Redigerer Colosseum

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Flickr - …trialsanderrors - The Colosseum, Rome, Italy, ca. 1896.jpg|thumb|Colosseum ca. 1896]]
[[Fil:Arco die Constantino Colosseum Süd Konstantinsbogen Forum Romanum Kolosseum Rom Foto Wolfgang Pehlemann P1070651.jpg|thumb|Panorama Colosseum 2014 (fra&nbsp;sør)]]
[[Fil:Panoramic photograph of interior of Colosseum.jpg|miniatyr|Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt]]
:''Se også [[Colosseum (andre betydninger)]]''

'''Colosseum''' er et [[amfiteater]] i [[Roma]] i Italia. Det regnes som et av de mest kjente og imponerende byggverkene i hele verden. Colosseum ble påbegynt av keiser [[Vespasian]] i [[72]] e. Kr. Den øverste 4. etasjen ble bygget av [[Titus]], og amfiteateret ble innviet i år [[80]].

Det ble opprinnelig kalt Amphitheatrum Flavium på latin. Den første som bruker navnet Colosseum, er den [[engelsk]]e [[munk]]en [[Beda den ærverdige|Beda]] på 700-tallet. Beda besøkte aldri selv Roma, men kan ha snakket med folk som hadde besøkt byen. Man har gjettet på at navnet ble avledet enten av bygningens kolossale størrelse, eller av den kolossale [[statue]]n av [[Nero]] (egentlig en solgud utstyrt med Neros [[ansikt]]) som var reist i nærheten. En tredje mulighet er at bygningen i sin tid kan ha blitt omtalt som ''amphitheatrum ad Colle Isaeum'' (= amfiteateret ved Høyden med [[Isis]]-[[tempel]]et). I dagligtalen kan «amfiteater» ha blitt sløyfet, og siden [[vokal]]er foran i ord forsvinner på [[latin]], ville resultatet bli ''Colle saeum'' - så godt som ordet «Colosseum».<ref>Aschehougs reiseguider: ''Roma'' (s. 77), Oslo 2005</ref>

Bygningen forfalt i kristen tid, og deler av den ble ødelagt av et [[jordskjelv]] i [[1349]]. Anlegget hadde [[marmor]]benker med sitteplass til over 50&nbsp;000 tilskuere, ordnet etter rang, slik at de minst betydningsfulle – som kvinnene – satt øverst. Nærmest arenaen var det en losje for keiseren, hans familie og [[vestalinnene]]. [[Det romerske senatet|Senatorene]] satt også nederst. Alle fikk nummererte plasser. Billettene var trebrikker, der inngang, midtgang, rad og setenummer var risset inn. Systemet var så vellykket at opptil 70&nbsp;000 mennesker kunne komme seg ut eller inn på få minutter. Noen bedre ordning er aldri funnet, slik at Colosseum er blitt prototypen for moderne sportsarenaer.<ref>Aschehougs reiseguider: ''Roma'' (s. 75-6)</ref> 
[[Fil:Moneta con il colosseo, 80 dc.JPG|thumb|[[Sestertius|Bronsesestertius]] fra det første århundre]]
[[Arkitekt]]en er ukjent. Bygningen er ellipseformet, og har en lengde på 188 m, er 155 m bred og 48 m høy, og er konstruert av [[travertin]]stein. Bueåpningene har halvsøyler; i 1. etasje [[Kapitél (arkitektur)| dorisk]] søyleorden, 2. etasje [[Kapitél (arkitektur)|jonisk]] og 3. etasje [[Kapitél (arkitektur)|korintisk]] søyleorden. Dette er senere brukt i [[Teater|teatre]], og kalles ofte teatermotivet. 

Interiørene er gått tapt, men det skal ha vært et plankegulv over rommene for scenemaskineriet. Colosseum var [[antikken]]s største amfiteater for dyre- og [[gladiator]]kamper. Disse pågikk til innpå 500-tallet. I [[1643]], da Domenico Panaroli foretok en opptelling av antall [[Planter|plantevekster]] i bygningen, var den fylt av mennesker som levde og arbeidet der, og et tilholdssted for tyver. Opprydningsarbeidet ble iverksatt i [[1810]], under [[Napoléon Bonaparte|Napoleons]] styre. 

Innvendig er det ikke mulig å holde store konserter eller lignende, men store artister som [[Paul McCartney]] og [[Elton John]] har holdt konserter utenfor, med Colosseum som et bakteppe mot scenen. Som 25-åring spilte [[Ole Bull]] på sin [[fiolin]] her i måneskinn, midt inne i ruinen, med mer enn hundre tilfeldig forbipasserende som tilhørere.<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 69), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref>

Colosseum er en av verdens mest besøkte attraksjoner for [[turisme]]. I en global avstemning som ble avsluttet [[6. juli]] [[2007]] ble stedet valgt som ett av [[Verdens sju nye underverk|de moderne underverkene]].

