Redigerer Claudio Monteverdi

{{Infoboks komponist}}
'''Claudio Giovanni Antonio Monteverdi''' (1567–1643) var en [[Italia|italiensk]] [[komponist]], [[gambe|gambist]] og [[Vokalist|sanger]] i overgangen mellom [[musikk i renessansen|senrenessansen]] og [[Barokkmusikk|barokken]]. Han ble svært berømt allerede i sin samtid, og regnes for en av de virkelig store komponistene i europeisk musikkhistorie.

Etter at [[Jacopo Peri]] skrev de første forsøkene på det som i dag kalles [[opera]], var Monteverdi raskt ute med mer utviklede verk, og han skrev den tidligste operaen som fremdeles jevnlig oppføres, ''[[L'Orfeo]]''. Han var den første betydningsfulle operakomponist, og førte sjangeren fram til sitt tidligste høydepunkt. Men musikken hans var også omstridt, og ble angrepet av representanter for den gamle renessansestilen.{{tr}}

Monteverdis åtte første samlinger med [[madrigal]]er viser hvilke betydelige skritt han tok fra renessansens [[Polyfoni|polyfone]] til barokkens [[monodi]]ske form. Den åttende madrigalboken med ''Madrigali guerrieri et amorosi'' («Madrigaler om krig og kjærlighet») holdes ofte fram som det ypperste innen denne musikkformen.{{tr}}

Monteverdi var en overgangsfigur og ble glemt etter hvert som de etterfølgende generasjonene bygde videre på den tidlige barokkens musikkformer. Først etter at [[Gian Francesco Malipiero]] publiserte Monteverdis musikk i 16 bind fra 1916 til 1942 vokste interessen på nytt.{{tr}}

== Biografi ==
=== Oppvekst og ungdom ===
Claudio Monteverdi var den eldste sønnen til barbereren og [[kirurg|sårlegen]] Baldassare Monteverdi (født rundt 1542) og Maddalena Zignani (død rundt 1576). Selv om familien levde i beskjedne kår, fikk de to eldste sønnene en grundig musikalsk utdanning, og også Claudios bror [[Giulio Cesare Monteverdi|Giulio Cesare]] ble en kjent musiker. Brødrene fikk musikalsk opplæring hos Marcantonio Ingenieri, [[kapellmester]] ved katedralen i Cremona, og Ingenieris innflytelse kan spores i Claudios første samling ''Sacrae cantiunculae'' (1582) som han komponerte 15 år gammel. I 1587 publiserte han sin første samling [[madrigal]]er.

=== Mantova ===
[[Fil:Portrait of a Musician by a Cremonese artist - Ashmolean Museum - Robbins-Landon 1991 p74.jpg|thumb|right|210px|Claudio Monteverdi, ca. 1597. Sannsynligvis det første bildet av Monteverdi, malt mens han ennå var i Mantova]]
I 1590 ble Monteverdi ansatt som sanger og fiolinist ved hertug [[Vincenzo Gonzaga]]s hoff i Mantova. Her var det gode betingelser med et fullstendig [[orkester]] og fremragende [[solo (musikk)|solister]]. Han må raskt ha blitt en ledende medlem av hofforkesteret, for i 1595 fikk han følge tjenesteherren på en militært motivert reise til Ungarn for å møte tyrkerne. 20. mai 1599 giftet han seg med Claudia de Cattaneis, selv sanger og datter til en av musikerne ved hoffet. Nesten umiddelbart måtte han følge tjenesteherren som skulle på spaopphold i [[Flandern]], og her fikk Monteverdi møte mesterne i [[Den fransk-flamske skolen|den fransk-flamske musikkstilen]].{{tr}}

Rundt år 1600 var Monteverdis ry som komponist befestet, men musikken hans ble også angrepet av representanter for den gamle renessansestilen som anklaget den nye monodiske stilen for å ikke følge 1500-tallets musikalske krav om et jevnt flytende kontrapunkt, forberedte dissonanser og likeverdige stemmer. [[Giovanni Artusi]] publiserte i 1599 en pamflett hvor han – uten å nevne navn – kritiserte flere [[madrigal]]er for å være «utålelige for øret», og hevdet at de «såret i stedet for å sjarmere».{{tr}}

