Redigerer
Cork (grevskap)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi |navn = Cork |navn2 = Contae Chorcaí {{språkikon|ga}} | bilde = Cobh.jpg | bildetekst = Byen Cobh i grevskapet Cork | befolkning = 581231 | befolkningsår = 2022 |land = Irland |provins = [[Munster]] |senter = [[Cork]] |zoom = 6 }} '''Cork''' ([[irsk]]: ''Contae Chorcaí''; [[engelsk]]: ''County Cork'')<ref>[https://www.logainm.ie/en/100010/ «Corcaigh / Cork»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er det sørligste og det største av [[grevskap i Irland|grevskapene]] i republikken [[Irland]]. Grevskapet hadde {{formatnum:581231}} innbyggere ved folketellingen i 2022.<ref name="Census"> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpr/censusofpopulation2022-preliminaryresults/geographicchanges/ «Census of Population 2022 – Preliminary Results»], ''Central Statistics Office''</ref> Det gjør grevskapet til den tredje største i befolkning republikken Irland.<ref name="Census"/> Administrasjonsbyen, som grevskapet er oppkalt etter, er [[Cork]], som også utgjør et eget grevskapsdistrikt, [[City of Cork]]. Byen er den nest største i landet. Grevskapet er lokalisert i [[Irlands provinser|provinsen]] [[Munster]]. Den grenser til fire andre grevskap: [[Kerry (grevskap)|Kerry]] i vest, [[Limerick (grevskap)|Limerick]] i nord, [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]] i nordøst og [[Waterford (grevskap)|Waterford]] i øst. Cork er det største irske grevskapet i landareal. Cork har to [[gaeltacht]]aí (irsktalende områder): [[Múscraí]] i nord og [[Oileán Chléire]], en øy i vest. Den sørvestlige regionen, også West Cork, er en av Irlands viktigste destinasjoner for [[turist]]er og andre besøkende,<ref> [https://www.thejournal.ie/tourism-ireland-4-3506617-Jul2017/ «Ireland's most popular tourist counties and attractions have been revealed»], ''TheJournal.ie''. 23. juli 2017. Sitat: «the southwest, comprising Cork and Kerry, has the second-largest spend by tourists [after the Dublin region]»</ref> kjent for sin robuste kyst og [[megalittisk monument|megalittiske monumenter]] og som utgangspunktet for en utpekt turistvei som kalles «Wild Atlantic Way» på 2500 km gjennom ni grevskaper.<ref> [http://www.belfasttelegraph.co.uk/news/local-national/republic-of-ireland/irelands-wild-atlantic-way-aims-to-rival-californias-pacific-coast-highway-30049958.html «Ireland's Wild Atlantic Way aims to rival California's Pacific Coast Highway»], ''Belfast Telegraph''. 28. februar 2014</ref>. Den største utdannongsinstitusjonen på tredje nivå er [[University College Cork]] (UCC), grunnlagt i [[1845]], og har en total studentmasse på rundt 22 000.<ref> [https://www.ucc.ie/en/international/ «International Office»], ''UCC''</ref> Lokal industri og arbeidsgivere er blant annet teknologiselskapet [[EMC Corporation|Dell EMC]], det europeiske hovedkvarteret til [[Apple]], og det landbrukseide meierikooperativet Dairygold. Grevskapet Cork var tidligere kjent som «opprørsgrevskapet», et nedsettende tilnavn gitt til det av kong [[Henrik VII av England]] for områdets støtte til et (fåfengt) forsøk på et opprør i [[1491]], men også på [[1900-tallet]] grevskapet igjen ble et samlingspunkt for irsk nasjonalisme, og spilte en betydelig rolle i [[den irske uavhengighetskrigen]].<ref>Phelan, Kate (19. september 2017): [https://theculturetrip.com/europe/ireland/articles/why-is-cork-called-the-rebel-county/ «Why Is Cork Called the Rebel County?»], ''Culture Trip''</ref> Kjente personer fra grevskapet Cork er blant annet [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins]], [[Jack Lynch]], [[Roy Keane]], [[Sonia O'Sullivan]], [[Cillian Murphy]], og [[Graham Norton]]. == Geografi == [[Fil:Glantane East Wedge Tomb.jpg|thumb|left|[[Megalittisk monument|Megalittisk gravanlegg]] fra [[steinalderen]] i Glantane East]] Cork er det største grevskapet i Irland i landareal, og det største av distriktet [[Munster]]s seks grevskaper etter befolkning og areal. Ved den siste folketellingen i 2016 hadde Cork City 125 657 innbyggere.