Redigerer DS «Morgenen»

{{Infoboks skip
| bilde = A-00454 Bark MORGENEN.jpg
| bildetekst = DS «Morgenen»{{Byline|Th. Larsen, Tønsberg}}
| andre navn = 1903–1914: SY «Morning»
| type = Barkrigget [[skruedamper]]<ref name="Jacobsen202">Jacobsen, s. 202</ref><br />Dampskip-fregatt<ref name="PaulsenI542">Paulsen (1986), s. 542–543</ref>
| bygget = 1871
| verft = Mathias Foyns skipsverft på [[Teie]]
| kjølstrekking = Februar 1870<ref name="PaulsenI542" />
| sjøsatt = 27. september 1871<ref name="PaulsenI542" />
| flaggstat = 1872–1901: {{Flagg|Norge}} Norge<br />1901–1914: [[File:Civil Ensign of the United Kingdom.svg|border|23px]] Storbritannia
| rederi = 1871–1879: [[Svend Foyn]] og Julius Hansen<br />1879–1901: Svend Foyn
| status = Forlist 1914
| lengde = 43 m
| bredde = 9,6 m
| maskin = Dampmaskin
| ytelse = 80 [[hestekraft|nhk]] 
| tonnasje = 162 [[kommerselest]]er<ref name="PaulsenII391">Paulsen (2003), s. 391</ref>
| comcat = Morning (ship, 1871)
}}
<onlyinclude><!--Onlyinclude-merkene brukes før og etter tekst som skal vises dersom denne artikkelen inkluderes på en portal.-->
'''DS «Morgenen»''' var et [[bark (skip)|barkrigget]] [[dampskip]], bygget for [[Svend Foyn]] og Julius Hansen i [[Tønsberg]] i 1871. Det var en solid sel- og hvalfangstskute som var konstruert for å kunne seile på alle hav. «Morgenen» var det største fartøyet i Foyns ishavsflåte.

«Morgenen» ble i 1901 solgt til [[Storbritannia]] og benyttet som unnsetningsskip på [[Robert F. Scott]]s [[Discovery-ekspedisjonen|Discovery-ekspedisjon]] 1901–1904. Hun gjennomførte to seilinger til [[Antarktis]] for å etterforsyne og støtte ekspedisjonen. Mellom de to turene, i 1903, ble hun omdøpt SY «Morning».

Høsten 1914 forliste hun ved [[Færøyene]] på vei til [[Kvitsjøen]] med ammunisjon til [[Nikolaj II av Russland|tsarens]] styrker.</onlyinclude>

== Konstruksjon ==
«Morgenen» var det siste skipet som ble bygget ved [[Mathias Foyn]]s skipsverft på [[Teie]], med Samuel Josephsen i Tønsberg som skipsbygger.<ref name="PaulsenII391" /> Fartøyet skulle erstatte ishavsskuta «Eliezer» fra 1853 som forliste da fuktig kull selvantente under selfangst ved [[Jan Mayen]]. Den samlede investeringen for den nye skuta beløp seg til over 280&nbsp;000 kroner, om lag det dobbelte av «Eliezer»s forsikringsverdi. Dette gjorde henne til det foreløpig dyreste fartøyet i den norske ishavsflåten. Fra slutten av 1860-årene gjennomgikk flåten en kraftig vekst med overgang til solide, dampdrevne fartøy. Frem til 1874 var det mer enn en dobling i antall fartøyer, fra 15–17 på sekstitallet til om lag 35 i toppåret 1874.<ref name="Jacobsen196">Jacobsen, s. 196</ref> «Morgenen» ble av en besiktigelsesmann fra [[DNV GL Group|Det Norske Veritas]] betegnet som et av verdens sterkeste fartøy utenom krigsflåten.<ref name="Jacobsen202" /> [[Bilbrev]]et fra byggingen er bevart ved [[Statsarkiv|Statsarkivet i Kongsberg]]<ref name="PaulsenI551">Paulsen (1986), s. 551</ref><ref>Arkivreferanse: Statsarkivet i Kongsberg, Tønsberg Magistratsprotokoll nr. 3 (1870–1887), fol. 16</ref> og viser at skipet ble bygd av eik, bøk, teak, furu og bjerk.<ref name="PaulsenII391" />

