Redigerer Croagh Patrick

{{Infoboks fjell
| navn =  Croagh Patrick
| bilde = Wall under Croagh Patrick.JPG
| bildetekst = Croagh Patrick, Irlands hellige fjell.
| høyde = 764
| høyde_ref = <ref name="P">{{Kilde www|url=https://peakbagger.com/peak.aspx?pid=8979|tittel=Croagh Patrick - Peakbagger.com|besøksdato=2020-12-18|verk=peakbagger.com}}</ref>
| pf = 640
| pf_ref = <ref name="P"/> 
| sf = 12,1
| sf_ref = → Clashcame, Irland.<ref name="P"/>
| land = {{Flagg|Irland|lenke}}
| fjellrekke = 
| første = 
| enkleste rute =
| kart = 
| posisjonskart = Irland
| breddegrad = 53.7608
| lengdegrad = -9.6597
}}
'''Croagh Patrick''' ([[irsk]]: ''Cruach Phádraig'', «Patricks fjell»),<ref name="logainm">[https://www.logainm.ie/en/114135 «Cruach Phádraig / Croagh Patrick»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er fjell på 764&nbsp;[[meter over havet]] på vestkysten av grevskapet [[Mayo (grevskap)|Mayo]] i [[Irland]]. Fjellet har en pyramideformet topp og har utsikt over bukten [[Clewbukten]], som stiger over landsbyen Murrisk, flere mil fra [[Westport (Irland)|Westport]]. Fjellet utgjør sørdelen av en [[u-dal]] dannet av en [[isbre]] i siste [[istid]]. Dalen fører ut til [[Clewbukten]]. Croagh Patrick er del av en lengre åskjede som går fra øst til vest, i vest ligger fjellet [[Ben Goram]]. 

Det har lenge vært sett på som et hellig fjell. Det var i fokus for et forhistorisk rituelt landskap, og ble senere assosiert med helgenen [[Patrick av Irland|Patrick]], som sies å ha tilbrakt førti dager med å faste på toppen. Det har vært en kirke på toppen siden 500-tallet; den nåværende kirken dateres til tidlig på 1900-tallet. Fjellet har navn etter [[Patrick av Irland]], men er lokal kjent som «the Reek». Croagh Patrick blir besteget av tusenvis av pilegrimer hvert år på ''Reek Sunday'', den siste søndagen i juli, en skikk som går tilbake til i det minste [[middelalderen]].<ref name="History">[http://www.croagh-patrick.com/visitorcentre/historical-interest «The History of Croagh Patrick from the Croagh Patrick Visitor Centre - Teach na Miasa»] {{Wayback|url=http://www.croagh-patrick.com/visitorcentre/historical-interest |date=20131029184501 }}, ''Croagh-patrick.com''</ref><ref>[https://nationaltoday.com/reek-sunday/ «Reek Sunday - July 30, 2023»], ''National Today''</ref>

Croagh Patrick er det fjerde høyeste fjellet i provinsen [[Connacht]] på P600-listen etter Mweelrea, Nephin og Barrclashcame. Den er en del av en lengre øst–vestrygg; den nedre vestligste toppen heter Ben Goram.

