Redigerer Dønnesgodset

'''Dønnesgodset''' (av ''Dynjarnes'', et nes hvorpå dønningene bryter (tvilsom forklaring av [[Dønna|navnet]]) var et omfattende [[gods]], en tid bestående av flere hundre gårder langs kysten av [[Nordland]].
Hovedsetet var Dønnes hovedgård på nordenden av øya [[Dønna]] på [[Helgeland]], et område der det er gjort [[arkeologi]]ske funn fra [[jernalder]]en.

Storbonden Grankjell og sønnen [[Åsmund Grankjellson]] bodde sannsynligvis her rundt 900, da de kom i strid med [[Hårek av Tjøtta]] om rettighet til fangst og fiske i området, som nevnt i [[Olav den hellige]]s saga. Gården omfattet da en rekke øyer og vær med rike muligheter for fangst og sanking av egg og fjær. Hårek hadde i 1027 raidet disse øyene, men folkene fra Dønnesgodset overrasket ham og hans medhjelpere på hjemturen. Hevnen kom året etter, da Dønnesgården ble nedbrent, men raskt oppført igjen.

[[Lendmann]]en [[Pål Vågaskalm]] bodde på Dønnesgodset rundt 1200, nevnt i [[Håkon Håkonsson]]s saga og bygde en privat kirke og gravkammer. [[Bjarkøyætten]] kan ha overtatt eiendommen rundt 1300. Etterhvert ble Dønnesgodset en del av lensherre [[Erik Ottesen Rosenkrantz]] sitt landsomfattende kompleks av eiendommer på 1500-tallet.

I 1651 ble [[lensherre]] for Nordlandene, [[Preben von Ahnen]] ny eier. Han solgte i 1675 til amtmann [[Peder Christophersen Tønder]], som fikk omregulert gården til [[stamhus]] (1679) og selv flyttet inn i 1691 etter utnevningen til ny lensherre av Nordlandene.  I 1714 omfattet gården 107 leilendingsgårder. Fra 1751 var den i slekten inngiftede [[Isach Jørgen Coldevin]] gårdsherre, og kjøpte i 1760 opp  [[Tjøttagodset]], da eid av [[Petter Dass]]' sønnesønn Petter Dass.
På 1800-tallet var Coldevins sønnesønn med samme navn Isach Jørgen Coldevin, eier.
Våningshus og uthus gikk med i en brann i 1892, dagens bygning er fra 1894.  Godset ervervet seg i 1908 Norges første [[traktor]].

Etter konkurs i 1911 kjøpte et [[konsortium]] med tyve [[husmann|husmenn]] gården, etter at leilendingsgårdene allerede var overtatt av brukerne.  Hovedbruket ble solgt i 1916 til en familie Løvdahl som i dag fremdeles eier og driver gården også i turistøyemed.

'''Coldevinske godsarkiv fra Dønnes'''
[[Axel Coldevin]] donerte gjennom mange år fra 1933 dokumenter og arkivalier fra Dønnesgodset til NTNU UB [[Gunnerusbiblioteket]]. Det inneholder dokumenter helt fra 1600-tallet. I 1979 ble det opprettet et eget privatarkiv for de omfattende samlingene. I katalogen finnes detaljert oversikt over hvilke brev, dokumenter, informasjon om gårder og personer mm som er bevart. Blant annet finnes genealogiske dokumenter om slektene Coldevin og Tønder og om husmenn på Dønnes. Axel Coldevin har forfattet en lengre beskrivelse av Dønnesgodset historie fra omkr. 1600-tallet i katalogen.

==Kilder==
* Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge,'' ny og rev utg. Espa 1989
* Coldevin, Axel og [[Monica Aase]]: ''Dønnesgodset. Coldevinske godsarkiv fra Dønnes: registratur til privatarkiv nr. 34''. Katalog 4. Trondheim 1980.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.tuxen.info/coldevin/donnesgodset.htm Dønnesgodset], av dr. philos [[Axel Coldevin]], 1980
* [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000008071 Coldevinske godsarkiv fra Dønnes]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }} finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket, [[Gunnerusbiblioteket]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Dønnas historie]]
[[Kategori:Gårder i Nordland]]
[[Kategori:Bosetninger i Dønna]]