Redigerer DS «Hestmanden»

{{Infoboks skip
| navn = DS «Hestmanden»
| bilde = Bredalsholmen hestmanden IMG 1369.JPG
| bildetekst = Ved kai ved [[Bredalsholmen]] i mars 2013{{foto|Erlend Bjørtvedt}}
| andre navn = 1955–1979: «Vegafjord»
| type = Stykkgodsskip
| bygget = 1911
| verft = Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri, Bergen
| kjølstrekking = 
| sjøsatt = 
| døpt = 
| jomfrutur = 
| flaggstat = {{flagg|Norge}} [[Stokmarknes]], [[Sandnessjøen]]
| register = 
| rederi = 1911–1955: [[Vesteraalens Dampskibsselskab|VDS]]<br />1955–1979: [[Høvding Skipsopphugging]]<br />1979–1992: [[Norsk Veteranskibsklub]]<br />1992– ––––: Stiftelsen Hestmanden
| status = Vernet. Restaurert
| kallesignal = LECN
| skrog =
| skrogmateriale = Stål
| lengde = 195,6 [[Fot (måleenhet)|fot]]
| bredde = 30 fot
| dybde = 15,8 fot
| toppfart = 8 [[Knop (mål)|knop]]
| maskin = Trippel ekspansjon [[dampmaskin]]
| ytelse = 550 [[Hestekraft|ihk]]
| tonnasje = 979 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 1&nbsp;260 [[dødvekttonn]]
| deplasement = 
| passasjerer = 100
| kjøretøy = 
| lastekapasitet = 
| mannskap = 
| comcat = Hestmanden (ship, 1911)
}}
'''DS «Hestmanden»''' er et norsk [[dampskip|dampdrevet]] [[lasteskip]] med passasjerkapasitet, nå museumsskip – '''Norsk krigsseilermuseum''' – som krigsminnesmerke over [[krigsseiler]]ne. Skipet var byggenummer 104 ved [[Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri]] i [[Bergen]], og ble overlevert [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS) i 1911 der hun ble satt inn i kystgodsruten. VDS hadde som tradisjon å oppkalle skipene sine etter geografiske navn fra Nord-Norge. [[Hestmannen]] er en fjellformasjon på [[Hestmannøy]] i [[Nordland]] fylke.

«Hestmanden» overlevde både [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]] (i [[Nortraship]]s flåte i sistnevnte), og fortsatte i VDS' tjeneste til hun ble solgt til [[Høvding Skipsopphugging]] i 1955. Etter å ha ligget i opplag siden 1965, ble skipet i 1979 kjøpt av [[Norsk Veteranskibsklub]], og i 1982 begynte restaureringsarbeidet. Arbeidet stoppet imidlertid opp, men i 1995 førte offentlige midler til at arbeidet kom i gang igjen. DS «Hestmanden» er det eneste gjenværende lasteskipet av Nortraships flåte,<ref>{{Kilde www |url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/ds-hestmanden-tilbake-i-ny-prakt.html?id=655236 |tittel = D/S Hestmanden tilbake i ny prakt |besøksdato = 2017-07-25 |utgiver = [[Miljøverndepartementet]] |dato = 2011-09-23 }}</ref> og ble i 1996 erklært verneverdig av [[Riksantikvaren]].<ref>{{Kilde www |url = http://www.riksantikvaren.no/content/download/44484/276616/file/Fartøylista%20per%201.juli%202017.pdf |tittel = Fartøyvernlista (pdf)  |besøksdato = 2017-07-25 |utgiver = [[Riksantikvaren]] |dato = 2017-07-01 }}</ref>

Skipet representerer både norsk maritim historie og krigshistorie fra første halvdel av forrige århundre. Skipet ble i september 2011 sjøsatt etter å ha blitt restaurert ved [[Bredalsholmen]] Dokk og Fartøyvernsenter i [[Kristiansand]]. Antikvarisk restaurering av DS «Hestmanden» kostet 80 millioner kroner alene over Riksantikvarens budsjett.<ref name=Riksantikvaren/> Med alle tilskudd fra Riksantikvaren, departementer, fylkeskommuner og kommuner er samlet prislapp for hele restaureringsarbeidet på nærmere 140 millioner kroner, noe som gjør «Hestmanden» til tidenes største norske fartøyvernprosjekt.