I 1601 ble Monteverdi utnevnt til kapellmester, ''maestro di cappella''. Tross forpliktelsene ved hoffet komponerte Monteverdi i perioden fra 1590 til 1605 musikk nok til å fylle fire madrigalbøker. Fra den femte boken hadde han begynt å komponere i den nye stilen, og fra [[monodi]]ens betoning av klare [[melodi]]linjer, forståelig tekst og et sparsomt [[akkompagnement]], var det bare et kort og logisk skritt til den nye operaformen, og i 1607 komponerte Monteverdi en av de første i sitt slag, ''[[L’Orfeo]]'', som han skrev som bestillingsverk til det årlige karnevalet i Mantova. Operaen ble oppført 24. februar med stor suksess.{{tr}}

September samme år døde hustruen Claudia, et tap Monteverdi tok svært hardt. Han bodde en stund hos sin far i Cremona og vegret seg mot å reise tilbake til hoffet i Mantova, men til slutt ble han kalt tilbake for å komponere en opera til hertugarvingens bryllupsfeiring. Han skrev da operaen ''[[L’Arianna]]'' (1608), hvorav bare den kjente «Ariadnes klage» er bevart.{{tr}}

I 1610 gav han ut sitt viktigste kirkemusikalske verk, ''[[Vespro della Beata Vergine (Monteverdi)|Vespro della Beata Vergine]]'' («Mariavesper»). Etter hertug Vincenzo Gonzagas død i 1612 ble Monteverdi sagt opp av den mindre musikkinteresserte etterfølgeren.{{tr}}

=== Venezia ===
Monteverdi bodde en kort stund i Cremona før han i 1613 enstemmig ble valgt som kapellmester i [[Markuskirken]], en av de viktigste postene i den musikalske verden på den tiden. Her viste han seg som en effektiv administrator. Musikklivet hadde ligget nede en stund, men han fikk koret på føttene igjen, engasjerte nye virtuose sangere, som  [[Francesco Cavalli]], kjøpte inn nye noter, gjeninnførte regelmessig [[Messe (musikk)|messesang]] og sørget for at orkestermedlemmene fikk månedslønn i stedet for lønn på oppdragsbasis. Dermed begynte hans beste og mest produktive år. Ved siden av tallrike kirkemusikalske verk fortsatte Monteverdi å skrive verdslig musikk, og han publiserte mellom 1614 og 1638 madrigalsamlingene nr. 6 til 8.{{tr}}

Sønnen døde i en [[pest]]epidemi, og etter det forverret Monteverdis helse seg fort. I anledning åpningen av det første offentlige operahuset i Venezia i 1637 skrev han flere verk for scenen, blant annet ''[[Il ritorno d'Ulisse in patria]]'' (1641) og ''[[L'incoronazione di Poppea]]'' (1642). Samtidig overvåket han utgivelsen av utvalgte kirkemusikalske verk fra samlingen ''[[Selva morale e spirituale]]'' (1641). Han døde i 1643 i Venezia etter en reise til Cremona og Mantova. Venetianerne ga han en fyrstelig begravelse, og han er gravlagt i kirken ''Santa Maria Gloriosa dei Frari'' hvor det finnes en minneplakett i et av kapellene som flankerer hovedkoret.{{tr}}

== Musikken ==
=== Madrigaler ===
Fram til han var førti år arbeidet Monteverdi hovedsakelig med [[madrigal]]er, og han ga ut totalt ni madrigalbøker. De første åtte viser en enorm utvikling fra renessansemusikk til typisk monodisk barokkmusikk.

;Den femte Madrigalboken 
''Quinto Libro'' (femte bok), publisert i 1605, viser overgangen fra renessanse- til barokkstil.<ref>Ringer, Mark.  ''Opera's First Master:  The Musical Dramas of Claudio Monteverdi''.  Canada:  Amadeus Press, 2006.</ref> Boken var kjernen i kontroversen mellom Monteverdi og [[Giovanni Artusi|Artusi]]. Monteverdi svarte på kritikken i forordet til den femte boken hvor han foreslo å dele musikken i to retninger, den gamle renessansestilen som han kalte ''prima prattica'' og den nye barokkstilen ''seconda prattica''. ''Prima prattica'' beskrev han som forgjengernes [[Polyfoni|polyfone]] ideal fra 1500-tallet med strengt [[kontrapunkt]], forberedte [[dissonans]]er og jevnbyrdighet mellom stemmene. ''Seconda prattica'' anvendte et mye friere kontrapunkt med en tiltakende hierarki mellom stemmene med vekt på [[sopran]] og [[bass (stemme)|bass]]. I ''Prima Prattica'' skulle harmoniene kontrollere ordene, i ''Seconda prattica'' skulle ordene kontrollere harmoniene.<ref>Schrade, Leo. ''Monteverdi:  Creator of Modern Music''.  New York:  W. W. Norton and Company, 1950.</ref> Dette representerer et skritt mot den nye [[monodi]]ske stilen. Mange av de nye madrigalene tok i bruk den svært moderne [[basso continuo|generalbass]]-teknikken. I tillegg viste den femte boken begynnelsen på en bevisst funksjonell tonalitet (dvs [[dur]]-[[moll]]-tonalitet i motsetning til [[Modal skala|modal]] tonalitet).