== Navnet ==
[[Fil:Piranesi Kolosseum.jpg|thumb|En tegning av Colosseum fra 1700-tallet]]
Colosseums opprinnelige latinske navn var ''Amphitheatrum Flavium'', ''det flaviske amfiteater''. Bygningen ble konstruert etter ordre fra keisere i [[Flaviske dynasti|det flaviske dynasti]], derav det opprinnelige navnet.<ref name="logan">{{Cite web|url=http://www.wilhelmaerospace.org/Architecture/rome/colosseum/colosseum.html#flavius|title=The Flavian Dynasty|first=Willy|last=Logan|accessdate=25. september 2007|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110531001711/http://www.wilhelmaerospace.org/Architecture/rome/colosseum/colosseum.html#flavius|archivedate=2011-05-31|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-09-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110531001711/http://www.wilhelmaerospace.org/Architecture/rome/colosseum/colosseum.html#flavius|arkivdato=2011-05-31|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.wilhelmaerospace.org/Architecture/rome/colosseum/colosseum.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-01-30 |arkiv-dato=2011-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110531001711/http://www.wilhelmaerospace.org/Architecture/rome/colosseum/colosseum.html |url-status=unfit }}</ref> Dette navnet brukes fortsatt, men strukturen er likevel bedre kjent som Colosseum. I antikken kan romerne ha referert til Colosseum med det uoffisielle navnet ''Amphitheatrum Caesareum''. Dette navnet kan ha vært strengt poetisk <ref name="edmondson-josephus">{{Cite book|title=Flavius Josephus and Flavian Rome|url=https://archive.org/details/flaviusjosephusf00edmo|page=[https://archive.org/details/flaviusjosephusf00edmo/page/114 114]|author=J. C. Edmondson|coauthors=Steve Mason, J. B. Rives|year=2005|publisher=[[Oxford University Press]]|accessdate=26. januar 2008|isbn=0-19-926212-8}}</ref><ref name="thecolosseum-history1">{{Cite web|url=http://www.the-colosseum.net/history/h1.htm|title=The Colosseum – History 1|accessdate=26. januar 2008}}</ref> siden det var ikke eksklusivt for Colosseum. Vespasian og Titus, som fikk bygget Colosseum, konstruerte også et [[Det flaviske amfiteater (Pozzuoli) |amfiteater med samme navn]] i [[Pozzuoli|Puteoli]] (dagens Pozzuoli).<ref>Mairui, Amedeo ''Studi e ricerche sull'Anfiteatro Flavio Puteolano''. [[Napoli]] : G. Macchiaroli, 1955. (OCLC {{OCLC search link|2078742}})</ref>

Navnet ''Colosseum'' har lenge vært antatt å være avledet fra en kolossal statue av [[Nero]] kalt ''Colossus Neronis'' i nærheten av amfiteateret<ref name="roth" /> (statuen av Nero kan ha blitt oppkalt etter [[Kolossen på Rhodos]]). Denne statuen ble senere omformet av Neros etterfølgere for å ligne [[Helios]] (''Sol'') eller [[Apollon|Apollo]], solguden, ved å legge til en solkrone. Neros hode ble også erstattet flere ganger med hodet til etterfølgende keisere. Til tross for de [[Paganisme|hedenske]] koblingene ble statuen stående godt inn i middelalderen og ble tilskrevet [[Magi|magiske egenskaper]]. Det kom til å bli sett på som et symbol på Romas permanenthet.

Et berømt [[epigram]] fra det 8. århundre skrevet av den angelsaksiske munken [[Beda den ærverdige|Bede]] feiret den symbolske betydningen av statuen i en profeti som er ofte sitert: ''Quamdiu stat Colisæus, stat et Roma; quando cadet colisæus, cadet et Roma; quando cadet Roma, cadet et mundus'' («så lenge Colossus står, så skal Roma stå, når Colossus faller, skal Roma falle, når Roma faller, så faller verden»).<ref name="Catholic Encyclopedia">{{Cite web| url = http://www.newadvent.org/cathen/04101b.htm | title = The Coliseum | work=The Catholic Encyclopedia | publisher=New Advent | accessdate =2. august 2006}}</ref> Dette er ofte feiltolket som at det refererer til Colosseum i stedet for statuen ''Colossus Neronis''. Men på den tiden Bede skrev ble [[grammatisk kjønn|det maskuline substantivet]] ''coliseus'' brukt om statuen, ikke om det som da fortsatt var kjent som det flaviske amfiteater.

Statuen falt til slutt, muligens ble den trukket ned for å gjenbruke [[bronse]]materialet. Innen år 1000 hadde navnet ''Colosseum'' fått betydningen det har i dag, det refererte da til amfiteateret. Statuen var i stor grad glemt og bare sokkelen har overlevd, den kan i dag ses mellom Colosseum og det nærliggende [[Venus og Romas tempel]].<ref name="claridge" />

Navnet utviklet seg videre til ''Coliseum'' i middelalderen. I Italia er amfiteateret fortsatt kjent som ''il Colosseo'', og andre [[romanske språk]] bruker lignende former som ''le Colisée'' ([[fransk]]), ''el Coliseo'' ([[spansk]]) og ''o Coliseu'' ([[portugisisk]]).

