Redigerer Dafniklosteret

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Dafniklosteret
| navn2 = Δάφνι, ''Katharevousa''
|bilde=Gotic Dafni.jpg
|bildetekst=Dafniklosteret
|land=Hellas
|sted=Khaidári
|år=1990
|sone=Europa
|kriterium=i, iv
|nr=537-002
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 38.0047
| lengdegrad = 23.3809
|koordinatregion=GR
}}
'''Dafniklosteret''' (Δάφνι, ''Katharevousa''; eller opprinnelig  Δάφνιον, ''Dafnion'') er et [[Østromerriket|bysantinsk]] [[kloster]] 11 km nordvest for sentrale [[Athen]] i forstaden Khaidári, sør for veien Athinon (GR-8A). Det ligger nær skogen med samme navn ved Den hellige vei (gresk: Ἱερὰ Ὁδός, ''Hierá Hodós'') som fører til [[Eleusis]]. Skogen dekker rundt 18 km2 og omgir en laurbærlund. Daphni, som er det moderne greske navnet, betyr «laurbærlund», avledet fra ''Daphneion'' (Lauretum).<ref name="Kyriacopoulou"> Kyriacopoulou, Helen (1956): ''The Daphne Monastery: History, Architecture, Mosaics''. Athen: Society for Peloponnesian Studies, s. 10.</ref>

Dafniklosteret ble oppført en gang på midten av [[1000-tallet]], og de tretten mosaikkbildene i kirken ble utført en gang rundt 1100-tallet og er en del av den klassiske bysantinske kunsten fremste verk.  [[Pantokrator]] i midten av kuppelen er [[Jesus Kristus|Kristus]] som den allmektige hersker. Det er det fremste verket i klosteret.

Dafniklosteret er, sammen med de berømte greske klostrene [[Hosios Loukas]] i nærheten av [[Delfi]] og [[Nea Moni]] på øya [[Khíos]], utstedt av [[UNESCO]] som en del av [[Verdensarven]] for deres betydelige historiske og arkitektoniske verdi. Disse klostrene er kjente som mesterverk for  [[bysantinsk arkitektur]], og er særlig bemerket for deres praktfulle gullmosaikk i interiøret.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/537-002 «Monasteries of Daphni, Hosios Loukas and Nea Moni of Chios»], ''UNESCO World Heritage List''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Kradziez praw autorskich Dafni.jpg|thumb|left|Stein fra det opprinnelige Apollon-tempelet, siden gjenbrukt i Dafniklosteret]] 
Dafniklosteret ble grunnlagt en gang mot slutten av 500-tallet på stedet hvor en helligdom for [[Apollon]] hadde herjet og skjendet av gotere i 395.<ref name="Kyriacopoulou"/> Apollon-helligdommet hadde blitt bygget [[Søyleorden|jonisk stil]] ved å benytte de tynneste og smaleste [[søyle]]r. Disse sto på et fundament med en ornamental snirkel på toppen. Noen få av tempelets søyler har blitt bevart. En av de fire joniske søylene ved det antikke tempelet er fortsatt ved stedet og ble brukt på nytt ved byggingen av klosteret. De andre søylene ble fjernet og fraktet til London av [[Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin|Thomas Bruce]], jarlen av Egin, kjent eller beryktet for å tatt [[Parthenonskulpturene]] (eller «Elginmarmoren» som de også kalles) fra tempelet [[Parthenon]] på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen. Søylene, deres base og topp er for tiden bevart hos [[British Museum]] i London, men ikke utstilt, annet enn via museets nettsted.<ref>[http://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=3682783&partId=1&searchText=Dhafni+monastery&images=true&museumno=1816.0610.232&page=1 Collection online: column], ''British Museum''</ref>

[[Fil:Kloster Daphni 2017.jpg|thumb|Klosterkirken.]]
Det første klosteret på stedet ble konstruert i utformingen av en [[festning]] med [[basilika]] i midten. Det var befestet med en mur rundt og med små celler som var vanligvis rett på innsiden og benyttet av munkene eller nonnene. Murene var festet til kirken framfor å fritt rundt eiendommens omkrets og en av søylene fra Apollontempelet ble bygget i den sørlige veggen til kirken.<ref name="Kyriacopoulou"/> En del av de rektangulære blokkene av porøs stein ble også berget og benyttet i den vestlige ytre kirkeveggen. Dette første klosteret forfalt da Hellas ble hardt rammet [[barbar]]invasjoner fra nord og fra havet på 800- og 900-tallet e.Kr.

