Redigerer Co-Co

{{Infoboks band|navn=Co-Co|bilde=|bildestørrelse=|bildetekst=|byline=|opphav=[[Storbritannia]]|aktive_år=1974&ndash;1980|tidl_navn=Mother's Pride<br/>The Main Event|sjanger=[[Popmusikk|Pop]]|plateselskap=[[Pye Records|Pye]]<br/>[[Ariola Records|Ariola]]/[[Hansa Records|Hansa]]<br/>[[RCA Records|RCA]]<br/>[[Carrere Records|Carrere]]|medlemmer=|siste_medlemmer=|tidl_medlemmer=Terry Bradford<br/>Josie Andrews<br/>Cheryl Baker<br/>Keith Hasler<br/>Paul Rogers<br/>Peter Perrera<br/>Charlie Brennan<br/>Helen Bailey<br/>Vivien Banks<br/>Sue Lane|notable_verk=}}
'''Co-Co''' var en [[Storbritannia|britisk]] [[Band|musikkgruppe]] som eksisterte fra [[Musikkåret 1974|1974]] til [[Musikkåret 1980|1980]]. Bandet het først Morther's Pride, men skiftet navn til Co-Co i 1976. To år senere representerte gruppen [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] i [[Eurovision Song Contest 1978]]. Konkurransen ble arrangert [[22. april]] [[1978]] i [[Palais des congrès de Paris|Palais des congrès]] i [[Paris]] i [[Frankrike]], og Co-Co deltok med låten «The Bad Old Days». Sangen var skrevet av ekteparet Stephanie de Sykes og Stuart Slater, og den endte på ellevteplass blant 20 deltakere. Dette var Storbritannias dårligste plassering i konkurransen til da og satte en brå slutt for landets gullalder fra 1967 til 1977 – med tre seire og hele fem andreplasser. Ellevteplassen ble først slått i [[Eurovision Song Contest 1987|1987]], da Storbritannia kom på 13. plass i [[Brussel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.itv.com/news/2014-05-09/could-these-be-the-uks-worst-eurovision-song-entries/|tittel=Could these be the UK's worst Eurovision song entries?|besøksdato=2019-04-14|språk=en|verk=ITV News}}</ref>

== Eurovision Song Contest ==
Under Eurovision besto gruppen av Terry Bradford, Josie Andrews, [[Cheryl Baker]], Keith Hasler og Paul Rogers. Gruppen hadde tidligere prøvd seg i den britiske finalen, blant annet i 1976, men uten å nå opp. I 1978 vant de den britiske finalen ''A Song for Europe'' med låten «The Bad Old Days», og fikk dermed representere Storbritannia i [[Eurovision Song Contest 1978|Eurovision Song Contest]] i Paris samme år.<ref>{{Kilde www|url=http://natfinals.50webs.com/70s_80s/UK1978.html|tittel=UK NATIONAL FINAL 1978|besøksdato=2019-04-14|verk=natfinals.50webs.com}}</ref> Under opptredenen i Paris var gruppen forsterket med trommeslageren Charlie Brennan.

Etter den forholdsvis svake plasseringen ble bandet raskt oppløst, men gjenoppsto senere som kvartett og under navnet The Main Event.<ref>{{Kilde avis|tittel=Britain's Eurovision Song Contest entries: where are they now?|url=https://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/eurovisions-united-kingdom-entries-where-are-they-now/1978-co-co-bad-old-days/|avis=The Telegraph|dato=2016-02-20|besøksdato=2019-04-14|issn=0307-1235|språk=en-GB}}</ref> Bandet forsøkte å representere landet på nytt i 1980, men kom sist i den britiske finalen.<ref>{{Kilde www|url=http://natfinals.50webs.com/70s_80s/UK1980.html|tittel=UK NATIONAL FINAL 1980|besøksdato=2019-04-14|verk=natfinals.50webs.com}}</ref>

Et av de opprinnelige bandmedlemmene, Cheryl Baker, fikk stor suksess som medlem av bandet [[Bucks Fizz]]. De vant [[Eurovision Song Contest 1981]] med «[[Making Your Mind Up]]» og fikk stor kommersiell suksess i Storbritannia utover i 1980-årene. Baker er fremdeles en mediepersonlighet i Storbritannia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thisismoney.co.uk/money/meandmymoney/article-6499737/Bucks-Fizz-star-Cheryl-Baker-hard-took-job-cold-calling-Rita-Stroud.html|tittel=Cheryl Baker: I was so hard-up I took a job cold-calling|besøksdato=2019-04-14|dato=2018-12-16|verk=This is Money}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/entertainment/music/cheryl-baker-says-jay-astons-cancer-diagnosis-has-made-them-closer-than-ever-37054549.html|tittel=Cheryl Baker says Jay Aston’s cancer diagnosis has made them closer than ever|besøksdato=2019-04-14|språk=en|verk=Independent.ie}}</ref>

«The Bad Old Days» nådde en 13. plass på [[UK Singles Chart|den britiske singellisten]].<ref name="British Hit Singles & Albums">{{cite book|first=David|last=Roberts|year=2006|title=British Hit Singles & Albums|edition=19th|publisher=Guinness World Records Limited|location=London|isbn=1-904994-10-5|page=111}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.officialcharts.com/search/singles/bad-old-days/|tittel=bad old days {{!}} full Official Chart History {{!}} Official Charts Company|besøksdato=2019-04-14|språk=en|verk=www.officialcharts.com}}</ref> Bandet klarte imidlertid ikke å følge opp suksessen og fikk ingen andre hitsingler i Storbritannia. De ga kun ut ett album, ''Bad Old Days'' i 1978.<ref>[https://archive.today/20120906044944/http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=2930 Chartstats - Co-Co chart discography]</ref>

== Diskografi ==
Singler og album utgitt av gruppen:<ref>{{Kilde www|url=https://api.discogs.com/artists/255108|tittel=Co Co|besøksdato=2019-04-14|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

=== Singler ===

; Mother's Pride

* 1974 – «Follow the Man With the Music» (Pye)
* 1975 – «Oh Well, Oh Well» (Pye)

; Co-Co

* 1976 – «Wake Up» (Pye)
* 1976 – «Don't Push Me 'Round» (Pye)
* 1977 – «The Money Song» (Ariola)
* 1978 – «The Bad Old Days» (Ariola)
* 1978 – «I Can't Talk Love on the Telephone» (Ariola)
* 1978 – «Way Out» (Ariola)
* 1980 – «Keep on Dancing» (RCA)

; The Main Event

* 1980 – «Gonna Do My Best» (Carrere)

=== Album ===

* 1978  Co-Co – ''Bad Old Days'' (Hansa International)

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Musikklenker}}

{{s-start}}
{{s-ach}}
{{succession box||before=[[Lynsey de Paul]] og [[Mike Moran]]<br>med «[[Rock Bottom (sang)|Rock Bottom]]»|title=[[Storbritannia i Eurovision Song Contest]]|years=[[Eurovision Song Contest 1978|1978]]|after=[[Black Lace]]<br>med «[[Mary Ann (Black Lace-sang)|Mary Ann]]»}}
{{s-end}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Co-Co}}
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest-deltakere for Storbritannia]]
[[Kategori:Band etablert i 1974]]