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Map of downtown Rome during the Roman Empire large.png|right|thumb|Kart over de sentrale delene av [[Romerriket|antikkens Roma]] med Colosseum i øverste høyre hjørne]]
[[Fil:Coliseo medieval.jpg|thumb|Kart over middelalderens Roma hvor Colosseum er avbildet]]
Byggingen av Colosseum begynte i år 72. Det utvalgte stedet var et flatt område i bunnen av en lav dal mellom [[Caelius]], [[Esquilinhøyden]] og [[Palatinerhøyden]]. På [[100-tallet f.Kr.]] var dette området tett befolket. Det meste av bebyggelsen ble ødelagt under den store [[bybrannen i Roma]] i år [[64]], og størstedelen av området ble da annektert av keiser [[Nero]] for personlig bruk. Her bygde han det store palasskomplekset ''[[Domus aurea]]'' og anla en kunstig innsjø omgitt av paviljonger og hager. [[Aqua Claudia]] ble bygd ut for å forsyne området med vann og en gigantisk bronsestatue av Nero ble plassert ved inngangen. 

Bronsestatuen ble bevart, men mye av Domus Aurea ble revet. Innsjøen ble fylt igjen og landområdet gjenbrukt som stedet for det nye [[Flaviske dynasti|flaviske]] amfiteateret. Gladiatorskoler og andre støttebygninger ble bygget i nærheten, innenfor den tidligere eiendommen til Domus Aurea. Ifølge en rekonstruert inskripsjon funnet på stedet «bestilte keiser [[Vespasian]] byggingen av dette nye amfiteateret fra hans generelle andel av utbyttet.» Dette antas å referere til den store mengden skatter beslaglagt av romerne etter seieren i det store jødiske opprøret i år 70 e.Kr. Colosseum kan dermed tolkes som et stort triumfmonument bygget i den romerske tradisjonen med å feire store seire, bygget for å blidgjøre det romerske folk istedenfor å bringe hjem soldatene. Vespasians beslutning om å bygge Colosseum på stedet Neros innsjøe lå kan også sees som en populistisk gest for å returnere til folket et område av byen som Nero hadde bevilget til eget bruk. I motsetning til mange andre amfiteatre, som var plassert i utkanten av byene, ble Colosseum bygget i sentrum, plassert både bokstavelig og symbolsk i hjertet av Roma.

Fjerde etasje av Colosseum var ferdig da Vespasian døde i år [[79]]. Den øverste ettasjen ble ferdigstilt og anlegget ble innviet av hans sønn [[Titus]] i år [[80]]. Den romerske historikeren [[Dio Cassius]] skrev at under innvielsesfesten, som pågikk i 100 dager, ble {{formatnum:9000}} ville dyr drept. Colosseum ble ombygd av Vespasians yngre sønn [[Domitian]], som konstruerte ''Hypogeumet'', det underjordiske systemet av tunneler som ble brukt til å huse dyr og slaver til forestillingene. Han bygde også ut Colosseum for å øke publikumskapasiteten. I år [[217]] ble Colosseum hardt rammet av en stor brann forårsaket av lyn, som ødela de øvre delene av tre. Det ble ferdig reparert først i år [[240]] og ytterligere reparasjoner ble utførdt i [[250]] eller [[252]] og i [[320]]. Nye reparasjoner ble gjort etter et [[jordskjelv]] i år [[443]], ytterligere arbeid ble utført i [[484]] og [[508]]. Arenaen fortsatte å bli brukt til inn på [[6. århundre|500-tallet]]. De siste gladiatorkampene nevnes omkring [[435]]. Dyrejakt fortsatte minst til [[523]].

=== Middelalderen ===
I [[middelalderen]] skjedde radikale forandringer. Sent på 500-tallet ble en kirke anlagt i amfiteateret, men fikk ingen større religiøs betydning for bygningen. Arenaen ble omgjort om til kirkegård, mens de tallrike rommene under tribunene ble boliger og verksteder, og fortsatt leid ut så sent som på [[12. århundre|1100-tallet]]. Senest i [[1130]] tok [[Frangipani]]-familien over og befestet Colosseum, trolig for å bruke det som festning.<ref>{{Kilde www |url=https://io9.gizmodo.com/the-family-that-turned-the-roman-colosseum-into-a-fort-5915422 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-22 |arkiv-dato=2019-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191022213538/https://io9.gizmodo.com/the-family-that-turned-the-roman-colosseum-into-a-fort-5915422 |url-status=yes }}</ref> Colosseum ble sterkt skadet av et kraftig jordskjelv i [[1349]], da sørsiden kollapset. Det meste av den sammenraste røysen tjente som steinbrudd til å bygge palasser, kirker, sykehus og andre bygninger i Roma. En religiøs orden flyttet inn i den nordre tredjedelen på midten av [[14. århundre|1300-tallet]] og ble der til tidlig på [[19. århundre|1800-tallet]]. All innvendig stein ble gjenbrukt andre steder, og noe av [[marmor]]en brent til [[Kalsiumoksid|ulesket kalk]]. Bronseklemmene som holdt sammen steinene, ble hakket ut og etterlot merker som fortsatt er synlige.
[[Fil:Bernardo_Bellotto,_Capriccio_Romano,_Colosseum.jpg|thumb|200px|Et maleri av [[Bernardo Bellotto]] malt omkring 1740 med Colosseum i bakgrunnen.]]