<ref name="Cork_2016">[https://web.archive.org/web/20181116173725/http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=CTY31&Geog_Code=2AE19629143413A3E055000000000001 «Census 2016 Sapmap Area: County Cork City»], ''Central Statistics Office'' (Ireland). Arkivert fra [http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=CTY31&Geog_Code=2AE19629143413A3E055000000000001 originalen] den 16. november 2018.</ref> Befolkningen i hele grevskapet er på 542 868 innbyggere,<ref name="Cork_2016"/> som gjør det til Irlands nest mest folkerike grevskap og det tredje mest folkerike grevskapet på øya [[Irland (øy)|Irland]]. Grevskapet Cork ligger i provinsen Munster, og grenser til [[Kerry (grevskap)|Kerry]] i vest, [[Limerick (grevskap)|Limerick]] i nord, [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]] i nordøst og [[Waterford (grevskap)|Waterford]] i øst. Grevskapet deler adskilte fjellgrenser med Tipperary og Kerry. Terrenget på grensen til Kerry ble dannet for mellom 360 og 374 millioner år siden, som en del av oppgangen til fjellkjedene [[Macgillycuddy’s Reeks]] og Cahafjellene. Dette skjedde under den geologiske [[Devon (geologi)|devonperioden]] da Irland var en del av en større kontinental landmasse og lokalisert sør for [[ekvator]].<ref name="Bourke_3">Bourke et al. (2011), s. 3.</ref> <ref>[https://web.archive.org/web/20170830001200/http://www.chg.gov.ie/app/uploads/2015/10/skellig-michael-world-heritage-site.pdf Skellig Michael World Heritage Site Management Plan : 2008–2018] (PDF). ''Department of the Environment, Heritage and Local Government''. 2008. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/916003677 916003677]. Arkivert fra [https://www.chg.gov.ie/app/uploads/2015/10/skellig-michael-world-heritage-site.pdf originalen] (PDF) den 30. august 2017.</ref> Regionens [[topografi]] av fjelltopper og daler er preget av bratte rygger dannet under den [[Variskiske fjellkjedefolding|variskiske]] perioden med folding og fjelldannelse for rundt 300 millioner år siden.<ref name="Bourke_3"/> === Fjell og høyland === [[Fil:Beara Way - geograph.org.uk - 263663.jpg|thumb|Veien over Bearapasset i fjellet av samme navn]] Grevskapets fjell reiste seg i løpet av en fjellformasjon for rundt 374 til 360 millioner år siden, blant annet [[Slieve Miskish]] og Cahafjellene på Bearahalvøya, Ballyhourafjellene på grensen til Limerick og Shehyfjellene som inneholder [[Knockboy]] (706 m), høyeste punkt i Cork.<ref>[https://mountainviews.ie/summit/104/ «Knockboy»], ''Mountain Views''</ref> Shehyfjellene ligger på grensen til Kerry og kan nås fra området kjent som Priests Leap, nær landsbyen Coomhola. Høylandsområdene i fjellkjedene Ballyhoura, Boggeragh, Derrynasaggart og Mullaghareirk er innenfor rekkevidden av habitater som finnes i grevskapet. Viktige habitater i opplandet er blant annet [[terrengdekkende myr]], [[hede]], [[bresjø]]er og [[gresslette]]r i høylandet. Cork har den 13. høyeste fjelltoppen blant grevskapene i Irland. === Elver og innsjøer === [[Fil:Loch an Ghleanna Bhig (Glenbeg Lough) - geograph.org.uk - 263779.jpg|thumb|Innsjøen Glenbeg Lough på Bearahalvøya]] Tre elver, Bandon, [[Blackwater (Munster)|Blackwater]] og [[Lee (Irland)|Lee]], og deres daler dominerer sentrale Cork. Habitater i dalene og [[elvslette]]ne omfatter [[skog]]områder, [[myr]]er, og artsrike gressletter med [[kalkstein]]. Elva Bandon renner gjennom flere byer, blant annet Dunmanway vest for byen Bandon før den drenerer inn i Kinsale havn på sørkysten. Corks innsjøer er blant annet [[Lough Hyne]] og [[Lough Mahon]], og grevskapet har også mange små innsjøer. Et område har dannet seg der elven Lee bryter inn i et nettverk av kanaler som vever seg gjennom en rekke skogkledde øyer, og danner 85 hektar med sumpmark rundt Corks skogkledde område. Environmental Protection Agency gjennomført undersøkelser av overflatevann i grevskapet Cork som identifiserte 125 elver og 32 innsjøer som omfattes av regelverket.