== Historie ==
=== Vesteraalens Dampskibsselskab ===
[[Fil:DS Hestmanden i Oslo, 1936.jpg|miniatyr|left|DS «Hestmanden» i 1936.<br />{{foto|Anders Beer Wilse}}]]
DS «Hestmanden» ble bygd på bestilling fra [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] og overlevert [[23. september]] 1911 etter en byggetid på cirka ett år. Skipet ble satt inn i kystgodsruten mellom Bergen og [[Tromsø]] før hun mellom 1915 og 1917 gikk i [[Nordsjøen|nordsjøfart]] med kull mellom [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. Under [[første verdenskrig]] var «Hestmanden» utleid til [[Storbritannia|britiske]] myndigheter, og gikk med britisk mannskap i britiske farvann, samt i [[konvoi]]fart på blant annet Frankrike og [[Arkhangelsk]] i [[Russland]]. Fra 1924 og frem til krigsutbruddet i 1940 seilte skipet i kystgodsruten mellom Oslo og [[Kirkenes]], med en og annen tur til Petsamo i [[Finland]] (dagens [[Petsjenga]] i [[Russland]]).

Under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge 9. april 1940]] var DS «Hestmanden» på nordgående i kystgodsruten. Skipet ble etter kort tid rekvirert av den norske marinen for å transportere forsyninger og mannskap nord for frontlinjen i Nord-Norge. Etter en måneds tid ble skipet frigitt, og var på [[Svalbard]] for å laste [[kull]] da det ble klart at den [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske regjeringen]] ville kapitulere. DS «Hestmanden» ble sammen med andre handelsskip som ikke var i tysk-kontrollert farvann beordret til Storbritannia. Skipet ble sammen med [[Det Bergenske Dampskibsselskab]]s [[DS «Nova»]] eskortert til [[Færøyene]], og derfra videre via [[Orknøyene]] til [[Clyde]] i [[Skottland]], hvor hun ankom 4. juli 1940. Resten av krigen var skipet underlagt [[Nortraship]]s kontroll, og seilte stort sett i konvoier i britisk farvann – bortsett fra en konvoi til [[Reykjavík]] på [[Island]] sommeren 1941.<ref>{{Kilde www |url = http://www.warsailors.com/singleships/hestmanden.html |tittel = Hestmanden |besøksdato = 2017-07-25 |utgiver = Warsailors.com | språk = engelsk |dato = 2011-10-20 }}</ref> I juni 1945 var «Hestmanden» det første norske skipet som gikk fra Oslo til Finnmark med forsyninger til gjenoppbyggingen.

Årene i krigstjeneste med minimalt vedlikehold hadde satt sine spor, og i 1946 ble «Hestmanden» sendt til [[Akers mekaniske verksted]] for ombygging og modernisering. Skipet ble satt i fart igjen i 1947 og gikk hovedsakelig i kystgodsruten frem til 1955.