== Navn ==
[[File:The summit cairn - geograph.org.uk - 1035087.jpg|thumb|left|Varde nær toppen.]]
Croagh Patrick kommer fra den irske ''Cruach Phádraig'' som betyr «Patricks fjell».<ref name="logainm"/> Det er lokalt kjent som «the Reek», et hiberno-engelsk ord for en «stakk» eller «skorstein» i forståelsen «fjell».<ref>''New Shorter Oxford English Dictionary'', CD edition 1997, Oxford University Press, Oxford 1973, 1993, 1996.</ref> Tidligere var det kjent som ''Cruachán Aigle'' eller ''Cruach Aigle'' («Ørnefjellet»), og ble nevnt med dette navnet i middelalderkilder som ''[[Slaget ved Mag Tuired]]'',<ref>CELT: [http://www.ucc.ie/celt/online/T300011.html The Second Battle of Moytura (translation)] - [http://www.ucc.ie/celt/published/G300011.html Irish]</ref> ''[[Buile Shuibhne]]'',<ref>CELT: [http://www.ucc.ie/celt/online/T302018/text001.html Buile Shuibhne (translation)] - [http://www.ucc.ie/celt/online/G302018/text002.html Irish (Cruachán Oighle)]</ref> ''[[Dindsenchas]]'',<ref>CELT: [http://celt.ucc.ie/published/T106500D/text088.html The Metrical Dindshenchas, 88 Cruachán Aigle (translation)] - [http://www.ucc.ie/celt/online/G106500D/text089.html Irish]</ref> og ''[[Ulster-annalene]]''s oppføringen for året [[1113]].<ref> CELT: [http://www.ucc.ie/celt/published/T100001A/text683.html Annals of Ulster 1113 (translation)] - [http://celt.ucc.ie/published/G100001A/text684.html Irish]</ref> ''Cruachán'' er ganske enkelt en [[diminutiv]] av ''cruach'' som betyr «stabel» eller «topp». ''Aigle'' var et gammelt navn for området.<ref name="logainm"/> Middelaldermanuskriptet ''Dindsenchas'' (som gjenfortalte tradisjonene og påståtte opprinnelsene til irske stedsnavn) sier at Aigle var en fyrste av [[Connacht]] som ble drept av sin onkel Cromderg som hevn for hans drap på en kvinne under Cromdergs omsorg.<ref>Monaghan, Patricia (2014): ''The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore''. Infobase Publishing, s. 7</ref> Det antydes også at Aigle er en alternativ form for ''aicil'', «ørn».<ref>[https://www.advertiser.ie/mayo/article/87171/croagh-patrick-then-and-now «Croagh Patrick, then and now»], ''Mayo Advertiser'', 9. september 2016.</ref>

Markien av Sligo, hvis sete var i nærheten av Westport House, bærer adelstitlene baron Mount Eagle og jarl av Altamont («high mount»), som begge stammer fra Croagh Patrick.<ref> Cokayne, George Edward (1910) ''The Complete Peerage'', bind I; s. 113.</ref>

== Historisk betydning ==
[[File:Croagh Patrick, the saddle on the western flanks - geograph.org.uk - 605872.jpg|thumb|Croagh Patricks åpenbare form som en pyramide]]
Kanskje på grunn av dens framtredende plass, dens [[pyramide]]formede topp av [[kvartsitt]] og [[legende]]ne knyttet til den, har Croagh Patrick lenge blitt sett på som et hellig fjell.<ref>Claffey, Patrick (18. november 2016): [https://www.irishtimes.com/culture/books/a-holy-mountain-croagh-patrick-in-myth-prehistory-and-history-1.2873508 «A holy mountain: Croagh Patrick in myth, prehistory and history»], ''The Irish Times''</ref>

Arkeolog Christiaan Corlett har skrevet at det store antallet forhistoriske monumenter rundt og orientert mot Croagh Patrick «antyder at fjellet har vært en lokal åndelig inspirasjon siden minst [[Neolittisk tid|yngre steinalder]], og under [[bronsealderen]] ble fokus for et omfattende rituelt landskap».<ref>Corlett (1998), s. 9–10</ref>

Et lite stykke øst for fjellet ligger Boheh-steinen, et utspring dekket med forhistorisk bergkunst, hogd ut så tidlig som 3800 f.Kr.<ref>Coppens, Philip (15. september 2007): [https://books.google.com/books?id=lVVYDQAAQBAJ&q=boheh+stone&pg=PT100 ''Land of the Gods: How a Scottish Landscape was Sanctified to Become Arthur's Camelot'']{{Død lenke}}. BookBaby. ISBN 9781623092344</ref> Det er mer enn 260 utskjæringer, noe som gjør det til en av de mest detaljerte delene av forhistorisk [[helleristning]]er i Irland, og en av bare to i provinsen Connacht. I 1987 ble det gjenoppdaget at fra Boheh-steinen ser det ut til at solnedgangen ruller nedover skråningen til Croagh Patrick i slutten av april og slutten av august. Det antas at steinen ble valgt på grunn av dette naturfenomenet.<ref>Corlett (1998), s. 12</ref> En steinrekke ved Killadangan er på linje med en nisje i fjellet der solen går ned på [[Solverv|vintersolverv]].<ref>Corlett (1998), s. 14</ref>

Arkeologiske undersøkelser fant rester av en innhegning som omkranser fjelltoppen og dusinvis av sirkulære hytter ved siden av den, som synes å ha sitt opphav i bronsealderen.<ref> [https://www.irishtimes.com/news/scientific-evidence-suggests-patrick-climbed-mountain-1.52818 «Scientific evidence suggests Patrick climbed mountain»], ''The Irish Times''</ref>

