Redigerer Dåpsopplæring

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Dåpsopplæring''' er opplæring i [[kristen]] tro på grunnlag av eller med tanke på [[dåp]]. Det [[teologi]]ske grunnlaget for dåpsopplæring ligger i kirkens lære om at kristen dåp forutsetter opplæring i kristen tro. Det kommer til uttrykk i [[prest]]ens dobbelte spørsmål til foreldre og [[fadder]]e når et barn blir døpt: «Vil dere at barnet skal døpes … og oppdras i den kristne forsakelse og tro?» Det [[bibelen|bibelske]] grunnlaget ligger i [[Jesus|Jesu]] befaling om å forkynne evangeliet ved å døpe og lære (Matt. 28, 19&ndash;20). Helt fra [[Det nye testamente]]ts tid har det derfor vært en nær sammenheng mellom dåp og opplæring. Dåpsopplæringens betydning for kirken kan uttrykkes slik: En kirke som ikke overleverer, vil heller ikke overleve.

I den senere tid har en begynt å bruke betegnelsen «[[trosopplæring]]» i stedet for dåpsopplæring. Stortingsmelding nr. 7 (2002&ndash;2003), som gjaldt reform av dåpsopplæringen i [[Den norske kirke]] har tittelen «Trusopplæring i ei ny tid». I kirkelig sammenheng står ordene for det samme. I politisk sammenheng har betegnelsen trosopplæring den fordel at den også kan betegne opplæringstiltak i ikke-kristne trossamfunn og i livssynsorganisasjoner.

== Dåpsopplæring Den norske kirke ==
Nærmere 80% av barn og unge født i Norge blir døpt i Den norske kirke. En tilsvarende andel av de unge som er medlemmer av Den norske kirke deltar i kirkens [[konfirmasjonsundervisning]]. Tradisjonelt har den viktigste dåpsopplæringen i Den norske kirke skjedd gjennom [[grunnskolen]]s kristendomsundervisning, konfirmasjonsundervisningen og i [[søndagsskole]]n. I forbindelse med behandlingen av ny grunnskolelov i [[1969]] slo [[Stortinget]] fast at kirken selv har ansvaret for å gi dåpsundervisning i kirkelig forstand. Dermed var en mer enn 200-årig tradisjon brutt. Den første skoleloven &ndash; som kom i [[1739]] &ndash; kan med stor rett kalles en «dåpsopplæringslov», ettersom den hadde sin bakgrunn i konfirmasjonsloven fra [[1736]]. I mer enn 200 år framover representerte skolens kristendomsundervisning det viktigste elementet i dåpsopplæringen i kirken. 

Formelt sett var en med stortingsvedtaket i [[1969]] på en måte tilbake til tiden ''før'' skoleloven av [[1739]]. Kirken måtte ta fatt på oppgaven å bringe dåpsopplæringen tilbake dit den egentlig hører hjemme, og der den opprinnelig også hørte hjemme. Det ble derfor igangsatt et omfattende kirkelig reformarbeid av kirkens dåpsopplæring, som bl.a. i [[1991]] førte fram til at [[Kirkemøtet]] vedtok Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke &ndash; som en retningsgivende rammeplan for dåpsopplæring i menighetene. 

Denne planen gav en ny giv til dåpsopplæringsarbeidet. I årene som fulgte ble dåpsopplæringen det største satsingsområdet i Den norske kirke og menighetene begynte å utarbeide lokale læreplaner for dåpsopplæringen i lokalmenigheten. Kirken ble imidlertid ikke tilført den nødvendige økonomiske midlene til å realisere planen. Etter forslag Stortinget i 1996 startet arbeidet med å utrede og vurdere å fremme forslag om lovfestet rett til dåpsopplæring. Dette utredningsarbeidet resulterte i NOU 2000:26 «… til et åpent liv i tro og tillit.» Dåpsopplæring i Den norske kirke, som etter en bred høring ble behandlet av Kirkemøtet 2001. Kirkedepartementet la i [[2002]] fram en stortingsmelding om saken (St.meld. nr. 7, 2002&ndash;2003), og  [[27. mai]] [[2003]] vedtok Stortinget en [[trosopplæringsreformen|reform av dåpsopplæringen]] i Den norske kirke og har siden bevilget midler til et omfattende reformprosjekt som nå pågår i kirken.
  
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Dåpen]]