Redigerer DS «Skytteren»

{{Infoboks skip
| navn = DS «Suevic»
| andre navn = 1928–1942: FLK «Skytteren»
| bilde = SS_Suevic_(high_def).jpg
| type = 1900–1928: Passasjerskip<br />1928–1942: Flytende hvalkokeri
| sjøsatt = 8. desember 1900
| rederi = 1901–1928: [[White Star Line]]<br />1928–1936: [[Hvalfangstselskapet Skytteren|Skytteren]]<br />1936–1942: [[Hvalfangstselskapet Finnhval|Finnhval]]
| jomfrutur = 23. mars 1901
| status = Senket 1. april 1942
| kallesignal = LDIB
| bredde = 19,3 meter (63,3 fot)
| dybde = 10,1 m (33,2 fot)
| maskin = 2 kvadrippel ekspansjon [[dampmaskin]]er
| ytelse = 2 x 2&nbsp;500 [[Hestekraft|ihk]]
| tonnasje = 12&nbsp;531 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 15&nbsp;300 [[dødvekttonn]]
| passasjerer = 400 (som passasjerskip)
}}

'''DS «Skytteren»''', tidligere '''DS «Suevic»''' var et [[dampskip]] som ble bygget i 1901 for [[White Star Line]] ved [[Harland and Wolff]] i [[Belfast]] for å betjene ruten [[Liverpool]] – [[Cape Town]] – [[Sydney]]. I 1907 havarerte hun utenfor kysten av England, men alle passasjerene og hele mannskapet ble berget i den til da største redningsaksjonen av sitt slag. Skipet ble også berget, men måtte deles i to og hele baugpartiet måtte bygges på nytt.

Under første verdenskrig ble «Suevic» værende i [[linjefart]], men ble også benyttet til troppetransport. Eter krigen ble hun ombygd og fortsatte som [[Linjeskip (handelsskip)|linjeskip]] frem til 1928, da hun ble solgt til [[Hvalfangstselskapet Skytteren|Hvalfangstselskapet Skytteren A/S]] i [[Tønsberg]] og ombygget til [[hvalkokeri|flytende kokeri]] ved navn '''FLK «Skytteren»'''. Frem til andre verdenskrig ble hun benyttet i [[pelagisk]] fangst i [[Sørishavet]].

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 gikk hun til nøytral havn i [[Göteborg]], der hun sammen med en rekke andre norske skip ble holdt tilbake av svenske myndigheter. Først i mars 1942 fikk [[Nortraship]] rettens medhold i reisefrihet for de norske skipene. Under et forsøk på utbrudd til Storbritannia 31. mars 1942 ble hun [[bore i senk|boret i senk]] ved [[Måseskär]] mellom [[Lysekil]] og [[Marstrand]] for å forhindre å bli oppbrakt av tyske forfølgere.

== Skipet ==
DS «Skytteren» var det femte og siste skipet i [[Jubilee-klassen]], og med sin tonnasje på 12&nbsp;531 [[Bruttoregistertonn|brt]] det største av de fem. Skipet var et kombinert passasjer- og [[lastebåt|lasteskip]], og hadde en kapasitet på 400 passasjerer, alle på tredje klasse. I tillegg var det frysekapasitet til 100&nbsp;000 saueskrotter og spesialrom for ca. 20&nbsp;000 ullballer. Skipet hadde enkel [[skorstein (skip)|skorstein]], fire master og en marsjfart på 13,5 [[knop (mål)|knop]].<ref name="lardex">{{Kilde www |url=http://www.lardex.net/TONSBERG/hvistendal/skipstekst/1929skytteren.htm |tittel=1929 SKYTTEREN |besøksdato=22. september 2009 |format= |utgiver=Lardex.com |arkiv-dato=2008-05-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080526024353/http://www.lardex.net/TONSBERG/hvistendal/skipstekst/1929skytteren.htm |url-status=død }}</ref>

