Redigerer Cuba

{{Koord|22|N|79|W|type:country_region:CU|vis=tittel}}
{{Andrebetydninger|Cuba|Kuba}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''República de Cuba'''
| norsknavn = Republikken Cuba
| flagg = Flag of Cuba.svg
| våpen = Coat of Arms of Cuba.svg
| våpenstørrelse = 49px
| motto = ''Patria o Muerte'' <br /><small>([[spansk]]: «Fedreland eller døden»)</small>
| antallspråk = 1
| språk = [[Spansk]]
| hovedstad = [[Havanna]]
| innbyggernavn = Cubaner/kubaner, cubansk/kubansk
| styreform = [[Sosialisme|Sosialistisk]] [[republikk]], [[marxisme-leninisme|marxist-leninistisk]] [[ettpartistat]]
| leder1t = [[Førstesekretær av Cubas kommunistparti|Partileder]]
| leder1p = [[Raúl Castro]]
| leder2t = [[Cubas president|President]]
| leder2p = [[Miguel Díaz-Canel]]
| leder3t = [[Cubas statsminister|Statsminister]]
| leder3p = [[Manuel Marrero Cruz]]
| arealrang = 106
| areal = 
| befolkningsrang = 69
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[10. oktober]] [[1868]]
| valuta = [[Cubansk peso]]
| valutakode = CUP
| tidssone = -5
| nasjonaldag = [[1. januar]]
| nasjonalsang = [[La Bayamesa|«La Bayamesa»]]
| ISO 3166 = CU
| toppnivådomene = [[.cu]]
| plassering = Cuba
| kart = Cuba-CIA WFB Map.png
}}
'''Cuba''', offisielt '''Republikken Cuba''', er [[Karibia]]s største øy og største stat. Den ligger mellom [[Det karibiske hav]], [[Mexicogolfen]] og [[Atlanterhavet]]. Nord for Cuba ligger [[USA]] og [[Bahamas]], i vest [[Mexico]], i syd [[Caymanøyene]] og [[Jamaica]] og i sydøst [[Haiti]]. Landet har et samlet areal på 109&nbsp;884&nbsp;km². Hovedstaden er [[Havanna]].

Cuba har siden [[den cubanske revolusjonen]] i [[1959]] vært en [[sosialisme|sosialistisk]] [[republikk]], med [[Det cubanske kommunistpartiet]] (PCC) som eneste parti. Cuba er et av svært få land som fortsatt i stor grad opprettholder en [[planøkonomi]]. [[Verdensbanken]] definerer Cuba som et middelinntektsland med en [[bruttonasjonalinntekt]] per innbygger på 5890 dollar, noe som plasserer landet på 11.-plass i [[Latin-Amerika]]. Cuba rangeres derimot som Latin-Amerikas nest mest utviklede land (etter [[Chile]]) på [[Liste over land etter HDI|FNs indeks for menneskelig utvikling]], og som nummer 44 i verden. Grunnen til denne langt høyere rangeringen er at Cuba scorer svært høyt på helse og utdanning.

USA innførte en [[embargo]] mot Cuba som følge av at den nye revolusjonære regjeringen til [[Fidel Castro]] [[nasjonalisering|nasjonaliserte]] amerikanske eiendommer etter revolusjonen. Dette førte til at Cuba allierte seg med [[Sovjetunionen]]. Siden Sovjetunionen ble oppløst i 1991 har Cuba slitt med store økonomiske problemer på grunn av at USA har fortsatt å nekte å handle med Cuba, til tross for at embargoen har blitt fordømt av [[FN]] en rekke ganger. [[17. desember]] [[2014]] erklærte USAs president [[Barack Obama]] at over 50 år med sanksjoner ikke hadde virket, og at USA derfor ville normalisere relasjonene med Cuba.

== Naturgeografi ==
Cuba er et [[arkipel]] i Det karibiske hav. Øya Cuba er hovedøya, omgitt av fire mindre øygrupper; [[Coloradosarkipelet|Colorados]], [[Sabana-Camagueyarkipelet|Sabana-Camagüey]], [[Jardines de la Reina]] og [[Canarreos]]. Øya Cuba er verdens 17. største øy. Landets nest største øy er [[Isla de la Juventud]] (Ungdomsøya) som ligger i sørvest.

