Redigerer Düsseldorfskolen

[[Fil:Die alte Akademie in Duesseldorf by Andreas Achenbach 1831.jpg|miniatyr|[[Andreas Achenbach]]: Die alte Akademie in Düsseldorf, 1831]]
Det [[Kunsthistorie|kunsthistoriske]] begrepet '''Düsseldorfskolen'''<ref>Allerede i 1837 omtaler Friedrich von Hechtritz aktiviteten i malerkretsen rundt Wilhelm von Schadow som „Düsseldorfskolen“ (Blicke in das Düsseldorfer Kunst- und Künstlerleben. Erster Band. Düsseldorf, 1839, S. 21–22). Samme år følger Carl Gustav Carus (Bemerkungen über die Bilder der Düsseldorfer Schule, ausgestellt in Dresden im Dezember 1836. Kunst-Blatt Nr. 28, 1837) og Anton Fahne (Die Düsseldorfer Maler-Schule in den Jahren 1834, 1835 und 1836. Düsseldorf 1837, S. 30–31). I 1839 skriver Hermann Püttmann begrepet „Düsseldorfer Malerschule“ uten bindestrek (Die Düsseldorfer Malerschule und ihre Leistungen seit Errichtung des Kunstvereins im Jahre 1829. Leipzig 1839, S. 108).</ref>''' '''refererer til en gruppe [[Malerkunst|malere]], spesielt på 1800-tallet, eller mer presist, fra 1819 til 1918, som hadde studert ved eller privat hos lærere fra [[Kunstakademie Düsseldorf|Kunstakademiet]] i [[Düsseldorf]], eller virket i miljøet rundt akademiet.<ref>Alt i 1843 benyttet den sveitsiske reisebokforfatteren Wilhelm Füssil [1803–1845] Düsseldorfer Malerschule som et stedsuavhengig fenomen. Han inkluderte „[…] i vid forstand enhver kunstner som ikke lenger arbeidet i Düsseldorf, men hadde tatt institusjonens karakter til seg og videre med i sitt virke og i kretser andre steder, som [Julius] Hübner [1806–1882]  og [Eduard] Bendemann [1811–1889] i Dresden, [Alfred] Rethel [1816–1859] i Frankfurt am Rhein og andre.“ – Jf. Wilhelm Füssli: Zürich und die wichtigsten Städte am Rhein mit Bezug auf alte und neue Werke der Architektur, Skulptur und Malerei. 2 bind, Zürich, Comptoirs 1842–1843, S. 536. Sitert etter: Bettina Baumgärtel: Zum Projekt. I: Bettina Baumgärten (red.): Die Düsseldorfer Malerschule und ihre internationale Ausstrahlung 1819–1918. Bind 1, Michael Imhof Verlag, Petersberg 2011, <nowiki>ISBN 978-3-86568-702-9</nowiki>, S. 18</ref>

De første lederne av akademiet, [[Peter von Cornelius|Peter von Kornelius]] og [[Wilhelm von Schadow]], preget skolens nære tilknytning til den [[Den nasarenske bevegelse|nasarenske bevegelse]] og [[klassisismen]]. Temaene i det klassiske sjangerhierarkiet inkluderer mytologi, kristendom, viktige historiske emner, så vel som [[landskapsmaleri]]. [[Romantikken]] spredte seg raskt i Tyskland og gjorde sin inntreden i akademiet. Under innflytelse av [[marsrevolusjonen]] i Tyskland i 1848, utvidet snart akademiets repertoar og dets kunstneriske miljø seg i romantisk bredde og i videre strømninger, slik at en [[Realisme (kunst)|realistisk]], samfunnskritisk tilnærming til kunst, så vel som landskaps- og [[sjangermaleri]] fikk mer plass og betydning. Blant malerskolens tema og stilarter, spilte historiemaleri, landskap, genre og [[stilleben]] i alle fasetter, en bestemmende rolle for den [[Borgerskap|borgerlige]] kunsten i det 19. århundret.<ref>Hans Paffrath: ''Meisterwerke der Düsseldorfer Malerschule 1819–1918.'' Droste, Düsseldorf 1995, S. 7.</ref> 