Fremdriftsmaskineriet var to firesylindrede kvadrippel ekspansjon [[dampmaskin]]er som drev hver sin propell. Dampmaskinene var bygget ved Harland & Wolff, og sylindrene hadde 22, 31 1/2, 46 og 67 tommers [[Sylinderdiameter|diameter]] og en [[slaglengde]] på 51 tommer. Dampen ble produsert av fem oljefyrte kjeler, også de bygget ved det nordirske verftet. Fire av kjelene hadde seks fyrganger, og den siste hadde tre fyrganger. Total heteflate var 16&nbsp;696 kvadratfot. Dampmaskinene hadde en samlet effekt på 5&nbsp;000 ihk (indikerte hestekrefter) og 924 nhk (nominelle hestekrefter).<ref name="lardex" />

== Australia-linjen ==
[[Fil:Suevic at Hobart.jpg|thumb|left|«Suevic» i [[Hobart]], som ble anløpt i fruktsesongen.]]
[[Fil:Suevic menu 1911.jpg|thumb|left|Juledagsmeny 1911.]]
Skipet ble sjøsatt som DS «Suevic» den [[8. desember]] [[1900]] og startet sin [[jomfrutur]] til Sydney [[23. mars]] [[1901]]<ref>[http://newspapers.nla.gov.au/ndp/del/article/4827722 Shipping News]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ''The Advertiser'', [[Adelaide]], 26. mars 1901</ref> . Kort tid etter ble «Suevic» og hennes fire søsterskip rekvirert til troppetransport i forbindelse med [[boerkrigen]] i Sør-Afrika.<ref name="gol">{{Kilde www |url=http://www.thegreatoceanliners.com/suevic.html |tittel=«Suevic» |besøksdato=22. september 2009 |format= |utgiver=Great Ocean Liners.com |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091010104025/http://www.thegreatoceanliners.com/suevic.html |arkivdato=2009-10-10 }}</ref> I august 1901 gjennomførte hun sin første og eneste seiling fra Liverpool til New York. Da boerkrigen var avsluttet, var White Star omsider i stand til å gjennomføre månedlige seilinger til Australia med de fem skipene i Jubilee-klassen.<ref name="greatships">{{Kilde www|url=http://www.greatships.net/suevic.html |tittel=«Suevic» |besøksdato=22. september 2009 |format= |utgiver=GreatShips.com |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090919051435/http://www.greatships.net/suevic.html |arkivdato=2009-09-19 }}</ref> Etter avreise fra Liverpool anløp ruten blant annet [[Cape Town]] og [[Melbourne]] før ankomst Sydney, mens returreisen hadde anløp i Melbourne, [[Hobart]] (i fruktsesongen), [[Durban]], Cape Town, [[Tenerife]], [[Plymouth]], London og endelig Liverpool.

Samtidig med oppstarten av den nye Australia-linjen, satte White Star i samarbeid med [[Shaw Savill & Albion]] inn tre nybygde skip på linjen til [[New Zealand]]. Disse var også bygget ved Harland & Wolff, og skilte seg lite fra Jubilee-klassen. De nye linjene revulosjonerte trafikken på disse rutene. Skipene var blant de største skip som hadde seilt sør for ekvator, og de hadde romslige og godt ventilerte passasjerfasiliteter. «Suevic» hadde utelukkende passasjerer på tredje klasse, noe som gjenspeilte seg i reduserte billettpriser.<ref>[http://newspapers.nla.gov.au/ndp/del/article/10549695 S.S. Suevic]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ''The Argus'', [[Melbourne]], 9. mai 1901</ref><ref name="Vestfold-minne">{{Kilde artikkel
| forfatter= Knut Berg
| tittel= [[FLK «Pelagos»|«Pelagos»]] ex. «Athenic»
| publikasjon= Vestfold-minne, Skib og sjøfolk
| utgivelsesår=1964
| bind=
| nummer=
| side=88–133
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}</ref>

De nye linjene var et resultat av den kraftige utviklingen i skipsfarten mellom Europa og oversjøiske områder i andre del av 1800-tallet. Emigranttrafikken tiltok, og mange av disse var jordbrukere som snart produserte for eksport til gamlelandet. Mens utgående gods gjerne bestod av jernvarer, fraktet skipene hovedsakelig kjøtt, smør, ost og frukt på returreisen.<ref name="Vestfold-minne" />