;Den åttende madrigalboken 
''Ottavo Libro'' (åttende bok), publisert i 1638, inkluderer de såkalte ''Madrigali dei guerrieri ed amorosi'' (dvs «Madrigaler om krig og kjærlighet»), som mange anser for å være madrigalformens høydepunkt.

Mens han var i Venezia fullførte Monteverdi sin sjette, syvende og åttende madrigalbok. Den åttende er den største og inneholder verk skrevet over en trettiårsperiode. Volumet inneholder bl.a. en dramatisk scene i ''Tancredi e Clorinda'' (1624) hvor orkester og stemmer danner to separate grupper som spiller mot hverandre. Sannsynligvis ble Monteverdi inspirert av Markuskirkens to motstående balkonger til å forsøke dette oppsettet. Et annet trekk ved komposisjonen er at det er første gang [[Liste_over_musikkterminologi#T|tremolo]] og [[pizzicato]] brukes på strengeinstrumenter for å oppnå spesielle effekter i dramatiske scener.

[[Fil:Frontispiece of L'Orfeo.jpg|thumb|Omslagsside av Monteverdis opera ''[[L'Orfeo]]'', Venezia 1609.]]
;Den niende madrigalboken
Den niende boken ble utgitt posthumt i 1651 og inneholder lettere stykker som [[Canzonetta|canzonetter]] i begge stilartene.

=== Operaer ===
Florentineren [[Jacopo Peri]] skrev rundt århundreskiftet de første verkene innenfor det man i dag kaller opera og skapte dermed operaformen. Kort tid etter, i 1607, skrev Monteverdi ''L'Orfeo'', den første operaen som utnytter genrens fulle potensial. Handlingen beskrives i levende musikalske bilder og melodiene er lineære og klare. Monteverdi skapte med ''L'Orfeo'' en helt ny musikkstil, ''[[Opera seria|dramma per la musica]]''. Monteverdis andre opera, ''[[L'Arianna]]'', ble uroppført i Mantova i 1608, og er den mest innflytelsesrike og berømte av de tidlige barokkoperaene. Handlingen dreier seg om den gamle greske legenden om [[Ariadne]] og [[Thesevs]].

Monteverdi komponerte i alt minst 18 operaer, men bare ''L'Orfeo'', ''[[L'incoronazione di Poppea]]'', ''[[Il ritorno d'Ulisse in patria]]'' og den berømte [[arie]]n «Ariadnes klage» fra hans andre opera ''[[L'Arianna]]'' er bevart. De siste årene av sitt liv var Monteverdi mye syk, men i denne tiden komponerte han likevel de to verkene ''Il ritorno d'Ulisse in patria'' (1641) og den historiske operaen ''L'incoronazione di Poppea'' (1642) basert på keiser [[Nero]]s liv.

=== Kirkemusikk ===
[[Fil:Claudio Monteverdi 2.jpg|thumb|right|180px|Medaljong med portrett av Monteverdi (posthum), etsning av Barberis, (Associazione Amici della Raccolta Bertarelli, [[Milano]]).]]
I Mantova ser det ikke ut til at Monteverdi hadde noe ansvar for kirkemusikk før han ble utnevnt til ''maestro di cappella'' i 1601. Det første kirkemusikalske verket han publiserte var en [[Messe (musikk)|messe]] i ''prima prattica'' (gammel) stil med temaer etter [[Nicolas Gombert]]s [[motett]] ''In illo tempore'' fra 1554. Senere ble denne en del av den berømte ''Vespro della Beata Vergine'' (1610, ofte feilaktig kalt «Mariavesper») som hovedsakelig er i ''seconda prattica''-stil.<ref>Halsey, William D., ed.  ''Collier's Encyclopedia''.  Vol. 16.  New York:  MacMillan Educational Company, 1991.</ref> Disse ''Vesper-salmene'' er et godt eksempel på en tidlig komposisjon med gjentakelse og kontraster – flere satser har en klar ''[[ritornell]]''. Det publiserte verket er i stort format, og det har vært en del uenighet om meningen var at alle satsene skulle framføres i en og samme gudstjenteste. Likevel er det flere indikasjoner på en indre sammenheng. I sin store bredde er verket en forløper for barokkmusikkens høydepunkter, som [[Georg Friedrich Händel|Händel]]s ''Messiah'' og [[Johann Sebastian Bach|J.S. Bach]]s ''Matthäuspassion''. Hver av de 24 delene er fullt utviklet både musikalsk og dramatisk, og den instrumentale teksturen utnyttes for å oppnå presise dramatiske og emosjonelle virkninger på en måte som den gang var helt ny.

