Redigerer Curtiss JN-4

{{språkvask}}
{{opprydning|Ufullstendige referanser}}
{{Infoboks fly
|navn=Curtiss JN-4
|bilde=Curtiss_JN-3.jpg 
|bildetekst=Curtiss JN-3, forløperen til JN-4, brukt i Mexico, ca. 1916<ref name="House p. 168">House 2003 p. 168.</ref>
|type=Treningsfly
|produsentnavn=Curtiss
|designetav=Benjamin D. Thomas
|første-flyvning=1915 
|introdusert=1915
|utfaset=1927
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=[[United States Army Air Service]]
|flerebrukere=[[Royal Flying Corps]]
|produsert-mellomår=1915-1926
|antall-produsert=5 465
|enhetspris=$5 465
|forrigemodell=Curtiss JN-3
|nestemodell=Curtiss JN-5H}}

'''Curtiss JN-4''', populært kalt '''Jenny''', var ett av en serie med '''JN''' [[Biplan|todekkere]] bygget av Curtiss Aeroplane Company i [[Hammondsport]], New York, senere [[Curtiss Aeroplane and Motor Company]]. Selv om Curtiss JN opprinnelig var bygget som skolefly for [[US Army]] kom  «Jenny»  etter [[Første verdenskrig]] til å bli brukt som sivilt fly og ryggraden i det amerikanske postvesens nattpost.<ref>Auliard 2009, p. 44.</ref> Tusenvis av Jenny-fly fra hærens overskuddslagre ble solgt til spottpris til private i årene etter krigen og ble sentrale i [[barnstorming]]stiden. Det fikk den amerikanske befolkning til å få øynene opp for sivil luftfart på 1920-tallet.<ref>Rumerman, Judy</ref>

== Konstruksjon og utvikling ==
Curtiss kombinerte de beste egenskaper i modell J og modell N [[Treningsfly|skoleflyet]] bygget for [[United States Army]] og [[United States Navy]] og begynte å bygge JN eller «Jenny» (navnet var en sammenfatning av '''J''' og '''N''') i 1915.<ref>Roseberry 1972, p. 477.</ref> Curtiss bygde bare et begrenset antall av JN-1 og JN-2. Størsteparten som ble bygget var JN-3 og JN-4, noen ble bygget av [[Sopwith Aviation Company Ltd.|Sopwith Aviation Company]].<ref>Angelucci 1973, p. 41.</ref>

JN-2 var en dobbeltekker med like lange vinger. [[Balanseror]]et ble kontrollert av en stikke, betjent fra bakre [[sittebrønn]] i [[førerkabin]]en<ref>Bowers 1966, p. 7.</ref> Den hadde dårlige klatreegenskaper på grunn av sin høye vekt. Den forbedrede  JN-3 hadde ulik lengde på vingeparene med balanseror bare på øverste vingepar, kontrollert av en [[Joystick|stikke]]. I tillegg pedaler for kontroll av [[ror]]ene.<ref name="Donald pp. 279–280">Donald 1997, pp. 279–280.</ref>
De første åtte JN-2 gikk i juli 1915 til U.S. Signal Corps stasjoner i [[San Diego]]. Skvadronen ble overført til [[Fort Sill]]. [[Oklahoma]] i august for å samarbeide med Field Artillery School. Her havarerte en JN-2 som resulterte i dødsfall.<ref>Larson 2004, pp. 19–20.</ref> Flygerne i skvadronen beklaget seg over JN-2 som de mente var usikker på grunn av lav motorytelse, tvilsom konstruksjon, dårlig stabilitet og altfor sensitive ror. De overordnede var uenig inntil det andre JN-2 havarerte tidlig i september, noe som førte til at de andre seks JN-2 ble satt på bakken frem til midten av oktober. Da to nye JN-3 ankom, ble de andre oppgradert i henhold til den nye design. I mars 1916 ble disse åtte JN-3 sendt til [[Mexico]] som [[Oppklaring|observasjonsfly]] for å bistå [[opprør]]sgeneralen [[Pancho Villa]] under [[den meksikanske revolusjon]]en i 1916–1917.<ref name="House p. 168" />