I karibisk sammenheng er Cuba betegnet som en av [[De store Antiller]] og er [[Vestindia]]s største øy. Den nordlige del av øya vender mot [[Floridastredet]]. Det er 140&nbsp;km fra [[Key West]] i [[Florida]] til nærmeste punkt på Cuba, Punta Puerto Escondido.

Øya består for det meste av et [[savanne]]landskap med flate [[steppe]]r, men har også innslag av [[sump]]land og frodige skoger. Fjellandskap finnes primært nord og nordøst for byen [[Trinidad (Cuba)|Trinidad]] og i den sydøstlige delen av øya vest og nordøst for byen [[Santiago de Cuba]]. Den største fjellkjeden, [[Sierra Maestra]], ligger vest for Santiago de Cuba. Høyeste punkt er [[Pico Real del Turquino]] med {{formatnum:1977}}&nbsp;m.

Det meste av [[jordsmonn]]et er dypt og næringsrikt, men det finnes også [[sump]]områder, særlig i de sydlige områdene av [[Matanzas]].

[[Havanna]] er landets største by og er også hovedstad. Nest størst er [[Santiago de Cuba (by)|Santiago de Cuba]]. Andre byer er [[Cienfuegos]] som også går under navnet «sydkystens perle», [[Trinidad (Cuba)|Trinidad]] (som ble grunnlagt av sjørøvere) og [[Camagüey]]. Trinidad og bydelen «Gamle Havanna» (Habana vieja) er vernet av [[UNESCO]] på grunn av sin unike historiske verdi.

=== Klima ===
[[Klima]]et er tropisk, men temperaturen påvirkes likevel av [[vind]]er som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius.
Den tørre perioden er fra [[november]] til [[april]]. [[Regn]]tiden er fra [[mai]] til [[oktober]].

Klimaet egner seg svært godt til [[landbruk]]sproduksjon.

Cuba ligger imidlertid i et område som er sterkt utsatt for de karibiske [[orkan]]er (juli – oktober).

== Demografi ==
[[Fil:Taxi_on_Cuba.JPG|mini|Hestetaxi på Cuba]] 
[[Fil:Roadoncuba.jpg|mini|Hovedvei på Cuba («La Autopista») {{Byline|Philip Gabrielsen}}]]
[[Fil:Cuba-demography.png|300px|mini|Cubas befolkningsutvikling i tusener (1961-2003)]]
Cuba er et multietnisk samfunn med en befolkning av opprinnelig [[afrika]]nsk og spansk avstamning. 
Det er også en liten [[kina|kinesisk]] gruppering.

[[File:Cuban cars.jpg|thumb|Eldre amerikanske biler er et vanlig syn på Cuba]]

=== Religion ===
Den største organiserte [[religion]] er [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirke]] (80&nbsp;%), samt en rekke [[Afro-cubanere|afro-cubanske]] religioner. Blant disse er [[Santeria]] – en cubansk variant av Yoruba-religionen i [[Vest-Afrika]] – den mest sentrale. Det er også mindre befolkningsgrupper av [[protestant]]er og [[jøde]]r.

Offisielt har Cuba vært en [[sekularisme|sekulær]] stat etter at [[26. juli-bevegelsen]] kom til makten, hvor styresmaktene har tidligere hatt mange restriksjoner på religionsutøvelse, men de religiøse restriksjonene er senere blitt færre. For eksempel innførte myndighetene [[1. juledag]] ([[25. desember]]) som en offentlig fri- og [[helligdager|helligdag]] etter at [[pave Johannes Paul II]]s besøk i 1998, mens [[jul]]en hadde da offisielt vært forbudt i 20 år.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/cuba-ends-its-30year-ban-on-christmas-1193525.html Cuba ends its 30-year ban on Christmas]</ref>

Etter at [[Raúl Castro]] kom til makten i 2007 har den katolske kirke kunne utøve sin virksomhet friere enn før. 30. november 2008 ble den første [[saligkåring]]en foretatt på øya i nærvær av Raúl Castro da Josef Olallo Valdés ble saligkåret på Plaza de la Caridad i [[Camagüey (provins)|Camagüey]].<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2008/11/30-0001 «Første saligkåring på Cuba»] katolsk.no 30. november 2008, besøkt 9. oktober 2011</ref>

I november 2010 åpnet et nytt [[Seminar (kirkelig)|presteseminar]], det første etter at de tidligere ble stengt for 50 år siden, og i mai 2011 lyktes det de katolske biskopene å få forhandlet fram løslatelse av 112 politiske fanger.<ref name="time">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,2095599,00.html «God and Profits: How the Catholic Church Is Making A Comeback in Cuba»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,2095599,00.html |date=20111009052557 }},[[Time (magasin)|Time]] 10. oktober 2011</ref>