[[Fil:Svend Foyns begravelse.jpg|mini|left|Svend Foyns ishavsflåte tar farvel på hans begravelsesdag 8. desember 1894. Fra venstre: «Morgenen», «Freya», «Haabet», «Immanuel», «Arctic», [[«Spes & Fides»]] og «Providentia».]]
Fartøyet ble målt i Christiania 11. november 1871 til 162 [[kommerselest]]er, om lag 330 [[registertonn]]. Da desimale målenheter var blitt innført, ble hun i 1877 målt til 292,94  [[bruttoregistertonn|brt.]]<ref name="PaulsenII391" />

== Selfangstskute ==
Svend Foyn startet med selfangst i [[Vestisen]] allerede i 1844, og året etter kontraherte han Norges første spesialbygde selfangstskute, «Haabet».<ref name="Johnsen160">Johnsen, s. 160</ref> Gjennom en lang årrekke ga Foyns flåte et enormt utbytte, og han bygde opp en av Norges største formuer.

Foyn og [[Nøtterøy|nøttlendingen]] Julius  Hansen fikk «Morgenen» overlevert i oktober 1871 etter at dampmaskinen hadde blitt installert i Christiania.<ref>Paulsen (2003), s. 222</ref> Den 26. februar 1872 ble hun sendt til Jan Mayen med Hansen som kaptein. I løpet av de tre månedene fangstsesongen varte, ble utbyttet hele 8&nbsp;200 seler.<ref name="Jacobsen218">Jacobsen, s. 218</ref> I stedet for å returnere til Tønsberg sammen med resten av flåten, gikk «Morgenen» rett til [[Vadsø]], der Foyn var i ferd med å bygge opp en landstasjon for [[hvalfangst]]. Fangsten ble losset, før «Morgenen» satte kursen østover mot [[Karahavet]]. Vanskelige isforhold medførte imidlertid at fangsten begrenset seg til én hvalross, én isbjørn og åtte seler. Året etter fanget «Morgenen» 13&nbsp;000 seler ved Jan Mayen.<ref name="Jacobsen237">Jacobsen, s. 237</ref>

I 1879 overtok Svend Foyn Hansens eierandel i «Morgenen» etter en uoverensstemmelse, og han ble dermed eneeier.<ref name="PaulsenII52">Paulsen (2003), s. 52</ref> Hansen sluttet også som fører av skipet, og fra 1881 var han fangstbestyrer i Tufjord på [[Magerøya]] i [[Finnmark]].<ref>Unneberg, s. 554</ref> Hansens sambygding Even Amandus Evensen overtok som kaptein i sju sesonger.<ref name="PaulsenII391">Paulsen (2003), s. 391</ref> Etter en toppsesong i 1883, var det en dramatisk nedgang i selfangsten de følgende sesongene. Etter at «Morgenen» i 1886 kom hjem med bare 1650 skinn, ble skipper Evensen byttet ut med nok en nøttlending, Johan Fredrik Olsen, uten at det hjalp på lønnsomheten.<ref name="Jacobsen276">Jacobsen, s. 276–277</ref>

== Hvalfangstskute ==
Som en reaksjon på de dårlige selfangstene valgte Foyn i 1890 å sende selfangstskuta [[«Isbjørnen»]] til [[Spitsbergen]] som flytende [[hvalkokeri]] og moderskip for [[hvalbåt]]en «Arctic», med godt resultat. Forsøket ble gjentatt ved [[Island]] året etter, men i mai 1891 drev «Isbjørnen» på land og gikk tapt etter at begge ankrene hadde slitt seg under en storm. Dermed ble «Morgenen» utrustet med kokekjeler og kjøttkvern og sendt som erstatning.<ref name="Jacobsen276" /> Ny tonnasje var 242,2 brt.<ref name="PaulsenII391" /> Med en besetning på 19 gikk hun til Island sammen med «Arctic». I løpet av to sesonger ble fangsten totalt 24 hval, noe som neppe ga noen lønnsom forretning. Forsøket ble ikke gjentatt i 1894, men «Morgenen» ble igjen sendt til Jan Mayen og [[Danmarkstredet]] på selfangst og returnerte med et godt utbytte på 6500 seler.<ref name="Jacobsen276" /> I 1893 sendte for øvrig den 84 år gamle Foyn en [[Svend Foyn-ekspedisjonen|ekspedisjon]] til [[Sørishavet]] for å kartlegge fangstmulighetene der. Han døde året etter, før [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]] med [[Henrik Johan Bull]] vendte tilbake fra toktet.<ref name="Johnsen365">Johnsen, s. 365</ref>