Eitter vellykket bruk av JN-3 bygde Curtiss en forbedret utgave, kjent som  JN-4. Det resulterte I en ordre både fra både [[US Army Air Force]] og [[US Navy]] samt [[Royal Flying Corps]] for et skolefly for [[Canada]] i desember 1918. Den canadiske versjon var JN-4 (Canadian), også kjent som "[[Canuck]]", den hadde mindre avvik fra den amerikanske versjonen, inklusive et lettere skrog, [[balanseror]] på begge vinger, større og mer avrundet ror og anneledes utformede vinger og høyderor .<ref name="Molson and Taylor p. 219">Molson and Taylor 1982, p. 219.</ref>

== Operasjonell historie ==
[[Fil:Curtiss_JN-4s.jpg|thumb|Curtiss JN-4 iCamp Taliaferro, Texas, ''ca'' 1918]]
Curtiss JN-4 er muligens [[USA]]s mest berømte fly fra Første verdenskrig. Det var i utstrakt bruk under Første verdenskrig som skolefly. Det er antatt at 95 % av alle piloter har fløyet en JN-4.<ref name="Winchester p. 88">Winchester 2004, p. 88.</ref>  Den amerikanske versjonen ble kalt "Jenny", avledet av den offisielle betegnelsen (JN). Det var en to-seter (eleven i front og instruktør i bakre cockpit), dobbeltdekker med dobbelt kontroll. Den var ideell som piloters første fly med {{Konverter|90|hp|kW|lk = in|abbr = on}} [[Curtiss OX-5]] [[V8-motor]] og topphastighet på {{Konverter|75|mph|km/h|abbr = on}} og en marsjhøyde på {{Konverter|6500|ft|m|abbr = on}}.<ref name="Donald pp. 279–280" /><ref>"The Engine that Saved Aviation: OX-5."</ref> Britene brukte JN-4 (Canadian), samme med [[Avro 504]], som deres  primære skolefly.<ref>Molson and Taylor 1982, p. 225.</ref> Mange Royal Flying Corps piloter fikk «vingen» etter opplæring  på JN-4, både i [[Ontario]] og senere under vinterlige forhold i [[Camp Taliaferro]], Texas.<ref>Chajkowsky 1979, p. 55.</ref>

===Primært skolefly===
Selv om det primært var bygget som skolefly, ble Jenny  i stor grad modifisert for andre roller. På grunn av sin robuste konstruksjon kunne det lett påmonteres ski-understell. Den canadiske Jenny ble brukt året rundt, selv under vanskelige værforhold.<ref>[http://www.abheritage.ca/aviation/history/ww1_toronto.html "Royal Flying Corps Starts Training in Toronto."] ''abheritage.ca.''</ref> Det flyttbare [[turtle-deck]] bak cockpitene ga muligheter for plass til en [[båre]] 
eller plass for ytterligere utstyr. Jenny ble dermed det første ambulansefly. Det forble i denne rolle under krigen og i årene etter.<ref>Hurd and Jernigan 2002, p. 7.</ref> De fleste av de  6&nbsp;813 Jenny som ble bygget var uten bevæpning, noen få hadde [[Maskingevær]] eller kunne frakte [[bombe]]r. Med plassering begrenset til amerikanske baser, kom ingen i kamp under Første verdenskrig.

[[Curtiss]]fabriken i [[Buffalo]] New York var den største av sitt slag i verden, men på grunn av stor etterspørsel fra november 1917 til januar 1919, ble seks andre fabrikker involvert i produksjon av den siste modellen, JN-4D.<ref name="Winchester p. 88" /> Bygging av fly fra reservedeler fortsatte sporadisk frem til 1927, og de fleste av de siste orderne var for det sivile markedet i Canada og USA.<ref name="Winchester p. 89">Winchester 2004, p. 89.</ref>

