Redigerer
Curzonlinjen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Curzon line en.svg|mini|Polen og Curzonlinjen i 1945, de mørke områdene til høyre (øst) er tidligere polsk, annektert av Sovjetunionen, mens de rosa områdene til venstre (vest) er tidligere tyske områder, annektert av Polen]] '''Curzonlinjen''' var den grensedragning som den [[Storbritannia|britiske]] utenriksminister [[George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston|lord Curzon]] i [[1919]] forslo som den nyopprettede republikk [[Polen]]s østgrense mot [[Litauen]], [[Russland]] og [[Ukraina]]. Med noen avvik følger den moderne polske østgrense Curzonlinjens A-versjon. Curzonlinjen fulgte omtrent den grensen som ble etablert mellom [[Preussen]] og [[Russland]] i [[1797]], etter den [[Polens tredje deling|tredje deling]] av Polen, den deling som utslettet den siste rest av et selvstendig Polen fra europakartet. Denne grensen var den siste grensen som Storbritannia hadde anerkjent. Curzonlinjen svarte også omtrent den linje som skulle tegnes etter at [[Tyskland]] og [[Sovjetunionen]] delte Polen seg imellom høsten [[1939]], etter at de invaderte landet i september. Det mest markante avvik var et stort område rundt byen [[Białystok]], dessuten var det et tydelig avvik i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]], i begge tilfeller i Sovjets favør. Det er blitt hevdet at Curzonlinjen følger en etnisk skillelinje mellom polakker i vest, og belarusere og ukrainere i øst. Dette var ikke noe som lå til grunn for lord Curzons grensedragning; den fulgte historiske og geografiske kriterier. Befolkningen på begge sider av linjen var etnisk blandet, slik den også var i brede soner der Polen og Tyskland møttes. Men generelt kan det sies at desto lenger øst for Curzon, desto lavere polsk befolkningsandel. ==Curzonlinjens historie== Ved [[første verdenskrig]]s slutt ble de allierte enige om at en uavhengig polsk stat skulle gjenoppstå, og dannes av områder som inntil da hadde inngått i Russland, [[Østerrike-Ungarn]] og [[Tyskland]]. [[Versaillestraktaten]] i [[1919]] sa at Polens østgrense skulle fastsettes senere. De områdene det her var tale om, hadde i ulike blandingsforhold polsk, litauisk, jødisk, ukrainsk og belarusisk befolkning. Lord Curzon fremla på de alliertes vegne en linje som løp mellom [[Hrodna|Grodno]], [[Brest (Belarus)|Brest-Litovsk]] og [[Lviv|Lwow]], men forslaget lot det være åpent om Lwow skulle tilfalle Polen eller Ukraina. En senere versjon av kartet, som ble kjent som Curzonlinjens B-versjon, trakk linjen slik at Lwow kom på polsk side. Ettersom borgerkrig raste i Russland etter den russiske revolusjon, fantes det da ikke noen anerkjent russisk regjering de allierte kunne forholde seg til ved fastsettelsen av grensen. Men den revolusjonære russiske regjering hadde allerede tatt offentlig avstand fra de avtalene som i tre omganger tidligere hadde latt nabolandene delt opp og oppsluke Polen. Dermed skulle man mene at Polens østgrense sett med russiske øyne burde løpe der den hadde forløpt før Polens første deling i [[1772]] – nokså langt øst (f.eks. var [[Vitebsk]] en by i Polen, «Witebsk»). Men samtidig ville kommunistene marsjere inn i Polen og helst videre inn i Tyskland for å spre revolusjonen. Under disse omstendigheter ble spørsmålet om Polens østgrense akademisk; det brøt i stedet ut krig mot slutten av [[1919]]. I desember [[1919]] erklærte dermed de allierte at den endelige grensefastsettelse måtte utstå, men at den polske regjering hadde rett til å organisere en regulær administrasjon av de områder som lå vest for den linjen de allierte hadde foreslått (dvs. Curzon-linjen). Under den [[polsk-sovjetiske krig]] (1919–1921) fikk bolsjevikene overtaket og rykket frem inn i Polen i mai [[1920]]. Polakkene bad om alliert bistand. Den [[11. juli]] tilbød lord Curzon [[Sovjetunionen|sovjeterne]] våpenhvile langs linjen som var blitt foreslått året før. Men sovjeterne, som trodde de hadde et overtak, avviste forslaget. Kampene fortsatte. I august ble de imidlertid slått ved [[Warszawa]] og tvunget til retrett. Ved [[Rigatraktaten]] i mars [[1921]] ble de nødt til å godta en grense som lå langt øst for Curzonlinjen, slik at både Lvov og [[Vilnius|Vilna]] (i dag Vilnius) kom på polsk side. I området rundt Wilno, kalt [[Republikken Midt-Litauen]], ble det så i [[1922]] avholdt folkeavstemning, fulgt av inkorporasjon i Polen slik 65 % av stemmene hadde ønsket. Denne polsk-sovjetiske grensen ble så anerkjent av [[Folkeforbundet]] i [[1923]] og bekreftet av flere polsk-sovjetiske avtaler. [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] av august [[1939]] forutsatte en oppdeling av Polen etter en linje som skulle følge elveløpene til elvene [[San (elv)|San]], [[Visla]] og [[Narew]]. I september, etter Polens militære nederlag, annekterte Sovjetunionene alt land øst for Curzonlinjen og dessuten [[Białystok]] og det østlige [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]. Områdene ble inkorporert i den belarusiske og den ukrainske sovjetrepublikken etter såkalte folkeavstemninger, og hundretusener av polakker og et lavere antall jøder ble deportert østover i Sovjetunionen. I juli [[1941]] ble disse områdene invadert av Tyskland ([[Operasjon Barbarossa]], angrepet på [[Sovjetunionen]]. Under den tyske okkupasjonen ble storparten av den jødiske befolkningen drept. I [[1944]] gjenerobret fremrykkende sovjetiske tropper det østlige Polen. Sovjetunionen erklærte unilateralt at den tidligere tysk-sovjetiske delelinjen skulle være ny grense mellom Polen og Sovjetunionen. Unntaket var białystokområdet, som tilfalt Polen. [[Den polske eksilregjering i London]] tok sterkt avstand fra dette, og på [[Teherankonferansen i 1943|Teheran-]] og [[Jaltakonferansen]]e mellom [[Josef Stalin|Stalin]] og de vestallierte, bad [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] og [[Winston Churchill|Churchill]] Stalin om å revurdere saken, særlig hva gjaldt Lwow, men Stalin nektet. Denne justerte Curzonlinjen ble dermed Polens østgrense, og ble anerkjent som det av de vestallierte i juli [[1945]]. Da Sovjetunionen opphørte å eksistere i [[1991]], gikk Curzonlinjen over til å bli Polens grense mot Litauen, Belarus og Ukraina. == Eksterne lenker == * [http://www.jstor.org/pss/1872759 «Lord Curzon and the 'Curzon line'» Artikkel fra ''The Journal of Modern History'' (engelsk)] * [http://www.lemko.org/lih/depo1.html «DEATH AND DEVASTATION ON THE CURZON LINE: THE STORY OF THE DEPORTATION FROM UKRAINE»] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Polens historie]] [[Kategori:Ukrainas historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon