I 1459 solgte de to gårder i [[Viken (historisk område)|Viken]], som fru Elene hadde fått i [[morgengave]].<ref> I 1459 i Skjulestad solgte Nils Halkelsson og hans hustru fru Elene Jonsdatter (Darre?) Hr. Kolbjörn Gerst til odelsløsning Rossøy og Gamlegård i Tjernøy sokn og Skediofs prestegjeld i Viken, som fru Elene hadde fått i [[morgengave]]. De hadde fått betaling. - DN IX nr 334 - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8510&s=n&str=</ref>  

I 1398 levde en Henrik Darre.{{tr}} 

Det var også en Øyvind Darre i Båhuslen som synes å ha vært bror til en Reidar Darre.{{tr}} 

I 1420 var en Halvard Darre vitne i [[Råde]] i [[Smålenene]].<ref>25 oktbr. 1420 (DN I nr 672) på Maktilderud. "Haluarder Darre" tar opp vitnemål. Fire menn vitnet at Andres i Spitalen førte tre vitner om gården Spitalens grense mot Maktilderud i Råde Sokn på [[Onsøy]].</ref>

Ragnhild Darre var gift med [[Peder Finde]], som var høvedsmann på Bergenhus.{{tr}} Han skrives i anetavler til den adelige [[setegård]] [[Enuvims]] i [[Sunnhordland]].{{tr}}

Karl Darre er omtalt i 1465 i [[Kopervik]] som [[Hartvig Krummedike]]s tjener.<ref>4. september 146(5) (DN III nr. 871) i Kobberviken. Fire lagrettemenn avhører to vitner, som Hr. Hartvig Krummedikes tjener Karl Darre framførte, om at skipper Martin (fra Bolsverd i Frisland) hadde mottatt en del av Hr. Hartvigs trelast i sitt skip, men siden nektet for det.</ref>

Oluf Darre er omtalt i perioden 1603-1612 på Røneid i [[Gaupne]] i [[Luster]]. Han var en av de rikeste bøndene i bygda.<ref>1603 bodde Oluf Darre på Røneid. 16.9.1605 er Oluf Darre vitne i en sak om soknepresten i Luster (Zachariassen, 1962, Bergen Domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624, side 10-13). 1611 er Oluf "Dari" omtalt i liste over leiledninger (Per Tang, Tidsskrift utgitt av historielaget for Sogn, 1910, side 91). I 1611 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (Bergenhus lensrenskap pakke 10.3). I 1612 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (Bergenhus lensrenskap pakke 12.5). I 1624 var Brite enka til Oluf Darre. Hun eide 0,5 løper 8 merker smør (Kvitrud, 1998).</ref>

== De yngre Darrene ==
Riksråd Jon Reidarson Darre hevdes å ha hatt en sønn ved navn Bjørn Jonson Darre som den nåværende familie hevdes å nedstamme fra, men det er ingen som vet mer om ham.{{tr}} Trolig er dette en oppdiktet konstruksjon for å skaffe en lenke tilbake til Jon Darre. Bjørn Darres sønnesønn hevdes å være Rolf Olufsen.{{tr}} Trolig er også dette en oppdiktet konstruksjon for å skaffe en lenke tilbake til Jon Darre. 

Olaus Schmidt hevdet at Rolf Olufsen i eldre slektsopptegnelser var slektens eldste kjente mann, men at det ikke lengre lar seg bekrefte.<ref>Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.</ref> Rolf Olufsen var [[borgermester]] i [[Oslo]], og er omtalt fram til 1572.<ref>Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.</ref> 

Rolf Olufsen var far til Bjørn Rolfsen, som var [[rådmann]] i Oslo.{{tr}} Hans sønn Christopher Bjørnson ble borgermester i [[Trondheim]] i 1625.{{tr}} Han hadde to sønner som to forskjellige grener av familien stammer fra, den den ene i Norge og den andre i Danmark.

