Redigerer Clear

{{Infoboks øy
|navn =Clear Island
|lokaltnavn = ''Cléire'', også ''Oileán Chléire''
| bilde = Clear Island.jpg
| bildetekst = Utsyn fra øyas South Harbour (sørhavn)
|posisjonskart=Irland
|land =Irland
|landregiontittel=[[Irlands grevskap|Grevskap]]
|landregion =[[Cork (grevskap)|Cork]]
|provins = [[Munster]]
| befolkning = 147
| befolkningsår = 2016
|breddegrad=51.26
|lengdegrad=-9.30
}}
'''Clear''' ([[irsk]]: ''Cléire'' (offisielle navn), også ''Oileán Chléire'' og ''Cape Clear'')<ref>[https://www.logainm.ie/en/543 «Cléire / Clear Island»], ''Placenames Database of Ireland''</ref><ref>[https://www.logainm.ie/en/1372086 «Cléire / Cape Clear (electoral district)»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er en øy på sørvestkysten av [[Irland]] (ikke forveksles med øya [[Clare Island]]). Clear ligger i det irske grevskapet [[Cork (grevskap)|Cork]]. Øya er det sørligste området i Irland med fast bosetning, og har i henhold til folketellingen i 2016 en befolkning på 147.<ref>[https://data.gov.ie/dataset/population-of-inhabited-islands-off-the-coast-2011-to-2016-number-by-islands-censusyear-and-sex «E2021 - Population of Inhabited Islands Off the Coast 2011 to 2016 (Number) by Islands, CensusYear and Sex»]{{Død lenke}}, ''Central Statistics Office''</ref> Det er hovedsakelig [[irsk]] som er talespråket på øya, og den er derfor innenfor av [[gaeltacht]]områdene hvor irsk er praktisert eller forstått.

Den nærmeste naboøya er [[Sherkin Island]], som ligger 2 kilometer  øst for Clear. Øya er delt inn i Øya er delt i en vestlig og en østlig halvdel av et [[eid (landform)|eid]] kalt Waist, med North Harbour til landsiden og South Harbour på havsiden.<ref>Walsh, David (2004): ''Oileáin: A Guide to the Irish Islands'', Pesda Press, ISBN 0953195694; s. 64.</ref> Ferger seiler regelmessig fra North Harbor til [[Schull]] og [[Baltimore (Cork)|Baltimore]] på fastlandet. Sørhavnen er en populær kaiplass for yachter og fritidsbåter.

== Historie ==
[[Fil:2019-08-01-Cape Clear-0838.jpg|thumb|left|Østkysten av Clear]]
[[Fil:The Wedding Stones, Clear Island - geograph.org.uk - 2614890.jpg|thumb|left|Ekteskapssteinene, to forhistoriske stående steiner]]
[[Neolittisk tid]] (bondesteinalderen) på Irland varte fra omtrentlig 4 000 til 2 400 f.Kr. På denne tiden var Irland utkanten av Europa. I sameksistens med samtidige [[jegere og samlere]] ryddet steinalderens bønder den irske øya for skog for sine gårder og bygge sine retangulære og senere sirkulære hus. De dannet et tidlig organisert samfunn som med tiden kom til bygge store megalittiske graver med komplekse dekorasjoner.<ref> Mulligan, Gerard (våren 2012): [https://www.jstor.org/stable/23266649 Settling Down or Moving On? The Settlement of the Irish Neolithic Landscape], ''New Hibernia Review / Iris Éireannach Nua'' '''16'''(1), s. 94-112</ref> På øya Clear, selve sørspissen av Irland, har arkeologiske undersøkelser vist til levninger som [[skålgroper]], brente kokgroper ved Gort na Lobhar som irsk arkeologi kaller ''[[fulacht fiadh]]'', men også funnet en neolittisk ganggrav ved Cill Leire Forabhain,<ref>[https://roaringwaterjournal.com/tag/cill-leire-forabhain/ «Cill Leire Forabhain»], ''Roaringwater Journal'' 30. mai 2014</ref>og flere stående steiner rundt på øya.