Som  JN-4H varianten av den mest-produserte JN-4 ble de siste bygde JN-6 utstyrt med en Wright Aeronautical lisensbyget 150 [[H/k]] [[Hispano-Suiza]] 8 V-8 motor, først bestilt i 1918 for the US Navy. En sjøflyversjon ble byget for Marinen. Denne fikk betegnelsen N-9. Jenny forble i tjeneste hos US Army frem til 1927.<ref name="Winchester p. 88" />
====Etterkrigsbruk====
Etter krigen be tusenvis solgt på det sivile marked, inkluvise en til [[Charles Lindbergh]] i mai 1923. Han fløy sin første solo med denne.<ref>Lindbergh 1927, pp. 39–43.</ref><ref>[http://www.charleslindbergh.com/plane/firstplane.asp "Charles Lindbergh's First Solo Flight & First Plane."]</ref> Overskudds US Army ble solgt, noen enda i uåpnede kasser for så lite som 50 dollar. Markedet «fløy over».<ref name="Winchester p. 88" /> Både privat og kommersiell flyving i USA var ikke regulert og piloter fant at Jennys lave hastighet og stabilitet gjorde den ideell for stuntflyving og [[Aerobatikk|Luftskrobatikk]] på flystevner i [[barnstorming]]stiden i [[Mellomkrigstiden]] sammen med den nesten identiske [[Standard J]], ofte brukt samtidig. Noen var fortsatt i bruk inn i 1930-tallet.<ref name="Winchester p. 89" />
JN-4 skrog ble brukt til å bygge de første [[Weaver Aircraft Company]]s  [[Waco (fly)|Waco]] fly, slike som Waco 6.<ref name="Winchester p. 89" />

=== Notable førsteflyvninger===
*Mellom 1917 og 1919, ble JN-4 brukt til flere signifikante førsteflyvninger mens de var i bruk ved [[US Army Signal Corps]]  og [[United States Marine Corps]] (USMC) inklsive første [[US Air Mail]] i mai 1918.
*I en serie med tester gjennomført ved  U.S. Armys  [[Langley Air Force Base|Langley Field]] i [[Hampton (Virginia)|Hampton]]. Virginia i juli og august 1917, ble verdens første  «fly-til-fly» og «bakke-til-fly» og vice versa kommunikasjon med radiotelefoni (ikke radiotelegrafi som var utviklet tidligere) gjennomført med en modifisert US JN4
*Tidlig i 1919 ble en United States Marine Corps (USMC) JN-4 kreditert for hva som antas å ha vært den første vellykkede [[stupbomber|stupbombing]] angrep under USAs okkupasjon av [[Haiti]].  USMC pilot Lt. Lawson H. Sanderson monterte en maskingevær foran vindskjermen på sin JN-4 (tidligere et skolefly som hadde fått et maskingevær montert i bakre cockpit) som et improvisert bombesikte, lastet en bombe i en postsekk som var festet til skroget og gjennomførte et raid i tretopphøyde for å redde en USMC enhet som var blitt fanget av haitiske [[rebell]]er.<ref>[https://archive.today/20120722112826/http://www.ausflying.com.au/news/debunking-dive-bomber-myths "Debunking dive bomber myths."]</ref> Angrepet var effektivt og førte til at løytnant Sanderson i 1920 utviklet teknikken med stup-bombing slik at marinepiloter kunne utføre tett luftstøtte til infanteriet.<ref>Nowarra 1982, p. 8.</ref>

== I populærkulturen== 
=== Det Omvendte Jenny frimerke ===
''Hovedartikkel:[[«Opp-ned» Jenny]]''

[[Fil:"Inverted_Jenny"_C-3a_(P57).jpg|left|thumb|"Opp-ned Jenny" (C-3a P57). Denne Jenny fra 1917 flyr fremdeles ved spesielle anledninger. Er ellers å finne i Call Memorial Museum i [[Wichita|Wichita Falls, Texas]]]]
Det «Omvente Jenny» er et 24-cent luftpostfrimerke fra 1918. På grunn av en trykkfeil ble den blå vignetten i midten som viser et US Army Curtiss JN-4HM #38262, landets første luftpostfly snudd opp-ned på et enkelt ark med 100 frimerker på grunn av en feil fra boktrykkerens side da han opererte en hånd-dreven trykkpresse . Han trykte den blå vignetten opp ned etter at den røde rammen var blitt trykket på arket.<ref>The 1918 24¢ Inverted “Jenny” (Siegel Auction catalogue, Sale 1010A, June 18, 2011), p. 8</ref> Da denne trykkfeil forekommer på kun et ark, representerer den det mest sjeldne og mest verdifulle frimerke til alle tider. Et enkelt frimerke (ark posisjon 57) ble solgt på auksjon i 2007 for nesten en million dollar<ref>{{Kilde www |url=http://www.siegelauctions.com/2007/946a/s946a.htm |tittel="Robert A. Siegel Auction #946a." |besøksdato=2015-09-12 |arkiv-dato=2015-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924101712/http://www.siegelauctions.com/2007/946a/s946a.htm |url-status=yes }}</ref>