== Skipbrudd ==
[[Fil:Suevic postcard-3.jpeg|thumb|right|Vraket av «Suevic» ved Lizard Point, Cornwall 17. mars 1907.]]
[[Fil:Suevic postcard-2.jpeg|thumb|right|«Suevic» grunnstøtt på Stag Rocks. Snittet X-X viser hvor skipet ble kuttet over, mens A-A viser hva som ble sittende igjen på grunnen.]]
[[Fil:Suevic postcard-4.jpeg|thumb|right|«Suevic» i Southampton i påvente av ny baugseksjon.]]
[[Fil:Suevic bow.jpg|thumb|right|Ny baugseksjon taues fra Belfast til Southampton.]]
=== Navigasjonsproblemer ===
DS «Suevic»s første seks år i fart var uten de store hendelsene, men det skulle snart endre seg. Den [[2. februar]] [[1907]] forlot hun Melbourne under kommando av Thomas Jones.<ref name="titanic2">{{Kilde www |url=http://www.titanic-titanic.com/suevic.shtml |tittel=«Suevic» |besøksdato=12. april 2009 |format= |utgiver=Titanic-Titanic.com |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120727102750/http://www.titanic-titanic.com/suevic.shtml# |arkivdato=2012-07-27 |url-status=død }}</ref> Den [[17. mars]] [[1907]] nådde hun frem til engelsk farvann med 524 mennesker om bord, inkludert en besetning på om lag 140 samt 85 barn, hvorav 60 var under tre år.<ref name="Independent">[http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/ss-suevic-the-greatest-sea-rescue-439903.html «SS 'Suevic': The greatest sea rescue»] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/ss-suevic-the-greatest-sea-rescue-439903.html |date=20140226185735 }} ''[[The Independent]]'' (12. mars 2007). Besøkt 25. august 2009</ref> Skipet var nær fullastet og medbrakte fårekjøtt til en verdi av GBP&nbsp;400&nbsp;000.<ref name="titanic2" />

Ved middagstid var hun 140 [[nautisk mil|nautiske mil]] sørvest av den engelske Cornwall-kysten. Dette er en farefull kyststrekning med grunner og skjær, og den er ofte er innhyllet i tett tåke. På ettermiddagen seilte skipet inn i en tett tåkebanke, og klokken 22 var «Suevic»s navigatører ikke i stand til å fastslå skipets posisjon. De speidet etter [[Lizard fyr]] på [[Lizard Point]], det sørligste punkt på det engelske fastland. Da de endelig fikk øye på fyrlyset, beregnet de at det var minst ti nautiske mil unna, og at de derfor befant seg i trygt farvann. Til tross for den dårlige sikten fortsatte de i full fart - uten å benytte [[loddline]] for å kontrollere at de ikke var på vei mot grunnere farvann.<ref name="titanic2" />

Tyve minutter etter første observasjon av fyret<ref name="titanic2" /> grunnstøtte skipet med en voldsom kraft på Stag Rocks i Maenheere-revet,<ref name="bbc1">{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/cornwall/6439857.stm |tittel=«Biggest RNLI rescue is remembered» |besøksdato=12. april 2009 |dato=11. mars 2007 |utgiver=''[[BBC|BBC News]]'' |}}</ref> en kvart nautisk mil utenfor Lizard Point. «Suevic» var omtrent 16 nautiske mil nærmere kysten enn mannskapet hadde beregnet.<ref name="gol" />

=== Redningsaksjon ===
Kapteinen gjorde først flere forsøk på å bakke skipet av skjærene ved å kjøre maskinene fullt akterover, men til ingen nytte. Til tross for sin posisjon, var det tilsynelatende ingen overhengende fare for at skipet skulle synke. Kapteinen beordret oppskyting av [[nødbluss]], og en lokal redningsaksjon ble iverksatt der 456 av passasjerene og mannskapet ble brakt i land. De resterende 68 ble tatt om bord i tre taubåter som ble sendt av White Star Line for å berge skipet.<ref name="Independent" />

