Redigerer Claudius II

{{Infoboks romersk keiser|
navn= Claudius II|
navnlatin= MARCVS AVRELIVS VALERIVS CLAVDIVS AVGVSTVS|
bilde= Santa Giulia 4.jpg|
navnfør=  |
navnkeiser= Marcus Aurelius Claudius Gothicus|
regjerte= [[268]] - [[270]]|
dynasti= [[illyriske keisere|De illyriske keisere]]|
født = [[10. mai]] [[213]]|
død = [[januar]] [[270]]|
dødsårsak = Naturlig årsak |
forgjenger = [[Gallienus]]|
etterfølger = [[Quintillus]]|
}}
'''Claudius II''' ([[latin]]: ''Marcus Aurelius Valerius Claudius Augustus'';<ref>I klassisk latin ville Claudius' navn bli skrevet som MARCVS AVRELIVS VALERIVS CLAVDIVS AVGVSTVS.</ref><ref name="jones209">Jones & Martindale (1971): ''The Prosopography of the Later Roman Empire'', s. 209</ref> født [[10. mai]] [[213]], død januar [[270]]), vanligvis kjent som '''Claudius Gothicus''', var [[romersk keiser]] i to år, fra [[268]] til [[270]]. I løpet av hans keisertid kjempet han med suksess mot [[alamannerne]] og fikk en knusende seier mot [[goterne]] i slaget ved Naissus. Claudius, som [[Maximinus Thrax]] før ham, var [[barbar]]opprinnelse. Etter et mellomspill med mislykkede [[aristokrati]]ske romerske keisere siden Maximinus' død, var Claudius den første i en rekke tøffe soldatkeisere som til sist klarte å gjenopprette [[Romerriket]] fra [[krisen i det tredje århundret]].<ref name="Canduci90">Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 90</ref> Han døde etter et [[pest]]utbrudd, kanskje [[Cyprianus' pest]], som herjet Romerrikets provinser.

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv og opphav ===
Claudius' opphav var [[Illyria|Illyricum]].<ref>Flere keisere i sen Romerriket var fra Illyria, blant annet Claudius II Gothicus.</ref> Han ble født den 10. mai 213,<ref name="jones209" /> og var enten fra Sirmium in Pannonia Inferior eller fra Naissus Dardania (i Moesia Superior).<ref name="Weigel">Weigel, Richard D. (2001): [http://www.roman-emperors.org/claudgot.htm Claudius II Gothicus (268-270)] i: ''De Imperatoribus Romanis''</ref>

=== Militær karriere og forfremmelse ===
Claudius tjenestegjorde i den romerske hæren hele sitt voksne liv, og klatret i det militære hierarkiet fram til keiser [[Gallienus]] gjorde ham til kommandant av sitt elitekavaleri (''hipparchos'')<ref name="Canduci90" /> og til sist til sin nestkommanderende.<ref>Zozimus 1, 40, 2.</ref> I september 268 opplyses det at ble han forfremmet til militær [[tribun]]<ref>Se SHA, ''Vita Claudii'', 14. Det er et tvilsomt at Claudius ble militær tribun på den tiden da Gallienus ble myrdet. Ved denne tiden var den militære tribun vanligvis kommandanten av en legionær [[kohort]] eller en ala (militær enhet) av støttekavaleriet. For at Claudius skal ha blitt framhevet til dette nivået fra det nivået han tidligere hadde, ''hipparchos'' av kavaleriet og nestkommanderende av den keiserlige hær, ville antyde en alvorlig konflikt mellom ham og Gallienus. Det er ikke umulig, men det er ingen antydninger til det i kildene, selv Zozimus som er merkbart kjølig mot Claudius, gir antydninger til dette. Den mest sannsynlige forklaringen for denne antydningen er forfatteren av ''[[Historia Augusta]]'', som skrev på 300-tallet etter Konstantins reform av hæren, ikke hadde noen fornemmelse hva begrepet «tribun» innebar for dette århundret.</ref> med den keiserlige hæren som omringet usurpatoren Aureolus i [[Milano|Mediolanum]].<ref>Aurelius Victor, 33</ref> Midt under beleiringen sommeren 268 ble Gallienus myrdet. Det er ulike redegjørelser for mordet, men de fleste kildene er samstemte om at de fleste av hans egne folk ønsket ham død.<ref>Potter, D.S. (2004): ''The Roman Empire at Bay AD 180–395'', s. 264</ref> Soldatene utropte Claudius til ny keiser<ref name="jones209" /> og det var mistanke, men aldri bevist, at han var ansvarlig for mordet på Gallienus.<ref name="Weigel" /> Claudius viste seg mindre blodtørstig da han ba senatet om å spare livene til Gallienus' familie og tilhengere. Claudius fikk den avdøde keiseren guddommeliggjort og gravlagt i en familiegrav ved [[Via Appia]]. Han var mindre høysinnet mot Romas fiender. Opprøreren Aureolus forsøkte å få til en avtale med den nye keiseren, men da han overga seg til Claudius ble han drept av [[pretorianergarden]].

