Redigerer Dalmatia

[[File:Dalmatia_(Kingdom).svg|thumb|Moderne definisjon av Dalmatia som landsdel i Kroatia]]
[[Fil:REmpire-Dalmatia.png|thumb|Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr.]]
{{koord|43|48|N|16|13|E|dim:400km|vis=tittel}}
'''Dalmatia''' er et landskap i det sørvestre [[Kroatia]]. I landskapet finnes et stort antall øyer samt [[turist]]byene [[Split]] og [[Dubrovnik]].

Dalmatia ble underlagt [[den romerske republikk]]en i [[168 f.Kr.]] som en del av [[romersk provins|provinsen]] [[Illyricum]] og kaltes da [[Illyricum superior]]. I [[10 e.Kr.]] ble provinsen Illyricum oppløst, og området ble inndelt i to nye provinser; Dalmatia i sør, og [[Pannonia]] i nord. Ved Romerrikets deling i [[395]] e.Kr. kom Dalmatia til å tilhøre det [[vestromerske rike]].

== Navnet og definisjon ==
Navnet Dalmatia er avledet fra navnet på den stedegne stammen som romerne kalte Dalmatæ, [[dalmatere]], noe som igjen er forbundet med den [[illyrisk]]e/albanske ordet ''delme'' («sauer»).<ref>Wilkes, John (1995): ''The Illyrians. The Peoples of Europe''. Wiley-Blackwell. ISBN 0-631-19807-5. s. 244</ref> Ordet «Delme» blir også fortsatt brukt i det [[Albansk|albanske språket]].

I [[antikken]] var den romerske provinsen Dalmatia langt større enn dagens fylke [[Split-Dalmatia]]. Det strakte seg fra [[Istria]] i nord til historiske [[Albania]] i sør. Dalmatia signaliserte ikke bare en [[geografi]]sk enhet, men var en enhet basert på felles kultur og felles type bosetninger, en felles smal østlige belte langs kysten av [[Adriaterhavet]]. Den sørligste overgangsdelen av Dalmatia, [[Kotorbukta]], er en del av [[Montenegro]], men betraktet som innenfor Dalmatia av en del kilder.<ref>Bousfield, Jonathan (2010): ''The Rough Guide to Croatia''. Penguin. ISBN 978-1-84836-936-8. s. 263.</ref><ref>[http://www.stanfords.co.uk/Home/Product-Detail/Dalmatian-Coast-South-Dubrovnik---Kotor---Ulcinj_9783850261401.htm «Dalmatia på kartet til Stanfords»] {{Wayback|url=http://www.stanfords.co.uk/Home/Product-Detail/Dalmatian-Coast-South-Dubrovnik---Kotor---Ulcinj_9783850261401.htm |date=20130926192231 }}</ref>

Navnet Dalmatia opptrer i ''[[Det nye testamente]]'' i ''[[Paulus' andre brev til Timoteus]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=s2XQ4Klc9HYd5+N5sDXEeeki0FsvVPbvF4Bu/xBCGRO7rE4+2HajLLw9beaJj9jQ ''Paulus’ andre brev til Timoteus'' 4:10]</ref> og har således blitt oversatt til de fleste språk i verden. Det er blant annet Dalmatia på [[latin]], Δαλματία på [[gresk]], Dalmatie på [[fransk]], Dalmatien på [[tysk]] og [[svensk]], og Dalmazia på [[italiensk]].

== Kultur og folkegrupper ==
Innbyggerne i dagens Dalmatia er kulturelt inndelt i to eller tre grupper. De urbane familiene i kystbyene, tidvis kjent som ''Fetivi'',<ref name="Bousfield">Bousfield, Jonathan (2003): ''The Rough Guide to Croatia. Rough Guides''. ISBN 1843530848. s. 293</ref> er kulturelt beslektet med innbyggerne på øyene (nedsettende kjent som ''Boduli''). De to er sammen skarpt adskilt, i middelhavsaspektene av deres kultur, fra de mer tallrike innbyggerne i [[Dalmatinska zagora|Zagora]] i innlandet, referert til (tidvis nedsettende) som ''Vlaji''.<ref name="Bousfield"/> Sistnevnte er historisk mer påvirket av [[Det osmanske rike|den osmanske kulturen]], blander seg bortimot sømløst ved grensen med kroatene i [[Bosnia-Hercegovina]] og generelt med sørlige Bosnia-Hercegovina.

== Se også ==
*[[Dalmatiner]]
*[[Dalmatisk språk]]

== Referanser ==
<references/>

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kroatias geografi]]
[[Kategori:Historiske regioner i Kroatia]]
[[Kategori:Historiske delstater i Østerrike]]