Det eldste fortidsminnet på øya er imidlertid Cape Clear-steinen, «det mest gåtefulle arkeologiske oppdagelsen på noen av Irlands øyer».<ref name="capeclearferries">[https://www.capeclearferries.com/planning-your-trip/history-of-cape-clear-island/ «Stories That Have Survived Through The Ages»], ''History Of Cape Clear Island''</ref> Det er stein med inngraveringer av spiraler og zikk-zakk, typisk kjennemerke for den neolittiske sivilisasjonen ved [[Brú na Bóinne]] som [[Newgrange]] er en del av i grevskapet [[Meath (grevskap)|Meath]].<ref>[https://www.newgrange.com «Newgrange - World Heritage Site»], ''Newgrange.com''</ref> Slike særskilte levninger fra den 5000 år gamle kulturen er normalt ikke funnet i [[Munster]], langt mindre på en øy utenfor kysten av grevskapet [[Cork (grevskap)|Cork]].<ref name="capeclearferries"/> Megalittisk kunst finnes hovedsakelig nord og øst i Irland, slik at Cape Clear-steinen er et klart unntak og indikerer en tilstedeværelse av en ganggrav på øya.<ref name="stone">[https://www.corkcity.ie/en/cork-public-museum/exhibitions/our-archaeological-collections/pre-history/cape%20clear%20stone%20.html «Cape Clear Stone»] {{Wayback|url=https://www.corkcity.ie/en/cork-public-museum/exhibitions/our-archaeological-collections/pre-history/cape%20clear%20stone%20.html |date=20230428090028 }}, ''Cork City''</ref>

[[Fil:Dun an Oir, Cleire (geograph 2612642).jpg|thumb|Ruinene av tårnhuset Dún an Óir, bygget på 1300-tallet]]
[[Fil:Cape Clear Island - Signal tower & old lighthouse (geograph 6008783).jpg|thumb|Signaltårnet og det gamle fyrtårnet]]
[[Fil:Puerto de Cape Clear - panoramio.jpg|thumb|Havnen i Cape Clear]]
Cape Clear-steinen er en stor, langstrakt, rektangulær form med en glatt overflate. At den er delte i to har sin årsak at den øverste delen i sin tid ble skilt fra den nedre, men det meste av dekorasjonen i den øvre delen er blitt bevart. Innrissingene er hogd ut i det som kalles for Fourknocks-stilen, en sammenhengende utforming som dekker en overflate i sin helhet. Steinen viser løpende spiraler som er innrammet av parallelle sikksakklinjer.<ref name="stone"/> Fourknocks-stilen har navn etter en liten neolittisk gravhaug i sørøstlige [[Meath (grevskap)|Meath]] som er en del av et kompleks med flere små steder med sikksakk-symboler er et framtredende trekk på mange stein med [[helleristning]]er.<ref>[https://mythicalireland.com/blogs/ancient-sites/fourknocks-na-fuar-cnoic «Fourknocks - Na Fuar Cnoic»], Mythical Ireland''</ref>

Cape Clear-steinen ble funnet på 1800-talet og flyttet av pastor John O'Leary til hagen hans på [[Sherkin Island]]. Da han selv flyttet bort i 1881 etterlot han steinen der. Den ble gjenoppdaget i 1945 da den ble overført til University College Cork og senere til Cork Public Museum. I 1984 oppdaget arkeologer spor etter en forhistorisk konstruksjon, med et kammer og mulig passasje (gang), på toppen av Quarantine Hill, på øya Clear. Arkeologer mener stedet er restene av en ganggrav og den sannsynlige opprinnelige plasseringen av Cape Clear-steinen.<ref name="stone"/><ref>O'Leary, Paddy (1989): «A Passage Tomb on Clear Island in West Cork?», ''Journal of the CorkHistorical and Archaeological Society'' '''94''', s. 124-126</ref>

