Redigerer Dagmulkt

'''Dagmulkt''' ([[juridisk]]) er et bestemt kronebeløp som en [[leverandør]] må betale for hver dag ytelsen er levert for sent. Også ordene ''[[dagbot]]'' og ''døgnmulkt'' blir brukt i dagligspråket. 

En dagmulkt har tre formål: 
*Å gi en viss [[skadeserstatning]] for de [[økonomisk]]e [[konsekvens]]er som  [[forsinkelse (jus)|forsinkelse]]n har ført til.
*Å virke [[preventivt]] for å få leverandøren til å levere i tide.
*Å begrense leverandørens [[erstatningsansvar]].

Dagmulkt og dens beløpsstørrelse («dagmulktsatsen») må være avtalt mellom partene, utenom i visse forbrukersaker, så som etter [[bustadoppføringslova]]. Et vilkår for dagmulkt er også at det er fastlagt et bestemt tidspunkt for når leveransen skal bli foretatt.

Fordi dagmulkt er et bestemt beløp fastsatt på forhånd, kan vi si at dagmulkt er en form for [[standardisert]] eller normalisert erstatning. Et særpreg for dagmulkt er at den kan påløpe uten at de vanlige, rettslige vilkår for [[erstatningsplikt]] er oppfylt. Det er tilstrekkelig at leveringsfristen er utløpt, men det må heller ikke foreligge spesielle hindringer eller andre [[fritaksgrunn]]er for leverandøren, for eksempel at [[fristutsettelse]] er gitt. Den som har rett til å motta en dagmulkt, behøver dermed ikke bevise å ha lidt et økonomisk tap på grunn av forsinkelsen, eller bevise at det foreligger et [[erstatningsgrunnlag]], slik som [[uaktsomhet]].

Dagmulkt virker som en [[negativ]] konsekvens ([[sanksjon]]) for leverandøren, men dagmulkt er ikke en [[straff]] i juridisk forstand.

Dagmulkt kan virke positivt for leverandøren fordi dagmulkten er en begrensning til et bestemt beløp. Dagmulkt er dermed en [[ansvarsbegrensning]] i de tilfellene hvor den [[skadelidt]]e/[[kunde]]n/mottageren har et større økonomisk tap enn dagmulkten. I mange kontrakter er det gjort enda en begrensning av dagmulkten: til 10, 15 eller annen prosentdel av [[kontraktssum]]men dvs. av  leveransens pris.

Dagmulkt er nærmere regulert bl.a. i bustadoppføringslova og i kontraktsstandardene etter [[Norsk Standard]] (forkortet til NS) for [[entreprenør]]kontrakter og andre leveranser ved bygge- og anleggs[[prosjekt]]er.

==Litteratur==

*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «NS 3430 og byggherrene», Oslo 1992
*Hans Cappelen: «Byggherren og kontraktene», Oslo 2001 (1. opplag 1994), og i HolteProsjekts program «Bygglex», Oslo 2005
*Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: «Oppføring av egen bolig» (Oslo 1998) om bustadoppføringslova
*Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: «NS 8405 og byggherrene», Oslo 2005
*"Bustadoppføringslova. Avtaledokumenter med kommentarer", Kåre Lilleholt og Jørgen Birkeland, Oslo 2011.

[[Kategori:Entreprise- og bygningsrett]]
[[Kategori:Kontraktsrett]]