== Ekspedisjonsskip ==
[[Fil:Shackleton and Davidson 1903.jpg|mini|Ernest Shackleton og legen George A. Davidson ombord i «Morgenen» i mars 1903.]]
Foyns dødsbo solgte i 1901 «Morgenen» til [[Storbritannia]] for £3880. I september 1901 seilte «Morgenen» fra Norge til England, der hun ble satt i stand og utstyrt som unnsetningsskip for ''British National Antarctic Expedition'', bedre kjent som [[Discovery-ekspedisjonen]] etter ekspedisjonens hovedskip [[RRS «Discovery»|«Discovery»]].<ref name="RFS">[http://www.south-pole.com/p0000089.htm Robert Falcon Scott] south-pole.com besøkt 22. februar 2010</ref> Discovery-ekspedisjonen var den første offisielle britiske utforsking av Antarktis siden [[James Clark Ross]]' reise seksti år tidligere. Den omfattende ekspedisjonen ble organisert i fellesskap av [[Royal Society]] og [[Royal Geographical Society]], og tok sikte på å gjennomføre vitenskapelige og geografiske undersøkelser i det som hovedsakelig var et uberørt [[kontinent]]. 

«Morgenen» seilte fra [[London]] 2. juli 1902 og ankom [[Lyttelton Harbour]] på [[New Zealand]] 16. november samme år. Kaptein var [[William Colbeck]], som fire år tidligere hadde vært med [[Carsten Borchgrevink]] på [[Southern Cross-ekspedisjonen]], den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis. Blant offiserene ombord var førstestyrmann [[Edward Evans]], som senere ble Scotts nestkommanderende på [[Terra Nova-ekspedisjonen]].

=== Første antarktisreise ===
«Morgenen» seilte fra Lyttelton med kurs for Antarktis den 6. desember 1902. Første juledag observerte de to hittil ukjente øyer, [[Scott Island]] og [[Haggits Pillar]]. En ilandstigning på Scott Island ble arrangert, og det ble gjort krav på øyene for [[det britiske imperiet]]. Det ble også gjennomført ilandstigninger på [[Possession Island]] og [[Beaufort Island]], og det ble samlet geologiske prøver.<ref name="Headland236" /> En melding som ble lagt igjen på Possession Island ble funnet av besetningen på en av hvalbåtene til det flytende [[hvalkokeri]]et [[FLK «Sir James Clark Ross» (1905)|«James Clark Ross»]] da de gikk i land her i 1930.<ref name="Headland290">Headland, s. 290</ref>

[[Fil:Discovery, Morning and Terra Nova.jpg|mini|left|«Discovery», «Morning» og «Terra Nova» i McMurdo-sundet i februar 1904.]]
«Morgenen» anløp flere forhåndsavtalte meldingsposter i et forsøk på å lokalisere «Discovery». Ved [[Cape Crozier]] fant man en melding som angav posisjonen til hennes vinterkvarter. «Discovery»s master ble observert i [[McMurdo-sundet]] rett før midnatt den 23. januar 1903. Etter at det var klart at isen ikke ville brekke opp, ble forsyningene fraktet på sleder over isen til «Discovery». [[Ernest Shackleton]], som led av [[skjørbuk]], sluttet seg sammen med åtte andre til besetningen på «Morgenen». Den 2. mars 1903 forlot hun [[McMurdo-sundet]] og ankom New Zealand 23 dager senere.

=== Andre antarktisreise ===
«Morgenen», som nå var omdøpt «Morning», vendte tilbake til Antarktis sammen med [[«Terra Nova»]] senere i 1903.<ref name="Headland236">Headland, s. 236</ref> De ble observert fra [[Hut Point]] den 5. januar 1904.<ref name="RFS" /> Colbeck hadde fått klare instrukser fra admiralitetet om at dersom «Discovery» ikke kunne frigjøres fra isen innen en bestemt dato, skulle skipet forlates og utstyret bringes hjem på de to unnsetningsskipene. Fristen som ble avtalt mellom de tre kapteinene var 25. februar, og det ble et kappløp med tiden for unnsetningsskipene å nå «Discovery», som fortsatt satt fast i isen ved Hut Point. Den 10. februar innså Scott at han måtte forlate skipet, men den 14. februar brøt plutselig mesteparten av isen opp. Den 19. februar returnerte de tre skipene sammen via [[Ballenyøyene]] og [[Aucklandøyene]].<ref name="Headland237">Headland, s. 237</ref>