=== Høvding Skipsopphugging ===
I 1955 kjøpte [[Høvding Skipsopphugging]] i [[Sandnessjøen]] skipet og døpte henne om til «Vegafjord». Høvding Skipsopphugging hadde kjøpt rettighetene til tyske skipsvrak og lasten deres langs norskekysten. «Vegafjord» deltok i blant annet hevingen av den tyske ubåten [[U-843]] som ble en innbringende hevingsoperasjon for bergingsselskapet. Skipet deltok også i opprydningsarbeidet etter krigen, og fraktet mye skrapmetall ut av landet. DS «Vegafjord» var i drift frem til 1964 da hun ble lagt i opplag. Høvding Skipsopphugging var klar over skipets historiske verdi, og tok i sin tid kontakt med [[Norsk Sjøfartsmuseum]] for å diskutere bevaring, men bevaringsforslaget fikk ikke støtte.<ref>{{Kilde www |url = http://www.hestmanden.no/storage/_page_files/Mellom_verneverdi_og_brukshensyn.pdf |tittel = Mellom verneverdier og brukshensyn i utviklingen av lastedamperen HESTMANDEN til museums- og kulturskip |besøksdato = 2017-07-25 |etternavn = Eikli |fornavn = Gunnar |utgiver = hestmanden.no |side = 14 |dato = 2003 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180317164712/http://www.hestmanden.no/storage/_page_files/Mellom_verneverdi_og_brukshensyn.pdf |arkivdato = 2018-03-17 |url-status=død }}</ref> Skipet ble imidlertid ikke hugget opp, men ble i stedet liggende i opplag i nærheten av Sandnessjøen.

=== Veteranskip ===
[[Fil:Hestmanden, ved kai i Vestre havn, Kristiansand.JPG|miniatyr|Ved kai i Kristiansand i 2012.]]
I 1979 ble fartøyet kjøpt og reddet fra opphugging av [[Norsk Veteranskibsklub]]. [[Petter Olsen]] bidro med nødvendig finansiering<ref>{{Kilde www |url = http://www.nvsk.no/index.php?&id=5385335&cat=301133 |tittel = Hestmandens 100-årsjubileum |besøksdato = 2017-07-25 |etternavn = Lande |fornavn = Eivind |utgiver = [[Norsk Veteranskibsklub]] |dato = 2014-01-07 |arkiv-dato = 2018-09-11 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180911191152/http://www.nvsk.no/index.php?&id=5385335&cat=301133 |url-status = yes }}</ref>, og i 1982 ble skipet slept til Trondheim. Sangen [[Brølloppet i Kanaan|«Hestmann»]] av [[Hans Rotmo]] stammer fra da hun lå til kai i [[Nedre Elvehavn]]. I Trondheim ble hun satt i dokk hos [[Trondhjems Mekaniske Værksted|TMV]]. Restaureringsarbeidet ble igangsatt i 1983 og frem til 1987 ble det gjennomført et «møllposeprosjekt» for å sikre båten og stoppe forfallet. Skroget ble sandblåst og malt utvendig og delvis innvendig. Det ble bygget tett tak over hele båten. Konservering i maskinrom og innredning ble påbegynt. Mangel på økonomiske midler gjorde at arbeidet i Trondheim ikke kom lengre enn til å begrense ytterligere forfall.

I 1992 ble DS «Hestmanden» slept til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand, som under ledelse av Gunnar Eikli gikk til verks for å skaffe bevilgninger for restaureringen. I forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringen i 1995 fikk Gunnar Eikli [[Stortinget]] til å bevilge 5 millioner til restaureringen av fartøyet, under forutsetning av at skipet skulle være et seilende krigsminnesmerke over krigsseilerne. I 1996 ble DS «Hestmanden» erklært verneverdig av riksantikvaren, og 26. april samme år ble hun overtatt av Stiftelsen Hestmanden. Målsettingen var å restaurere skipet til 1947-stand etter antikvariske retningslinjer og å tilrettelegge for besøkende.

I 2002 var skroget ferdig restaurert, og arbeidet ble konsentrert om maskinrom, dekk og overbygg. Trearbeidet ble utført i samarbeid med [[Hardanger Fartøyvernsenter]]. I 2007 ble det museale ansvaret overtatt av [[Vest-Agder-museet IKS|Vest-Agder-museet]]. Restaureringsarbeidet viste seg å bli dyrere og mer tidkrevende enn forutsett. Arbeidet stoppet opp i slutten av 2008 i påvente av revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette ble lagt fram 16. mai 2009, men inneholdt ikke bevilgninger til å fortsette restaureringsarbeidet. I slutten av 2009 ble tre verne-alternativer vurdert: seilende skip, fast oppankret ved kai, eller satt på land i eget vernebygg.<ref>[http://www.vestagdermuseet.no/artikkelliste.aspx?m=179&amid=3138 Vest-Agder-museet -  Vernealternativ utredes] {{Wayback|url=http://www.vestagdermuseet.no/artikkelliste.aspx?m=179&amid=3138 |date=20100326044614 }} Besøkt 7. mars 2010</ref>

