Redigerer Code civil des français

[[Fil:Code Civil 1804.png|miniatyr|Første siden av «Kode Napoléon» fra 1804.]]
'''''Code civil des français''''', [[fransk]] for «franskmennenes sivile lov», gjerne kalt for ''Code Napoléon'' på fransk, det vil si Napoléons lov, er det samlede sivile lovverket for det franske samfunnet som ble etablert av [[Napoléon Bonaparte]] i [[1804]].<ref>[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k1061517/f2.image ''Code civil des français: édition originale et seule officielle'']. Paris: L'Impremerie de la République. XII. 1804.</ref> Lovverket var en systematisk samling av lover som var utformet på en helhetlig og omfattende måte for å håndtere kjerneområder innen [[privatrett]]en samt for å behandle forretningsmessige praksiser og tvister.<ref>[http://legal-dictionary.thefreedictionary.com/civil+code «civil code legal definition»], ''Free Online Law Dictionary''</ref>

== Bakgrunn ==
Det ble skrevet av en kommisjon av fire framstående jurister og ble satt i kraft den [[21. mars]] [[1804]].<ref name="Holtman">Holtman, Robert B. (1981): The Napoleonic Revolution, Baton Rouge: Louisiana State University Press.</ref> Lovverket, som hadde vektlagt å være klart skrevet, var et betydelig skritt i å erstatte tidligere lappetepper av [[Føydalisme|føydale]] [[lov]]er. Historikeren Robert Holtman vurderer den som et av få dokumenter som klart har hatt en avgjørende innvirkning på hele verden.<ref name="Holtman"/> Lovverket var konsekvensen av Napoléons [[konstitusjon]]er, som ble innført i perioden [[1799]]-[[1814]]. Napoléons lover var [[liberal]]e for sin tid, selv om [[stemmerett]]en var begrenset og folkets mulighet til politiske innflytelse var liten.<ref>[[Morten Nordhagen Ottosen|Ottosen, Morten Nordhagen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1370-grunnlover-i-europa-1789-1814.html «Grunnlover i Europa 1789–1814»], ''[[Norgeshistorie.no]]''.</ref> Napoléons lov var ikke den første sivile lov som ble etablert i et europeisk land med et sivilt juridisk system. Forløpere var ''[[Codex Maximilianeus bavaricus civilis]]'' ([[Bayern]], [[1756]]), ''[[Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten|Allgemeines Landrecht]]'' ([[Preussen]], [[1794]]), og Vestgalisiske lov ([[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Galicia]], den gang en del av [[Østerrike]], [[1797]]). Den var imidlertid den første moderne legale lov som ble vedtatt med et felleseuropeisk rekkevidde, og det hadde kraftig innflytelse på mange landene som ble dannet i løpet av og etter [[napoleonskrigene]].<ref name="Holtman"/> Napoléons lov ble også modell for utviklingsland utenfor Europa, særlig i [[Midtøsten]], som forsøkte med vekslende hell å modernisere sine land gjennom juridiske reformer.<ref>Ismail, Mohamed A.M. (2016): ''Globalization and New International Public Works Agreements in Developing Countries: An Analytical Perspective''. Routledge, ISBN 9781317127031, s. 19. Sitat: «All civil codes of Arab Middle Eastern states are based on Napoleonic Codes and were influenced by Egyptian legislation.»</ref>

== Utdypning ==
[[Fil:Speyer (DerHexer) 2010-12-19 051.jpg|thumb|''Code civil des français'' bevart i Historisches Museum der Pfalz i [[Speyer]], [[Tyskland]].]]
Da Napoléon kom til makten i [[1799]] hadde ikke Frankrike noe enhetlig samlet lovverk, men et utall selvstendige spesialdomstoler som dømte ut ifra 360 forskjellige lovbøker. Siden [[1789]] var det blitt utferdiget over 14&nbsp;000 nye, tildels motstridende [[dekret]]er. I Sør-Frankrike gjaldt [[romerrett]], i nord [[sedvanerett]]. Napoléon ga to eksperter oppgaven å utarbeide et nytt sivilrettslig lovverk som skulle gjelde hele landet. Han gransket resultatet nøye paragraf for paragraf, og ledet selv nesten halvparten av de drøyt hundre møtene som ledet frem til det endelige lovverket i [[1804]]. Lovene ble gitt en moderne, lett forståelig språkdrakt. Lovene, som den dag i dag bærer navnet Napoléons lov, var inspirert av [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter|menneskerettighetserklæringen fra 1789]], og inneholdt de juridiske rammene for økonomisk og samfunnsmessig virksomhet, avtalerett, personlig frihet, ekteskapsinngåelse og skilsmisse, familierett, og lov om arv. Avskaffelsen av rojalistenes føydale privilegiesamfunn ble fastslått en gang for alle. Privat eiendomsrett som et ukrenkelig prinsipp stod helt sentralt. Det samme gjorde [[religionsfrihet]] og [[næringsfrihet]]. Alle sønner fikk heretter lik arverett.

Loven gav kvinnene flere rettigheter. De skulle få gå på skole, men kun lære husholdningsfag som heimkunnskap og liknende. Med enkelte begrensninger, blant annet ved at gifte kvinner ikke på egen hånd kunne inngå rettsgyldige avtaler, var nå lovene de samme for alle borgere. Riktignok ble ikke fransk [[adel]] helt avskaffet; i [[1802]] opprettet Napoléon ordenen [[Æreslegionen]] for borgere som hadde ytt en spesielt fortjenestefull innsats, og den keiserlige adel ble opprettet fra [[1808]] (generaler, marskalker og høyere embetsmenn kunne utnevnes til hertuger, baroner og grever). Men også for denne nye adelen gjaldt Napoléons lov, medlemmene hadde ikke egne rettslige [[Privilegium|privilegier]] slik adelen hadde hatt før revolusjonen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Levasseur, G. (1989): «Napoléon et l’élaboration des codes répressifs» i: ''Mélanges en hommage à Jean Imbert'', Paris: PUF, s. 371
* [https://web.archive.org/web/20060116023443/http://ledroitcriminel.free.fr/la_legislation_criminelle/anciens_textes.htm ''Code Pénal and Code d'Instruction Criminelle''], originale franske tekster og andre eldre lovverk

== Eksterne lenker ==
* {{SNL|Code}}
* [http://www.napoleon-series.org/research/government/c_code.html ''The Civil Code''], engelsk oversettelse av den opprinnelige franske lovteksten
* [http://www.legifrance.gouv.fr/affichCode.do?cidTexte=LEGITEXT000006070721&dateTexte=20080121 ''Légifrance''], det nåværende franske lovverk

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Privatrett]]
[[Kategori:Etableringer i 1804]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]