Men dette har også satt den katolske kirke i landet i en vanskelig posisjon som den foreløpige eneste alternative institusjon til de revolusjonære myndighetene.<ref name="time" />

== Historie ==
[[Christofer Columbus]] kalte øya ''Juana'' da han oppdcaget den på sin første reise i [[1492]]. Den opprinnelige befolkningen kom under [[Spania|spansk]] kontroll i det 15. århundre, da spanske [[soldat]]er, [[misjonær]]er og administratorer fulgte i Columbus' fotspor. Det var blitt funnet [[gull]] i [[Sierra Maestra]], og cubanerne ble tatt til fange og brukt som slaver i [[gruve]]ne og i [[landbruk]]et. Mange indianere døde av sykdommer spanjolene brakte med seg. [[Høvding Hatuey]] samlet indianerne til et siste, desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba. 
 
[[Den cubanske uavhengighetskrig]] begynte i 1868 og fortsatte gjennom resten av 1800-årene, inntil den ble avløst av den [[spansk-amerikanske krig]] i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er [[José Martí]], [[Antonio Maceo]] og [[Carlos Manuel de Céspedes d.e.]]

I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se [[Paris-avtalen (1898)|Paris-avtalen]]), som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg – formelt fram til 1933 – retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også å invadere landet. Dette skjedde også ved flere anledninger:

* 1906-09: Under et demokratisk valg landsatte [[USA]] marinesoldater og okkuperte landet.
* 1912: USA sendte soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna.
* 1917-33: USA foretok en militær okkupasjon og proklamerte Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
* 1961: USA medvirket i en mislykket [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|invasjon]] i [[Grisebukta]].

I [[forbudstiden]] ([[Alkoholholdig drikke|alkoholforbud]]) i [[USA]] i perioden fra 1920 til 1933 ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde [[hotell]]er og [[kasino]]er, de fleste i Havanna, men også i provinsene [[Matanzas (provins)|Matanzas]], [[Villa Clara (provins)|Villa Clara]] og [[Santiago de Cuba (provins)|Santiago de Cuba]]. Cuba var også et «fristed» for amerikansk [[mafia]], som i forbudstiden investerte i produksjon av [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] og [[smugling]], men som utover på 1930-tallet vred investeringene mer i retning av [[kasino]]drift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og [[prostitusjon]]. På halvøya [[Varadero]] opprettet [[Al Capone]] et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære, siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger, og alt fra [[drap]], [[voldtekt]]er og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.

Cuba hadde mange forskjellige [[president]]er inntil 1952, da [[Fulgencio Batista]] tok makten ved et stats[[kupp]]. Batistas styre ble anklaget for å være [[diktator]]isk og korrupt, og om lag {{formatnum:20000}} mennesker ble drept.

Advokaten [[Fidel Castro]] gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp stred mot konstitusjonen og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som styrtet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel [[United Fruit Company]] mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg til [[Sovjetunionen]] som landet inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en [[sosialisme|sosialistisk]] stat. En sovjetiskinspirert [[grunnlov]] ble innført i 1976.<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_Cuba Wikisource: Constitution of Cuba]</ref>

I 1962 oppsto den såkalte [[Cubakrisen]], da USA ved president [[John F. Kennedy]] oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske mellomdistanse[[rakett]]er med [[atomvåpen]]. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i [[Tyrkia]] og i andre europeiske land. Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning av [[FN]], og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.

Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i [[Afrika]]s uavhengighet og sendte inn om lag 40&nbsp;000 soldater som en reaksjon på [[Sør-Afrika]]s invasjon av [[Angola]]. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med [[MPLA]], sørafrikanske styrker tilbake til [[Namibia]].

Cuba har også i snart 50 år bidratt med [[lege]]r, helsearbeidere, [[lærer]]e og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring {{formatnum:71000}} leger, hvorav {{formatnum:20000}} helsearbeidere i [[Venezuela]], og ytterligere {{formatnum:5000}} spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsetjenester til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i [[Latin-Amerika]] og Karibia og 50,4 millioner i [[Afrika]] og [[Asia]].