<ref>[https://www.epa.ie/publications/monitoring--assessment/freshwater--marine/Water-Quality-in-Ireland-2013-2018-(web).pdf «Water Quality in Ireland 2013 - 2018»] (PDF), ''EPA''</ref><ref>[https://www.epa.ie/who-we-are/epa-2022-in-review/water-actions-in-2022/ «Water»] {{Wayback|url=https://www.epa.ie/who-we-are/epa-2022-in-review/water-actions-in-2022/ |date=20230719073048 }}, ''EPA''</ref> === Jord og skogbruk === Som mange deler av Munster har Cork fruktbart jordbruksland og mange myr- og torvområder. Cork har rundt 74 000 hektar torv og våtmark, som utgjør 9,8% av grevskapet totale landareal. Cork har den høyeste andelen av det nasjonale skogarealet, med rundt 90 020 hektar (222 400 dekar) skog- og skogareal, som utgjør 11,6 % av det nasjonale totalarealet og omtrent 12 % av Corks landareal.<ref> [https://www.gov.ie/en/publication/65294-irelands-national-forest-inventory/ «National Forestry Inventory, Third Cycle 2017»], ''DAFM'' 17. november 2020</ref> Det er hjem til en av de siste gjenværende delene av naturlig skog i Irland og Europa.<ref>Baraniuk, Chris (12. februar 2021): [https://www.bbc.com/future/article/20210211-rewilding-can-ireland-regrow-its-wilderness «What would a truly wild Ireland look like?»], ''BBC''</ref> === Kysten === [[Fil:Mizen head ireland.png|thumb|Odden Mizen Head er det sørvestligste punktet i både Cork og Irland]] Cork har et fjellrikt og flatt landskap med mange strender og klipper langs kysten. Den sørvestlige delen av Irland er kjent for sine halvøyer, og noen i Cork er blant annet Bearahalvøya, Sheep's Head, [[Mizen Head]] og Brow Head. Brow Head er det sørligste punktet på det irske fastlandet.<ref>[https://mapcarta.com/18277596 «Brow Head»], ''Mapcarta''</ref> Det er mange øyer utenfor kysten av grevskapet, spesielt utenfor West Cork. Carbery's Hundred Isles er øyene rundt Long Island Bay og Roaringwater Bay. Fastnet Rock ligger i [[Atlanterhavet]] 11,3 km sør for det irske fastlandet, noe som gjør det til det sørligste punktet i Irland.<ref>[https://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/geography/extremities.html «Geograhical Facts and Figures (physical extremities of Ireland)»], ''Wesleyjohnston.com''</ref> Mange bemerkelsesverdige øyer ligger utenfor Cork, blant annet Bere, [[Great Island]], Sherkin og [[Clear|Cape Clear]]. Med anslagsvis 1199 km kystlinje, er Cork ett av tre grevskaper som hevder å ha den lengste kystlinjen i Irland, sammen med [[Mayo (grevskap)|Mayo]] og [[Donegal (grevskap)|Donegal]].<ref> [https://www.heritagecouncil.ie/content/files/irish_coastal_habitats_impacts_conservation_areas_1998_2mb.pdf «Irish Coastal Habitats: A Study of Impacts on Designated Conservation Areas»] (PDF). ''Heritage Council''</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20200728231511/http://www.mayococo.ie/en/media/Media,32613,en.pdf «Mayo County Council Climate Adaptation Strategy»] (PDF). ''Mayo County Council''. Arkivert fra [https://www.mayo.ie/media/media,32613,en.pdf originalen]{{Død lenke}} den 28. juli 2020.</ref><ref> [https://research.thea.ie/bitstream/handle/20.500.12065/1521/Collins%2C%20Anthony%201996.pdf?sequence=7&isAllowed=y «Managing the Donegal Coast in the Twenty-first Century»] (PDF). ''Institute of Technology, Sligo''.</ref>Cork er også ett av bare tre grevskap som grenser til to vannmasser: [[Keltersjøen]] i sør og [[Atlanterhavet]] i vest. Dyreliv Kråke er en vanlig fugl, spesielt i områder nærmere kysten. På grunn av denne fuglens evne til en sjelden gang å jakte på små lam, har våpenklubbene i grevskapet Cork drept mange av disse fuglene i moderne tid.