=== Erindringer ===
Løytnant Gerald Doorly ga i 1916 ut ''The Voyages of the Morning'', beretningen om de to turene med «Morning» til Antarktis 1902–1904. En loggbok fra begge turene, nedtegnet av sjømannen Leonard Burgess, er bevart i Macmillan Brown Library ved [[Universitetet i Canterbury]].<ref name="NRAM Record">{{Cite web | title =Burgess diary | url =http://thecommunityarchive.org.nz/node/160799/description | publisher = | 4 =Macmillan Brown Library | accessdate =2010-12-08 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==== The Songs of the «Morning» ====
''The Songs of the Morning'' var en samling av sanger skrevet på reisene. I de fleste tilfellene ble tekstene skrevet av en av offiserene, mens løytnant Gerald Doorly satte musikk til. Sangene ble utgitt av Melbourne Wine and Cheese Club i 1943. To tilhørende beretninger er også bevart.

I 2002 ble det utgitt en innspilling kalt ''The Songs of the Morning: a Musical Sketch''. Dette er en blanding av sanger, dikt og fortellinger som for det meste er knyttet til seilingen fra London til Lyttelton og den første turen til Antarktis. [[Royalty]] fra innspillingen deles mellom [[Dundee Heritage Trust]]s ''Antarctica 100 Discovery Restoration Fund'' og [[Antarctic Heritage Trust (New Zealand)|New Zealand Antarctic Heritage Trust]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/2373303.stm «Music echoes Antarctic heroes»] BBC News, 30. oktober 2002</ref>

== Siste år ==
Etter sin karriere i Antarktis ble «Morning» igjen satt inn i hvalfangst, nå for den skotske ishavsflåten. I 1910 ble fangsten sju [[retthval]]er i [[Jonessundet]] i [[Davisstredet]]. I 1913 reiste hun imidlertid tomhendt hjem fra feltet.

Den tilårskomne SY «Morning» ble satt inn i transporttjeneste under [[første verdenskrig]], men allerede høsten 1914 forliste hun i en storm ved [[Færøyene]], på vei til Kvitsjøen lastet med ammunisjon til tsarens styrker.<ref>Jacobsen, s. 295</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok| forfatter= Headland, Robert K. | redaktør= | utgivelsesår= 2009 | artikkel= | tittel= A Chronolgy of Antarctic exploration | bind= | utgave= | utgivelsessted=London | forlag=Quaritch | side= | isbn=978-0-9550852-8-4 | id= | språk= engelsk | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Alf R. Jacobsen|Jacobsen, Alf R.]] |utgivelsesår=2008 |tittel=Svend Foyn. Fangstpioner og nasjonsbygger |forlag=Aschehoug |isbn=978-82-03-232169 |utgivelsessted=Oslo}}
* [[Arne Odd Johnsen|Johnsen, Arne O.]] (1959) ''Den moderne hvalfangst historie'', bind 1.
* Paulsen, Helge (1986) ''Nøtterøy. 1800-årene'', Nøtterøy kommune. ISBN 82-9915-04-1-8.
* Paulsen, Helge (2003) ''Nøtterøy inn i 1900-årene'', Nøtterøy kommune. ISBN 82-9915-04-3-4.
* {{Kilde bok|forfatter=Unneberg, Sigurd H. |utgivelsesår=1971 |tittel=Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie |forlag=Nøtterøy kommune |utgivelsessted=Nøtterøy}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Bildegalleri: [http://www.freezeframe.ac.uk/category/photos-antarctic-relief-expeditions-1902-04 Antarctic Relief Expeditions 1902-04] [[Scott Polar Research Institute]]

{{Portal|Sjøfart}}
{{STANDARDSORTERING:Morgenen}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Hvalbåter]]
[[Kategori:Norske polarskuter]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Skip fra 1871]]
[[Kategori:1871 i Norge]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1914]]
[[Kategori:1914 på Færøyene]]
[[Kategori:Antarktis' historie]]
[[Kategori:Selfangst]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]