I 2010 ble konsolideringen med Vest-Agder-museet opphevet og ansvaret for museal virksomhet overdratt til Stiftelsen Arkivet, Kristiansand. 
23. september 2011 ble «Hestmanden» sjøsatt etter å blitt restaurert «skrogferdig» ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter.<ref name=fvn/> Skipet er malt i Nortraships grå kamuflasjefarge. Skipet skal ligge forankret som museumsskip foran [[Kilden teater- og konserthus]] i Kristiansand. 22. november 2011 ble skipet døpt på nytt av gudmor Kathrine Høvding, niese til den tidligere eieren, skipsopphogger Einar Høvding. Til stede var [[Harald V|kong Harald]] og 240 krigsseilere fra andre verdenskrig.<ref name=NRK/><ref name=fvn1/> En venneforening ble etablert. «Hestmanden» ble senere flyttet til ny plassering ved Smiths kai.

=== Krigsseilermonument ===
I 2015 ble ansvaret for skipet igjen overført til Vest-Agdermuseet, og har fått sin faste kaiplass ved Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter. Med 15 millioner friske kroner i ryggen jobbet museet på spreng for å få ferdig dampkjele og realisere utstillinger ombord. Skipet åpnet for publikum i 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vest-Agder-museet - D/S Hestmanden|avis=Vest-Agder-museet|url=https://www.vestagdermuseet.no/hestmanden/|besøksdato=2018-03-15|språk=nb-NO}}</ref>

Stiftelsen Hestmanden står fortsatt som formell eier av skipet mens Vest-Agdermuseet har totalansvaret for både vedlikehold, drift og formidling. I stiftelsens formålsparagraf pekes det på fire overordnede emner for utstillingene, arrangementene og forskningen som skal drives. D/S «Hestmanden» skal ifølge disse:
* være et minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene
* bli et møtested for fredsarbeid og kulturutveksling
* dokumentere norsk skipsbygging, skipsfart og norske sjøfolks arbeidsforhold i første halvdel av 20. århundre
* gi kunnskap om og opplevelse av vår maritime kulturarv
Disse fire punktene angir så retningslinjene for formidlingsarbeidet for D/S «Hestmanden» som ''Minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene.''

Den 26. juni 2017 ble D/S «Hestmanden» offisielt åpnet som Norsk krigsseilermuseum av daværende forsvarsminister [[Ine Marie Eriksen Søreide]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bredalsholmen.no/22-norsk/70-inn-og-utdokking-av-mf-folgefonn-og-ds-hestmanden|tittel=Inn- og utdokking av MF Folgefonn og DS Hestmanden|besøksdato=2017-07-05|språk=nb-no|verk=www.bredalsholmen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forsvarsministerens-tale-til-apningen-av-ds-hestmanden/id2563812/|tittel=Forsvarsministerens tale til åpningen av D/S Hestmanden|besøksdato=2017-07-05|dato=2017-06-29|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Skipet lå da ved konserthuset Kilden i Kristiansand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/offisiell-apning-av-ds-hestmanden/#offisiell-pning|tittel=Kristiansand kommune - Offisiell åpning av D/S Hestmanden|besøksdato=2017-07-05|verk=www.kristiansand.kommune.no|arkiv-dato=2018-03-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180316214503/https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/offisiell-apning-av-ds-hestmanden/#offisiell-pning|url-status=død}}</ref>

I 2020 ble dampkjelen klar, og i 2021 hadde D/S Hestmanden - Norsk Krigsseilermuseum sitt første tokt for egen maskin. Nå seiler skipet hver sommer, for å formidle historien om krigsseilerne og deres innsats.

