Redigerer Dagfinn Zwilgmeyer

{{Infoboks biografi
}}
'''Dagfinn Zwilgmeyer'''  (født [[24. desember]] [[1900]] i [[Sauherad]], død [[3. april]] [[1979]] i [[Arendal]]) var en norsk [[sogneprest]] og [[salmedikter]], og under [[andre verdenskrig]] biskop i [[Nasjonal Samling|NS]]-versjonen av [[statskirken]] til han etter [[Holocaust i Norge|jødedeportasjonene]] endret mening og trakk seg ut.<ref>[[Øystein Sørensen]]: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 88), Dreyers forlag, ISBN 978-82-8265-533-0</ref>

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Dagfinn Zwilgmeyer ble født i [[Sauherad kommune|Sauherad]] med foreldrene sogneprest [[Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855)|Ludvig Daae Zwilgmeyer]] (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936). 

Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929 . Han var bror av [[Ludvig Daae Zwilgmeyer]], som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren [[Dikken Zwilgmeyer]].

===Prest===
Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i [[Hadsel]]. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i [[Fana]]. Som medlem i [[Nasjonal Samling]] ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana. 

Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av [[Gulbrand Lunde]] som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til [[Den norske legion]] og kjempe på tysk side i krigen mot [[Sovjetunionen]].<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51347/Masteroppgave_Ones_2016.pdf?sequence=1 Bjørnar Storeng Ones: ''En god nordmann?'' (s. 21), masteroppgave UiO 2016]</ref>

===Biskop (NS)===
I 1942 tok han over som biskop i [[Bjørgvin bispedømme]], og senere [[Hamar bispedømme]]. Etter de rettelige biskoper nedla sine [[embete]]r i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.<ref>Disse stillingene ble fylt av [[Peder Blessing Dahle]], [[Ole Johan Kvasnes]], [[Hans Olav Hagen]], [[Lars Frøyland]], [[Georg Falck-Hansen]], [[Einar Lothe]], Dagfinn Zwilgmeyer, [[Ludvig Zwilgmeyer]], [[Jørgen Sivertsen]], [[Sigurd Haga]] og [[Andreas Olay]]. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: ''En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis'', masteroppgave 2016, [[Universitetet i Oslo]], s. 17</ref>  

Han var en av de NS-prestene som reagerte på [[deportasjonen av de norske jødene]] høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. I august samme år søkte han avskjed som biskop i Hamar, og dette ble innvilget i september.

===Etterkrigstiden===
Zwilgmeyer ble under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] dømt til 3,5 års [[Straffarbeid|tvangsarbeid]], fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1.500 kr.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Indre Akershus Blad 1946.11.19|utgivelsessted=[[Aurskog-Høland]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19461119_39_131_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.<ref>Elstad, Hallgeir: «Dagfinn Zwilgmeyer» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 21. februar 2022 fra [https://nbl.snl.no/Dagfinn_Zwilgmeyer]</ref> Han arbeidet lenge som [[lektor]] i [[Arendal]], [[Trondheim]] og [[Sarpsborg]].

Hans bror [[Ludvig Zwilgmeyer]] var også biskop i NS-versjonen av statskirken under krigen.

===Salmedikter===
I [[mellomkrigstiden]] gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse ''[[Landstads reviderte salmebok]]'' og ''[[Nynorsk salmebok]]''.

1967 gav han ut ''Norsk salmebok. Et utkast''. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' og ''[[Norsk salmebok 2013]]'' med en oversatt salme, ''Tårnhøye bølger går'' (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av [[Egil Hovland]].

== Bibliografi ==
* ''Påskelilje''. Dikte, Bergen 1923 
* ''Regnbuen''. Salmer, 1933 
* ''Solsangen''. Salmer, 1935 
* ''Norrøne og nye salmer'', 1936 
* ''Luther som salmedikter'', i Ki&K 1936, s. 162–183 
* ''Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer'', i NTT 1938, s. 136–148 
* ''Petterdikt''. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. ''Nordlandssanger. I herr Petters fotefar'', 1941, 3. utg. ''De høye luers land'', Trondheim 1960) 
* ''Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge'', Bergen 1939 
* ''Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok'', 1942 
* ''Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke'', 1942 (nynorsk utg. s.å.) 
* ''Vår under sneen''. Nye salmer, Arendal 1950 
* ''Under korset vil jeg stanse''. Et utvalg salmer, 1958 
* ''Vår Gud han er så fast en borg''. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer, 1962 
* ''Og så var det evigheten''. Dikt, 1963 
* ''Her er min ild'', 1964 
* ''Underveis'', 1965 
* ''Norsk salmebok''. Et utkast, 1967 
* ''Gullharpen''. Ny gjendiktning av Salmenes bok, 1973 
* ''Dikt og salmer'', ([[posthum]]t) 1980

== Litteratur ==
* Hallgeir Elstad i ''Norsk biografisk leksikon''
* Harald Olsen: ''Salmer fra Sørlandet'' (2015)
* Bjørnar Storeng Ones: ''En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis'', Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo.
* Geir Thorsdal: ''Quislings biskoper'' (2017)

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zwilgmeyer, Dagfinn}}
[[Kategori:Personer fra tidligere Sauherad kommune]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske lutherske biskoper (NS)]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Personer fra Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]