Kirken Sant'Agostino<ref>https://thearkofgrace.com/2012/08/15/santagostino-in-campo-marzio-roma/</ref> på [[Marsmarken]] fikk sin [[fasade]] i [[1483]], reist av [[travertin]] plyndret fra Colosseum.<ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 175), Fontana books, 1974</ref>

=== Moderne tid ===
Ulike paver tenkte seg Colosseum brukt til tyrefektning og som ullfabrikk til beskjeftigelse for [[Prostitusjon|prostituerte]].<ref>{{Kilde www |url=https://io9.gizmodo.com/the-family-that-turned-the-roman-colosseum-into-a-fort-5915422 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-10-22 |arkiv-dato=2019-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191022213538/https://io9.gizmodo.com/the-family-that-turned-the-roman-colosseum-into-a-fort-5915422 |url-status=yes }}</ref> Men i [[1749]] skrev pave [[Benedikt XIV]] under et offisielt kirkelig dekret om at Colosseum var en sakral plass, der tidlige kristne led martyrdøden. Han forbød samtidig bruken av Colosseum som steinbrudd. Det er likevel ingen historiske bevis som støtter Benedikts påstander, som også ''Catholic Encylopedia'' stiller seg tvilende til.<ref>http://www.newadvent.org/cathen/04101b.htm</ref> Senere paver gjennomførte ytterligere [[restaurering]]sprosjekter, blant annet ble det fjernet vegetasjon som hadde tatt over og truet med å ødelegge Colosseum ytterligere. Fasaden ble forsterket med triangulære teglkiler i [[1807]] og [[1827]], interiøret ble reparert i [[1831]] og [[1846]] og under [[Benito Mussolini]]s styre på [[1930-tallet]].

Colosseum er idag en av Romas mest populære turistattraksjoner med millioner av besøkende hvert år.<ref>https://www.wantedinrome.com/news/colosseum-visitors-up-to-74-million-in-2018.html</ref> Effektene av forurensning og generelt forfall over årene foranlediget et stort restaureringsprogram mellom [[1993]] og [[2000]]. De senere år har Colosseum blitt et [[symbol]] for den internasjonale kampanjen mot [[dødsstraff]], som ble avskaffet i Italia i [[1948]]. Flere antidødsstraffdemonstrasjoner fant sted foran Colosseum i 2000. Siden da har Romas lokale myndigheter som en gest mot dødsstraff endret fargen på Colosseums nattbelysning fra hvitt til gull når en dødsdømt person et sted i verden får sin straff omgjort eller slippes fri. 

På grunn av Colosseums dårlige stand er det upraktisk å holde større arrangementer der, ettersom bare noen få hundre personer kan tilbys sitteplass. Større konserter har riktignok blitt holdt utenfor med Colosseum som bakgrunn, for eksempel [[Ray Charles]] (mai [[2002]]), [[Paul McCartney]] (mai [[2003]]) og [[Elton John]] (september [[2005]]). Den 7. juli 2007 ble Colosseum valgt som et av [[verdens sju nye underverk]].

== Arkitektur ==
[[Fil:colosseum.rome.arp.jpg|thumb|right|Til venstre ses det som fortsatt står av ytterveggen, til høyre vises innerveggen som i stor grad er intakt.]] 
[[Fil:Roman Colosseum With Moon.jpg|right|thumb|Den originale fasaden]]
[[Fil:Colosseum-Entrance LII.jpg|right|thumb|Inngang LII, hvor [[romertall]]ene fortsatt er synlige]]
=== Utvendig ===
I motsetning til tidligere greske teatre som ble bygget i åssidene, er Colosseum en helt frittstående, lukket struktur. De tidlige romerske teatrene ble ofte bygget frittstående, men hadde kun tribuner i en halvsirkel vendt mot et sceneområde. Ved byggingen av Colosseum ble to slike strukturer slått sammen for å danne en arena med tribuner rundt hele arenaen. Det er elliptisk i plan, 189 meter (640 [[Gamle romerske lengdemål|romerske fot]]) langt, og 156 meter (528 romerske fot) bredt, med en grunnflate på {{formatnum:24000}} m². Høyden på ytterveggen er 48 meter (165 romerske fot). Omkretsen ble opprinnelig målt til 545 meter (1835 romerske fot). Den sentrale arenaen er en 87 m (294 romerske fot) lang og 55 m (186 romerske fot) bred oval omgitt av en 5 m (17 romerske fot) høy mur. Bak denne la de nivådelte sitteplassene oppover mot den indre veggen.

Det er anslått at over {{formatnum:100000}} kubikkmeter [[travertin]]stein ble brukt bare til ytterveggene. Steinene ble lagt uten mørtel og holdt sammen av 300 tonn jernklemmer.<ref name="claridge" /> Disse veggene har imidlertid fått omfattende skader gjennom århundrene, blant annet har store deler kollapset som følge av jordskjelv. Nordsiden av veggen står fortsatt, men de karakteristiske trekantede støttene i hver ende er moderne tillegg. Disse ble bygget i begynnelsen av det 19. århundre for å hindre ytterligere sammenrasing. Resten av dagens utvendige Colosseum er den opprinnelige innerveggen.