I løpet av en periode med fornyet blomstring på 1000- og 1100-tallet ble Daphnirestaurert. En ny åttekantet kirke, en spisesal og et kapell for gravlunden ble bygget.<ref name="Architecture_69"> Darling, Janina (2004): ''Architecture of Greece''. Westport, CT: Greenwood Press. s. 69.</ref> Den gamle basilika ble fullstendig revet, unntatt de ytre murene og cellene fra den tidligere kirken som ble bygget inn i den nye kirken. Spor av gamle [[fresko]]er funnet i murene viser en person med krage, kanskje keiser [[Basileios II]], som holder en skriftrull. Håndverket som ble benyttet for å bygge kirken antyder at Basileios II hadde fraktet inn arbeidere fra [[Konstantinopel]].<ref name="Kyriacopoulou"/>

Daphniklosteret fikk en ny tilbakegang etter at det ble herjet av [[Frankrike|frankiske]] [[korsfarer]]e i 1205. Regionen ble en del av [[hertugdømmet Athen]] under [[Othon de la Roche]]. Han ga eierskapet til Daphniklosteret til [[cistercienserordenen]]s Bellevauxkloster i [[Cirey]] i [[Frankrike]],<ref> Diez, Ernest (1931): ''Byzantine Mosaics in Greece''. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. s. 409.</ref> som la til deres egen klostergang og tvillingpekede bueganger i [[gotisk arkitektur]]. De franske munkene utførte store reparasjoner, forandringer og påbygg. Daphniklosteret ble et populært gravsted for ridere. I 1458, umiddelbart etter at muslimske tyrkere og sultan [[Mehmet II]] kom til Athen, oppga cistercienserne Daphniklosteret og hertugdømmet Athen ble avskaffet.<ref>Dourou-Eliopoulou, Maria (1999-2000): [https://ejournals.epublishing.ekt.gr/index.php/esperia/article/viewFile/2030/1874.pdf ''The Catalan Duchy of Athens and The Other Latin Powers in Greece Especially The Principality Of Achaea (1311-1388)''] (PDF), Εωα Kai Εσπερια 4</ref>  Det ble dam tilbakeførte til [[den ortodokse kirke]]. Etterhvert forfalt det utarmede klosteret. Det ble oppløst av de osmanske myndigheter i  [[1821]], men restaureringer begynte ikke før i [[1888]]. Anlegget ble i [[1990]] gjort til del av [[Verdensarven]]. Det ble svært beskadiget av et [[jordskjelv]] i [[1999]], og ble stengt for besøkende i påvente av fullføring av ny restaurering.

== Arkitektur ==
[[Fil:Ground.Plan of the Monastery-Church at Daphni. John M. Neale. A history of the Holy Eastern Church. P.183.jpg|thumb|Grunnplanet til klosterkirken ved Daphniklosteret.<ref> Neale, John M. (1850): [https://archive.org/details/historyofholyeas01neal/page/n5 A history of the Holy Eastern Church], s. 183</ref>]]

Kirkens eksteriør har en stil av [[cloisonné]], en eldre teknikk egentlig for å dekorere metallarbeid, som var meget vanlig for kirker i [[bysantinsk arkitektur]] i Hellas.<ref name="Architecture_69"/> Cloisonné innebærer murerarbeid bestående av rektangulære blokker av stein adskilt eller innrammet på alle fire sider av murstein. Vinduene er adskilt fra cloisonnéarbeidet ved buerammer gjort av murstein. Kontrasten mellom lyse farger i steinblokkene til cloisonnéstilen og de røde mursteinene rundt vinduene, og oransje tak skaper en sofistikert eleganse.

Gulvplanet for kirken er en enkel gresk [[kors]][[oktogon]] arrangert med ulike nivåer for lys og illuminasjon. Den øverste delen av kirken, særskilt [[kuppel]]en symboliserer Himmelen mens den nedre delen symboliserer jorden. En kvadratisk nisje i sentrum av kirken er dekket av en bred kuppel. Tromper, små halvkupler som strekker hjørnene på kvadraten, er forbundet med høy L-formet utstikker for å danne overgangen fra kvadraten til kuppelens sirkle. De fire trompene i kvadratbukten omformer den til en oktogon (åttekantet). Veggens overflate sprer seg ut ved toppen over trompene og går sammen for å den sirkulære basen i kuppelen.

Et [[gresk kors]] er dannet av armene til fire tønnehvelv av samme lengde som går fra senteret. Små nisjer dekkes med krysshvelv (tak som dannes av to tønnehvelv) som krysses ved rette vinkler og som gir bygningen dens rektangulære form. Nisjene som fyller i korset er kun en etasje høy og med liten opplysning for å underkaste dem det greske korset.<ref name="Architecture_69"/>

== Mosaikker ==
[[Fil:Hand of god and holyspirit Dafni monastery.jpg|thumb|left|upright|Guds hånd og symbolet på den hellige ånd.]]
[[Fil:Final_pictures_Christ_in_the_Apse.jpg|thumb|Kristus Pantokrator, utsnitt.]]