Ved anmeldelser, publikasjoner og utstillinger; gjennom formidling av verk på det internasjonale kunstmarkedet, spesielt til London, Amsterdam, Brussel, Paris, Chicago og New York; gjennom reiser, vide vennskapskretser og familiebånd; så vel som ved hovedpersonenes pedagogiske og profesjonelle karrierer, fikk Düsseldorfskolen vidtrekkende betydning, spesielt i perioden mellom 1830 og 1870, men også i de senere tiårene av 1800-tallet. Over store deler av verden ga malerne som var utdannet i Düsseldorf videre sine kunstneriske teknikker, øvelser, undervisningsmetoder, motiver, tema og diskurser i andre [[Kunstakademi|kunstakademier]] og i ulike [[Kunstnerkoloni|kunstnerkolonie]]<nowiki/>r. Spesielt var landskaps- og sjangermaleriet som ble dyrket ved skolen i mange år ledende og retningsgivende.<ref>Ekkehard Mai: ''Die Düsseldorfer Kunstakademie im 19. Jahrhundert – Cornelius, Schadow und die Folgen''. I: Gerhard Kurz (red.): ''Düsseldorf in der deutschen Geistesgeschichte (1750–1850)'', Schwann, Düsseldorf 1984, s. 197 ff.</ref>

På 1840-tallet startet tilstrømningen fra Norden, og særlig fra Norge. [[Adolph Tidemand]] var første nordmann da han startet studiene sine der i 1837. Allerede som 16-åring, i 1841, kom [[Hans Gude]] til Düsseldorf. Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved akademiet. Senere fulgte blant andre [[August Cappelen]] (1845), [[Erik Bodom]] (1848), [[Lars Hertervig]] (usikkert, muligens 1852), [[Peter Nicolai Arbo]] (1852), [[Sophus Jacobsen]] (1853), [[Olaf Isaachsen]] (1854), [[Anders Askevold]] (1855) og [[Amaldus Nielsen]] (1857).<ref>[[Magne Malmanger]]: ''Düsseldorfskolen i norsk maleri.'' I: [[Knut Berg (kunsthistoriker)|Knut Berg]](red.): ''Norges kunsthistorie, bd. 4: Det unge Norge'', ss.200ff.</ref>
[[Fil:Brudeferden.jpg|miniatyr|[[Hans Gude]] og [[Adolph Tidemand]]: ''[[Brudeferden i Hardanger|Brudeferd i Hardanger]]'', 1848, et hovedverk i [[Nasjonalromantikk|norsk nasjonalromantikk]].]]

