Redigerer Crozetøyene

{{Infoboks øy
|navn = Crozetøyene
|bilde = Crozet Map.png
|bildetekst = Kart over Crozetøyene
|lokaltnavn = ''Îles Crozet''
|lokalnavnelenke = 
|plassering = [[Indiahavet]]
|koordinater = 
|øygruppe = Crozetøyene
|antalløyer = 6
|størreøyer = 3
|areal = 352
|lengde = 
|bredde = 
|høyestepunkt = Mont Marion-Dufresne
|høyde = 1090 [[moh.]]
|land = 
|landregiontittel = 
|landregion = 
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 	18 (vinter)<br>30 (sommer)
|befolkningsår =
|befolkningstetthet =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Indiahavet
|breddegrad = -46.25
|lengdegrad = 51.59
}}
'''Crozetøyene''' eller '''Crozetarkipelet''' ([[fransk]] ''Îles Crozet'' eller offisielt ''Archipel Crozet'') er en gruppe subantarktiske øyer som ligger sørøst for [[Kapp det gode håp]] i [[Indiahavet]] og tilhører [[De franske sørterritorier]].

==Geografi==
Crozetøyene ligger langt fra bebodde områder mellom breddegradene 45° 95' og 46° 50' S / 50° 33' og 52° 58' Ø. Øyene er de få punktene på det såkalte Crozetplatået med en størrelse på om lag 1200&nbsp;km x 600&nbsp;km, som stikker opp over vannflaten. [[Arkipel]]et består av 6 større og 14 mindre øyer, og den største øya er ca. 150&nbsp;km². Arkipelet har om lag 300 regndager i året, og ca. 100 dager hvert år er vindstyrken over 100&nbsp;km/t. Temperaturen varierer oftest mellom 18&nbsp;°C og 5&nbsp;°C.

===De seks største øyene fra vest til øst===
{| class="wikitable"
! Nr. || Øynavn (<small>''norsk oversettelse''</small>) || Areal (km²) || Høyde (m) || Høyeste punkt || Beliggenhet
|-
| &nbsp; || '''Crozetøyene (totalt)''' || align="right" | 352 || align="right" | 1050 || Mont Marion-Dufresne || 45° 95' og 46° 50' S<br />50° 33' og 52° 58' Ø
|-
| align="right" | 1 || Île aux Cochons (''Griseøya'') || align="right" | 67 || align="right" | 826 || Mont Richard-Foy || {{koord|46|06|S|50|14|E}}
|-
| align="right" | 2 || Brisants de l'Héroïne eller<br />Rochers de la Meurthe || align="right" | 0 || align="right" | 5 || &nbsp; || {{koord|46|13|S|50|22|E}}
|-
| align="right" | 3 || Île des Pingouins (''Pingvinøya'') || align="right" | 3 || align="right" | 340 || Mont des Manchots || {{koord|46|27|S|50|23|E}}
|-
| align="right" | 4 || Îlots des Apôtres (''Aposteløyene'') || align="right" | 2 || align="right" | 289 || Mont Pierre || {{koord|45|58|S|50|27|E}}
|-
| align="right" | 5 || Île de la Possession (''Besittelsesøya'') || align="right" | 150 || align="right" | 934 || Pic du Mascarin || {{koord|46|24|S|51|46|E}}
|-
| align="right" | 6 || Île de l'Est (''Østøya'') || align="right" | 130 || align="right" | 1050 || Mont Marion-Dufresne || {{koord|46|26|S|52|18|E}}
|}

==Historie==
[[Fil:Crozet.sized.jpg|thumb|left|En av Crozetøyene.]]
Crozetøyene ble oppdaget den 24. januar 1772 ved ekspedisjonen den franske utforskeren [[Marc-Joseph Marion du Fresne|Joseph Marion du Fresne]] med skipet «Le Mascarin». Hans nestkommanderende, Jules (Julien-Marie) Crozet gikk i land på Île de la Possession og gjorde krav på øygruppen for Frankrike.<ref name="Mills">Mills, William J. (2003): [https://books.google.com/books?id=PYdBH4dOOM4C&pg=PA166&lpg=PA166&dq#v=onepage&q&f=false Exploring Polar Frontiers: A Historical Encyclopedia], 1. ABC-CLIO. s. 166–167</ref> Ekspedisjonen fortsatte østover og gikk i land på [[New Zealand]] hvor kaptein Marion og det meste av hans mannskap ble drept og spist av de innfødte [[maorier]]ne.<ref name="Hough">Hough, Richard (1995): Captain James Cook: A Biography. W. W. Norton & Company, ISBN 978-0393315196, s. 259–260</ref> Crozet overlevde katastrofen, og greide å lede de overlevende tilbake til deres base på [[Mauritius]]. I 1776 møtte han [[James Cook]] i [[Cape Town]] da Cook var i ferd med sin tredje sjøreise.<ref name="Hough"/> Crozet delte sine kart fra sin ulykksalige ekspedisjon, og da Cook seilte østover stoppet han på øyene, navnga den vestlige gruppen for Marionøyene og den østlige for Crozetøyene.<ref name="Mills"/>  I de neste årene refererte besøkende skip til både de østlige og vestlige øygruppene som Crozetøyene, og [[Marionøya]] ble til den største av de to [[Prince Edwardøyene]], som ble oppdaget av kaptein Marion på samme ekspedisjon.<ref name="Mills"/>