Interiøret i Daphniklosteret har et elegant samspill av rom og lys med vinduene ved basen av kuppelens opplysning av det vertikale rommet over; etter hvert som rommet blir høyere, blir det også lysere. Denne gradvise opplysningen framhever strålingen av [[tessera]] i gull som skaper den bemerkelsesverdige kvaliteten i mosaikken.<ref name="Architecture_69"/> Den ukjente kunstneren var fra tidlig Komnenos-perioden, rundt 1100-tallet. Det brede utvalget av fargegrader av glasstessera forsterker mosaikken ytterligere. Flere undersøkelser har vært utført på komposisjonen på glassmosaikken da den uvanlige skinnende fargen og den dype skinnet av fargene kombinert med betydningsfull stilistiske kvaliteter gjør disse mosaikkene unike.<ref>James, Liz (2006): "Byzantine Glass Mosaic Tesserae: Some Material Considerations", ''Byzantine and Modern Greek Studies'' '''30''' (1), s. 29–47.</ref> En av faktorene som identifiserer mosaikk fra ulike områder er variasjonen i glasset som benyttes. Glass kan bli framstilt lokalt eller importert fra andre områder. I tilfellet med Daphni er det antatt at det ble framstilt på stedet.<ref>Entwistle, Christopher (2013): ''New Light on Old Glass: Recent Research on Byzantine Mosaics and Glass''. Loneon: British Museum, s. 242.</ref> Denne gruppen av mosaikker er betraktet som en av de viktigste og best bevarte mosaikksykluser fra denne perioden. De er bevis på ikonografisk og stilistiske begrepsoppfatninger som ble formulert mot slutten av den [[Ikonoklasme|ikonoklastiske]] krisen rundt 843 i kirken i Konstantinopel. Dekorasjonene viser en ubøyelig fasthet i spredningen av subjekter karakteristisk for kunstframstillingen i den bysantinske hovedstaden.

[[Fil:ΠΑΝΤΟΚΡΑΤΟΡΑΣ.jpg|thumb|Hele kuppelen sett nedenfra.]]
I bysantinsk teologi er kirkebygningen symbolet på det kristne universet, til hensikt å reflektere himmelens prakt. Et standardprogram i bysantinske kirker etablerte den orden hvor representasjonen var arrangert. De mest hellige figurer ble avbildet i kuppelen og i [[apside]]n. I kuppelen ble scenene arrangert fra høyere til lavere nivåer i henhold til deres religiøse betydning.

Besøkende i kirken ble umiddelbart trukket mot den viktigste og mest berømte mosaikk: Kristus Pantokrator, universets allmektige hersker, som vokter over alt fra kuppelens krone. Han er avbildet med et strengt ansikt og et truende blikk med kun hans hode og skuldrene vist. Denne er anerkjent som representant for meget høy kunstneriske kvalitet og som «et av de største frambringelse i kunsten»<ref name="Kyriacopoulou"/>

Kristus bærer en purpurkappe og blå kappe som kongenes konge og viser styrke, strenghet og kraft. Kunstneren har skapt en dristig og realistisk tegning, utført med enkle midler. Øyenbrynene er vist med en sterk bue for å framheve vertikale linjer og den lange nesen som deles med horisontale linjene til ''halo'' (gloria), som markerer helligheten, for å skape et symbolsk kors. Flere studier har blitt utført for å forsøke å bestemme om hvorvidt betydelige endringer har blitt gjort under restaureringen av mosaikken, men det er generell enighet om at endringene ikke har vært betydelige.<ref>Cormack, Robin (2008): "Rediscovering the Christ Pantocrator at Daphni", ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes''. '''71''', s. 65. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20462776 20462776].</ref> Kristus er omgitt av seksten profeter ved kuppelens base, mellom vinduene som illuminerer Kristus som den dominerende figuren i kirken. Profetene bærer antikke kledninger og holder skriftruller som inneholder tekst som proklamerer Kristus’ herlighet eller Kristus’ gjenkomst.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Cormack, Robin (2002): ''Byzantine Art''. Oxford: Oxford University Press.
* Cormack, Robin (januar 2008): «Rediscovering the Christ Pantocrator at Delphi», ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes'' '''71''', s. 55-74
* Darling, Janina Kacena (2004): ''Architecture of Greece''. Westport, CT: Greenwood Press
* Diez, Ernest, Demus, Otto (1931): ''Byzantine Mosaics in Greece. Hosios Lucas & Daphni''. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.
* Entwistle, Christopher; James, Liz (2013): ''New Light on Old Glass: Recent Research on Byzantine Mosaics and Glass''. London: British Museum.
* James, Liz (2006): «Byzantine Glass Mosaic Tesserae: Some Material Considerations», ''Byzantine and Modern Greek Studies'' '''30''' (1), s. 29-47
* Kyriacopoulou, Helen D., Petronotes, Argyrios; Belels, Nilkos A.; Boase, T.S.R. (1956): ''The Daphni Monastery: History, Architecture, Mosaics''. Athens: Society for Peloponnesian Studies.
* Setton, K.M. (1966): ''The Byzantine Empire. Vol. IV. The Cambridge Medieval History. The Latins in Greece and the Aegean from the Fourth Crusades to the End of the Middle Ages'', Cambridge University Press, s. 409.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Monastery of Daphni}}
* [http://www.ellopos.net Mosaic images: Ellopos]



{{Verdensarven Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Hellas]]
[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Cistercienserordenens klostre]]
[[Kategori:Ortodokse klostre]]
[[Kategori:Klostre i Hellas]]