Redigerer DS «Bægna»

{{Infoboks skip
| navn = DS «Bægna»
| bilde = DS Bægna.JPG
| bildetekst = DS «Bægna» i trafikk
| type = Passasjerskip
| bygget = 1868
| verft = [[Akers mekaniske verksted]]
| jomfrutur = 1868
| flaggstat = {{flagg|Norge}} [[Drammen]]
| rederi = Jernbanestyrelsen (1907)
| kallesignal = 3702
| skrogmateriale = Jern
| lengde = 84,4 [[Fot (måleenhet)|fot]] (25,7 m)
| bredde = 14 fot (4,3 m)
| dybde = 4 fot (1,2 m)
| maskin = Compound [[dampmaskin]]
| ytelse = 80 [[Hestekraft|ihk]]
| tonnasje = 48,63 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| passasjerer = 127 (1907)
| mannskap = 7 (1907)
}}

'''DS «Bægna»''' var et [[dampskip]] som gikk i rutetrafikk på innsjøen [[Sperillen]], mellom [[Heen]] i [[Ådalselva]], i [[Ådal]] (senere [[Ringerike]]) kommune, og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]], i [[Sør-Aurdal]] kommune, i årene 1868–1929. Båten gikk også under navnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den.

Kaptein Johan Christensen hadde over 40 års fartstid og er sagt å være den som døpte om «Puttekollen» der elven passerer fylkesgrensen mellom [[Buskerud]] og [[Oppland]] til «Valdreshorn».

== Skipet ==
DS «Bægna»s tonnasje var 48,63 [[bruttoregistertonn]] og 15,04 [[nettoregistertonn]]. Skipet målte 25,7 [[meter]] i lengde, med en største bredde på 4,3 meter. Hovedmaskinen var en compound [[dampmaskin]] med arbeidstrykk 120 psi. Oppgitt ytelse var 80 [[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter) og 17 nhk (nominelle hestekrefter). Skipet var bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] og ble fraktet i deler fra [[Drammen]] til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. Besetningen besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men siden redusert til 127 personer. Lastekapasiteten var på 20 tonn, og da stakk kjølen ca. 160 cm dypt. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen [[Sperillen]].

== Rutefakta==
[[Fil:Nes 1926 NBR9406-08709.jpg|thumb|left|DS «Bægna» til kai i [[Nes i Ådal]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse]] (1926)}}]]
[[Jomfrutur]]en fant sted den [[13. oktober]] [[1868]]. Frem til [[1869]] gikk båten bare til [[Nes i Ådal]], men da ble ruten utvidet opp [[Begna]] til Sørum. Dette var så langt elven var farbar med en såvidt stor båt. DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved Heen (sørlig endekai), [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et [[sluse]]anlegg for å få båten opp i [[Sperillen]], en innsjø som strekker seg fra [[Ringmoen]] til Nes i [[Ådal]]. På Sperillen hadde båten faste anløp ved [[Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai).

DS «Bægna» ble også benyttet til [[post]]befordring, og i årene [[1925]]–[[1929]] hadde båten eget brevhusstempel med nummeret 753. Etter at [[Valdresbanen]] kom i drift til [[Fagernes]] i [[1906]] forsvant [[turist]]ene, der spesielt mange [[dansker]] hadde benyttet seg av reisen med Sperillbanen.

Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75&nbsp;km. Da [[Sperillbanen]] åpnet i [[1926]] ble Finsand det sørligste anløpet på ruten. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den [[11. oktober]] [[1929]], da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i [[1933]]. Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved [[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]].

=== Anløpssteder ===
Anløpssteder i kronologisk rekkefølge fra sør mot nord.

* [[Ådal]] i [[Ringerike]]
** [[Ådalselva]]
*** [[Hen (Ringerike)|Hen]] (sørligste anløp, fra 1868 til 1926)
*** [[Semmen]] (1868–1926)
*** [[Skollerud]] (1868–1926)
*** [[Bergsund]] (1868–1926)
*** [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]] (1868–1926)
** [[Sperillen]]
*** [[Finsand]] (1868–1929)
*** [[Viker]] (1868–1929)
*** [[Voldvik]] (1868–1929)
*** [[Nes i Ådal]] (1868–1929)
* [[Begnadalen]] i [[Sør-Aurdal]]
** [[Begna]]
*** [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] (nordligste anløp, fra 1869 til 1929)

== Se også ==
* [[Killingstrømmen]]

== Kilder ==
* ''Aarbog for Norges handelsmarine 1907'' <small>(side 162)</small> - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. {{bibsys-oria|pid=920739016|tekst=BIBSYS objektid: 920739016}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bægna, DS}}
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Buskerud]]
[[Kategori:Buskeruds samferdselshistorie]]
[[Kategori:Sjøfart i Buskerud]]
[[Kategori:Ådal]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Innlandet]]
[[Kategori:Sjøfart i Innlandet]]
[[Kategori:Samferdsel i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Skip fra 1868]]
[[Kategori:1868 i Norge]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1929]]
[[Kategori:Skip bygget ved Akers mekaniske verksted]]
[[Kategori:Opplands samferdselshistorie]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]