== Verkliste ==
=== Verdslige vokalverk ===
* ''Canzonette'' 3 v., 1584
* 6 bøker med ''Madrigali'' a 5 v. 1587, 1590, 1592, 1603, 1605 (med [[Basso continuo|B.c.]]), 1614 (med B.c., con uno dialogo a 7 v.)
* ''Concerto'', 7. Madrigalbok 1-4 e 6 v. 1619
* ''Madrigali guerrieri et amorosi'' …libro 8° 1-8 v. con B.c., 1638
* ''Madrigali e canzonette libro'' 9°, 1651
* 2 bøker ''Scherzi musicali'' 1607 u. 1632
* ''Lamento d’Arianna'', 1623; med latinsk tekst som «Pianto della Madonna», i: Selva morale… 1641 

=== Operaer og sceneverk ===
[[Fil:Monteverdi-Ritorno.png|thumb|Utdrag fra ''Il ritorno d’Ulisse in patria'']]
* ''[[L'Orfeo]]'', Mantova 1607 
* ''[[L'Arianna]]'', Mantova 1608
* <span style="color:#777777">Prolog til ''L’idroppica'' (''Guarini'') Mantova 1608 (tapt)</span>
* ''Il ballo delle ingrate'', Mantova 1608
* Ballett ''Tirsi e Clori'' Mantova 1616
* Prolog til ''Maddalena'', Mantova 1617
* <span style="color:#777777">Intermedien ''Le nozze di Teti e di Peleo'', Mantova 1617 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">''Andromeda'', Mantova 1617 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">''Lamento d’Apollo'', ca. 1620 (tapt)</span>
* ''Il combattimento di Tancredi e Clorinda'', Venezia 1624
* <span style="color:#777777">''La finta pazza Licori'', Mantova 1627 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">''Armida'' 1627 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">Prolog og Intermezzo, u.&nbsp;''A. Gli amori di Diana e di Endimione'', [[Parma]] 1628 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">''Torneo Mercurio et Marte'', ebd. 1628 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">''Proserpina rapita'', Venezia 1630 (tapt)</span>
* ''Ballo in onore dell’Imperatore Ferdinando III'', [[Wien]] 1637
* ''Il ritorno d’Ulisse in patria'', Venezia 1640
* <span style="color:#777777">''Le nozze d’Enea con Lavinia'', Venezia 1641 (tapt)</span>
* <span style="color:#777777">Ballett ''La vittoria d’amore'', [[Piacenza]] 1641 (Venezia)</span>
* ''[[L'incoronazione di Poppea]]'', Venezia 1642 (finnes i to versjoner)

=== Kirkemusikk ===
* ''Sacrae cantiunculae'' 3 v., 1582
* ''Madrigali spirituali'' 4 v., [[Brescia]] 1583
* ''Marienvesper (Monteverdi)|Vespro della beata vergine (Marienvesper) da concerto composta sopra canti fermi'', 1610
* ''Selva morale e spirituale'' 1641
* ''Messa'' a 4 v. et salmi a 1-8 v. e parte da cappella & con le litanie della B.V. 1650