Den monumentale ytterveggen består av tre etasjer med [[arkade]]r og over dette er et [[podium]] med et høyt loft som begge har vinduer ispedd med jevne mellomrom. Arkaden er innrammet av halv-kolonner i toskansk, [[Jonisk søyleorden|jonisk]] og [[Korintisk søyleorden|korintisk]] orden, mens loftet er innredet med korintiske [[Pilaster|pilastre]].<ref name="oxford_classical">{{Cite book| author=Ian Archibald Richmond, Donald Emrys Strong, Janet DeLaine. | title="Colosseum", The Oxford Companion to Classical Civilization | editor=Simon Hornblower and Antony Spawforth | publisher=Oxford University Press | year=1998 | isbn=9780198609582}}</ref> Hver av buene i andre og tredje etasje inneholdt statuer, sannsynligvis guddommer og andre figurer fra klassisk mytologi.

To hundre og førti master ble plassert på framspring rundt toppen av loftet. De støttet opprinnelig en uttrekkbar markise, kjent som ''velarium'', som beskyttet tilskuerne mot sol og regn. Dette besto av en lerretdekket, nettlignende struktur laget av tau, med et hull i midten.<ref name="roth">{{Cite book| first=Leland M. | last=Roth | year=1993 | title=Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning | edition =Første | publisher=Westview Press | location=Boulder, CO | isbn=0-06-430158-3 }}</ref> Det dekket to tredeler av arenaen, og skrånet ned mot sentrum for å fange vinden og gi avkjøling for publikum. Sjømenn, spesielt vervet fra den romerske marinens hovedkvarter ved [[Miseno|Misenum]] og plassert i nærheten av ''Castra Misenatium'', ble brukt til å operere ''velariet''.<ref>{{Cite web| last = Downey | first = Charles T. | date = 9. februar 2005 | url = http://ionarts.blogspot.com/2005/02/colosseum-was-skydome.html | title = The Colosseum Was a Skydome? | accessdate =2. august 2006}}</ref>

Colosseum enorme publikumskapasitet gjorde at det var viktig at lokalet kunne fylles eller evakueres raskt. Løsningene arkitektene valgte var svært effektive og har inspirert de som brukes i moderne stadioner i dag for å håndtere de samme utfordringene. Amfiet ble omkranset av åtti innganger på bakkenivå, hvorav 76 av dem ble brukt av vanlige tilskuere.<ref name="roth" /> Hver inngang og utgang var nummerert, det samme var hver av trappene. Den nordlige hovedinngangen var reservert for keiseren og hans følge, mens de tre andre aksiale inngangene mest sannsynlig ble brukt av eliten. Alle fire aksiale innganger ble rikt dekorert med malte [[stukkatur]]relieffer, og fragmenter av disse kan fortsatt ses idag. Mange av de opprinnelige ytre inngangene har forsvunnet med sammenbruddet av den ytre veggen, men inngangene fra XXIII (23) til LIV (54) står fortsatt.<ref name="claridge" />

Tilskuere fikk billetter i form av nummererte keramikkskår som ledet dem til den riktig seksjon og rad. De ble ledet til sine plasser via ''vomitoria'' (entall ''vomitorium''), passasjer som åpnet seg til en seksjon av seter nedenfra eller bakfra. Disse fordelte effektivt tilskuerne til sine seter, og ved avslutningen av arrangementet eller ved en nødevakuering kunne Colosseum tømmes i løpet av bare noen få minutter.

=== Tribunene ===
[[Fil:L-Kolloseum.png|thumb|Tverrsnitt]]
Ifølge ''Codex-Kalenderen av 354'' kunne Colosseum romme {{formatnum:87000}} mennesker, men moderne anslag setter tallet på rundt {{formatnum:50000}}. De ble sittende i en lagdelt ordning som reflekterte det strengt lagdelte romerske samfunnet. Spesielle losjer i nord- og sørenden var reserverte henholdsvis for keiseren og [[vestalinnene]] slik at de fikk den beste utsikten over arenaen. Rundt disse på samme nivå var en bred plattform eller ''podium'' for [[Det romerske senatet|senatorklassen]], som fikk lov til å ta med sine egne stoler. Noen av navnene på senatorer i det femte århundre kan fortsatt sees skåret inn i murverket, antagelig ment for å reservere områder for deres bruk.

Nivået over senatorene, kjent som ''maenianum primum'', var forbeholdt andre noble klasser eller riddere (''[[Ridder (romersk)|equites]]''). Det neste nivået opp, ''maenianum secundum'', var opprinnelig forbeholdt vanlige romerske borgere (''[[plebeier]]ne'') og ble delt i to seksjoner. Den nedre delen (''immum'') var for velstående borgere, mens den øvre delen (''summum'') var for fattigere borgere. Bestemte sektorer ble tilbudt andre sosiale grupper, for eksempel gutter med sine lærere, soldater på permisjon, utenlandske embetsmenn, skriftlærde, prester og så videre. Sitteplasser av stein (og senere marmor) ble gitt til borgere og adelsmenn, som formodentlig ville ha brakt med seg sine egne puter. Inskripsjoner identifiserte områder som var reservert for bestemte grupper.