Redningsaksjonen ble ledet av [[Royal National Lifeboat Institution]] (RNLI), og er den største operasjonen i organisasjonens historie. Fire 39-fots [[redningsbåt]]er bemannet av 60 frivillige fra stasjoner på Lizard Point, [[Cadgwith]], [[Coverack]] og [[Porthleven]] var i aksjon i 16 timer. I kjølvannet av den vellykkede redningsaksjonen ble fire frivillige og to besetningsmedlemmer påskjønnet med RNLIs sølvmedalje for sin dåd.<ref name="Independent" />

=== Berging av skipet ===
Baugseksjonen var kraftig skadet, men mulig å reparere. Resten av skipet, inkludert fyrkjelene og maskinene, var uskadet.<ref name="NYTimes">[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9904EFDB163EE233A25752C2A9629C946697D6CF «White Star Liner Suevic Reaches Port Under Her Own Steam...»] ''[[The New York Times]]'' (21. april 1907). Besøkt 27. august 2009</ref> Beregninger viste at hvis skipet ble losset, ville tidevannet løfte henne av skjæret og hun ville være i stand til å gå til havn for egen maskin. Tre dager senere ble derfor lasten losset over i mindre båter. Det så ut til at planen skulle lykkes, men en uke senere, etter at flere fartøy hadde forsøkt å trekke henne av grunnen, forverret været seg og bølgene skylte henne lengre opp på skjærene.<ref name="gol" />

Med baugen ugjenkallelig fast, og med fare for kraftig uvær som kunne medføre totalhavari, besluttet ledelsen i White Star å forsøke en uortodoks metode for å berge den aktre delen av skipet, som fremdeles var uskadet og ikke lå på grunn. DS «Suevic» var bygget med vanntette [[skott]] som en sikkerhetsforanstaltning, og ingeniører plasserte omhyggelig dynamittladninger for å dele skipet i to rett akterfor broa. Dette var en vellykket operasjon og akterskipet fløt fritt. De vanntette skottene holdt tett, og «Suevic» var i stand til å gå akterover for egen maskin, styrt av taubåter, til [[Southampton]]. Baugen ble forlatt på skjærene.<ref name="NYTimes" />

=== Reparasjon: «verdens lengste skip» ===
Fra Harland and Wolff bestilte White Star en ny baugseksjon på 65 meters lengde som ble sjøsatt i oktober 1907. Det ble spøkt med at «Suevic» var verdens lengste skip, med baugen i Belfast og akterenden i Southampton.<ref name="gol" /> Den nye baugen ble slept til verftet J. I. Thorneycroft & Co i Southampton der den ankom 26. oktober.<ref name="greatships" /> I midten av november ble baugen koblet sammen med resten av skipet. Delene passet godt sammen takket være godt håndverk ved Harland and Wolff.<ref name="titanic2" /> Ti måneder senere, den 14. januar 1908, var «Suevic» igjen klar for tjeneste, etter det som til da var verdens største skipsreparasjon.<ref name="gol" />

== Første verdenskrig ==
[[Fil:Suevic at Fremantle.jpg|thumb|left|«Suevic» ved kai i [[Fremantle (Vest-Australia)|Fremantle]] med australske soldater under første verdenskrig.]]
Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] ble mange britiske skip rekvirert til krigstjeneste. På bakgrunn av mulighetene for å frakte frossent kjøtt, fikk skipene i Jubilee-klassen oppretteholde sine kommersielle ruter så de kunne skaffe viktige forsyninger, men de fraktet også tropper på sine normale ruter. HMAT (His Majesty's Australian Transport) A29 «Suevic» gjennomførte ett spesialoppdrag, da hun i mars 1915 fraktet britiske tropper til [[Moudros]] for deltakelse i [[slaget om Gallipoli]]. Fra da og frem til 1919 opererte «Suevic» under den britiske marines [[Liner Requisition Scheme]] i stedet for under White Stars ledelse, til tross for at hun opprettholdt ruten til Australia.<ref name="gol" />