Biskop [[Tírechán]], en innfødt av Connacht, skrev på 700-tallet at den hellige Patrick tilbrakte førti dager på fjellet, som [[Moses]] på [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]]. Bethu Phátraic fra 900-tallet hevdet at Patrick ble trakassert av en flokk svarte [[demon]]iske fugler mens han var på toppen, og han forviste dem inn i hulen til Lugnademon («Demonenes hule») ved å ringe i klokken. Patrick avsluttet fasten da [[Gud]] ga ham rett til å dømme alle irerne ved [[dommens dag]], og gikk med på å skåne landet fra den endelige ødeleggingen.<ref>Ó hÓgáin, Dáithí (1991): ''Myth, Legend & Romance: An encyclopaedia of the Irish folk tradition''. Prentice Hall Press; s. 358.</ref><ref>[https://www.newadvent.org/cathen/11554a.htm «St. Patrick»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> En senere legende i en etterligning av bibelske fortellinger forteller hvordan Patrick ble plaget av en demonisk kvinnelig [[slange]] ved navn Corra eller Caorthannach. Patrick sies å ha forvist slangen inn i Lough Na Corra nedenfor fjellet, eller inn i en huling som innsjøen brast ut fra.<ref>Corlett (1998), s. 19</ref>

== Pilegrimsmål ==
[[Fil:St Patricks Oratory - geograph.org.uk - 186654.jpg|thumb|Sankt Patricks Oratorium på toppen av fjellet]]
[[File:Rules of the Reek - geograph.org.uk - 718448.jpg|thumb|Markering for katolske klatrere, med statue av sankt Patrick]]
Croagh Patrick har vært et valfartsted for pilegrimer i uminnelige tider. Den kristne valfarten er begrunnet i fortellingene om at den hellige Patrick på [[400-tallet]] fastet på toppen av fjellet i førti dager og siden bygde en kirke der. Det blir sagt at Patrick etter å ha fullført fasten kastet en bjelle ned fjellsiden, og med det forviste alle [[slanger]] fra Irland. Arkeologer har avdekket at det har vært et kapell eller oratorium bygd i stein på toppen siden 400-tallet.<ref> McDonald, Michael (1908): [http://www.newadvent.org/cathen/04509b.htm «Croagh Patrick»], ''The Catholic Encyclopedia''</ref> Det er referanse til en ''Teampall Phádraig'' («Tempel Patrick») fra 824 e.Kr., da erkebiskopene av Armagh og Tuam var uenige om hvem som hadde jurisdiksjon på stedet.<ref> Haggerty, Bridget: [http://www.irishcultureandcustoms.com/ALandmks/CroaghPat.html «He Came To Mock - But Stayed to Pray»], ''Irish Culture and Customs''</ref> Et lite moderne kapell ble bygget på toppen og innviet 20. juli 1905.

Det er særlig den siste søndagen i [[juli]], som lokalt kalles ''Reek Sunday'', hvor tusenvis av pilegrimer kommer til Croagh Patrick. Flere tusen bestiger fjellet den dagen, mange av pilegrimene går barføtt opp fjellet som en [[Pønitens|botshandling]].<ref name="History"/> I 2006 var det 15&nbsp;000 mennesker som gikk opp denne ene dagen, tidligere år har det sannsynligvis vært enda flere. Tradisjonelt ville pilegrimer utføre «avrundingsritualer» der de ber mens de vandret med solen rundt i fjellet. Blant disse er en gruppe på tre forhistoriske varder kjent som ''Reilig Mhuire'' («Marias kirkegård»),<ref>Carroll, Michael (1999): ''Irish Pilgrimage: Holy Wells and Popular Catholic Devotion''. JHU Press, s. 38</ref> som sannsynligvis er gravvarder fra bronsealderen.<ref>Corlett (1998), s. 11</ref>

Folkloristen [[Máire MacNeill]] mener at pilegrimsreisen har historie som lenge forut kristendommen på Irland og opprinnelig var et ritual knyttet til festivalen [[Lugnasad]].<ref>Harbison, Peter (1995): ''Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People''. Syracuse University Press; s. 70</ref><ref>Monaghan, Patricia (2014): ''The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore''. Infobase Publishing, s. 104</ref><ref>MacNeill, Máire (1962): ''The Festival of Lughnasa. A Study of the Survival of the Celtic Festival of the Beginning of the Harvest''. Oxford: Oxford University Press.</ref>