<ref>Hogan, C. Michael (2009): [https://web.archive.org/web/20101126090957/http://www.globaltwitcher.com/artspec_information.asp?thingid=26307 «Hooded Crow: Corvus cornix»], ''GlobalTwitcher.com''. Arkivert fra [http://www.globaltwitcher.com/artspec_information.asp?thingid=26307 originalen] den 26. november 2010</ref> En samling av [[alge]]r i havet ble plassert i [[Herbarium|herbariet]] til [[botanikk]]avdelingen ved University College Cork.<ref>Cullinane, J.P. (1973): ''Phycology of the South Coast of Ireland''. University College Cork</ref> Deler av den sørvestlige kysten er berøringspunkt for observasjoner av sjeldne fugler, med [[Clear|Cape Clear]] som et førsteklasses sted for fugletitting.<ref> [https://www.lonelyplanet.com/articles/cape-clear-island-a-birdwatching-bonanza «Cape Clear Island: a birdwatching bonanza»], ''Lonely Planet''. 20. september 2019</ref> <ref> [https://web.archive.org/web/20171119073221/https://birdwatchireland.ie/Birdwatching/CapeClearBirdObservatory/tabid/567/Default.aspx «Cape Clear Bird Observatory»], ''BirdWatch Ireland''. Arkivert fra [https://www.birdwatchireland.ie/Birdwatching/CapeClearBirdObservatory/tabid/567/Default.aspx originalen] den 19. november 2017</ref> Øya er også hjemsted for en av bare noen få [[Morus (suler)|sulekolonier]] rundt Irland og [[Storbritannia]]. Kystlinjen til Cork er noen ganger assosiert med [[hvalsafari]], med noen observasjoner av [[finnhval]], [[brugde]], [[grindhval]], [[vågehval]] og andre arter.<ref>Whooley, Pádraig (20. februar 2017): [https://www.irishtimes.com/sponsored/sse-airtricity/wild-waters-the-lesser-known-life-of-whales-and-dolphins-along-the-irish-coastline-1.2981971 «Wild waters: the lesser-known life of whales and dolphins along the Irish coastline»], ''The Irish Times''</ref><ref>Fáilte Ireland: [https://www.discoverireland.ie/wild-atlantic-way «Whale Watching & Dolphin Watching in Ireland»], ''Wild Atlantic Way''</ref><ref>Jones, Calvin (23. august 2016): [https://irelandswildlife.com/how-to-whale-watch/ «How to watch whales and dolphins – whalewatching tips and advice»], ''Ireland's Wildlife''</ref> == Historie == [[Fil:Gougane Barra.jpg|thumb|Kapell dedikert sankt Finbar i Gougane Barra fra 500-tallet]] Grevskapet Cork blir i daglig tale referert til som «The Rebel County» («Opprørsgrevskapet), selv om Cork slett ikke har et noe offisielt [[motto]]. Denne opprinnelig nedsettende betegnelsen har opprinnelse fra [[1400-tallet]], men fra [[1900-tallet]] har navnet blitt mer vanlig tilskrevet den framtredende rollen Cork spilte i [[den irske uavhengighetskrigen]] (1919–1921) da det var åsted for betydelige kamper. I tillegg var det en høyborg mot [[den anglo-irske traktat]] under [[den irske borgerkrig]]en (1922–23). Mye av det som nå er grevskapet Cork var en gang en del av [[Desmond (Irland)|kongeriket Deas Mumhan]] (South Munster), anglifisert som [[Desmond (Irland)|Desmond]], styrt av MacCarthy Mór-dynastiet. Etter den [[Normannere|normanniske]] invasjonen på [[1100-tallet]] ble McCarthy-klanen presset vestover inn i det som nå er West Cork og grevskapet Kerry. [[Dunlough Castle]], som står like nord for Mizen Head, er et av de eldste festningene i Irland med opprinnelse fra 1207.<ref>[https://castrumtocastle.com/republic-of-ireland-castles/county-cork-dunlough-dunlough-castle/ «Three Castle Head»], ''Dunlough Castle''</ref> Nord og øst for Cork ble tatt av det irsk-normanniske FitzGerald-dynastiet, som ble jarlene av Desmond. Cork City ble gitt et engelsk kongelig [[charter]] i 1318 og var i mange århundrer en utpost for «gammelengelsk» kultur (anglo-normannere som var blitt irske).