Redigerer Corfitz Ulfeldt

{{Infoboks biografi
| navn = Corfitz Ulfeldt
| bilde = Corfitz_Ulfeldt.jpg
| født = [[10. juli]] [[1606]] 
| fsted = [[Hagenskov slott]] ved [[Assens]]
| død = Mellom 14. og 20. februar [[1664]]
| dsted = i en båt på [[Rhinen]]
| ektefelle = [[Leonora Christina Ulfeldt]]
| beskjeftigelse =  [[Rikshovmester (Danmark)|Rikshoffmester]]
| parti = 
| nasjonalitet = [[Danmark|Dansk]]
}}
'''Corfitz Ulfeldt''' (født [[10. juli]] [[1606]] på Hagenskov utenfor [[Assens]], død mellom 14. og 20. februar [[1664]]) var en [[Danmark|dansk]] adelsmann og politiker, oppkalt etter sin farbror som også het Corfitz, sønn av [[rikskansler]] [[Jacob Ulfeldt (1535–1593)|Jakob Ulfeldt]] og Birgitte Brockenhuus, giftet seg 9. oktober 1636 med [[Christian 4.]]s og [[Kirsten Munk]]s datter [[Leonora Christina]], dømt til døden ''[[in absentia]]'' som «Danmarks største forræder».<ref>[https://chr4.dk/ulfeldt-corfitz «Corfitz Ulfeldt», ''chr4.dk]</ref> 

== Bakgrunn og utdannelse ==
Ulfeldt var elev ved [[Herlufsholm]] skole i perioden [[1613]]&ndash;[[1617|17]]. I [[1618]] ble han bare tolv år gammel sendt på [[dannelsesreise]], der han samme år ble [[immatrikulering|immatrikulert]] ved universitetet i [[Geneve]] og [[Orleans]]; i 1621 i [[Bremen]] og [[London]]. I september 1625 var han [[pasje]] hos grev Anton Günther i [[Oldenburg]]. I [[1628]]&ndash;[[1629|29]] studerte han ved [[universitetet i Padova]]<ref>Heiberg, Steffen: «Corfitz Ulfeldt - forræderidømt» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Corfitz_Ulfeldt_-_forr%C3%A6derid%C3%B8mt]</ref> under [[Venezia|venetianeren]] Cesare Cremonini<ref>[https://chr4.dk/ulfeldt-corfitz «Corfitz Ulfeldt», ''chr4.dk]</ref> (1550-1631), kjent for sitt arbeid med en syntese av [[Aristoteles]] og [[kristendommen]].<ref>[https://web.archive.org/web/20040117011326/http://www.phil-fak.uni-duesseldorf.de/philo/galerie/neuzeit/cremon.htm «Cesare Cremonini»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Tilbake i Danmark ble Ulfelt i desember [[1629]] utnevnt til hoffjunker og i [[1630]] til [[kammerjunker]] hos Christian 4. Som kammerjunker var det hans ansvar å tilrettelegge kongens hverdag. 23 år gammel ble han forlovet med den 9&ndash;årige Leonora Christina som var datter av Christian 4. og hans «ektefelle til venstre hånd» [[Kirsten Munk]]. Ekteskapet kom i stand på bakgrunn av kong Christians langsiktige strategi for å demme opp for riksrådets makt. Han sørget for å få sine døtre med Kirsten Munk gift med sønner fra høyadelen, for å danne en lojal adelsfraksjon. Ulfeldt og Leonora Christina giftet seg [[9. oktober]] [[1636]].

== Karriere ==
Ulfeldt gjorde raskt karriere og var en av Christian 4.s nærmeste medarbeidere. I 1636 ble han utnevnt til medlem av [[riksråd]]et og året etter til [[stattholder]] i [[København]]. Han fikk med dette tilsyn med Københavns forvaltning og ansvaret for [[orlogsværftet]] på [[Bremerholm]], for [[Tøjhusmuseet|Tøjhuset]] og [[Provianthuset]]. [[1. april]] [[1643]] ble Ulfeldt utnevnt til [[Rikshovmester (Danmark)|rikshoffmester]]; rikets førsteminister og forvalter av økonomien («[[finansminister]]»). Som rikshoffmester deltok han i fredsforhandlingene i [[1645]] mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]] som  førte frem til [[freden i Brömsebro]].