==Slektsvåpen==
[[Fil:Darre coat of arms.png|thumb|Våpen for den den såkalte sønnenfjeldske greinen av slekten Darre. Fra samlingen med våpentegninger fra 1800-tallet hos [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen ]], med ukjent bruker av seglet, samt ukjent samler og tegner.]]
Darre-slekten som er etterkommere til [[Christoffer Bjørsøn Darre|Christoffer Bjørnsøn]]<ref>[https://www.geni.com/people/Kristoffer-Darre/6000000001344403604 Christoffer Bjørnsøn]</ref>{{bedre kilde}} (død 10. mai 1642) ("den nordenfjeldske gren"). Han hadde et [[slektsvåpen]] i [[Skjold (heraldikk)|skjoldet]] med en [[hjort]] [[fremkommende]] fra et tre. Med "fremkommende" menes at en figur kommer fram fra et skjolds kant eller fra en delelinje. Som [[hjelmtegn]] brukes en [[oppvoksende]] hjort.{{tr}} Etterkommere etter Christoffer Bjørnsøn lever fortsatt i Norge.

[[Mentz Christophersen Darre|Mentz Christophersen Darre]] var [[sogneprest]] i [[Trondheim]]. Etterkommerne hans utdøde på mannssiden ([[agnatisk]]) i Norge i 1809 eller 1810 ("den sønnenfjeldske gren"), men det er fortsatt en agnatisk grein i Danmark.{{tr}} De brukte et slektsvåpen med en avhogd stubbe med tre oppvoksende kvister med eikenøtter. I hjelmen brukes også eikenøttene. På hjelmen har noen bare eikenøttene, men noen har også med stubben.<ref>Kvitrud.no - http://www.kvitrud.no/P1080396%20Peder%20Maaneskjold%20anetavle.JPG (andre rad nummer tre fra venstre) og http://www.kvitrud.no/P1080266%20Ivar%20Dyre.JPG (nederste linje nummer to fra høyre) fra 1654.</ref>

Våpnene er forskjellige fra riksråden Jon Darre førte i sitt segl, og som bestod av ”et i fire felt skrådelt skjold”.<ref>Jacob Langebæk (født 1710, død 1775) i håndskriftssamlingen i det danske Rigsarkivet i København, pakke XV. </ref> Slike uoverensstemmelser blir vanligvis brukt som et tegn på at de ikke i slekt i direkte mannslinje.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/700487028813942d9a7b2176fe6f517f?index=1 Yngvar Nielsen:]  Det Norske Rigsråd 1880. 
*[[Kalmarunionen|Kroningsbrev av]]   Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre.  Kalmar Slot Wikipedia.
*[http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/konger/Margrethe/Kroningsbrev.htm Kroningsbrevet av]  Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre.  Roskilde Historie.
*[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49924&tree=Eidsvollsmenn Jacob Hersleb Darre:]   Eidsvollsmennenes etterkommere 2014.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/d58f1478dfb66e37390a75aee0edae33?index=1#6 Jacob Hersleb Darre:]   Dagbog under Rigsforsamlingen på Eidsvold 1814.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/4758a526058bc60c14ddb2c36b4a6806?index=9#6 Olav Flotten:]   Overhalla Bygdebok Gårds og slektshistorie, Bind IV   1971.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/323b8f90d6e1ad0efa337f53281c50d5?index=4#2 Hans Jørgen Darre:]   Kong Sverre og Norge på hans tid 1869.
*[[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', [[København]] 1904 side 64.
* Arne Kvitrud: Darre, Stavanger, 1998 - http://kvitrud.no/darre.htm
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928 side 171f.
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/852390aa5025aa4fed59f47a31f675b4?lang=no#3 O. Schmidt:]  ''Den yngre Darre-slekt'', Trondheim 1956
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976) side 86 med [[våpenskjold]]et til Darre-slekten som er etterkommere til Christoffer Bjørnsøn (død 1642)
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013 om personer Darre i middelalderen
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]]'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20151030031512/http://home.online.no/~akvitrud/darre.htm Nettside om middelalderslekten Darre]
* [https://snl.no/Darre_-_norske_slekter Darre slekten] på [[Store norske leksikon|SNL]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]