Et annet nivå, ''maenianum secundum in legneis'', ble lagt på toppen av bygningen under [[Domitian]]s regime. Dette omfattet et galleri for vanlige fattige, [[Slaveri|slaver]] og kvinner. Mest sannsynlig var dette kun ståplasser, men det kan også ha hatt svært bratte trebenker. Noen grupper ble utestengt helt fra Colosseum, særlig bødler, skuespillere og tidligere gladiatorer.<ref name="claridge" />

Hvert nivå ble delt inn i seksjoner (''maeniana'') av buede passasjer og lave vegger (''praecinctiones'' eller ''baltei''), og disse ble videre delt inn i ''cunei'', eller nisjer, ved trappen og gangene fra vomitoriene. Hver seterad (''gradus'') var nummerert slik at hvert enkelt sete kunne nøyaktig pekes ut fra sine gradus, cuneus, og nummer.<ref>Samuel Ball Platner (revidert av Thomas Ashby), ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Amphitheatrum_Flavium.html A Topographical Dictionary of Ancient Rome]''. Oxford University Press, 1929.</ref>

=== Arena og hypogeum ===
[[Fil:Colosseum_detalj.jpg|thumb|Detalj fra gangene under arenaen (''hypogeum'')]]
Selve arenaen var 83 meter lang og 48 meter bred (280 x 163 romerske fot).<ref name="claridge" /> Det besto av en tregulv dekket av sand (det latinske ordet for sand er ''harena'' eller ''arena''), som i de første årene ble holdt oppe av trepillarer.<ref>{{Cite web | url=http://www.the-colosseum.net/architecture/subterranea_en.htm | title=SVBTERRANEA | publisher=The-Colosseum.net | accessdate=22. september 2012 | language=engelsk | archive-date=2012-10-16 | archive-url=https://web.archive.org/web/20121016102351/http://the-colosseum.net/architecture/subterranea_en.htm | url-status=yes }}</ref> Det er hevdet at det på den tiden var mulig å fylle stadium via vannkanaler tilknyttet en nærliggende [[akvedukt]] slik at det kunne holdes rekonstruksjoner av kjente sjøslag der. Selv om disse blir beskrevet i tekster fra det første århundre er det idag uenighet blant historikere og arkeologer om dette faktisk skjedde. 

Under en ombygging utført under keiser Domitian ble det så konstruert en forseggjort underjordisk struktur kalt ''hypogeum'' (som bokstavelig talt betyr «underjordisk») under arenagulvet. Lite gjenstår nå av det opprinnelige arenagulvet, men ''hypogeum'' er fortsatt godt synlig. Det besto av et toetasjes underjordisk nettverk av tunneler og bur under arenaen der gladiatorer og dyr ble holdt før konkurransene begynte. Åtti vertikale sjakter ga direkte tilgang til arenaen for dyr fra burene og også for kulisser skjult i undergrunnen. Større hengslede plattformer, kalt ''hegmata'', gjorde det mulig for dyr av størrelse helt opp til elefanter å dukke opp midt på arenagulvet. Hypogeum ble omstrukturert ved en rekke anledninger, vi kan i dag se spor av minst tolv forskjellige faser av byggingen.<ref name="claridge" />.

Hypogeum var forbundet med underjordiske tunneler til en rekke punkter utenfor Colosseum. Dyr og utøvere ble brakt gjennom tunnelene fra nærliggende staller, også gladiatorskolen på [[Ludus Magnus]] i øst var tilknyttet via tunneler. Separate tunneler var tilgjengelig for keiseren og vestalinnene slik at de kunne gå inn og ut av Colosseum uten å måtte passere gjennom folkemengdene.<ref name="claridge" />

Et stort antall maskiner fantes også i hypogeum. Heiser og remskiver hevet og senket kulisser og rekvisita, og de løftet dyr til overflaten. Det er funnet bevis for eksistensen av store [[Hydraulikk|hydrauliske]] mekanismer.<ref name="claridge" />

=== Støttebygninger ===
Aktivitetene i og rundt Colosseum ga livsgrunnlag for en vesentlig næringsvirksomhet i områdene rundt. I tillegg til amfiteatret selv ble mange andre bygninger i nærheten knyttet til arrangementene. Rett øst er restene av ''[[Ludus Magnus]]'' fortsatt synlige, dette var en skole for gladiatorer. Anlegget ble knyttet sammen med Colosseum via en underjordisk passasje for å gi enkel tilgang for gladiatorene. ''Ludus Magnus'' hadde sin egen lille treningsarena, som i seg selv var en populær attraksjon for romerske tilskuere. Det var også andre skoler i det samme området, blant annetde ''Ludus Matutinus'' (morgenskolen), der av de som skulle kjempe mot dyr ble opplært.

Ikke langt unna var ''armamentarium'', våpenlageret, ''Summum Choragium'', der maskinene ble lagret, ''Sanitarium'', som hadde fasiliteter for å behandle sårede gladiatorer, og ''Spoliarium '', der kroppene til de døde gladiatorene ble fratatt sine rustninger og likene ble håndtert.

Rundt hele Colosseum, 18 m fra kanten, var en serie av høye steinstøtter, fem står fortsatt på østsiden. Ulike forklaringer påfunksjonen deres har blitt fremmet, de kan ha vært en religiøs grense, eller en ytre grense for billettkontroll, eller et anker for ''velarium'' (markisene)<ref name="claridge" />

Rett ved siden av Colosseum står også [[Konstantinbuen]].