Etter [[Sovjetunionen]]s oppløsning i 1991 ble Cuba rammet av en omfattende økonomisk krise fordi 87&nbsp;% av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs [[blokade]] ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for [[turisme]], [[energi]]sparing og omlegging av landbruket til [[økologi]]sk drift.

== Politikk og administrasjon ==
{{Se også|Liste over Cubas presidenter}} 
Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis, utførte Fidel Castro, med støtte fra bøndene som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Castro tok over som statsleder, først som [[statsminister]], og etter nedleggelsen av dette embetet i 1976 ble han [[president]]. Han ivaretok både rollen som [[statsleder]] og som [[regjering]]ssjef frem til 2008, da han ble avløst av sin bror Raul Castro. Han var også formann for det cubanske [[kommunisme|kommunistiske]] parti og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Cubas nasjonalhelter er opprørslederen [[Che Guevara]] og [[José Martí]], som figurerer på bilder og bannere over hele landet.

=== Politisk system ===
Cuba er en [[ettpartistat]] der [[Det kubanske kommunistpartiet]] etter grunnloven er «den høyeste ledende kraft i samfunnet og staten».<ref>Jf. paragraf 5 i [http://www.cubaminrex.cu/mirar_cuba/la_isla/constitucion.htm ''Constitución de la República de Cuba''] {{Wayback|url=http://www.cubaminrex.cu/mirar_cuba/la_isla/constitucion.htm |date=20120823225907 }}, Cubas utenriksdepartement: «El Partido Comunista de Cuba, martiano y marxista-leninista, vanguardia organizada de la nación cubana, es la fuerza dirigente superior de la sociedad y del Estado, que organiza y orienta los esfuerzos comunes hacia los altos fines de la construcción del socialismo y el avance hacia la sociedad comunista.»</ref> Kommunistpartiet er eneste tillatte parti på Cuba. Mindre partier finnes, men er ikke offisielt anerkjente og får ikke å stille til valg. Opposisjon tillates ikke og personer som er kritiske til myndighetene får sin [[ytringsfrihet]] begrenset.<ref name="landsider">[http://www.landsider.no/land/cuba/fakta/politikk/ «Politikk»] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/cuba/fakta/politikk/ |date=20111202000940 }}, Cuba hos landsider.no.</ref><ref>http://immunidad.blogspot.no/</ref> På [[Demokrati-indeksen]] plasserer [[Economist Intelligence Unit|EIU]] Cuba (pr. 2014) på 127 plass, med en karakter på 3,52 av 10, og er klassifisert som et [[autoritær]]t regime.<ref>''[[Demokrati-indeksen]]'' (2014). Av [[Economist Intelligence Unit]]</ref>

Nasjonalforsamlingen, eller ''Asamblea Nacional del Poder Popular'' (''[[Nasjonalforsamlingen for folkemakten]]'') har [[Ettkammersystem|ett kammer]] med 614 representanter som velges for fem år av gangen.<ref>[http://www.ipu.org/parline-e/reports/2079_A.htm «General information»] ], Cuba i Parline-databasen, Den interparlamentariske union.</ref> Siden Cuba er en ettpartistat, stemmer man på enkeltpolitikere og ikke på partier. Befolkningen nominerer selv kandidater til valget, som deretter godkjennes av en valgkommisjon.<ref>[http://www.nrk.no/verden/_-valget-pa-cuba-endrer-ingenting-1.10896766 – Cuba er i endring selv om valget ikke endrer noe - NRK]</ref>. Det er forbudt å drive [[valgkamp]].<ref name="Parline">[http://www.ipu.org/parline-e/reports/2079_E.htm «Last elections»], Cuba i Parline-databasen, Den interparlamentariske union.</ref>

Nasjonalforsamlingen velger Statsrådet (''Consejo de Ministros'') på 31 medlemmer, som handler på nasjonalforsamlingens vegne utenom de to årlige sesjonene. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen.<ref name="Parline" /> Presidenten leder Statsrådet og Ministerrådet (regjeringen).<ref name="landsider" /> Maktforholdene er slik at nasjonalforsamlingen spiller en underordnet rolle. Den har aldri gått mot et lovforslag framlagt av regjeringen.<ref name="globalis">[http://www.globalis.no/Land/Cuba «Cuba»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Cuba |date=20120619191857 }}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref>{{Tvilsomt}}

Cuba tillater ikke uavhengige medier.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/country_profiles/1203299.stm#media «Cuba country profile»], ''BBC News'', 25. januar 2012.</ref> Landet er kritisert for å krenke [[menneskerettigheter]] gjennom overvåkning, fengsling og henrettelse av opposisjonelle.<ref name="globalis" />

Presidenten velges av nasjonalforsamlingen med fem års mellomrom. Lovendringer gjort i Raul Castros presidenttid gjør at presidenten nå kun kan sitte i to perioder.<ref name="globalis" /> Castro ble avløst av [[Miguel Díaz-Canel]] 19. april 2018.