«Suevic» var den første passasjerdamperen som seilte fra Storbritannia til Australia etter krigen. Hun forlot London 18. november 1918 med over 1&nbsp;000 australske soldater og ankom Melbourne 5. januar 1919.<ref>[http://newspapers.nla.gov.au/ndp/del/article/1413592 «Troops on the Suevic»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ''The Argus'', [[Melbourne]], 6. januar 1919</ref>

== 1920-årene ==
Etter krigen bygde White Star om DS «Suevic» slik at kapasiteten ble modifisert fra 400 passasjerer på tredje klasse til 266 passasjerer på andre klasse. Hun fortsatte deretter i Australia-ruten, og i mars 1924 gjennomførte hun sin femtiende seiling på den ruten. Fra 1921/1922 fikk White Stars linje konkurranse av den statsstøttede ''Australian Commonwealth Line of Steamers'', som satte inn fem nye skip med rute via [[Suezkanalen]]. Den nye linjen gikk med store tap, men reduserte trafikkgrunnlaget for ruten via Cape Town.<ref>[http://www.shipsnostalgia.com/guides/Royal_Mail_Steam_Packet_Company_Kylsant_Empire_Part_5 Royal Mail Steam Packet Company Kylsant Empire Part 5] {{Wayback|url=http://www.shipsnostalgia.com/guides/Royal_Mail_Steam_Packet_Company_Kylsant_Empire_Part_5 |date=20090228192250 |df=iso }} Ships Nostalgia</ref> I 1928 ble «Suevic» solgt for 35&nbsp;000 [[Britisk pund|britiske pund]] for å konverteres til [[Hvalkokeri|flytende hvalkokeri]].

Skipsnavnet ble gjenbrukt i 1950 da kjøleskipet MS «Suevic» på 13&nbsp;587 brt. ble overlevert rederiet Shaw Savill & Albion fra Harland & Wolff.

== FLK «Skytteren» ==
[[Fil:A-01544 Hvalkokeri SKYTTEREN.jpg|thumb|FLK «Skytteren» i opplag utenfor [[Tønsberg]] ca. 1930.{{Byline|A. Th. Larsen, Tønsberg}}]]
Kjøperen var det nyetablerte Hvalfangstselskapet Skytteren A/S i Tønsberg med disponent Yngvar Hvistendahl. Dette var et konsortium bestående av hvalskyttere som regnet med at det ville være mest lønnsomt å eie, jobbe for og dele overskuddet i sitt eget selskap.<ref>{{Kilde bok
 | forfatter= Joh. H. Tønnessen
 | utgivelsesår= 1969
 | tittel= Den moderne hvalfangsts historie
 | bind=3
 | forlag=Norges Hvalfangstforbund
 | isbn=
 | språk=
 | side=374
 | url=
 | kommentar=
 }}</ref>
Skipet ble omdøpt FLK «Skytteren» og ombygd til hvalkokeri med [[opphalingsslipp]] ved [[Germaniawerft|Friedrich Krupp Germaniawerft]] i [[Kiel]].<ref name="lardex" /> Det ble bygget fem [[hvalbåt]]er, og totalt kom kostnadene opp i 5,45 millioner kroner. På grunn av rikelig med lugarer, messer, salonger, kjølerom og dampkapasitet var «Suevic» velegnet for ombygging til hvalkokeri. To av hennes søsterskip, [[FLK «Hektoria» (1899)|«Medic»]] og [[FLK «New Sevilla»|«Runic»]], samt New Zealandlinjens [[FLK «Pelagos»|«Athenic»]], ble også solgt og ombygget til flytende hvalkokerier på omtrent samtidig.<ref name="Vestfold-minne" />

Allerede sesongen 1928/29 ble «Skytteren» satt inn i fangst i [[Sørishavet]]. I likhet med resten av den norske hvalflåten, lå hun i opplag i sesongen 1931/32 grunnet omsetningssvikt på hvalolje under [[den store depresjonen]].