== Skipet ==
[[Fil:Hestmanden, dekk fra babord broving.JPG|miniatyr|Dekket sett fra [[babord]] brovinge.]]
DS «Hestmanden» er bygd som baklader – det vil si med overbygg og maskinrom plassert akter. Skroget er bygd av klinkede stålplater, og dekket er av tre. Lengde mellom stevner er 185 [[Fot (måleenhet)|fot]]. Ved levering var tonnasjen 979,44 [[bruttoregistertonn]], 671,30 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1&nbsp;260 [[dødvekttonn]]. Maskinen er en Laxevaag trippel ekspansjon [[dampmaskin]] med oppgitt ytelse 550 [[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter). Kjelen er en skottekjele med tre fyrganger, og var opprinnelig kullfyrt. DS «Hestmanden» hadde passasjerkapasitet på 100.

I 1920-årene fikk skipet påbygd toppbro, og senere også innebyggede brovinger. I 1930-årene ble lastebommene oppgradert med blant annet en tungløftbom som alene kunne løfte 10 tonn. Dette gjorde at skipet kunne losse og laste tyngre kolli i havner med liten krankapasitet. I 1946–1947 ble «Hestmanden» oppgradert og modernisert ved Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Kjelen ble konvertert fra kullfyring til oljefyring, noe som gjorde at mannskapslugarene forut kunne flyttes akter der kullbaksene tidligere hadde vært. Broen ble innredet til kapteinslugar, salong og to passasjerlugarer, og nytt styrhus ble bygget oppå. Skipet ble ommålt til 754,75 bruttoregistertonn og 394,80 nettoregistertonn (med tonnasjeluke).

== Populærkultur ==
I november 2012 kom [[dokumentarfilm]]en ''«Hestmanden» - The Lucky Ship'' om DS «Hestmanden». Filmen er produsert av FilmReflex, og handler om skipets dramatiske tid til sjøs. Filmen fikk terningkast 5 av avisen ''[[Fædrelandsvennen]]''.<ref>[http://hestmanden.com/fem.html Hestmanden.com: Faksimile av Fædrelandsvennens filmanmeldelse 8. november 2012] {{Wayback|url=http://hestmanden.com/fem.html |date=20141107100841 }} Besøkt 8. mai 2014</ref> Lasteskipet i filmen [[Konvoi (film)|Konvoi]] fra 2023 ble bygget etter modell av DS «Hestmanden».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/man-sender-ikke-ei-jolle-til-murmansk/80805235|tittel=- Man sender ikke ei jolle til Murmansk|besøksdato=2024-03-02|dato=2024-01-20|fornavn=Kristoffer|etternavn=Solberg|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Tidslinje ==
[[Fil:DS Hestmanden DS Styrbjørn Bjørvika (01).jpg|miniatyr|DS «Hestmanden» og [[DS&nbsp;«Styrbjørn»]] i Oslo under Kyststevnet 2014.{{foto|Tore Sætre}}]]
* '''1911:''' Overlevert [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS).
* '''1913:''' Første utenriksseilas.
* '''1917:''' (første verdenskrig) Utleid til britiske myndigheter.
* '''1919:''' Leiekontrakten avsluttet, skipet returnert til VDS.
* '''1940:''' (andre verdenskrig) Gikk til Skottland i juni og ble innlemmet i [[Nortraship]].
* '''1947:''' Ombygd og modernisert ved [[Akers mekaniske verksted|Akers Mekaniske Verksted]], Oslo.
* '''1955:''' Solgt til Høvding Skipsopphugging og omdøpt «Vegafjord».
* '''1965:''' Lagt i opplag.
* '''1979:''' Kjøpt og reddet av [[Norsk Veteranskibsklub]], finansiert av [[Petter Olsen]].
* '''1982:''' Slept til Trondheim, frem t.o.m. 1986 «møllposeprosjekt» for å stoppe videre forfall. 
* '''1992:''' Slept til [[Bredalsholmen]] i Kristiansand. Arbeidet startet med å få bevilget penger for restaurering. 
* '''1995:''' Stortinget ga DS «Hestmanden» status som krigsminnesmerke.
* '''1996:''' Vernet av Riksantikvaren, Stiftelsen Hestmanden overtok skipet.
* '''2002:''' Skroget ferdig restaurert.
* '''2008:''' Restaureringsarbeidet stoppet opp på slutten av året grunnet manglende bevilgninger.
* '''2011:''' Sjøsatt og døpt på nytt etter restaurering, begge deler eksakt hundre år etter første gang.
* '''2012:''' Filmen om «Hestmanden» ble ferdig produsert i november.
* '''2017:''' Offisielt åpnet som Norsk krigsseilermuseum.
* '''2021:''' D/S Hestmanden seiler for egen maskin, og besøker havner fra Kristiansand til Tromsø.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Hestmanden, dekksluker.JPG|«Hestmanden» har tredekk.
Fil:Hestmanden, maskintelegraf.jpg|[[Maskintelegraf]] og talerør i styrhuset.
Fil:Hestmanden, maskindetalj, veiver.jpg|Den originale trippel ekspansjon [[dampmaskinen]] fra 1911.
Fil:Hestmanden, akterdekk.JPG|Akterspeilet.
Fil:Hestmanden, styremaskin og ratt for manuell styring ved evnt. maskinhavari.jpg|Styremaskin og ratt for nødstyring.
</gallery>