Han var på [[diplomati]]sk reise som såkalt «[[ambassade]]» til [[England]] i [[1640]] og [[1642]], og til keiseren i [[Regensburg]] i 1641. Sammen med Leonora Christina ble han sendt på diplomatisk reise til [[Nederland]] og [[Frankrike]] i [[1646]]. Han knyttet flere kontakter på reisene sine, særlig til katolske miljøer. Det var i forbindelse med kontakten med den katolske kirken han fikk kodenavnet «Enhjørningen».<ref>Steffen Heiberg side 7</ref>

== Anklager om underslag ==
I [[1644]] anklaget Christian 4. ham for å la store summer gå utenom [[statskassen]] og i sin egen lomme. Etter anklagen meldte Ulfeldt seg syk og ba om avskjed, men krisen løste seg midlertidig, og Ulfeldt fortsatte i sin stilling. Etter flere gnisninger nektet kongen i [[1647]] å betale for Ulfeldt og Leonora Christinas lange diplomatiske reise til Nederland og Frankrike. Det fikk igjen Ulfeldt til å nekte å fungere i sine embeter. Tronfølgeren prins [[Christian prins av Danmark|Christian]]s død i 1647 ga Ulfeldt en mulighet for å komme tilbake. Han og riksrådet krevde en fullstendig oppreisning som betingelse for å utpeke hertug [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik]] som tronfølger. Ifølge Ulfeldt utferdiget kongen et brev den 18. november som renvasket Ulfeldt, og han gjenopptok sine embeter.

== Tronskifte ==
Ulfeldt hadde ikke det beste forhold til kongens øvrige svigersønner i riksrådet, men nå slo de seg sammen for å få sine ektefeller brakt rangmessig på linje med kongens og dronning [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Katrine]]s barn for å styrke sin egen stilling. Etter flere innrømmelser fra Christian 4.s side innkalte riksrådet til [[stender]]møte for å velge hertug Frederik som tronfølger og møtet ble berammet til april 1648.

Kongen døde imidlertid den 28. februar, og Ulfeldt styrte etterfølgende Danmark som rikshoffmester inntil hans svoger Frederik 3. ble innsatt som konge. Forholdet mellom de to var ikke godt. I forbindelse med kongevalget [[1648]] gjorde Ulfeldt og deler av adelen alt for å innskrenke kongens makt. Kongen på sin side innledet en undersøkelse mot Ulfeldt, hvor hans finansadministrasjon ble gransket. Kongen underskrev i [[1651]] et dokument hvor en hel rekke anklager ble rettet mot rikshoffmesteren, blant annet ble han mistenkt for å ha begått underslag på flere hundre tusen riksdaler fra [[Øresundstollen]], som han personlig administrerte i egenskap av rikshoffmester.

I 1651 ble imidlertid [[Dina Vinhofvers]] halshogd for å ha fortalt Frederik 3. en helt usann historie om at hun stod i forhold til Corfitz, at han planla å ta livet av kongen med gift, og var far til barnet hun ventet.<ref>[https://chr4.dk/ulfeldt-corfitz «Corfitz Ulfeldt», ''chr4.dk]</ref> 

==I svensk tjeneste==
Ulfeldt flyktet til utlandet og gikk i svensk tjeneste, der han ble godt mottatt ved [[Christina av Sverige|dronning Christinas]] hoff og blant annet utnevnt til svensk generalmajor. Senere lånte han Christina store pengesummer, første gang i [[1652]] da hun mottok {{formatnum:60000}} [[riksdaler]].<ref>Steffen Heiberg side 131</ref> Da hun abdiserte i 1654, lånte han henne {{formatnum:200000}} riksdaler mot hennes [[livgeding]] som  pant.<ref>Steffen Heiberg side 145</ref> Dette var et enormt beløp selv for Ulfeldt, og det anslås å ha utgjort mellom 10 og 20 prosent av hans totale formue. I sin bok ''Enhjørningen Corfitz Ulfeldt'' begrunner Steffen Heiberg dette med at også Ulfeldt skulle ha latt [[Vatikanet]] vite at han i all hemmelighet var [[katolikk]].<ref>Steffen Heiberg side 145</ref> Corfitz' sønn Christian Ulfeldt (1637-88) ble utnevnt til kammerjunker for dronning Christina da hun besøkte Norden i 1661, og samme året konverterte Christian til katolisismen.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/profiler/christian-ulfeldt «Christian Ulfeldt»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]</ref>

Den nye svenske kongen [[Karl X Gustav]] hørte ikke til Ulfeldts beundrere, men det forhindret han ikke i å låne penger av ham. Da kong Karl i [[1657]] bestemte seg for å invadere Danmark, sluttet Corfitz Ulfeldt seg til den svenske hær, og lånte den svenske kongen {{formatnum:150000}} riksdaler i den forbindelse. Det lyktes Karl X Gustav å erobre nesten hele Danmark, og ved fredsforhandlingene sendte han den svenske riksråden Steen Bielke og Ulfeldt som svenske forhandlere til Danmark. 