Til tross for at eierne hadde hatt god avkastning på sin investering, ble «Skytteren» med seks [[hvalbåt]]er i 1936 solgt for 3,5 millioner kroner til det nyopprettede selskapet AS Finnhval ved disponent Jørgen Krag. Krag handlet på vegne av det tyske Margarine-Verband, som leide inn skipet på [[totalbefraktning]] for fire år. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet.<ref>{{Kilde bok
 | forfatter= Joh. H. Tønnessen
 | utgivelsesår= 1969
 | tittel= Den moderne hvalfangsts historie
 | bind=3
 | forlag=Norges Hvalfangstforbund
 | isbn=
 | språk=
 | side=535–537
 | url=
 | kommentar=
 }}</ref>

== Andre verdenskrig ==

[[Fil:SkytterenFMN6287.jpg|miniatyr|FLK «Skytteren» i Göteborg havn i begynnelsen av andre verdenskrig]]
Da tyskerne [[Angrepet på Norge i 1940|invaderte Norge]] i april 1940 gikk DS «Skytteren» til nøytral havn i Göteborg sammen med flere andre norske skip, de såkalte [[kvarstadbåtene]]. Både den [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske eksilregjeringen]] og [[Nasjonal Samling]]s [[marionettregjering]] krevde kontroll over skipene, men en rettskjennelse i den svenske [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]] støttet eksilregjeringens krav.<ref name="Hegland">Hegland, Jon R. (1976) ''Nortraships flåte''. [[Dreyers Forlag]]. ISBN 82-09-01261-4</ref>

Den [[31. mars]] [[1942]] forsøkte DS «Skytteren» og ni andre norske skip å gå fra Göteborg til alliertkontrollert farvann i [[Kvarstadbåtene#Operation_Performance|Operasjon Performance]]. Tidspunktet var bestemt ut fra et varsel om at tåke kunne ventes å sige inn over svenskekysten i løpet av natten. Tåkebeltet lot vente på seg, men svenskene tillot ikke skipene å bli liggende å vente i svensk farvann. Stilt overfor valget mellom å returnere til Göteborg eller å sette til havs uten beskyttelse, falt valget på det siste. Midtveis mellom Kristiansand og Skagen måtte DS «Skytteren» og fire andre av skipene gjøre vendereis da de ble avskåret av tyske armerte trålere. 

Etter å ha blitt forfulgt av tyskerne, besluttet kapteinen på DS «Skytteren» å senke skipet ved [[Måseskär]] mellom [[Lysekil]] og [[Marstrand]] om morgenen den 1. april for å unngå at skipet havnet i fiendens hender. En fyrbøter omkom, og resten av besetning og passasjerer ble tatt til fange av tyskerne. Totalt var det 111 personer ombord i DS «Skytteren», hvorav tre kvinner og 14 britiske sjømenn.<ref name="warsailors">{{Kilde www
 |url=http://www.warsailors.com/freefleet/kvarstad.html
 |tittel=Kvarstad Ships & Men
 |besøksdato= 24. august 2009
 |utgiver=Warsailors.com
}}</ref>
Flere av de norske sjøfolkene døde i tysk fangenskap. Av de andre ni utbryterne, klarte to å komme seg gjennom til britene, to returnerte til Göteborg, to ble senket av tyskerne og tre ble senket av sitt eget mannskap.<ref name="Hegland" />

== Vraket ==
DS «Skytteren» sank på 73 meters dyp med fulle [[Bunkers (drivstoff)|bunkerstanker]], om lag 5 nautiske mil vest for Måseskär. Vinteren 2005 ble det oppdaget større mengder olje i farvannet rundt Måseskär, som viste seg å komme fra DS «Skytteren». Beregninger viste at lekkasjen var opp mot 1000 liter i døgnet. Utslippet kan dermed pågå i 16 år dersom det fortsetter i samme tempo. DS «Skytteren» er det desidert største kjente oljelekkende vraket i [[Skagerrak]].<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.preem.se/templates/page____8659.aspx?newspageid=9027
 |tittel=Pressemelding: Vrak som möjliga miljöhot
 |besøksdato=24. august 2009
 |utgiver=Preem, 8. november 2007
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080329122144/http://www.preem.se/templates/page____8659.aspx?newspageid=9027
 |arkivdato=2008-03-29
 }}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ipage.se/projekt/kustbevakningen/2008/nr3/artikel2.htm
 |tittel=Skytteren - ett vrak med historia
 |besøksdato=21. september 2009
 |utgiver=''Aktuellt från Kustbevakningen'', Nr. 3 juni 2008
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100817220554/http://www.ipage.se/projekt/kustbevakningen/2008/nr3/artikel2.htm
 |arkivdato=17. august 2010
 }}</ref>

