Redigerer DS «Polarlys»

{{Infoboks skip
| navn = DS «Polarlys»
| bilde = DS_Polarlys.jpg
| bildetekst = DS «Polarlys»<br />''Foto: Anders Beer Wilse''
| andre navn = 1952–1952: «Sylvia»<br />1952–1963: KNM «Valkyrien»
| type = 1912–1952: Hurtigruteskip<br />1952–1963: Militært forsyningsskip
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = 
| døpt = 
| jomfrutur = 1912
| flaggstat = {{Flagg|Norge}} [[Bergen]]
| register = 
| rederi = 1912–1952: [[Det Bergenske Dampskibsselskab|BDS]]<br />1952–1963: [[Kongelig Norsk Marine|Den norske marine]]
| status = Hugget i 1963
| kallesignal = MHFV / LEPY
| IMO-nummer = 
| skrog = 
| skrogmateriale = Stål
| lengde = 63,5 m (208,3 [[Fot (måleenhet)|fot]])
| bredde = 9,6 m (31,5 fot)
| dybde = 6 m (19,7 fot)
| toppfart = 13 [[knop (mål)|knop]]
| maskin = Trippel ekspansjon [[dampmaskin]]
| ytelse = 1&nbsp;473&nbsp;[[Hestekrefter|ihk]]
| tonnasje = 1&nbsp;070 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 536 [[dødvekttonn]]
| deplasement = 
| passasjerer = 141 køyeplasser
| kjøretøy = 
| lastekapasitet = 
| mannskap = 
| comcat = 
| commons = 
}}

:''Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1912. For andre skip med samme navn, se [[Polarlys (andre betydninger)|Polarlys]].''

'''DS «Polarlys»''' (kallesignal MHFV / LEPY) var et [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] som ble overlevert [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS) i april 1912. Skipet var byggnummer 282 ved [[Burmeister & Wain]] Maskin- & Skibsbyggeri i [[København]], [[Danmark]]. DS «Polarlys» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 til 1951, bare avbrutt av [[andre verdenskrig]]. Fra 1952 ble skipet brukt som forsyningsskip av den norske marinen. I 1963 ble hun solgt til opphugging.

Det Bergenske Dampskibsselskap hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. ''Polarlys'' er det norske navnet på sør- og nordlys; [[Aurora polaris]].

== Historie ==
[[Fil:DS Polarlys i Molde.jpg|thumb|left|DS «Polarlys» i [[Molde]]<br />''Foto: Anders Beer Wilse'']]
Etter forliset til Det Bergenske Dampskibsselskabs hurtigruteskip [[DS «Astræa»]] i januar 1910, besluttet rederiet å kontrahere et nytt skip. Kontrakten med det danske verftet ''Burmeister & Wain'' ble undertegnet i 1910. Da [[Bergensbanen]] ble åpnet i 1909, ble Bergens posisjon som kommunikasjonsknutepunkt styrket. I tillegg til jernbaneforbindelsen med hovedstaden hadde byen skipsforbindelse med [[Newcastle upon Tyne]] i [[Storbritannia]]. Ved siden av å være stamrute mellom Nord-Norge og Sør-Norge, ble hurtigruten stadig viktigere for turisttrafikken. Disse faktorene tilsa et stort, raskt og komfortabelt skip, og ved overleveringen i april 1912 var DS «Polarlys» det største hurtigruteskipet til da. På veien hjem fra København seilte skipet innom [[Oslo]] for å bli vist frem for [[Stortinget]] og regjeringen.

=== I hurtigruten ===
I april 1912 ble DS «Polarlys» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Skipet satte en støkk i kystbefolkningen 14. februar 1930. Klokken 19:00 kvelden før hadde hun på sørgående gått fra [[Rørvik i Vikna|Rørvik]] i sørvest storm. Klokken 06:00 neste morgen skulle skipet ha vært inne i Trondheim, men hun var ikke å se. Folk fryktet at skipet hadde gått ned på [[Folda (Trøndelag)|Folda]] i løpet av natten. Kapteinen på DS «Polarlys» hadde besluttet å legge om kursen og gå mot været til åpent farvann, for å ri av stormen der. Til alles lettelse ankom skipet Brattøra i Trondheim 01:00 natt til 15. februar. Hun var 19 timer forsinket, men i god behold.

