Redigerer Crixus

{{Infoboks biografi}}
'''Crixus''' var en gallisk [[gladiator]] og en ledende figur i den tredje servile krigen, også kjent som [[slavekrigen]], som fant sted i det gamle Roma mellom 73 og 71 f.Kr. Han var født i  [[Gallia]], men ble romersk slave under uklare omstendigheter og ble trent opp til å bli [[gladiator]] i [[Capua]].<ref>{{kilde bok|etternavn=McLynn|fornavn=Frank|tittel=Heroes & Villains: Inside the minds of the greatest warriors in history |utgivelsesår=2009|forlag=Random House|url=https://archive.org/details/heroesvillainsin0000mcly |side=[https://archive.org/details/heroesvillainsin0000mcly/page/8 8]|isbn=9781605980294}}</ref> Navnet hans betyr (på gallisk) «den med krøllet hår».<ref>{{kilde tidsskrift|url=https://archive.org/stream/wiltshirearchaeo1022wilt#page/315/mode/1up|etternavn=Breeze|fornavn=Andrew|tittel=Cricklade and the Britons|publikasjon=Wiltshire Archaeological & Natural History Magazine|nummer=101|utgivelsesår=2008|side=315–317}}</ref><ref>{{kilde bok |url=https://books.google.com/books?id=uY8TAAAAQAAJ&pg=PA49 |tittel=Proceedings of the British Academy, Vol. II: Celtae and Galli| etternavn=Rhŷs |fornavn=John |utgivelsesår=1905 |forlag=The British Academy |utgivelsessted=London |side=49}}</ref>

Sammen med [[Spartacus]] ledet Crixus opprøret mot romersk herredømme. Slaget ved Mount Garganus i 71 f.Kr. førte til at Crixus og hans styrker ble beseiret av romerske styrker under kommandoen til Marcus Licinius Crassus. Crixus døde i slaget.

Spartacus og Crixus samarbeidet i begynnelsen av opprøret, men de hadde uenigheter om strategi, og de to gruppene skilte lag. Crixus ønsket å fortsette plyndringstoktene i Italia, mens Spartacus ønsket å lede styrkene mot Alpene for å unnslippe til friheten. Denne splittelsen førte til at Crixus og hans menn ble isolert og til slutt beseiret av romerske styrker. Etter nederlaget ved Mount Garganus ble Crixus og mange av hans følgesvenner drept i kampen. Spartacus fortsatte opprøret, men ble senere beseiret av Crassus, og mange av opprørerne ble korsfestet langs Via Appia som straff.

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Antikkens Roma]]