I dag klatrer de fleste pilegrimer Croagh Patrick fra retning av det tidligere klosteret [[Murrisk Abbey]] i nord. Opprinnelig klatret de fleste pilegrimer fjellet fra øst, etter pilegrimsstien Togher Patrick (''Tochár Phádraig'') fra klosteret [[Ballintubber Abbey]]. Denne ruten er preget av mange forhistoriske monumenter, blant annet Boheh-steinen. Fram til 1970 var det tradisjon for pilegrimer å bestige fjellet etter solnedgang. Det er mulig at dette kom fra en forhistorisk tradisjon med å bestige fjellet etter å ha sett fenomenet «rullende sol».<ref>Corlett (1998), s. 11</ref> ''Tochár Phádraig'' kan opprinnelig ha vært hovedruten fra Cruachan (setet for kongene i Connacht) til ''Cruachan Aigle'', det opprinnelige navnet til Croagh Patrick.<ref name="pilgrimpath">[https://www.pilgrimpath.ie/pilgrim-passport/tochar-phadraig-pilgrim-passport/ «Tóchar Phádraig Pilgrim Passport»], ''Pilgrim Paths of Ireland''</ref> ''Tochar Phadraig'' ble gjenåpnet som en pilegrimstursti for terrenggående av organisasjonen Pilgrim Paths of Ireland;<ref>[http://www.pilgrimpath.ie/ Pilgrim Paths of Ireland]</ref> den 30 kilometer lange ruten tar omtrent ti timer å gå.<ref name="pilgrimpath"/>

Lokale mennesker og organisasjoner har påpekt at det store antallet klatrere – så mange som 40 000 per år – har skadet fjellet ved å forårsake [[erosjon]] og slitasje som gjør klatringen farligere.<ref> Cooke, Kieran (11. oktober 2015): [https://www.bbc.co.uk/news/magazine-34475325 «The holy mountain that's become too popular»], ''BBC News''</ref>

== Gullfunn ==
En gullåre ble oppdaget i fjellets indre på 1980-tallet. På grunn av lokal motstand fra Mayo Environmental Group, ledet av Paddy Hopkins, besluttet Mayo County Council å ikke tillate gruvedrift på Croagh Patrick.<ref>[http://www.mayonews.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=18282:paddy-hopkins-slaugar-westport&catid=38:obituaries&Itemid=100061 «Obituary Paddy Hopkins»] {{Wayback|url=http://www.mayonews.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=18282:paddy-hopkins-slaugar-westport&catid=38:obituaries&Itemid=100061 |date=20180308103349 }}, ''The Mayo News''. 30. juli 2013.</ref> Navnet på Owenwee-elven (''Abhainn Bhuí'', «gul elv») på den sørlige delen av fjellet kan indikere en gammel bevissthet om gullforekomster i området og gullvasking i elven.<ref>Corlett (1998), s. 18</ref>

== Bilder ==
<gallery mode="packed" heights="120px">
Reek-in-mist.jpg|Utsikt fra [[Lecanvey]] en tidlig julimorgen.
Croagh Patrick pilgrims 2.jpg|Pilegrimer på vei til og fra fjellet.
St. Patrick's bed - geograph.org.uk - 967910.jpg|Sankt Patricks seng på fjellets topp.
Croagh Patrick in 2002.jpg|Utsikt fra Westport.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Corlett, Christiaan (1998): «The Prehistoric Ritual Landscape of Croagh Patrick, Co Mayo», ''The Journal of Irish Archaeology'', '''9'''. Wordwell
* Hughes, Harry (2010): ''Croagh Patrick. A Place of Pilgrimage. A Place of Beauty''. O'Brien Press. ISBN 9781847171986.
* Morahan, Leo (2001): ''Croagh Patrick, Co. Mayo: archaeology, landscape and people''. Westport: Croagh Patrick Archaeological Committee. ISBN 0-9536086-3-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.museumsofmayo.com/croaghpatrick.htm Om Croagh Patrick] {{Wayback|url=http://www.museumsofmayo.com/croaghpatrick.htm |date=20110515183251 }}
* [http://www.croagh-patrick.com/ ''Teach na Miasa'' Croagh Patrick Turistinformasjon] {{Wayback|url=http://www.croagh-patrick.com/ |date=20110321165148 }} (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070810133343/http://www.monasette.com/blog/gallery/croaghpatrick/ – foto fra pilegrimsleden]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Republikken Irland]]
[[Kategori:Mayo]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]