Redigerer Cruithin

: ''Se også [[3753 Cruithne]] – en asteroide i omløp rundt solen''
'''Cruithin''' eller '''Cruithne''' var et delvis [[Myte|mytisk]] og delvis historisk folk som levde på [[Irland]] i løpet av [[jernalderen]], men også i henhold til irske referanser et samtidig [[Goideliske språk|gælisk]] ord for tidlige bosettere på [[De britiske øyer]] og spesielt for det folk som blir referert til i romerske historier, og avledende om folk som [[piktere]].

Det [[Goideliske språk|goideliske]] (Q-keltiske) navnet ''Cruithne'' er avledet fra ''Priteni'' (også ''Pritani'')<ref>O'Rahilly, T. F. (1946): ''Early Irish History and Mythology''. Dublin: Dublin Institute for Advanced Studies.</ref> fra hvor det navnet ''Pretannike'' er benyttet som et begrep for De britiske øyer. [[Pytheas fra Massalia]] en gang rundt [[325 f.Kr.]] seilte rundt De britiske øyer (og således fastslo at det var en øy) nedtegnet at det lokale navnet for De britiske øyer på [[gresk]] er ''Prettanike'', noe den greske historikeren [[Diodorus Siculus]] senere skrev som ''Pretannia'', i [[latin]]sk form ''[[Britannia (navn)|Britannia]]''. Dette støtter teorier om at kystbefolkningen av [[Cornwall]], hvor Pytheas gikk i land og studerte [[Tinn (grunnstoff)|tinnproduksjonen]], kan ha kalt seg selv for ''Pretani'' eller ''Priteni'', noe som ''kan'' betydd et «malt» eller kanskje «tatovert» folk. Det er ikke utenkelig at de enkelte stammer malte seg i bestemte symboler eller farger for å identifisere seg, noe [[Julius Cæsar]] bekrefter i hans ''[[De Bello Gallico]]'' (''Gallerkrigen'') om [[gallere]]. ''Pretani'' kan ha vært et begrep som romerne senere latiniserte som ''Picti'' ([[piktere]]) som en generell betegnelse på barbariske stammer i nord. Siculus er for øvrig sitert på å referere til De britiske øyer som «Øyene til Pretani».

Den irske historikeren [[Thomas Francis O'Rahilly]] har i sin noe omdiskuterte historiske modell for den [[keltere|keltiske]] invasjon (eller innvandring) av De britiske øyer spekulert at disse ''Priteni'' var den første keltiske gruppen som bosatte som på De britiske øyer, og identifiserer dem med pikterne i [[Skottland]]. Disse ''Priteni'' bosatte etter sigende i [[Storbritannia (øy|Britannia]] og Irland mellom år 700 og 500 f.Kr. O'Rahillys argument er at piktere faktisk er keltere, men det er ikke generelt akseptert blant historikere som faktisk. Diodorus skriver at «de av Pretani som bosatte seg i landet ble kalt for Iris», jfr. Irland. Om Priteni kan bli betraktet som keltere i en lingvistisk mening avhenger av om piktisk språk skal betraktes som keltisk, men det er fortsatt omdiskutert.<ref>Wainwright, F.T. (red.): ''The Problem of the Picts'' (1955). ISBN 0-906664-07-1.</ref>

Den første referanser til navnet ''piktere'' (''Picti'') er funnet i et latinsk dokument datert år [[297]].

Blant de cruithneiske stammer som har overlevd på Irland var ''Loíges'' og ''Fothairt'' i [[Leinster]]. Navnet på den første av disse stammene, modernisert som [[Laois]], har blitt gjenopplevet og gitt til en av fylkene (grevskap) i Leinster, tidligere kjent som ''Queen's County'' (''Dronningens fylke''). Det tidligere navnet var hverken lenger korrekt eller nasjonalt tilfredsstillende.

== Referanser == 
<references/>

{{portal|Historie}}
[[Kategori:Keltiske stammer]]
[[Kategori:Irlands historie]]
[[Kategori:Skottlands historie]]