== Se også ==
*[[Fartøyvern]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=fvn1>{{Kilde www|url=http://www.fvn.no/tema/valg/article901281.ece|utgiver=''fvn.no''|tittel=Inviterer alle krigsseilerne|dato=2011-09-10|besøksdato=2011-09-23}}</ref>
<ref name=fvn>{{Kilde www|url=http://www.fvn.no/kultur/article906070.ece|utgiver=''fvn.no''|tittel=Nå flyter Hestmanden|dato=2011-09-22|besøksdato=2011-09-23}}</ref>
<ref name=NRK>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/hestmanden-dopt-med-kongen-tilstede-1.7886037 |tittel= – Stor dag for krigsseilerne |dato=2011-11-22 |besøksdato = 2011-11-22}}</ref>
<ref name=Riksantikvaren>{{Kilde www|url=http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=133753|utgiver=Riksantikvaren|tittel=Krigsseilere feirer Hestmanden|dato=2011-11-22|besøksdato=2011-11-22}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://www.nvsk.no/tidligere-nvsk-skip.5354671-301301.html Norsk Veteranskibsklub – DS Hestmanden] <small>Besøkt 8. mai 2014</small>
* Målekort for «Hestmanden»: [https://media.digitalarkivet.no/view/38596/391 Arkivverket - Skanna materiale - RA, Sjøfartsdirektoratet med forløpere, Skipsmålingen: Fartøy, s. 391] <small>Besøkt 10. november 2017</small>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Tom Rasmussen | utgivelsesår = 1997 | tittel = «Skibet arbeidet voldsomt i sjøen...» : En historisk-teknisk dokumentasjon av lastedampskipet Hestmanden | isbn = 8291828008 | utgivelsessted = Norheimsund | forlag = Hardanger fartøyvernsenter | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081508035 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.vestagdermuseet.no/hestmanden/ Vest-Agdermuseet - DS Hestmanden]
* [http://www.youtube.com/watch?v=aHBQXUAVJ2o «DS Hestmanden - a lucky ship»], fra YouTube
* {{Kulturminne|232130}}
* {{skipslenker}}

{{Dampskip i Norge}}

{{Vest-Agder-museet}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hestmanden}}
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Verneverdige fartøy]]
[[Kategori:Minnesmerker]]
[[Kategori:Museer i Kristiansand]]
[[Kategori:Nortraships flåte]]
[[Kategori:Skip fra 1911]]
[[Kategori:1911 i Norge]]
[[Kategori:Laxevaag Maskin & Jernskipsbyggeri]]
[[Kategori:Museumsskip]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Minnesmerker for andre verdenskrig og holocaust]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Okkupasjonshistoriske museer i Norge]]