Under [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] lå DS «Polarlys» i Bergen. Hun ble straks rekvirert av den tyske Kriegsmarine og flyttet til [[Marineholmen]] for å gjøre tjeneste som losjiskip. Tyskerne malte navnet «Satan», på henne, men navnet ble senere endret til «Tan». Ved juletider 1940 ble skipet levert tilbake til BDS og fikk straks tilbake sitt opprinnelige navn. Ikke lenge etter var DS «Polarlys» tilbake i hurtigrutetrafikk igjen, og gikk uten uhell fram til vinteren 1944/45, da hun ble rekvirert på ny av den tyske okkupasjonsmakten i oktober/november 1944. I mars 1945 gikk skipet i opplag ved [[Stamnes]] i [[Osterfjorden]], og ble liggende her til freden kom. Sommeren 1945 var hun tilbake i hurtigruten, og etter nødvendig vedlikehold og utbedringer fortsatte hun til 11. oktober 1951 da passasjersertifikatet løp ut.

=== Etter hurtigrute-karrieren ===
[[Fil:KNM Valkyrien ex DS Polarlys (1912).jpg|miniatyr|venstre|KNM «Valkyrien» i Alta.]]
Skipet ble lagt i opplag i Bergen i påvente av interesserte kjøpere. I april 1952 ble det tredje Ålborgskipet sjøsatt, og gamle DS «Polarlys» måtte gi fra seg navnet til nye [[MS «Polarlys» (1952)|MS «Polarlys»]]. Hun ble omdøpt DS «Sylvia», men allerede 1. juli 1952 ble skipet solgt til den [[Marinen|norske marinen]] og sendt til ombygging ved [[Bergen Mekaniske Verksted]]s avdeling i [[Laksevåg]]. Utseendemessig ble hun ikke mye forandret ved denne ombyggingen (bortsett fra marinegrå farge), og silhuetten var fortsatt lett gjenkjennelig. I juni 1953 ble hun tatt i bruk under navnet KNM «Valkyrien». Hun fikk [[pennantnummer]] A535 (støttefartøy), og fungerte som forsyningsskip/moderskip for torpedobåter fram til 1963, da hun ble solgt til opphuggere i [[Danmark]].

== Skipet ==
DS «Polarlys» hadde ved levering en tonnasje på 1&nbsp;070 [[bruttoregistertonn]], 611 [[nettoregistertonn]], og lasteevnen var 536 [[dødvekttonn]]. Lasterommene var plassert foran og aktenfor maskin- og kjelerommet, og hadde totalt 584 [[Kubikkmeter|m³]] volum. Skipets hovedmaskin var plassert midtskips, og var en kullfyrt trippel ekspansjon [[dampmaskin]] bygd av Burmeister & Wain. Oppgitt ytelse var 1&nbsp;473 [[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter) og 221 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 [[knop (mål)|knop]]. Ved levering hadde hun 141 køyeplasser fordelt på 65 på 1. plass (1. klasse), 32 på 2. plass, og 44 på 3. plass. Lugarene på 1. plass var plassert akter, 2. plass lugarer lå midtskips, og 3. plass lugarer var plassert forut. Broen var plassert over promenadedekk, noe som muliggjorde en utkikkssalong med forovervendte vinduer.

== Se også ==
*[[Liste over hurtigruteskip]]

== Litteratur ==
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (<small>side 64</small>). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20181010053039/http://www.hurtigrutemuseet.no/historien/skip-i-hurtigrutens-tjeneste/ds-polarlyssylvia-mhfvlepy/ Hurtigrutemuseet: Historien Polarlys] <small>Besøkt 16. november 2018</small>
* [https://web.archive.org/web/20080926080148/http://www.hurtigrutene.info/ Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene] <small>Besøkt 19. oktober 2008</small>
* [https://web.archive.org/web/20150403084740/http://home.vkbb.no/Ingem/hruta/ Hurtigruten (av Inge M. Johansen)] (velg Polarlys 1912 i venstre meny) <small>Besøkt 19. oktober 2008</small>
* {{Kilde www 
 |url = https://www.sjohistorie.no/no/skip/22749/
 |tittel = DS Polarlys
 |besøksdato = 2019-01-26
 |utgiver = Lillesand sjømannsforening
 |dato = }}
* [https://web.archive.org/web/20171207015932/http://www.norwegische-postschiffe.de/ Tysk side om hurtigrutene] <small>Besøkt 19. oktober 2008</small>
* [http://norwegiancoastalexpress.googlepages.com/hurtigrutedawnandevolution Hurtigrute – Dawn and Evolution (engelsk)]{{Død lenke}} <small>Besøkt 19. oktober 2008</small>

== Eksterne lenker ==
{{comcat|Polarlys (ship, 1912)}}

{{Hurtigruteskip}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Polarlys 1}}
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Skip fra 1912]]
[[Kategori:1912 i Norge]]
[[Kategori:Skip bygget i Danmark]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]