=== Notable opptredener i media ===
*I 1921 lagde [[Lee De Forest]] en [[kortfilm]] ''Flying Jenny Airplane'' med sin Phonofilm lyd-på-film prosess. Filmen viser  JN-4 i luften og likeså lydopptak av en Jenny. Denne korte dokumentar var De Forest Phonofilm company første film..<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0482207 "Flying Jenny Airplane" (1921).]</ref>
*Blant mange senere filmer fra barnstormingstiden da Jenny  var enehersker og spilte sin rolle i en film var ''The Spirit of St. Louis'' (1957) og ''[[Luftens eventyrer|The Great Waldo Pepper]]'' (1974).<ref>Harwick and Schnepf 1989, pp. 57, 60.</ref> I ''The Court Martial of Billy Mitchell'' (1955), en autentisk OX-5 film, ble flere Jenny vist som United States Army Air Service skolefly.<ref>Harwick and Schnepf 1989, p. 55.</ref>
*I et TV-program i april 1987 sendte [[PBS]] for ''[[National Geographic Channel|National Geographic]]'' et spesialprogram  "Treasures from the Past" som viste restaureringen og første flyvning som Ken Hyde foretok med JN-4D hvor han vant "Lindy Award" ved EAA AirVenture Oshkosh '87.<ref>Chase, Gene.</ref>
*Musikeren [[Al Stewart]] refererer til Jenny i sin sang  "The Immelman Turn" (2005) hvor en barnstormer akrobat faller til sin død  fra en Curtiss Jeatten der et airshow i 1923
*På et TV show: ''The Unit'' i 1: episode  "Switchblade", spiller en ny skikkelse; Joss Morgan fra Morgan Aviation Company som eier en Curtis Jenny fra 1917. Hun ødelegger et stempel og ender opp med å vise The Units første forretninger innen luftfart og ser etter hjelp for å fikse stempelet. Hun møter sin fremtidige mann, Charles «Carlito» Grey over stempelet. Han byr henne en drink og forteller henne hvilket fly stempelet kommer fra. Han bytter det skadde stempel med et nytt fra National Air Museum.

== Specifications (JN-4D) ==
[[Fil:Curtiss JN-4B Jenny 3-view line drawing.svg|thumb|Curtiss JN-4B Jenny]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data
! 
|-
| Mannskap
| 2
|-
| Lengde
| 8,33 m 
|-
| Vingespenn
| 13,30 m
|-
| Høyde
| 3,01 m
|-
| Vingeareal
| 32,70 m² 
|-
| Vekt (uten last)
| 630&nbsp;kg
|-
| Vekt (maksimalt)
| 871&nbsp;kg 
|-
| Motor
| 1 × [[Curtiss OX-5]] <br/>(1 × 67&nbsp;kW) 
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 121&nbsp;km/t
|-
| Marsjfart
| 97&nbsp;km/t 
|-
| Utholdenhet
|  2 t
|-
| Marsjhøyde
| 1 980 m  
|-
|}

== Se også ==
* [[United States Air Mail]]
* [[John J. Pershing]]
* [[Standard J]],  Jenny, fremste  "konkurrent"
* [[Early Bird Jenny]]

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nasm.si.edu/collections/artifact.cfm?id=A19190006000 Smithsonian JN4 information] {{Wayback|url=http://www.nasm.si.edu/collections/artifact.cfm?id=A19190006000 |date=20120312191900 }}
* [https://web.archive.org/web/20140425003500/http://oldrhinebeck.org/ORA/curtiss-jn-4h-jenny/ Old Rhinebeck Aerodrome's Curtiss JN-4H Page]
* [http://www.glennhcurtissmuseum.org/museum/collections/aircraft.html Vintage Aircraft Collection: Glenn H. Curtiss Museum, Hammondsport, New York] {{Wayback|url=http://www.glennhcurtissmuseum.org/museum/collections/aircraft.html |date=20130603060400 }}
* [https://web.archive.org/web/20060526132901/http://historynet.com/ahi/blaeropursuitvilla/index2.html Account of the 1st Aero Squadron in the pursuit of Pancho Villa]
* [http://www.joebaugher.com/usaf_serials/1908-1920.html 1908-1921 USAAS Serial Numbers]
* [https://web.archive.org/web/20090531113741/http://www.threepeakspub.com/ "Resurrection of a Jenny" by Chet Peek - Book covering the history of the Curtiss Jenny]

{{Portal|første verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fly fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Treningsfly]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Biplan]]