På 1800-tallet befant amerikanske seljegere seg på øyene på grunn av store bestander av [[øresel]]. Det meste av fangsten ble eksportert til [[Kina]]. Omkring 1835 hadde nesten alle seler forsvunnet fra øyene, og man begynte i stedet å jakte på [[hval]]. Omkring 1840 var det 18 amerikanske [[hvalfangst|hvalfangerskip]] i området.

Siden 1960-tallet har det vært en fransk forskningsstasjon på en av øyene. Basen får forsyninger av skipet «Marion Dufresne», som to-tre ganger i året forlater sin havn på øya [[Réunion]] for blant annet å besøke Crozetøyene og [[Kerguelen]].
[[Fil:Crozet - Manchots.jpg|thumb|Pingviner på øyene]]
==Naturen==
Crozetøyene er en del av naturreservatet (2006), [[Ramsar-konvensjonen|Ramsar-området]] (2008) og [[verdensarven|verdensarvområdet]] (2019) ''[[Franske sørlige land- og havområder]]''.
[[Fil:Flag of the French Southern and Antarctic Lands.svg|thumb|De franske sørterritoriers flagg]]
Øyene som ikke lenger har [[isbre]]er består av treløse fjell og svarte strender av vulkansk sand. Det [[Hekking|hekker]] fire arter [[pingviner]] på øyene. Den største populasjonen er [[gulltoppingvin]] (''[[Eudyptes chrysolophus]]'') med over to millioner hekkende par, men det hekker også [[kongepingvin]] (''Aptenodytes patagonicus''), [[klippehopperpingvin]] (''Eudyptes chrysocome'') og mindre grupper med [[bøylepingvin]] (''Pygoscelis papua''). Det hekker også [[petreller]] og [[albatrosser]], blant annet [[silkepetrell]] (''Pterodroma mollis'') og [[vandrealbatross]] (''Diomedea exulans'').

Til tross for det historisk store jakttrykket finnes det fremdeles bestander av [[sjøløver]] og [[øresel]], blant annet [[tropisk pelssel]] (''Arctocephalus tropicalis'').

Som på mange av de andre subantarktiske øyene har dyr som er innført av menneskene, medført store problemer for de følsomme økosystemene. [[Rotter]] og [[Musefamilien|mus]] var de første dyrene som skapte problemer. Senere ble det innført [[katt]]er for å få [[bukt]] med dette problemet, men det førte bare til enda større problemer blant dyrelivet på øyene. Andre dyr som [[gris]]er, [[kanin]]er og [[geit]]er som ble innført for å fungere som mat, har hatt en skadelig innvirkning på øyenes plante- og dyreliv.

I havet omkring arkipelet lever blant annet den antarktiske fiskearten [[patagonisk tannfisk]] (''Dissostichus eleginoides'') som er truet av tjuvfiske, noe som har medført at både Frankrike og [[Greenpeace]] patruljerer området.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* LeMasurier, W. E.; Thomson, J. W., red. (1990): ''Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans''. American Geophysical Union. ISBN 0-87590-172-7.
* Church, Ian (1985): ''Survival on the Crozet Islands: The Wreck of the Strathmore in 1875''. Waikanae, New Zealand: Heritage Press. ISBN 0-908708-02-5.

== Eksterne lenker ==
{{Commons|Crozet Islands}}

{{Wikispecies|Category:Crozet Islands nonmarine fauna}}

* [https://web.archive.org/web/20070302051559/http://www.btinternet.com/~sa_sa/crozet_islands/ South Atlantic & Subantarctic Islands site, Crozet Islands page]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Indiahavet]]
[[Kategori:Øyer i De franske sørterritorier]]
[[Kategori:Verdensarven i Frankrike]]
[[Kategori:Ramsarområder]]