Redigerer Dans

[[Fil:Two dancers.jpg|mini|Dans som [[kunst]]nerisk uttrykksform under en oppvisning for et publikum. Bildet viser Greg Sample og Jennita Russo fra Deyo Dances i den moderne [[ballett]]en ''Brasileiro''.
{{byline|Barry Goyette, USA, 2007}}]]
'''Dans''' er [[Rytme|rytmiske]] kroppsbevegelser som gjøres med eller uten [[musikk]]. Dans er en av de eldste uttrykkene for [[kultur]] og [[kunst]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Warme, Reidar (1925-2007) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Dansens historie: en oversikt over dans i Europa fra de tidligste tider og fram til vårt århundre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Etnisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010503030 | side = }}

</ref> og har også blitt brukt i [[religiøse]] ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun små spillerom for personlig tolkning og [[improvisasjon]], mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig å utføre.

[[Koreografi]] innen dans er kunsten å lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke på fremføring av den. Enkelt sagt er koreografi visse bevegelser du skal gjøre i en viss rekkefølge for så å lage en dans. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies å gi uttrykk for [[følelser]] og stemninger, og for å skape et sosialt fellesskap.

I noen kulturer blir dans oppfattet som noe [[syndig]];<ref>{{Kilde avis|tittel=Are Muslims Allowed To Dance? Depends Who You Ask|avis=Huffington Post|url=https://www.huffingtonpost.com/2012/08/30/are-muslims-allowed-to-dance_n_1841280.html|besøksdato=2018-07-29|etternavn=Service|fornavn=Religion News|dato=2012-08-30|språk=en-US}}</ref> i vestlig kultur var dette stort sett tilfelle i [[middelalderen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Historiens lengste og mest dødelige «raveparty»|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/historiens-lengste-og-mest-dodelige-_raveparty_-1.14142814|besøksdato=2018-07-29|etternavn=Moland|fornavn=Tore|språk=nb-NO}}</ref>

== Pardans i Danmark på 1500-tallet ==
[[Fil:Fotothek df roe-neg 0006323 028 Tanzpaar.jpg|thumb|Tyske [[folkedans]]ere: Pardans kom til [[Norden]] fra [[Tyskland]]{{byline|Rössing, 1952 / [[Deutsche Fotothek]]}}]]
[[Saxo]] omtaler ingen dansing under [[blodgildet i Roskilde]]; men 100 år senere kunne man ikke tenke seg noen fest ved [[hoff]]et uten dans, så i ''[[Rydårboken]]'' står at [[Svend Grathe|kong Svend]] slo [[Knud 5.|Knud]] ihjel «den tiden da folk danset i [[kongsgård]]en».<ref>H. Grüner Nielsen, arkivar ved [[Dansk Folkemindesamling]]: ''Dans'' (s. 133), forlaget J. H. Schultz,  København 1933</ref> Det var ringdans og kjededans til [[folkevise]]r som var på moten da; men rundt [[reformasjonen]] dukket pardans opp i [[Tyskland]], og var kjent i [[Ditmarsken]] før [[1559]]. Danske [[adelsmenn]] ble kjent med pardans under besøk i Tyskland, og ved [[hertug]]en av [[Mecklenburg]]s [[bryllup]] med en dansk prinsesse ble den danske [[sendemann]]en så fornærmet over å ha gått glipp av «fordansen» med [[brud]]en, at han valgte å forlate selskapet. I 1580-årene hadde pardans vunnet innpass i [[borgerskap]]et i [[København]] og [[Lund]]. Den falt i to deler: Først en «fordans» der et enkelt par sirklet rundt på dansegulvet; deretter en fellesdans, hvor alle parene danset med.<ref>H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: ''Dans'' (s. 140-41)</ref> 