To stående steiner fra oldtiden som kalles ''Marriage Stones'', «ekteskapssteinene», ved at det er to sammen som et ektepar, står på en steinknaus i den østlige enden av øya. Opprinnelige var det fire, men i dag er det kun to som står oppreist. Den ene har et hull igjennom seg, og har vært kjent som ''Cloch na Geallona'', «forlovelse og bryllupsstein». Legenden forteller at denne steinen i tidligere tider ble brukt til å forsegle et forlovelsesløfte.<ref>Böttcher, Sandra (28. November 2021): [https://irlandnews.com/the-mystery-wedding-stones-of-cape-clear-island/?lang=en «The mystery wedding stones of Cape Clear Island»], ''Irlandnews''</ref>

Øya har også en rekke steder fra tidlig kristen tid ([[tidlig middelalder]]), og er kjent for å være fødestedet til den hellige [[Kieran av Saighir]] (død ca 530). Han er skytshelgen for Munster og en av «[[Irlands tolv apostler]]» og således en av de mest berømte irske helgenene. Det hevdes blant annet at han bygde en kirke på øya Clear. De religiøse biografiene til Kieran er preget av dunkelhet og [[anakronisme]]r,<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/kieran «Den hellige Kieran av Saighir (~446-~530)»], ''Katolsk.no''</ref> og det er mulig at han sammenblandes med Piran av Cornwall.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/piran «Den hellige Piran av Cornwall (d. ~480)»], ''Katolsk.no''</ref> På Clear finnes også ruinen av en en kirke fra [[1100-tallet]] som ligger nær hovedbryggen i North Harbour. Den har vernstatus som nasjonalmonument.<ref> ''Archaeological Inventory of County Cork, Vol 1'' (West Cork). Office of Public Works. 1992. ISBN 9780707601755.</ref>

Det sto en tårnhus på en odde, Dún an Óir, bygget av den irske klanen O'Driscoll på [[1300-tallet]], herskere av en divisjon av Dáirine, en forløper til kongeriket Munster, fram til framveksten av [[Eóganachta]] på 1600-tallet. Tårnhuset sto som landmerke for ankommende skip sørfra og var et av tolv borger som  O'Driscoll-klanen kontrollerte. Tårnet ble ødelagt av engelskmennene i [[1602]], og restene står ubeskyttet eksponert mot naturkreftene og forfaller raskt.<ref>[https://www.irishexaminer.com/lifestyle/outdoors/arid-41046623.html «Islands of Ireland: Crumbling castle on the island with no name»], ''Irish Examiner''</ref><ref>[http://castlestudiestrust.org/blog/2021/03/24/dun-an-oir-castle-an-uncertain-future/ «Dún an Óir Castle: an uncertain future»], ''Castle Studies Trust''</ref> Det er også et signaltårn, bygget i 1805, knyttet til [[napoleonskrigene]] på begynnelsen av 1800-tallet og frykten for en fransk invasjon.<ref> [https://web.archive.org/web/20171104003029/http://www.capeclearmuseum.ie/gallery.php «Archaeological & Historical Sites on Cape Clear Island»], ''Cape Clear Museum''. Arkivert fra [http://www.capeclearmuseum.ie/gallery.php originalen] den 4. november 2017.</ref> 

Øya hadde en befolkning på over 1052 før den store [[hungersnøden i Irland 1845–1849]], og var nede på 572 i 1871, men den nåværende befolkningen i Cape Clear er på 147 inn byggere.<ref>Central Statistics Office: [http://www.cso.ie/px/pxeirestat/Statire/SelectVarVal/Define.asp?Maintable=CNA17&Planguage=0 «CNA17: Population by Off Shore Island, Sex and Year»]</ref><ref>[https://data.gov.ie/dataset/population-of-inhabited-islands-off-the-coast-2011-to-2016-number-by-islands-censusyear-and-sex «E2021 - Population of Inhabited Islands Off the Coast 2011 to 2016 (Number) by Islands, CensusYear and Sex»]{{Død lenke}}</ref>  Sognekirken ble bygget i 1834. Øyas barneskole ble bygget i 1897.