== Bruk ==
[[Fil:Jean-Leon Gerome Pollice Verso.jpg|thumb|left|''Pollice Verso'' (''Tomlene ned'') av [[Jean-Léon Gérôme]], 1872]]
Colosseum ble brukt til å arrangere [[gladiator]]oppvisninger samt en rekke andre arrangementer. Forestillingene, kalt ''munera'', var alltid arrangert av privatpersoner i stedet for av staten. De hadde sterke religiøse elementer, men var også demonstrasjoner av makt og familieprestisje, og var umåtelig populære blant befolkningen. En annen populær forestilligsform var dyrejakten, eller ''Venatio''. Her ble et stort utvalg av ville dyr, hovedsakelig importert fra Afrika og Midtøsten, jaget og drept på arenaen. Blant dyrene som ble benyttet var [[neshorn]], [[flodhester]], [[elefanter]], [[sjiraff]]er, [[urokse]]r, [[visent]]er, [[atlasløve]]r, [[Leopard|pantere]], [[leopard]]er, [[Bjørnefamilien|bjørner]], [[Kaspitiger|kaspitigre]], [[krokodiller]] og [[struts]]er. Kamper og jakter var ofte iscenesatt blant forseggjorte kulisser med flyttbare trær og bygninger. Slike hendelser kunne innimellom bli enormt store, [[Trajan]] sies å ha feiret sine seire i [[Dakia]] i år 107 med konkurranser som involverte {{formatnum:11000}} dyr og {{formatnum:10000}} gladiatorer over 123 dager.

I flere eldre tekster kan det leses at det i Colosseums tidligste historie ble arrangert rekonstruksjoner og simuleringer av sjøslag kalt ''Naumachiae'' (mer riktig kjent som ''navalia proelia''). Fortellingene om innvielsesesfestene holdt av Titus i 80 beskriver at arenaen blir fylt med vann for en visning av spesialtrente svømmende hester og okser. Det er også en beretning om en rekonstruksjon av et berømt sjøslag mellom [[Korfu|corcyreere]] og [[korint]]ere. Dette har vært gjenstand for en viss debatt blant historikere, selv om det ikke ville ha vært noe problem å fylle arenaen med vann er det uklart hvordan arenaen kunne vært vanntett, eller hvordan det kunne ha vært nok plass i arenaen til at krigsskip skulle ha beveget seg rundt. Det har vært antydet at nedtegnelsene enten har plasseringen feil eller at Colosseum opprinnelig inneholdt en bred kanal nedover den sentrale aksen (som senere skulle ha blitt erstattet av hypogeum).<ref Name="claridge">{{Cite book| first=Amanda | last=Claridge | year=1998 | title=Rome: An Oxford Archaeological Guide | url=https://archive.org/details/romeoxfordarchae00aman | edition =First | publisher=Oxford University Press, 1998 | location=Oxford, UK | isbn=0-19-288003-9 | pages=[https://archive.org/details/romeoxfordarchae00aman/page/276 276]–282}}</ref>

''Sylvae'' eller fremstillinger av naturscener ble også holdt i arenaen. Malere, teknikere og arkitekter bygde opp en simulering av en skog med ekte trær og busker plantet i arenagulvet, og dyr vil også bli utplassert. Slike scener kan ha blitt brukt bare for å vise et naturlig miljø for den urbane befolkningen, eller de kunne brukes som bakgrunn for jakt eller drama som skildret episoder fra mytologien. De ble også tidvis brukt til henrettelser der helten i historien - spilt av en fordømt person - ble drept i et av ulike grusomme, men mytologisk autentiske måter, for eksempel å bli angrepet av dyr eller brent til døde.

=== I dag ===
[[Fil:Colosseo di Roma panoramic.jpg|thumb|En panorama av det indre av Colosseum i 2011]]
Colosseum er i dag en stor turistattraksjon i Roma med tusenvis av turister hvert år som betaler for å se den indre arenaen, men inngangen for borgere av [[EU]] er delvis subsidiert og inngang er gratis for EU-borgere under atten eller over sekstifem år.<ref>[http://www.the-colosseum.net/idx-en.htm The Colosseum.net : The resourceful site on the Colosseum]</ref> Det er nå et museum dedikert til [[Eros]] i øverste etasje av den ytre veggen av bygningen. Deler av arenagulvet har blitt lagt på nytt. Under Colosseum ble nettverket av underjordiske passasjer som en gang ble brukt til å transportere ville dyr og gladiatorer til arenaen åpnet for publikum sommeren 2010.<ref>{{Cite web|author=Nick Squires |url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/italy/7849829/Colosseum-to-open-gladiator-passageways-for-first-time.html |title=Colosseum to open gladiator passageways for first time |work=The Daily Telegraph |location=UK |date=23. juni 2010 |accessdate=30. januar 2011}}</ref>

Colosseum er også et sted for katolske seremonier i det 20. og 21. århundre. For eksempel leder [[Benedikt XVI|pave Benedikt XVI]] en korsveisandakt i Colosseum på hvert år på [[langfredag]].