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Wikisource-en|University_Musical_Encyclopedia/Great_Composers:_A_Series_of_Biographical_Studies/Claudio Monteverde|Claudio Monteverde}}
* Arnold, Denis (1975). ''Monteverdi.'' London, J.M. Dent & Sons Ltd. ISBN 0-460-03155-4
* [[Manfred Bukofzer|Bukofzer, Manfred]] (1947). ''Music in the Baroque Era''. New York, W.W. Norton & Co. ISBN 0-393-09745-5
* Carter, Tim (1992). ''Music in Late Renaissance and Early Baroque Italy''. Amadeus Press, 1992. ISBN 0-931340-53-5
* [https://web.archive.org/web/20081022063453/http://www2.rhbnc.ac.uk/~uhwm006/montbib.html Bibliografi av Geoffrey Chew (University of London)]
* {{Cite book| last = Fabbri | first = Paolo | others = oversatt til engelsk fra italiensk av Tim Carter. | title = Monteverdi | url = https://archive.org/details/monteverdi0000fabb | date = 1994 | publisher = Cambridge University Press | location = Cambridge and New York | isbn = 0-52-135133-2 }}
* Osthoff, Wolfgang: ''Das dramatische Spätwerk Claudio Monteverdis.'' Hans Schneider, Tutzing 1960.
* Konold, Wulf: ''Monteverdi.'' Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1986. ISBN 3-499-50348-4
* Passuht, Laszlo: ''Divio Claudio: ein Monteverdiroman.'' Dt. Verl. für Musik, Leipzig 1982, 1989. ISBN 3-370-00310-4
* Stattkus, Manfred H.: ''Claudio Monteverdi. Verzeichnis der erhaltenen Werke'' (SV). Bergkamen 1985. ([https://web.archive.org/web/20120222144353/http://www.stattkus-musik.de/ Kurzfassung])
* {{Cite book| last = Monteverdi | first = Claudio | others = ed. [[Denis Stevens]] | title = The Letters of Claudio Monteverdi
 | year = 1980 | publisher =  | location = London | isbn = 0-52-123591-4 }}
* Schrade, Leo (1979). ''Monteverdi''. London, Victor Gollancz Ltd. ISBN 0-575-01472-5
* {{Cite book| last = Leopold | first = Silke | others = oversatt til engelsk fra tysk av Anne Smith. | title = Monteverdi (Music in Transition) | url = https://archive.org/details/monteverdimusici0000leop | year = 1991 | publisher = Clarendon Press | location = Oxford | isbn = 0-19-315248-7}}
* Leopold, Silke: ''Monteverdi und seine Zeit.'' Laaber-Verl., Laaber 2002 (3. Aufl.). ISBN 3-921518-72-5
* Tomlinson, Gary: ''Monteverdi and the End of the Renaissance.'' University of California Press, Berkeley 1990. ISBN 0-520-06980-3
* Whenham, John, and Richard Wistreich (eds.) (2007). ''The Cambridge Companion to Monteverdi''. Cambridge Companions to Music. Cambridge and New York: Cambridge University Press. ISBN 0521875250 (cloth) ISBN 0521697980 (pbk)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{PND|118583700}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20001018164729/http://www.geocities.com/vienna/1790/m_works.htm Fullstendig liste over alle Monteverdis verk, inklusive innholdet av madrigalbøkene]
* {{Språkikon|en}} [http://www.monteverdivespers.com Nettsted om Monteverdis ''Vespers'' 1610] {{Wayback|url=http://www.monteverdivespers.com/ |date=20110203094957 }}
* [https://web.archive.org/web/20070525183621/http://bach.nau.edu/Monteverdi/Lauda.html Lauda Jerusalem] fra ''Vespro della Beata Vergine'' som interaktiv hypermedia ved [http://bach.nau.edu/ BinAural Collaborative Hypertext]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20081116183458/http://www.sybervision.com/Composers/02Monteverdi.mp3 Biografi på mp3]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20071217030227/http://www.thefullmonteverdi.co.uk/ The Full Monteverdi – Film basert på Monteverdis fjerde bok]

;Media
{{Multi-listen start}}
{{Multi-listen item
 | filename     = Monteverdi-cor mio mentre vi miro.ogg
 | title        = Cor Mio Mentre Vi Miro
 | description  = 
 | format       = [[Ogg]]
}}
{{Multi-listen item
 | format       = [[Ogg]]
 | filename     = Monteverdi_Lamento_d_Arianna_sung_by_the_dwsChorale.ogg
 | title        = ''Monteverdi - Lamento d'Arianna''
 | description  = (10.4 Mb)
 }}
{{Multi-listen item
 | filename= Monteverdi - cruda amarilli.ogg 
 | title= Cruda Amarilli
 | description=
 |format= [[Ogg]]
}}
{{Multi-listen end}}

;Noter
{{ChoralWiki}}
* {{IMSLP|id=Monteverdi, Claudio|cname=Claudio Monteverdi}}

{{STANDARDSORTERING:Monteverdi, Claudio}}
{{Anbefalt}}
{{Barokken i musikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Personer fra Cremona]]