Redigerer Corvus (våpen)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Corvus.svg|thumb|''Corvus'']]
En '''''corvus''''' («ravn» på latin) var en [[antikkens Roma|romersk]], militær [[bording]]sinnretning, brukt mot [[Karthago]] i sjøkrigen under [[den første punerkrig]].

I Bok III av sin ''Historie'' beskriver [[Polybios]] ''corvus'' som en 1,2 meter bred og 10,9 m lang bro, med en lite rekkverk på begge sider. Innretningen ble trolig brukt over baugen på skipet, der et system av trinser og en påle gjorde det mulig å heve og senke broen. Under broen var det en stor spiss, formet som et fuglenebb (derav navnet «ravnen»). Spissens formål var å spidde fiendens skipsside når ''corvus'' ble senket. Dermed fikk [[Romersk legion|legionærene]] trygg passasje mellom skipene.

I det tredje århundre f.Kr. var Roma langt fra en maritim stormakt, og romerne hadde lite eller ingen erfaring på havet. Faktisk hadde ikke den romerske republikk hatt noen kampanjer utenfor Den italienske halvøy før den første punerkrig. Republikkens militære styrke var på land, hos de godt displinerte legionærene. ''Corvus'' gjorde det mulig for romerne å bruke landhæren mot den overlegne karthagenske marinen, og bordingsinnretningen medførte at romerne vant flere slag, blant annet det berømte [[slaget ved Mylae]], ved [[Slaget ved Sulci|Sulci]], [[Slaget ved Tyndaris|Tyndaris]] og [[Slaget ved Ecnomus|Ecnomus]].

Til tross for sine fordeler var ''corvus'' en ganske stor belastning for skipene. Moderne beregninger viser at vekten på innretningen måtte ha påvirket fartøyenes sjøegenskaper. Romerne mistet nesten to hele flåter i stormer, en i [[255 f.Kr.]] og en i [[249 f.Kr.]], trolig på grunn av den reduserte stabiliteten corvusen forårsaket. Disse tapene var trolig grunnen til at romerne sluttet å utstyre skipene med corvus mot slutten av krigen. 


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]