== Colosseum og de kristne ==
Det synes å være en utbredt oppfatning av at Colosseum var et sted der kristne i tidligere tider ble «kastet til løvene» eller drept på andre måter som underholdning. Det finnes ingen beviser eller nedtegnelser som viser at dette noen gang har skjedd her, og det er heller ingen kilder som dokumenterer at dette var en vanlig oppfatning før i det 16. århundre.

I middelalderen ble Colosseum åpenbart ikke ansett som et hellig sted. Bruken av det som en festning, og deretter som steinbrudd, viser hvor lite åndelig betydning som var knyttet til byggverket på et tidspunkt da steder som ble assosiert med martyrene ble høyt verdsatt. Det var ikke inkludert i reiserutene som ble brukt av [[pilegrim]]er eller i verk som det 12. århundres ''Mirabilia Urbis Romae'' («Romas vindundre»), som hevder at [[Circus Flaminius]] - ikke Colosseum - var stedet for martyrdødsfall. Deler av Colosseum var riktignok bebodd av en kristen orden, men dette var tydeligvis ikke av noen spesiell religiøs årsak.

Det ser ut til å ha vært først i det 16. og 17. århundre at Colosseum kom til å bli betraktet som et kristent sted. [[Pave Pius V]] (1566-1572) sies å ha anbefalt at pilegrimer samlet sand fra arenaen i Colosseum som en relikvie, med den begrunnelse at den var gjennomsyret av martyrenes blod. Dette synes å ha vært et mindre vanlig syn før det ble popularisert nesten et århundre senere av forfatteren Fioravante Martinelli, som er førte opp Colosseum øverst på en liste over steder som var hellige for martyrene i sin boken ''Roma ex ethnica sacra'' fra 1653.

[[Fil:Cole Thomas Interior of the Colosseum Rome 1832.jpg|thumb|[[Thomas Cole]]s maleri fra 1832 viser den omfattende vegetasjonen i Colosseum før opprydningen i 1871. Legg også merke til korsstøttene som ble reist av [[pave Benedikt XIV]] til korsveisprosesjonene.]]
Martinellis bok hadde tydeligvis en effekt på opinionen. Som svar på Cardinal Altieris forslag noen år senere om å gjøre Colosseum om til en tyrefekterarena publiserte Carlo Tomassi en pamflett i protest mot det han betraktet som en vanhellig handling. Den påfølgende striden fikk [[Klemens X|pave Klemens X]] til å lukke Colosseums utvendige [[arkade]]r og erklære stedet en helligdom. Likevel fortsatte utvinning av stein fra Colosseum i en tid etter dette.

Pave [[Benedikt XIV]] (1740-1758) forbød utvinning av stein fra Colosseum og holdt religiøse seremonier der. [[Benedetto Giuseppe Labre]], også kjent som St. Benedikt, tilbrakte de siste årene av sitt liv innenfor murene til Colosseum, hvor han levde på almisser fram til han døde i 1783. Flere paver finansierte i det 19. århundre reparasjoner og restaurering av Colosseum, og det holder fortsatt en kristen tilknytning i dag. Det står kors på flere punkter rundt arenaen og hver [[langfredag]] leder paven en korsveisprosesjon i amfiteatret.

== Flora ==
[[Fil:Colosseum-flora.jpg|thumb|Planter på den indre veggen i Colosseum]]
Colosseum har en bred og godt dokumentert [[Flora (botanikk)|florahistorie]] helt siden legen og urtespesialisten Domenico Panaroli skrev den første katalogen over plantene der i 1643. På 1800-tallet var det tre opptellinger av plantevekster i Colosseum, fulgt av en i [[1951]], og en foretatt i [[2001]] av Giulia Caneva fra universitetet i Roma. Plantelisten er på 684 arter gjennom tidene, med et høydepunkt i [[1855]], da 420 plantearter ble funnet, et antall som er sunket til 242 i dag. Det ble i 1871 gjort et forsøk på å utrydde vegetasjonen på grunn av bekymringer over skadene som vegetasjonen påførte murene, men mye av plantelivet har kommet tilbake.<ref name="claridge" /> Av artene først identifisert av Panaroli er 200 fortsatt å finne i Colosseum.

Variasjonen av planter kan forklares med endringer i klimaet i Roma gjennom århundrene, det var mye kaldere og fuktigere her på 1600-tallet.<ref>{{Kilde www | url=http://www.lauralee.com/news/romanplants.htm | tittel=Plants Tell Colosseum's Story | utgiver=Conversations for exploration | dato=4. mars 2003 | besøksdato=20. september 2012 | språk=engelsk | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20120805205927/http://www.lauralee.com/news/romanplants.htm | arkivdato=2012-08-05 }}</ref> En annen, mer romantisk forklaring som ofte er gitt er at frø uforvarende har blitt fraktet hit med dyrene som ble tatt hit fra alle hjørner av imperiet. Dette kan gi en forklaring på at en del av plantene som finnes her i utgangspunktet er fremmede for området.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.the-colosseum.net/idx-en.htm The-colosseum.net] Omfattende sider med informasjon om arkitektur, historie og bruk i dag

{{Verdens sju nye underverk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke byggverk i Roma]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Italia]]
[[Kategori:Verdens sju nye underverk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Ruiner i Italia]]
[[Kategori:Arkitektur på 0-tallet]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Rione Celio]]