== Kunstverk, kronologisk (utvalg) ==
<gallery class="left" heights="160" widths="220" perrow="5">
Fil:Johann Wilhelm Schirmer - Campagne romaine.jpg|Johann Wilhelm Schirmer: Römische Campagna, 1840
Fil:Andreas Achenbach - Clearing Up—Coast of Sicily - Walters 37116.jpg|Andreas Achenbach: Aufbrechen des Himmels an der Küste Siziliens, 1847
Fil:Carl Friedrich Lessing - The Siege (Defense of a Church Courtyard During the Thirty Years’ War) - Google Art Project.jpg|Carl Friedrich Lessing: Die Belagerung, 1848
Fil:Washington Crossing the Delaware by Emanuel Leutze, MMA-NYC, 1851.jpg|Emanuel Leutze: Washington Crossing the Delaware, 1851
Fil:August Cappelen Utdøende Urskog 1852.jpg|August Cappelen: Utdøende Urskog, 1852
Fil:Adolph Tidemand Haugianerne.jpg|Adolph Tidemand: Haugianerne, 1852
Fil:Hans Gude--Norsk Hoyfjell--1857.jpg|Hans Gude: Norsk Høifjæld, 1857
Fil:Oswald Achenbach 002.jpg|Oswald Achenbach: Klostergarten, etter 1857
Fil:Albert Bierstadt - The Rocky Mountains, Lander's Peak.jpg|Albert Bierstadt: Rocky Mountains – Lander’s Peak, 1863
Fil:Lars Hertervig - Island Borgøya - Google Art Project.jpg|Lars Hertervig: Borgøya, 1867
Fil:Olaf Isaachsen - Old Farm Interior from Setesdal - NG.M.01177 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|Olaf Isaachsen: Setesdalsinteriør, 1869
Fil:'Landscape with Cattle' by Anders Askevold, 1870, Bergen Kunstmuseum.JPG|Anders Askevold: Aften ved elven, 1870. Nasjonalmuseet.
Fil:Erik Bodom - Ruhe nach dem Sturm (1871).jpg|Erik Bodom: Ruhe nach dem Sturm, 1871
Fil:La caza salvaje de Odín, por Peter Nicolai Arbo.jpg| Peter Nicolai Arbo: Aasgaardreien, 1872
Fil:Feuerbach Amazonenschlacht 1873.jpg|Anselm Feuerbach: Die Amazonenschlacht, 1873
Fil:Sophus Jacobsen Sunset in the Forest 1878.jpg|Sophus Jacobsen: Solnedgang i skogen, 1878
Fil:Amaldus Nielsen - Aftenstemning (1892).jpg|Amaldus Nielsen: Aftenstemning, 1892
Fil:Georg Anton Rasmussen-Norsk fjordlandskap OPL.jpg|Georg Anton Rasmussen: Norsk fjordlandskap, ukjent år
Fil:Ludvig Skramstad - Hunter by the Pond.jpg|Ludvig Skramstad: Jeger ved tjernet, ukjent år
</gallery>

== Kunstnere (utvalg) ==

=== Norske ===
* [[Adolph Tidemand]] (1814–1876)
* [[Hans Gude]] (1825–1903)
* [[August Cappelen]] (1827–1852)
* [[Erik Bodom]] (1829–1879)
* [[Lars Hertervig]] (1830–1902)
* [[Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892)
* [[Sophus Jacobsen]] (1833–1912)
* [[Anders Askevold]] (1834–1900)
* [[Olaf Isaachsen]] (1835–1893)
* [[Johan Martin Nielssen]] (1835–1912)
* [[Amaldus Nielsen]] (1838–1932)
* [[Georg Anton Rasmussen]] (1842–1914)
*Adelsteen Normann (1848–1918)
* [[Ludvig Skramstad]] (1855–1912)

=== Andre nasjoner ===
* [[Wilhelm von Schadow]] (1788–1862)
* [[Peter von Cornelius]] (1783–1867)
* [[Carl Friedrich Lessing]] (1808–1880)
* [[Andreas Achenbach]] (1815–1910)
* [[Emanuel Leutze]] (1816–1868)
* [[Arnold Böcklin]] (1827–1901)
* [[Oswald Achenbach]] (1827–1905)
* [[Anselm Feuerbach]] (1829–1880)
* [[Albert Bierstadt]] (1830–1902)

== Se også ==
* [[Kunstakademie Düsseldorf]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bettina Baumgärten (red.): ''Die Düsseldorfer Malerschule 1819–1918''. Utstillingskatalog, 2 bind. Michael Imhof Verlag, Petersberg 2011
* Hans Paffrath: ''Meisterwerke der Düsseldorfer Malerschule 1819–1918.'' Droste, Düsseldorf 1995
* Ekkehard Mai: ''Die Düsseldorfer Kunstakademie im 19. Jahrhundert – Cornelius, Schadow und die Folgen''. I: Gerhard Kurz (red.): ''Düsseldorf in der deutschen Geistesgeschichte (1750–1850.'' Schwann, Düsseldorf 1984
* [[Magne Malmanger|Magne Malmanger]]: ''Düsseldorfskolen i norsk maleri''. I: [[Knut Berg (kunsthistoriker)|Knut Berg]] (red.): N''orges kunsthistorie, bd. 4: Det unge Norge.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1981

{{Portal|Kunst|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunsthistorie]]
[[Kategori:Kunstakademier]]
[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Nasjonalromantikken]]
[[Kategori:Romantiske malere]]