<ref>[https://boydellandbrewer.com/blog/early-modern-and-modern-history/the-old-english-in-early-modern-ireland/ «The Old English in Early Modern Ireland»], ''Boydell and Brewer'' 11.april 2019</ref><ref>Beene, Katharine (13. desember 2018): [https://scholarworks.gsu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1128&context=history_theses «The Fall from ’Their Ancient Dignities’: How the Old English Become Irish from the Viewpont of England»] (PDF), Department of History, ''Geogia State University''</ref> Fitzgerald Desmond-dynastiet ble ødelagt i de to Desmondopprørene 1569–1573 og 1579–1583. Mye av grevskapet Cork ble ødelagt i kampene, spesielt i det andre Desmondopprøret. I kjølvannet ble store deler av Cork kolonisert av engelske nybyggere.<ref>[https://www.askaboutireland.ie/learning-zone/secondary-students/history/tudor-ireland/the-plantation-of-munster/ «Plantation of Munster»], Ask about Ireland''</ref><ref>Herron, Thomas (2013): [https://core.ecu.edu/umc/munster/settlement_munster.html «Kilcolman Settlement at Kilcolman; The Munster Plantation, 1584-98»] {{Wayback|url=https://core.ecu.edu/umc/munster/settlement_munster.html |date=20230607053833 }}, ''East Carolina University''</ref> [[Fil:Perkin Warbeck.jpg|thumb|left|140px|En tegning av Perkin Warbeck fra 1400-tallet]] I 1491 fikk Cork en rolle i de engelske [[Rosekrigene]] da [[Perkin Warbeck]], en pretendent til den engelske tronen spredte historien om at han virkelig var [[Richard av Shrewsbury, 1. hertug av York|Richard av Shrewsbury]] ([[Prinsene i Tower|en av prinsene]] i [[Tower of London|Tower]]), gikk i land i byen og prøvde å rekruttere støtte til et komplott for å styrte kong [[Henrik VII av England]]. Folket i Cork støttet Warbeck ettersom han var [[Flandern|flamsk]] og ikke engelsk; Cork var det eneste grevskapet i Irland som ble med i kampen. Ordføreren i Cork og flere viktige borgere dro med Warbeck til England, men da opprøret kollapset ble de alle tatt til fange og henrettet. Corks kallenavn på «opprørsgrevskapet» (og byen Cork til «opprørsbyen») har sin opprinnelse i disse hendelsene.<ref> O'Shea, Joe (4. august 2013): [https://www.independent.ie/life/if-not-for-collins-why-is-it-called-the-rebel-county/29469436.html «If not for collins, why is it called the rebel county?»], ''Irish Independent''</ref> <ref> O'Shea, Joe (21. mai 2019): [https://www.corkbeo.ie/news/history/real-reason-cork-called-rebel-16323863 «Why is Cork called the Rebel County?»], ''Cork Beo''</ref> I 1601 fant det avgjørende [[slaget ved Kinsale]] sted i grevskapet Cork, som skulle føre til engelsk herredømme over Irland i århundrer. Kinsale hadde vært åstedet for en landgang av [[Spania|spanske]] tropper for å hjelpe irske opprørere i [[niårskrigen]] (1594–1603). Da denne styrken ble beseiret, var opprørernes håp om seier i krigen så godt som avsluttet. Grevskapet Cork ble offisielt opprettet av en inndeling av det eldre [[Desmond (Irland)|grevskapet Desmond]] i 1606. På begynnelsen av 1600-tallet var bydistriktet Leamcon (nær Schull)<ref>Senior, Clive M. (1976): [https://archive.org/details/a-nation-of-pirates-clive-senior ''A Nation of Pirates'']. Newton Abbot: David & Charles. ISBN 0-7153-7264-5; s. 41, 68 </ref> en [[pirat]]festning, og pirater handlet lett i Baltimore i Cork og Whiddy Island.<ref>Senior, Clive M. (1976), s. 54–57.</ref> [[Fil:Michael Collins.jpg|thumb|Michael Collins, foto fra 1919]] På 1800-tallet var Cork et senter for [[Irish Republican Brotherhood]] og for [[Irsk nasjonalisme|den konstitusjonelle nasjonalismen]] til [[Irish Parliamentary Party|Det irske parlamentariske partiet]], fra 1910 til All-for-Ireland Party. Grevskapet var et arnested for [[gerilja]]aktivitet under [[den irske uavhengighetskrigen]] (1919–1921). Tre brigader fra Cork fra den irske republikanske hæren (det daværende [[IRA]]) opererte i grevskapet og en annen i byen. Framtredende handlinger var blant annet [[Kilmichael-bakholdet]] i november 1920 og [[Crossbarry-bakholdet]] i mars 1921. Aktiviteten til små enheter fra IRA (som ble kalt for «flying columns»), slik som den under Tom Barry i vestlige Cork, ble populær i [[Ken Loach]]-filmen ''The Wind That Shakes The Barley''.