I [[1658]] ble Ulfeldt utnevnt til en av guvernørene over det erobrede [[Skåne]]. Han kom imidlertid snart på kant med Karl X Gustav og ble blant annet anklaget for å ha røpet planene for [[stormingen av København]] under den andre danske krig.
[[Fil:Skamstøtte Ulfeldt2.JPG|thumb|Skamstøtten over Corfitz Ulfeldt. {{byline|Orf3us}}]]
==Skiftende fangenskap==
Etter fredsavtalen med Danmark falt Ulfeldt i unåde hos svenskekongen, og han og Leonora Christina ble satt i fangenskap i [[Malmø]]. Corfitz ble anklaget for forræderi, mens Leonora Christina stod for forsvaret av sin siktede mann. Til sist klarte paret å rømme over [[Øresund]] til Danmark, men i København ble de fanget av Frederik 3., som sperret dem inne på [[festning]]en [[Hammershus]] på [[Bornholm]]. De prøvde å flykte herfra en natt i mars 1661, ved hjelp av reip Leonora Christina hadde laget ved å sprette opp laknene deres og knytte remsene sammen. Hun firte seg ned fra det 13 meter høye tårnet som den første, og paret var flere km unna før de ble fanget igjen og satt under strengere bevoktning.  Til slutt ble de løslatt fra Hammershus, men måtte til gjengjeld bøte med store deler av formuen sin og avlegge troskapsed til Frederik 3.<ref>[https://dnm.dk/wp-content/uploads/2021/10/Emneark-Leonora-Christina.pdf «Fangenskap på Hammershus», ''Frederiksborg museum'' (s. 3)]</ref>

I 1662 drepte sønnen deres, Christian, generalmajor Adolph Fuchs på åpen gate i [[Brügge]]. Fuchs hadde vært foreldrenes fangevokter på Bornholm.<ref>Lind, Gunner E.: «Adolph Fuchs» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Adolph_Fuchs]</ref> Christian Ulfeldt flyktet fra Brügge, og dukket i 1663 opp ved dronning Christinas hoff i Roma, der han ble godt mottatt både av dronningen og [[Francesco Barberini den eldre|kardinal Barberini]].<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/profiler/christian-ulfeldt «Christian Ulfeldt», ''Kristeligt Dagblad]</ref>

I København prøvde Corfitz forgjeves å få sin svoger kong Frederik interessert i diverse urealistiske politiske og militære prosjekter. I juni 1663 dro han med tillatelse til [[Amsterdam]] for et kuropphold. Herfra kontaktet han [[kurfyrste]]n [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg|Wilhelm av Brandenburg]] om viktig informasjon, og da en utsending fra kurfyrsten oppsøkte ham i [[Brügge]], tilbød Ulfeldt å skaffe kurfyrsten Danmarks krone. Fremgangsmåte og vilkår ville han komme tilbake til. Ettersom den danske regjeringen allerede var skremt av nyheten om Christian Ulfeldts [[drap]] på Adolph Fuchs bare et år tidligere, ble saken tatt på største alvor da kurfyrsten informerte kong Frederik om den våren 1663. Kongen ba den spanske regjeringen i [[Brüssel]] om å få Corfitz arrestert og utlevert. Han ble deretter siktet for majestetsforbrytelse.<ref>Heiberg, Steffen: «Corfitz Ulfeldt - forræderidømt» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Corfitz_Ulfeldt_-_forr%C3%A6derid%C3%B8mt]</ref>

Bygården hans i København skulle jevnes med jorden, og en skamstøtte settes på tomten. Selv skulle han henrettes om han ble pågrepet, hodet satt på stake og kroppen parteres. Om ikke dette ble av, skulle han henrettes på en billedstøtte. 13. november fant en symbolsk henrettelse sted ''[[in effigie]]'' på slottsplassen, der en figur av ham ble henrettet, stoppet med råtnende innvoller fra slaktedyr som veltet ut. Den levende Corfitz var på flukt ned gjennom Europa, og kom på slutten av 1663 til [[Basel]] der han og fire av sønnene bosatte seg hemmelig, etter hvert i småbyen Riehen. Verst var det for ham at konen var arrestert, for «''uten henne ønsker jeg ikke å leve''», skrev han til en venn. Et falskt rykte om at danske agenter var på sporet av ham, fikk ham til å sende bort sønnene og flykte i en liten båt ut på elven [[Aare]] mellm Basel og [[Neuenburg]], der han døde uten å være gjenkjent. Han ble gravlagt i et [[fransiskaner]]kloster i Neuenburg under falskt navn, men barna fikk ham senere flyttet til et annet gravsted; ingen vet hvor.<ref>Heiberg, Steffen: «Corfitz Ulfeldt - forræderidømt» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Corfitz_Ulfeldt_-_forr%C3%A6derid%C3%B8mt]</ref> 

Da disse opplysningene nådde den danske kongen, ble Ulfeldt dømt til døden ''in absentia''. Da den dødsdømte ikke var innenfor umiddelbar rekkevidde, lot man i stedet Det ble også reist en [[Corfitz Ulfeldts skamstøtte|skamstøtte]] over ham på det nåværende [[Gråbrødretorv (København)|Gråbrødretorv]] med ordene: ''Corfitz WF (Ulfeldt) forræderen/ Till Æwig Spott/ Skam og Skiendsel''. Støtten kan i dag ses på [[Nationalmuseet]]. Det er lagt en minnesten på stedet hvor skamstøtten sto på Gråbrødretorv.<ref>[https://web.archive.org/web/20110820175550/http://bibliotek.kk.dk/biblioteker/raadhusbiblioteket/blog/mindetavle-corfitz-ulfeldts-skamstoetten  Rådhusbiblioteket: Minneplate for skamstøtten,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
<ref>{{Kilde www |url=http://bibliotek.kk.dk/biblioteker/raadhusbiblioteket/blog/mindetavle-corfitz-ulfeldts-skamstoetten |tittel=WebCitation |besøksdato=2010-11-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110820175550/http://bibliotek.kk.dk/biblioteker/raadhusbiblioteket/blog/mindetavle-corfitz-ulfeldts-skamstoetten |arkivdato=2011-08-20 |url-status=død }}</ref> 

== Etterkommere ==
Corfitz Ulfeldt etterlot seg fire sønner og tre døtre:
* Christian Ulfeldt (1637-88), kammerherre 1669, katolsk prest i Roma i 1688.
* Anna Katrine Ulfeldt (1639-1707), gift med grev Castella, men skilt i 1680. Bodde på [[Maribo]] kloster sammen med sin mor, flyttet så til et kloster i [[Wien]].
* Ellen Kirstine Ulfeldt (1643-77), ugift, ble boende hele livet i Brügge.
* Ludwig Ulfeldt (1644-68), sendt i eksil i Nord-Sverige for sin fars svik mot den svenske krone. Døde i eksil.
* Corfitz Ulfeldt II (1645-88), kammerjunker hos den polske kongen.
* Leonora Sophie Ulfeldt (1647-98), gift med grev Lave Beck i [[Skåne]], og stammor for den skånske adelsfamilien Beck-Friis.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Beck-Friis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. august 2024 fra [https://snl.no/Beck-Friis]</ref>
* Leo Ulfeldt (1651-1716), [[feltmarskalk]] i keisergarden, svensk [[geheimeråd]] og greve.<ref>[https://chr4.dk/ulfeldt-corfitz «Corfitz Ulfeldt», ''chr4.dk]</ref> 

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Corfitz Ulfeldts skamstøtte]]

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Steffen Heiberg
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1994
  | artikkel=
  | tittel= Enhjørningen Corfitz Ulfeldt
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= København
  | forlag= Gyldendal
  | side=
  | isbn=87-01086-62-6
  | id=
  | språk=Dansk
  | kommentar=
  | url=
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20101121200920/http://danskekonger.dk/biografi/andre/ulfeldt.html Biografi – Danske konger.dk]
* [https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt Corfitz Ulfeldt] i [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}
{{STANDARDSORTERING:Ulfeldt, Corfitz}}

[[Kategori:Personer fra Assens kommune]]
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Slekten Ulfeldt]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Personer dømt til døden (før 1900-tallet)]]