I Danmark ble pardansen forsøkt regulert i [[laug]]enes regelverk, ettersom pardans kan bli noe voldsom. Hvessinge gildeskrå fra [[1580]] formaner om «at dere ikke kryster pikene for hardt, eller tar for dypt under pikenes [[Forkle|forklær]].» <ref>https://snl.no/forkle</ref> Her har en nok svingt hverandre rundt, med et grep rundt livet («omsvingsdans»). I [[1582]] formaner Det danske kompagni i København sine medlemmer om at når «fordanseren» valgte en «ærlig [[Dannemann|dannekvinne]]» som partner, skulle de andre dansende gjøre det samme. Men valgte «fordanseren» å danse med en pike, skulle alle danse med pikene. Lot man være, ble man bøtelagt 4 [[skilling]]. Og ble «fordansen» ført med ''thordiszeller'' (fakler), fikk ingen velge seg en kvinne som dansepartner før «fordanseren» hadde valgt sin. St. Knuds gilde i Lund formaner i [[1586]] derfor sine medlemmer om at den, som danser uaktsomt med en kvinne og «svinger henne uskikkelig», skal bøte 4 skilling. Fra 1500-tallet vet man om [[dødsfall]] etter dans, og man påtalte uskikken med at kvinner som satt innerst ved bordet, sprang over bordet for raskere å bli med i dansen. Ved kgl. recess av 1586 ble dans derfor forbudt under [[måltid]]ene.<ref>H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: ''Dans'' (s. 142-44)</ref>

== Dans i media ==
Dans har vært mye brukt i film, og kan i dag ofte sees i filmer fra [[Bollywood]]. På 80-tallet kom det flere dansefilmer fra USA, blant annet [[Dirty Dancing]] og [[Fame]] som ble populære også i Norge.

I 2005 startet talentkonkurransen ''[[So You Think You Can Dance]]'' i USA. Showet slo godt an, og de amerikanske programmene har også blitt sendt i Norge i tillegg til den norske utgaven, ''[[Dansefeber]]''.

== Danser ==
=== Selskapsdanser (ballroom) ===
[[Fil:Tango-ballroom-competition.jpg|thumb|right|Deltakere i en [[tango]]-konkurranse 2006.{{byline|Henrik Jessen}}]]
:''Se også'': [[Selskapsdans]]

* [[Quickstep]]
* [[Slowfox]]
* [[Tango]]
* [[Vals]]
* [[Wienervals]]

=== Latinamerikanske danser ===
* [[Cha cha cha]]
* [[Rumba]]
* [[Samba]]
* [[Jive]]
* [[Paso Doble]]

=== Swingdanser ===
[[Swingdans]] oppsto samtidig med [[Swingjazz|swingmusikken]] i USA mot slutten av 1920-tallet.

* [[Balboa (dans)|Balboa]]
* [[Charleston (dans)|Charleston]]
* [[Lindy hop]]
* [[Boogie-Woogie]]

=== Folkedanser ===
[[Folkedans]] er et generelt begrep for de danser som i forskjellige land tradisjonelt blir utført ved sosiale hendelser av mennesker uten formell eller profesjonell utdannelse.

* [[Irsk dans]]

=== Scenisk dans ===
* [[Ballett]]
* [[Hiphopdans|Hiphop]]
**[[hiphopdans#Danseindustrien|Newstyle / studio-hiphop]]
**[[Locking]]
**[[LAstil]]
**[[Popping]]
**[[Krumping]]
**[[Tecktonik]]
**[[Jerkin']]
**[[Turfing]]
**[[hiphopdans#Lyrisk hiphop|Lyrisk hiphop]]
* [[Jazzdans|Jazz]]
* [[Moderne dans]]
* [[Freestyle (dans)|Freestyle]]
* [[Steppdans]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{wiktionary}}
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/danser yrkesbeskrivelse av danser]
* [http://www.danseforbundet.no/ Norges danseforbund] 

{{Portal|Dans}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dans| ]]
[[Kategori:Musikalske former]]
[[Kategori:Underholdning]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]