== Trivia ==

Offiseren [[Charles Lightoller]] ble i 1903 beordret til tjeneste på en av DS «Suevic»s seilinger. Under turen møtte han en 18-årig kvinne som var på hjemvei til Sydney. Etter å ha fridd til henne om bord, giftet de seg i Sydney den 15. desember 1903. Lightoller skulle senere bli [[Styrmann|andrestyrmann]] på [[RMS «Titanic»]], og den høyeste offiseren som overlevde verdens mest berømte skipsforlis.<ref>{{Kilde www|url=http://www.encyclopedia-titanica.org/item/4603/ |tittel=Charles Herbert Lightoller |besøksdato=12. april 2009 ||utgiver=Encyclopedia Titanica|forfatter=Winship, Pat }}</ref>

Katherine Gold arbeidet som lugardame ombord på DS «Suevic» da skipet grunnstøtte i 1907. Fem år senere, etter å ha vært i tjeneste på [[RMS «Olympic»|«Olympic»]], fikk hun hyre på jomfruturen med [[RMS «Titanic»|«Titanic»]] i april 1912. Også dette havariet kom hun fra med livet i behold.<ref>[http://www.encyclopedia-titanica.org/titanic-survivor/katherine-gold.html Mrs Katherine Gold  (née Cook)] Encyclopedia Titanica</ref>

I 1910 fraktet DS «Suevic» en [[pungulv]] (tasmansk tiger) og flere andre dyr fra [[Hobart]] på [[Tasmania]] for [[London Zoo]].<ref>[http://newspapers.nla.gov.au/ndp/del/article/10063638/878731 «Tasmanian animals for the London Zoo»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} The Mercury, [[Hobart]], 28. mai 1910</ref> Den tasmanske tigeren ble utryddet i 1936.

== Se også ==
* [[Liste over flytende hvalkokerier]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Andresen, Alf Pahlow (1992) ''I natt og tåke mot England : kvarstadbåtene – beretning fra en mann ombord'', Cappelen. ISBN 82-02-13804-3
* Barker, Ralph (2005) ''The Blockade Busters – Cheating Hitler’s Reich Of Vital War Supplies''  Pen & Sword Books Limited. ISBN 1-84415-282-0
* {{Kilde artikkel
| forfatter= Isherwood, J.H.
| tittel= White Star Liner ''Suevic'' 
| publikasjon= Sea breezes: the ship lovers' digest
| språk=
| utgivelsesår=1956
| dato=
| bind=| nummer=XXII, oktober 1956
| seksjon=
| utgave=
| side=242–245
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Skipslenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.stephend.com/whitestar/suevic S.S. Suevic – A Passenger's Diary]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20130629010006/http://mariners.records.nsw.gov.au/1909/05/001sue.htm Passasjer- og besetningsliste] ved avreise Liverpool 1. mai 1909


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Suevic}}
{{Portal|Sjøfart}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Dampskip]]
[[Kategori:Passasjerskip]]
[[Kategori:Hvalkokerier|Skytteren]]
[[Kategori:Sjøulykker i 1907]]
[[Kategori:Britiske skip]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Skip fra 1901]]
[[Kategori:White Star Line-skip]]
[[Kategori:Harland and Wolff]]
[[Kategori:Skip bygget i Storbritannia]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1942]]
[[Kategori:Skip fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kvarstadbåtene]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]