=== Administrativ inndeling ===
Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6 [[provins]]er:

* Pinar del Río 
* La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
* Matanzas 
* Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus) 
* Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey) 
* Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)

Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og én særskilt provins som har særstatus ''(Municipio especial)'', [[Isla de la Juventud]]. Den tidligere provinsen [[La Habana (provins)|La Habana]] som gikk rundt [[Havanna By|Havanna by]] ble senere den 1. Januar 2011 delt opp i de nye provinsene Artemisa og Mayabeque.

[[Fil:CubaSubdivisions.png|thumb|right|440px|Cubas provinser]]
{{kolonner}}
#[[Pinar del Rio (provins)|Pinar del Rio]]
#[[Artemisa]]
#[[Havanna By]] (''Ciudad de La Habana'')
#[[Mayabeque]]
#[[Matanzas (provins)|Matanzas]]
#[[Cienfuegos (provins)|Cíenfuegos]]
#[[Villa Clara (provins)|Villa Clara]]
#[[Sancti Spíritus (provins)|Sancti Spiritus]]
#[[Ciego de Avila (provins)|Ciego de Avilla]]
#[[Camagüey (provins)|Camagüey]]
#[[Las Tunas (provins)|Las Tunas]]
#[[Granma (provins)|Granma]]
#[[Holguín (provins)|Holguin]]
#[[Santiago de Cuba (provins)|Santiago de Cuba]]
#[[Guantánamo (provins)|Guantánamo]]
#[[Isla de la Juventud]]

=== Militære ===
[[Fil:Santiago de Cuba - Garde au Mausolée José Marti.JPG|thumb|200px|Hedersvakt fra ''FAR''.]]

''Fuerzas Armadas Revolucionarias (FAR)'' (den kubanske revolusjonære krigsmakten) består av bakkestyrker, sjøstyrker, fly- og luftforsvarsstyrker samt paramilitære styrker inklusive ''Milicias de Tropas Territoriales (MTT)'' (territorialtroppmilitsen), ''Brigadas de Producción y Defensa (BPD)'' (produksjons- og lokalforsvarsbrigader) og ''Ejército Juvenil del Trabajo (EJT)'' (ungdomsarbeidsarméen).<ref>{{Språkikon|sp|spansk}}[http://www.cubagob.cu/otras_info/minfar/far/pfar.htm Fuerzas Armadas Revolucionarias]</ref> Cuba har allmenn [[verneplikt]] for menn og kvinner i alderen 16-50 år, forankret i den kubanske grunnlovens artikkel 64 og i vernepliktsloven fra 1973. I praksis er likevel kvinnelig verneplikt frivillig. Den første tjenestegjøringen, som er et til to år lang, avtjenes i FAR eller i politiet. Ifølge opplysninger fra slutten av 1990-tallet foretrakk de vernepliktige å tjenesetgjøre i FAR, da polititjenesten ble betraktet som farligere.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}}[http://www.wri-irg.org/co/rtba/cuba.htm War Resisters International: Cuba]</ref> Cuba er et av de få landene i verden som kaller inn sekstenåringer, noe som har høstet kritikk fra menneskerettsorganisasjoner.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.hrw.org/reports/1999/cuba/Cuba996-02.htm Human Rights Watch: «CUBA'S INTERNATIONAL HUMAN RIGHTS OBLIGATIONS»]</ref>

Under [[Fidel Castro]] ble Cuba et i høyeste grad militarisert samfunn. Fra 1966 til slutten av 1980-tallet mottok Cuba omfattende sovjetisk militær og finansiell bistand, noe som blant annet ga Cuba mulighet til å føre krig i Afrika. Utenlandske observatører oppga at den kubanske krigsmakten i 1994 hadde {{Formatnum:235000}} soldater i aktiv tjeneste. Etter [[Sovjetunionen]]s fall har den kubanske krigsmakten minket kraftig. I 2007 ble størrelsen på FAR anslått til {{Formatnum:49000}} aktive soldater.<ref name="IISS">[[IISS]] Military Balance 2007, p.70</ref>

Den kubanske regjeringen opprettholder fremdeles et statssikkerhetsapparat under innenriksministeriet, som også kontrollerer ''Tropas Guardas Fronteras (TGF)'' (de kubanske grensetroppene).

=== Helsevesen ===
Cuba har et statseid helsevesen hvor alle innbyggerne har rett på gratis helsestell. Under Fidel Castro ble det satset mye på helsevesen, noe som har ført til at Cuba har et godt helsevesen. Cubas helsevesen ble i 2000 rangert verdens 40. beste av [[Verdens helseorganisasjon]].{{Tr}} [[Spedbarnsdødelighet]]en er på 4,76 per 1000 fødsler, noe som er lavere enn USA og [[Canada]].{{Tr}} Cuba har den laveste forekomsten av [[HIV|hiv]] og [[AIDS|aids]] i [[Latin-Amerika]].

Cuba sender også leger til andre [[utviklingsland]] med dårligere utviklet helsevesen. Cuba sender også ofte ut leger for å bistå land som er blitt rammet av [[naturkatastrofer]] eller [[epidemi]]er.

Som følge av den amerikanske embargoen, har det cubanske helsevesen derimot lidd av mangel på ressurser.<ref>[http://www.if.no/web/no/om/sistenytt/pages/cubagodtorganiserthelsevesen-manglerressurser.aspx Cuba: Godt organisert helsevesen - mangler ressurser - if.no]</ref>

På grunn av de økonomiske problemene landet har hatt de siste 20 årene, har Cuba måttet gjøre kutt også i helsesektoren. 161 såkalt fullt utstyrte sykehus fantes i 2012. Fra 2010 så ble 54 slike sykehus stengt av økonomiske grunner.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Cuba-stenger-sykehus-7013218.html Cuba stenger sykehus]</ref>

Cuba har fått kritikk for at leger og annet medisinsk personell får svært lave lønninger. I 2014 økte regjeringen lønningene for ansatte i helsesektoren betraktelig, til tross for dette er fortsatt lønningene svært lave.<ref>[http://www.havanatimes.org/?p=100821 Cuba to Increase Wages for Doctors - Havana Times]</ref>

=== Emigrasjon ===
{{Objektivitet}}
Innbyggere i Cuba ble frem til 2013 avkrevd statlige utreisetillatelser før de fikk forlate Cuba på lovlig vis. Human Rights Watch har kritisert Cubas restriksjoner for emigrasjon, som de mener bryter menneskerettighetene.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.hrw.org/legacy/english/docs/2006/01/18/cuba12207.htm
 |tittel = Human Rights Overview: Cuba
 |besøksdato = 2009-01-24
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = hrw.org
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Siden 1959 har hundretusener av cubanere ("balseros") forsøkt å rømme fra Cuba til USA. Det er estimert at mellom 30 000 og 40 000 cubanere har druknet i sine forsøk på å forlate Cuba.<ref>Faria, Miguel A. ''Cuba in Revolution—Escape From a Lost Paradise'', 2002, Hacienda Publishing, Inc., Macon, Georgia, pp. 415-416.</ref>{{Trenger referanse}} I januar 2013 ble denne loven endret, så cubanere fikk lov til å reise ut av Cuba uten å søke til myndighetene. Høyere offentlige funksjonærer, toppidrettsutøvere og personer med høyere utdannelse (for eksempel leger) må fortsatt søke om utreisetillatelse. Samtidig ble tiden en cubansk statsborger kunne oppholde seg i utlandet og returnere forlenget fra 1 måned til 3 måneder.<ref>{{kilde www |url=http://www.landinfo.no/asset/2699/1/2699_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141129053446/http://www.landinfo.no/asset/2699/1/2699_1.pdf |arkivdato=2014-11-29 }}</ref>

== Næringsliv ==
{{Objektivitet}}
{{Trenger oppdatering|De siste års reformer under Raúl Castro}}
Cubas økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landets [[valuta]]reserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel, og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den kubanske økonomi er at enkelte områder er effektive, herunder visse [[eksport]]sektorer og turismen, mens øvrige [[industri]]sektorer viser relativt beskjedne resultater.

Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet av [[Sovjetunionen]]s kollaps, samt USAs økonomiske blokade av landet. 
De vesentligste nåværende problemer er høye [[Petroleum|olje]]priser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte med [[sukker]]), lave priser på eksportvarer som sukker og [[nikkel]], og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.

USA har holdt fast ved en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller en [[ingrediens]] som stammer fra USA.<ref name="medicuba">{{Språkikon|ty|Tysk}}[http://www.medicuba.ch/?=&lang=ge www.medicuba.ch «Willkommen bei mediCuba-Suisse»] {{Wayback|url=http://www.medicuba.ch/?=&lang=ge |date=20110706235137 }}</ref> Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene til [[FN]] fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, som [[MediCuba]] i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin, slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin.<ref name="medicuba" />
På grunn av stort press fra amerikanske bønder{{Tr}} har USA åpnet for mateksport til Cuba.

[[ALBA]]-samarbeidet fører til at Cuba enklere kan importere mat fra latinamerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg samarbeider Cuba med Kina og Brasil.<ref name="granma">{{Språkikon|sp|Spansk}}[http://www.granma.cu www.granma.cu]</ref> USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kreditering av eksport til Cuba er forbudt.<ref name="granma" />

Cubas økonomiske politikk har ført velferden opp på et regionalt sett relativt høyt nivå. For eksempel er Cubas gjennomsnittlige levealder langt høyere enn i de søramerikanske landene <ref>{{kilde www |url=http://www.globalis.no/Statistikk/Levealder |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150513075457/http://www.globalis.no/Statistikk/Levealder |arkivdato=2015-05-13 }}</ref>, og alle cubanske borgere er i teorien garantert mat, et sted å bo, arbeid og gratis lege- og tannlegetjenester. Utdanning er gratis i Cuba helt frem til universitetsnivå.

Det amerikanske finansdepartementets kontrollorgan OFAC (''Office of Foreign Assets Control'') har som oppgave å følge mistenkelige økonomiske transaksjoner som et ledd i kampen mot [[terror]]. I april 2004 informerte OFAC [[Kongressen]] om at bare fire av OFACs 120 ansatte overvåket [[Osama bin Laden]] og [[Saddam Hussein]]s finanser, mens det seksdobbelte antall ansatte var opptatt med å opprettholde [[embargo]]en mot Cuba. Fra [[1990]] til [[2003]] gjennomførte OFAC 93 terror-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 9&nbsp;000 dollar, satt opp mot 11&nbsp;000 Cuba-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 8 millioner dollar. Senator [[Max Baucus]] viste seg sterkt kritisk til «misbruket av skattebetalernes penger» for å straffe Cuba, og amerikansk [[presse]] stilte spørsmål ved «administrasjonens absurde og stadig mer bisarre besettelse av Cuba».<ref>Noam Chomsky: ''Mislykkede stater'' (s. 43), forlaget Oktober, Oslo 2008, ISBN 978-82-495-0457-2</ref>

=== Turisme ===
Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havanna og de to avsperrede områdene [[Varadero]] og [[Cayo Coco]], men også byer som Trinidad og [[Santiago de Cuba]] er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulares» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.

[[Fil:Oljepumpe cuba.jpg|thumb|Oljepumpe øst for Havanna]]

=== Råvarer ===
* [[Råolje|Olje]]. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havanna), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff for [[bil]]er. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fra [[Kina]].
* [[Nikkel]].
* [[Fisk]]. Cuba har en omfattende fiskeindustri.

=== Landbruksvarer ===
* [[Citrusfrukt]]er. Først og fremst store [[plantasje]]r med [[appelsin]]er, men også [[mandarin (frukt)|mandariner]], [[lime]] og [[sitron]]er
* [[Sukkerrør]]. Tradisjonell stor produksjon med høy kvalitet.
* [[Banan]]er.
* [[Tobakk]].
[[Fil:Cuba canna da zucchero.jpg|thumb|Sukkerrørplantasje på Cuba]]

