Redigerer DDT

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = p,p'-dichlorodiphenyltrichloroethane.svg
| dbilde2 = DDT-from-xtal-3D-balls.png
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| systematisk navn = 1,1'-(2,2,2-Trichloroethane-1,1-diyl)bis(4-chlorobenzene)
| andre navn = diklor-difenyl-trikloretan
| CAS-nummer = 50-29-3
| SMILES = Clc1ccc(cc1)C(c2ccc(Cl)cc2)C(Cl)(Cl)Cl
| C=14 | H=9 | Cl=5
| utseende = Fargeløst fast stoff
| molvekt = 354,48
| tetthet = 990
| løselighet = 25 μg/L (vann 25 °C)
| smeltepunkt = 108,5
| kokepunkt = 260
| flammepunkt = 72–77 °C
| hovedfarer = Giftig og sannsynligvis karsinogenisk.
| ld50 = 135 mg/kg (mus oralt)
}}
'''DDT''' (fork. for ''diklor-difenyl-trikloretan'') er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som [[pesticid|insektdrepende middel]] i 1940-årene til 1960-årene, før det ble forbudt i de fleste land på grunn miljøskadelige effekter.

DDT ble først framstilt syntetisk i 1874 og stoffets effekt som [[pesticid|insektdrepende middel]]   ble oppdaget av den sveitsiske kjemikeren [[Paul Hermann Müller]] i 1939. DDT ble tatt i bruk under slutten av [[andre verdenskrig]] for å hindre utbrudd av [[malaria]] og [[flekktyfus|tyfus]]. Müller ble tildelt [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|Nobelprisen i medisin]] for oppdagelsen i 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1948/muller-bio.html|tittel=Paul Müller - Biographical|besøksdato=2017-10-03|verk=www.nobelprize.org}}</ref>

DDT er ekstremt giftig for insekter, brytes sakte ned, og har blitt forbudt i flere land – deriblant i Norge siden 1970. Boka ''[[Den tause våren]]'' av [[Rachel Carson]] fra 1962 hadde stor innflytelse på hvordan insektmidler (som DDT) miljøvirkninger på miljøet ble oppfattet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032701068|tittel=Den tause våren|etternavn=Carson|fornavn=Rachel|etternavn2=Elster|fornavn2=Torolf|dato=1963|utgiver=Tiden|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

I [[etterkrigstiden|etterkrigsårene]] ble DDT lenge sett på som et vidundermiddel i mange sammenhenger. Stoffet ble brukt som insektdrepende middel ([[insekticid]]). Det førte til finere grønnsaker og frukt, fluefrie fjøs og hus. Midlene var billige, luktfrie, enkle å bruke og angivelig ufarlige.

I 1947 annonserte for eksempel A/S Plantevern-Kjemi optimistisk for sine varer i ''Bonde og Småbruker'': «Like revolusjonerende som atombomben er de nye ''Kverk'' DDT-preparatene». På redaksjonell plass forsvarte bladet indignert DDT-midlene mot kritikk i andre deler av pressa.{{tr}}

Etter hvert avdekket ny kunnskap skadevirkningene: Insektarter ble ikke utrydda, men motstandsdyktige mot DDT. Fugler som levde av insekter døde etter å ha fått i seg stoffet. DDT fulgte næringskjedene, og kunne føre til kreft hos mennesker.<ref>Olav Randen: (side 148, 149, 153, 185) ''Brøyte seg rydning : bureisingstid og bureisarliv'', [[Boksmia forlag|Boksmia]] ([[2002]]) ISBN 82-91871-13-2</ref> I store deler av Afrika brukes DDT fortsatt for å kontrollere [[malaria]] (som overføres via [[malariamygg|mygg]]), mest i form av innendørs spray.

== Se også ==
* [[Pesticid]]

== Referanser ==
<references/>

{{stubb}} 
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Organiske forbindelser]]
[[Kategori:Insektmidler]]
[[Kategori:Medikamentbruk mot malaria]]