Det er mulig at Claudius sikret sin posisjon og respekt hos soldatene ved å være fysisk sterk og særlig grusom. Da han opptrådte som [[Bryting|bryter]] på 250-tallet skal hans motstander ha tatt et ulovlig tak i skrittet hans under kampen og etter sigende skal Claudius ha slått ut tennene ut av sin motstander. En annen legende forteller at Claudius slo ut tennene (igjen) på en [[hest]] med ett eneste slag.<ref>Meijer (2004): ''Emperors Don't Die in Bed''.</ref>

=== Krigføring ===
[[Fil:Coin of Claudis II.jpg|thumb|200px|left|Mynten ''Antoninianus'' preget av Claudius II]]
På den tiden da Claudius ble ny keiser var Romerriket i alvorlig far fra flere angrep, både innenfor som utenfor sine grenser. Den mest alvorlige av disse var invasjon av [[gotere]] i Illyricum og Pannonia. Selv om Gallienus allerede hadde påført dem nederlag i [[slaget ved Nestus]]<ref name="Southern109">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 109</ref> I 268 eller 269 møttes en stor gotisk hær Claudius' soldater i [[slaget ved Naissus]] (i dagens [[Serbia]]).<ref name="Weigel" /> Sammen med sin kommandant for kavaleriet, [[Aurelianus]], den framtidige keiser, ble goterne nedkjempet. Denne store seieren skaffet Claudius tilnavnet «Gothicus» («goternes erobrer»),<ref name="Canduci90" /> Goterne ble fordrevet tilbake over Donau av Aurelianus. Nær et århundre gikk før de igjen utgjorde en trussel mot Romerriket.<ref>Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 95</ref>

På samme tid krysset en annen germanske stamme, [[alamannerne]], over Alpene og angrep riket. Claudius reagerte raskt, omringet alamannerne i [[slaget ved innsjøen Benacus]] ([[Gardasjøen]]) sent på høsten 268, noen få måneder etter slaget ved Naissus.<ref name="Southern110">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 110</ref> For denne seieren ble han belønnet med tittelen «Germanicus Maximus».<ref name="Weigel" /> Deretter vendte han oppmerksomheten mot [[det galliske riket]], et utbryterrike i vest, styrt av en opprører for de siste åtte årene og besto mer eller mindre av [[Romerske Britannia|Britannia]], [[Gallia]] og [[Den iberiske halvøy]]. Han vant flere seirer og tok snart kontrollen over [[Hispania]] og opp til elven [[Rhône]] i Gallia.<ref name="Southern109" /> Det åpnet opp for den endelige ødeleggelsen av det gallisk riker under Aurelianus.<ref name="Weigel" />

Imidlertid levde ikke Claudius lenge nok til å kunne oppfylle sin målsetting om forene alle de tapte territoriene av Romerriket. Sent i 269 reiste han til Sirmium<ref name="jones209" /> og var forberedt på å gå til krig mot [[Vandaler|vandalene]] som herjet romerske områder i Pannonia.<ref name="Southern110" /> Han ble isteden syk, muligens [[Kopper (sykdom)|koppersykdom]] eller kanskje [[Cyprianus' pest]], og døde tidlig i januar 270.<ref>''Historia Augusta'', sitat: «Now when the war with the Goths was finished, there spread abroad a most grievous pestilence, and then Claudius himself was stricken by the disease, and, leaving mankind, he departed to heaven, an abode befitting his virtues.»</ref> Det er muligens troverdig at han navnga Aurelianus som sin etterfølger, men han kan også selv ha grepet makte. Uansett tok hans bror [[Quintillus]] makten i Roma for en kortere tid. Senatet guddommeliggjorde umiddelbart Claudius som «Divus Claudius Gothicus».<ref>[http://www.tribunesandtriumphs.org/roman-emperors/claudius-ii-gothicus.htm «Claudius II (Gothicus)»], ''Tribunes and Triumphs''</ref>

== Religion ==
En fortelling skrevet av [[Aurelius Victor]], forfatter av en kortfattet historie om det romerske keiserriket, ''De Caesaribus'', hevdet at Claudius hadde konsultert ''[[De sibyllinske bøkene]]'' før hans krig mot goterne. Han gir hentydninger om at Claudius «gjenopplevde tradisjonen til Decii». Aurelius Victor viser oppfatningene til senatet overfor Claudius' forgjenger Gallienus som altfor slapp i sin religiøse politikk.<ref>Curran (2000): ''Pagan City and Christian Capital'', s. 15</ref>