== Kultur og språk ==
Øya er offisielt identifisert som et [[gaeltacht]]område, det vil si et område hvor irsk er framtredende, enten snakket eller forstått. Ifølge folketellingen for 2016 bodde det 145 personer over 3 år på øya, med 62 % som hevdet å kunne snakke irsk og 27 % sa at de snakket irsk daglig utenfor utdanningssystemet.<ref>[http://airomaps.nuim.ie/id/Census2016/ «ArcGIS Web Application»] {{Wayback|url=http://airomaps.nuim.ie/id/Census2016/ |date=20210106172942 }}, ''Airomaps.nuim.ie''</ref><ref>[http://census.cso.ie/p10map51/ «ArcGIS Web Application»] {{Wayback|url=http://census.cso.ie/p10map51/ |date=20171128021020 }}, ''Census.cso.ie''</ref>

Befolkningen på øya øker i sommermånedene ettersom studenter besøker de lokale irske høyskolene, Coláiste Phobal Chléire og Coláiste Chiaráin.<ref> [http://capeclearisland.ie/IrishColleges «Irish Colleges»], ''Capeclearisland.ie''</ref> Studenter bor i lokale hus eller sovesaler og forbedrer sitt talte irsk som en del av fordypningskursene i gaeltacht.

Hver første helg i september er øya vertskap for en internasjonal festival for muntlige for fortellinger, ''Cape Clear Island International Storytelling Festival''. Festivalen har pågått årlig siden [[1994]].<ref> [http://capeclearstorytelling.com/ «Cape Clear Storytelling»], ''Capeclearstorytelling.com''</ref>

== Dyreliv ==
[[Seler]], [[brugde]]r og [[delfin]]er finnes ofte i de omkringliggende havområdene, mens [[strandnellik]] og [[Leddvedslekta|leddved]] er vanlige planter på land.<ref>Akeroyd, John, red. (1996): ''The Wild Plants of Sherkin, Cape Clear and adjacent Islands of West Cork''. Sherkin Island Marine Station. ISBN 9781870492584.</ref> Det er et [[fyr]]tårn og et fugleobservatorium på øya. Cape Clear er populær blant fuglekikkere, og på visse tider av året er det hjemsted for mange arter av [[trekkfugl]]er ettersom klimaet er mildere enn fastlandet og dermed mer attraktivt.<ref>[https://web.archive.org/web/20150315121943/http://www.birdwatchireland.ie/Birdwatching/CapeClearBirdObservatory/LocationandDirections/tabid/573/Default.aspx «Birdwatching Cape Clear»], ''BirdWatch Ireland''. Arkivert fra [https://www.birdwatchireland.ie/Birdwatching/CapeClearBirdObservatory/LocationandDirections/tabid/573/Default.aspx originalen] den 15. mars 2015.</ref> Fuglelivet omfatter fugler som blant annet [[teist]]er og [[lomvi]]er, [[storskarv]]er og stormsvaler.

== Bilder ==
<gallery mode="packed">
File:CapeClearInnerHarbourView.jpg|Den indre havnen
File:Archway at Old Cemetery, North Harbour, Cape Clear Island - geograph.org.uk - 2616708.jpg|Buegang ved den gamle kirkegården
File:CapeClearCoast.jpg|Kysten av Cape Clear
File:The end of The Bill, Cape Clear Island - geograph.org.uk - 4609690.jpg|''The end of The Bill'', Cape Clear
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://capeclearmuseum.ie/archive/ «Cape Clear Island Archive / Cartlann Chléire»], ''Cape Clear Island Museum''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cork]]
[[Kategori:Øyer i Republikken Irland]]
[[Kategori:Gaeltachtai]]