=== Bearbeidede produkter ===
* [[Sigar]]er. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havanna, men produseres også i betydelige mengder utover andre byer.
* Sukker.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
|52,4 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| BNP (vekst) 
| 12,5&nbsp;%
| 
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Industriproduksjon
| 1,9&nbsp;%
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
| 1,0&nbsp;% 
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Renter 3 mnd
| 
|
| 
|-
| Arbeidsløshet
|  3,0&nbsp;%
|
| 2002, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| 0,20 mrd US$ 
| 
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|  
| 
| 
|-
| Utviklingshjelp
| 0,89 mrd US$
| 
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| {{formatnum:4165}} US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Gamle Havanna]] med befestninger
* [[Trinidad (Cuba)|Trinidad]] og [[Valley de los Ingenios]]
* Fortet [[Castillo de San Pedro de la Roca]]
* [[Desembarco del Granma nasjonalpark]]
* [[Valle de Viñales]]
* Arkeologiske utgravninger av de første kaffeplantasjer på Sørøst-Cuba
* [[Alexander von Humboldts nasjonalpark]]
* Urbane historiske senteret i [[Cienfuegos]]
* Historiske senteret i [[Camagüey]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – [[Las Parrandas]] festligheter
* 2003 – Den tradisjonelle dansen og musikken til [[Tumba francesca|La Tumba Francesa]] i den tidligere provinsen ''Oriente''
* 2016 – Cubansk [[rumba]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
;Offisielle lenker
* ''[https://web.archive.org/web/19991012004425/http://www.granma.cu/ingles/index.html Granma]'' &mdash; Cubansk avis med mange internasjonale nyheter fra Latin-Amerika (engelsk)
* [http://www.cubagob.cu/ingles/default.htm Republic of Cuba] &mdash; (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20051226133035/http://www.cubapolidata.com/gpc/gpc_council_of_state.html Liste over parlamentsmedlemmer]
* [https://web.archive.org/web/20160109203428/http://plenglish.com.mx/ Prensa Latina] &mdash; Cuban World News (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20090724115754/http://www.ain.cubaweb.cu/idioma/ingles/principalingles.htm Cuban News Agency] &mdash; Cubanske nyheter (engelsk)

;Andre
* [http://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_Cuba Den cubanske grunnlov av 1976 på en.wikisource.org]
* [http://www.granma.cubaweb.cu/ Granma – cubansk dagsavis (spansk)] {{Wayback|url=http://www.granma.cubaweb.cu/ |date=19980128161327 }}
* [https://web.archive.org/web/19991012004425/http://www.granma.cu/ingles/index.html Granma – internationelt opplag (engelsk, fransk, tysk, portugisisk og italiensk)] 
* [https://web.archive.org/web/20190122001217/http://www.nacub.org/ Den katolske kirkes hjemmeside på Cuba]
* [http://www.historyofcuba.com/history/batista.htm Batista] (engelsk)
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cu.html CIA World factbook om Cuba (engelsk)] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cu.html |date=20160210152814 }}
{{Globalis|Cuba}}
* [https://web.archive.org/web/20111231135620/http://www.landsider.no/land/cuba/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Cuba]
* [http://www.canf.org/2004/principal-ingles.htm CANF] &ndash; Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20060111083436/http://www.bosnewslife.com/article/2/1/2/21/2.aspx Detaljer om dissidenternes situasjon] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20060114003544/http://ourworld.compuserve.com/homepages/mhec/ Movimiento Humanista Evolucionario Cubano (Cubansk Evolutionere Humanistbevegelsen)] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20060110205043/http://www.mi-cuba.de/ Infoportal Cuba – Tysk webside om Cuba]
* [https://web.archive.org/web/20060615041747/http://www.zmag.org/CrisesCurEvts/interventions.htm Dr. Zoltan Grossman, Evergreen State College, på www.zmag.org]
* [https://web.archive.org/web/20060915020334/http://faculty.rmwc.edu/bbullock/335pdf/tarrago.pdf Om den spansk-amerikanske krig på faculty.rmwc.edu]
* [http://www.fiu.edu/~history/kislakprize/Harris.htm Om USAs Cuba-politikk 1894-1902 på www.fiu.edu]
* [https://web.archive.org/web/20070727225948/http://www.cosg.org.uk/index.htm Cuba Organic Support Group – Informasjon om Cubas økologiske landbruk]
* [http://www.one.cu/ – Det nasjonale statistikkontor – Cubas statistikkbyrå] {{Wayback|url=http://www.one.cu/ |date=20110226105518 }}
* [http://immunidad.blogspot.no/ - Norsk blogg viet til opposisjonen på Cuba]

{{Navbokser
|liste1={{Navbokser
 |tittel = Geografisk posisjon
 |liste1 = {{Nord-Amerika}}{{Land og territorier i Karibia}}
 }}{{Navbokser
 |tittel = Internasjonale relasjoner
 |liste1 ={{AOSIS}}{{WTO}}
 }}
}}
{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cuba| ]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Antillene]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Tidligere spanske kolonier]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1902]]
[[Kategori:1902 i Nord-Amerika]]