== Forbindelse til den konstantinske dynasti ==
''[[Historia Augusta]]'', som er i stor grad er lite troverdig, hevdet at Claudius og Quintillus hadde en annen bror ved navn Crispus. Gjennom den yngre broren hadde Claudius en niese ved navn Claudia som etter sigende skal ha vært gift med Eutropius, og ble mor til [[Konstantius I|Konstantius Klorus]], far til [[Konstantin den store]].<ref>''Historia Augusta'', Claudius, 13:2</ref> Historikerne oppfatter dette som en genealogisk fabrikasjon med den hensikt å knytte familien til Konstantin til en velrespektert keiser.<ref name="Weigel" />

== Sankt Valentinus ==
Claudius Gothicus har blitt knyttet til [[sankt Valentinus]] (eller Valentin) siden [[middelalderen]]. Samtidige nedtegnelser av helgenens dåder ble antagelig ødelagt under kristenforfølgelsene under [[Diokletian]] tidlig på [[300-tallet]].<ref name="oruch">Oruch, Jack (juli 1981): «St. Valentine, Chaucer, and Spring in February» i: ''Speculum'' '''56'''.3, s. 535.</ref> En fortelling om hans martyrium ble nedtegnet i ''Passio Marii et Marthæ'', et verk utgitt på 400- ellet 500-tallet.<ref name="oruch" /><ref name="kelly">Kelly, Henry (1986): ''Chaucer and the cult of Saint Valentine'', BRILL, s. 49</ref> Moderne historikere er samstemte i at fortellingene fra denne perioden er umulig å verifisere.<ref name="oruch" /><ref name="kelly" /> [[Legende]]n viser til en «keiser Claudius», men den første [[Claudius]] (død [[54]] e.Kr.) bedrev ingen forfølgelser av kristne, og referansen er således antatt å kunne mene Claudius II, selv om denne keiseren tilbrakte det meste av sitt tid utenfor sitt rike.<ref name="oruch" /> Helgenlegenden ble gjenfortalt i senere tekster. I ''[[Nürnbergkrøniken]]'' fra [[1493]] lar keiseren en romersk prest bli [[martyr]] under en generell forfølgelse av kristne. Teksten hevder at sankt Valentinus ble slått med køller og til sist halshogd for å gitt hjelp til kristne i Roma.<ref name="oruch" /> ''[[Legenda Aurea]]'' fra [[1260]] forteller hvordan sankt Valentinus ikke ville å fornekte sin kristne tro for en «keiser Claudius» i år 270 og ble derfor halshogd.<ref name="kelly" /> Ettersom den 14. februar markerer [[Valentinsdagen]], en dag avsatt av den kristne kirke til minne om denne romerske presten og legen, men den historiske troverdigheten er tvilsom.<ref>Larue (1999): «There They Go Again!».</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Aurelius Victor]]: [http://www.roman-emperors.org/epitome.htm ''Epitome de Caesaribus'']
* [[Eutropius (historiker)|Eutropius]]: [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans9.html#11 ''Breviarium ab urbe condita'']
* ''[[Historia Augusta]]'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Claudius*.html Life of Claudius]
* [[Johannes Zonaras]]: ''Compendium of History'', utdrag [https://web.archive.org/web/20080521191250/http://www.ancientsites.com/aw/Post/1049415 Alexander Severus to Diocletian: 222–284]
* [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]]: [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus01_book1.htm ''Historia Nova'']

;Sekundære kilder
* Weigel, Richard D. (2001): [http://www.roman-emperors.org/claudgot.htm «Claudius II Gothicus (268 -270)»], ''De Imperatoribus Romanis''.
* Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): ''The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD 260-395'', Cambridge University Press.
* Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', Routledge.
* Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
* Curran, John R. (2000): ''Pagan City and Christian Capital: Rome in the Fourth Century''. Oxford: Clarendon.
* Larue, Gerald A. (september 1999): «There They Go Again!» i: ''The Humanist'' '''1'''
* Meijer, Fik (2004): ''Emperors Don't Die in Bed''. London: Routledge.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Claudius,_Marcus_Aurelius «Claudius, Marcus Aurelius»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Gallienus]]|Dynasti=Illyriske keisere|Startår=268|Sluttår=270|Etterfølger=[[Quintillus]]}}

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krisen i det tredje århundret]]
[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Fødsler i 213]]
[[Kategori:Dødsfall i 270]]