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0460989/ «The Wind That Shakes the Barley»], ''IMDb''</ref> 11. desember 1920 ble Corks sentrum ødelagt av branner startet av paramilitære politistyrken [[Black and Tans]] som gjengjeldelse for IRA-angrep. Over 300 bygninger ble ødelagt; mange andre byer og landsbyer rundt om i fylket, blant annet Fermoy, led en lignende skjebne.<ref>Cork City Council: [https://web.archive.org/web/20170704032337/http://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/theburningofcork/ «History of Cork – Burning of Cork»]. Arkivert fra [https://www.corkcity.ie/aboutcork/historyofcork/theburningofcork/ originalen] den 4. juli 2017</ref> Under [[den irske borgerkrig]]en (1922–1923) stilte de fleste av IRA-enhetene i Cork seg mot [[den anglo-irske traktat]]en. Fra juli til august 1922 holdt de byen og grevskapet som en del av den såkalte Munster-republikken. Imidlertid ble Cork tatt av tropper fra [[den irske fristaten]] i august 1922 i fristatens militære offensiv, som omfattet angrep fra både overland og fra sjøen. I resten av krigen opplevde grevskapet sporadiske geriljakamper inntil antitraktatsiden innkalte til våpenhvile og dumpet våpnene sine i mai 1923. [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins s]], en nøkkelfigur i uavhengighetskrigen, ble født i nærheten av [[Clonakilty]] og myrdet under borgerkrig i [[Béal na mBláth]], begge vest i Cork.<ref> [http://www.generalmichaelcollins.com/on-line-books/michael-collins-his-life-times/12-the-ambush/ «The Ambush»], ''Collins 22 Society''</ref> == Byer i Cork == [[Fil:Youghal town harbour.jpg|thumb|Youghal sett fra havnen]] De største byene i grevskapet Cork etter befolkningen (2016):<ref>[https://web.archive.org/web/20190324025223/https://www.cso.ie/px/pxeirestat/Statire/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=E2014&PLanguage=0&PXSId=0 Population Density and Area Size 2016], ''Central Statistics Office'' (Ireland). Arkivert fra [https://data.cso.ie originalen] den 24. mars 2019</ref> #[[Cork]], 208 669 #[[Ballincollig]], 18 621<ref>[https://web.archive.org/web/20171007020913/http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=ED3409&Geog_Code=2AE196291F1813A3E055000000000001#SAPMAP_T1_100 «Census 2016 Sapmap Area: Electoral Division Ballincollig»], Census 2016. ''Central Statistics Office''. Arkivert fra [http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=ED3409&Geog_Code=2AE196291F1813A3E055000000000001#SAPMAP_T1_100 originalen] den 7. oktober 2017</ref> #[[Carrigaline]], 15 770 #[[Cobh]], 12 800 #[[Midleton]], 12 496 #[[Mallow]], 12 459 #[[Youghal]], 7 963 #Bandon, 6 957 #Fermoy, 6 585 #Blarney & Tower, 6 014 #Passage West, 5 843 #Kinsale] 5 281 #[[Carrigtwohill]], 5 080 #[[Clonakilty]], 4 592 == Transport == Corks hovedtransport betjenes fra: * Fly: [[Cork Airport|Corks internasjonale flyplass]] * Jernbane: [[Iarnród Éireann]]s [[InterCity]], jernbane for pendlere og frakt * Skip: Havnen i byen Cork == Referanser == <references /> == Litteratur == * Bracken, Damian; Riain-Raedel, Dagmar Ó (2006): ''Ireland and Europe in the Twelfth Century: Reform and Renewal''. Dublin: Four Courts Press. ISBN 978-1-85182-848-7. * Keohane, Frank (2020): ''Cork: City and County. Buildings of Ireland''. New Haven, CT / London: Yale University Press. ISBN 978-0-300-22487-0. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Wikivoyage|County Cork}} * {{Språkikon|en}} [http://www.cork-guide.ie/ Guide to County Cork for Tourism & Business] * {{Språkikon|en}} [http://www.peoplesrepublicofcork.com/ People's Republic of Cork] {{Irske grevskap}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Cork| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Cork (grevskap)
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Irland
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Irske grevskap
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikivoyage
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon