Redigerer Comunitat Valenciana

{{Infoboks Spania region
|navn = Comunitat Valenciana
|lokalt navn= 
|senter = [[Valencia]]
}}
'''Valencia'''{{efn|[[valenciansk]]: ''Comunitat Valenciana'' eller ''País Valencià''; [[spansk]]: ''Comunidad Valenciana'' eller ''País Valenciano''}} er en [[Spanias autonome regioner|autonom region]] i det østlige Spania. Mellom elvene Sénia og [[Segura (elv)|Segura]] har landet en kystlinje på 513 kilometer og dekker 23,255 km² kilometer og hadde i 2004 4,5 millioner innbyggere. I tillegg har regjeringen i Valencia kontroll over øyene Colombretes og Tabarca (samt noen få mindre øyer). Disse grensene markerer de historiske grensene for kongedømmet Valencia.

Grunnloven for Valencia (estatut) sier at [[valenciansk]] og [[Spansk|spansk (kastiljansk)]] er de to offisielle språkene i regionen. Den spanske grunnloven fra 1978 sier at alle som bor i Spania, skal kunne kastiljansk<ref>{{Kilde www|url = http://www.congreso.es/portal/page/portal/Congreso/Congreso/Hist_Normas/Norm/const_espa_texto_ingles_0.pdf|tittel = CONSTITUTION|besøksdato = 2015-11-28|forfattere = |dato = |forlag = |side = 10|arkiv-dato = 2019-05-15|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190515160644/http://www.congreso.es/portal/page/portal/Congreso/Congreso/Hist_Normas/Norm/const_espa_texto_ingles_0.pdf|url-status=død}}</ref>, men at valenciansk skal ha en spesiell status, siden det er den autonome regionens eget språk, ''llengua pròpia.''

== Historie ==
Historien til Comunitat Valenciana starter på 1200-tallet. Da erobret kong Jaime I, med aragonesiske og katalanske styrker, de muslimske ''taifasene'' Valencia og Dénia og opprettet kongedømmet Valencia som et tredje uavhengig land under den aragonesiske kronen i 1238. 

I [[1707]], i forbindelse med den spanske arvefølgekrigen, la kong Filip V av Spania kongedømmet Valencia, og de andre landene som hadde tilhørt kongeriket Aragón, inn under sentraladministrasjonen i Madrid. Som et resultat av dette, ble institusjonene og lovene som hadde eksistert i Valencia, forkastet, og bruken av valenciansk språk i undervisning og i offisiell sammenheng ble forbudt.  Bourbonerne, som vant arvefølgekrigen, opprettet et nytt kongedømme i Spania. De implementerte et mer sentralisert styre enn det tidligere kongehuset, nemlig de spanske Habsburgerne. 

Det første forsøket på å oppnå selvstyre for Valencia regionen skjedde under den 2. spanske republikk, i [[1936]]. men den spanske borgerkrigen brøt ut og skrinla forsøket på autonomi. I 1977, etter Francos diktatur, ble Valencia delvis autonomt ved opprettelsen av  ''Consell Pre-autonòmic del País Valencià'' (Det førautonome Råd for landet Valencia), og i 1982 ble selvstyret utvidet med Statutter for autonomi, og flere selvstyrte institusjoner ble opprettet under [[Generalitat Valenciana]].  Den første demokratisk valgte president i [[Generalitat Valenciana]], [[Joan Lerma]], ble innsatt i 1982 som del av overgangen til autonomi.

[[Fil:Orihuela_068.jpg|thumb|Bilde fra Orihuela]]

== Flagg ==
Det offisielle flagget er det samme flagget som er by-flagg for Valencia by, og kalles ''senyera''.

== Byer i Comunitat Valenciana ==
*[[Valencia]]/ [[València]]. Befolkning: 796&nbsp;549. Hovedstad i provinsen med samme navn. Kjent for Fallas- festivalen, 19. mars hvert år.
*[[Alicante]]/ [[Alacant]]. Befolkning: 319&nbsp;380. Hovedstad i provinsen med samme navn. Kjent for nougat eller ''turron duro'', kjent også for strendene Postiguet, Sant Joan og Albufereta. 
*[[Elche]]/ [[Elx]]. Befolkning: 215&nbsp;137. Kjent for palmeskogen, Misteri d'Elx og La Dama de Elche.
*[[Castellón de la Plana]]/ [[Castelló de la Plana]]. Befolkning: 167&nbsp;455. Hovedstad i provinsen Castellon.
*[[Torrevieja]]/ [[Torrevella]]. Befolkning: 101&nbsp;381. Kjent by med stort antall turister. 
*[[Gandia]]. Befolkning: 77&nbsp;943. Et annet viktig turiststed. Ligger på Costa del Azahar.
*[[Orihuela]]/ [[Oriola]]. Befolkning: 75&nbsp;009. Kjent for sine palasser, kirker og katedral. Stor produksjon av sitrus-frukter foregår her.
*[[Benidorm]]. Befolkning: 67&nbsp;492. Et veldig viktig turiststed. Kalles også Beniyork for sine mange skyskrapere. 
*[[Elda (by)|Elda]]. Befolkning: 55&nbsp;571. Skoproduksjon og vin fra Vinalópo gjør dette stedet kjent.
*[[Villena]]. Befolkning: 34&nbsp;000. Kjent for sko og vinproduksjon. Mange kjente historiske monumenter.
*[[Xixona]]/ [[Jijona]]. Befolkning: 7&nbsp;494. Kjent for Turrón de Jijona.
*Villajoyosa/La Vila Joiosa: Befolkning 34 673. Hovedstad i "fylket" Marina Baja. Gammelt navn fra romertiden Alonis. Verdenskjent museum /Valor Sjokoldefabrikk. Fikk status i 1443 som Villa Real. Fikk i 1911 av Kong Alfonso XIII status som by. Var fra tiden før jernbanen kom en av Spanias viktikste havnebyer.

== Gastronomi ==
Den valencianske gastronomien er svært variert, men de internasjonalt mest kjente rettene er basert på ris (''arròs'' på valenciansk), som f.eks. den verdenskjente valencianske [[paella]]. Ris er en basisingrediens i mange av de typiske rettene, som f.eks. arròs negre, arròs amb costra, arròs a banda, arròs a la pedra, arròs caldós.
Middelhavsklimaet i Valencia favoriserer dyrkning av grønnsaker og situsfrukter, og dyrking av appelsiner er kanskje noe av det som preger det valencianske landbruk. I tillegg er det, kanskje spesielt i dalene opp mot fjellene, dyrket mye mandler og oliven.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20160310094834/http://landofvalencia.com/ Offisiell hjemmeside for turisme]
* [https://web.archive.org/web/20180807111635/http://travelturisme.com/ Profesjonell turistguide]
* [http://www.metrovalencia.com Oversikt over metroen i Valencia] {{Wayback|url=http://www.metrovalencia.com/ |date=20001109030600 }}
* [http://www.gva.es/jsp/portalgv.jsp?deliberate=true Offisiell hjemmeside for Generalitat Valenciana- regjeringen i Valencia] {{Wayback|url=http://www.gva.es/jsp/portalgv.jsp?deliberate=true |date=20061006222841 }}

{{Spanias autonome regioner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Comunitat Valenciana| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1977]]