Redigerer Claude Étienne Guyot

{{Infoboks biografi}}
'''Claude Étienne Guyot''' (født [[5. september]] [[1768]], død [[28. november]] [[1837]]) var fransk offiser, [[generalmajor]] (fransk: Général de Division). Han kjempet under [[revolusjonskrigene]] og [[Napoleonskrigene]].

== Tidlig karrière ==
Claude Étienne Guyot sluttet seg til [[den franske revolusjon|den revolusjonære franske arméen]] i november 1790 som soldat i [[kavaleri]]et (fransk: chasseurs-à-cheval) i [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]]. Under [[revolusjonskrigene]] tjenestegjorde han så i Rhin-arméen, deretter Moselle-arméen, i [[Vendée]], i de franske styrkene i [[Italia]] og i [[Tyskland]]. I 1802 ble han [[Kaptein (grad)|kaptein]] i det første kavaleriregimentet i keisergarden.<ref name="Tul">Fierro, Palluel-Guillard, Tulard,  s. 824.</ref>

== Napolenskrigene ==
Claude Étienne Guyot deltok i Frankrikes [[Grande Armée]] i [[Den tredje koalisjonen|krigen mot den tredje koalisjonen]] (1803-1806) og [[den fjerde koalisjonen]] (1806-1807) som skvadronsleder i kavaleriet i keisergarden. Han utmerket seg ved sin modige opptreden i [[slaget ved Austerlitz]] (2. desember 1805) og [[slaget ved Eylau]] (7. og 8. februar 1807).<ref name="Tul" /> Han deltok i de mindre trefningene ved Waren-Nossentin den 1. november 1806.<ref>Smith, s. 229-230</ref> I 1807 ble han forfremmet til [[oberst]] i keisergarden og året etter ble han utnevnt til baron av keiserriket<ref name="Tul" /> og han fikk en stilling i [[generalmajor]] [[Charles Lefebvre-Desnouettes]] lette gardekavaleri. Han kommanderte keiser [[Napoléon Bonaparte|Napoléons]] eskorte ved hans korte felttog under [[den spanske selvstendighetskrigen]].

Under [[den femte koalisjonskrigen]] i 1809 og etter det blodige slaget om Aspern-Essling fikk Guyot funksjonen oberst kommandant for keisergardens kavaleri (fransk: chasseurs-à-cheval)<ref name="JT">Tulard, s. 931.</ref> og seks uker etter ledet han an i et berømt angrep under [[slaget om Wagram]] 5. og 6. juli 1809. Innsatsen i slaget førte til at han ble utnevnt til [[brigadegeneral]]. I mars 1810 ble han utnevnt til [[kammerherre]] for keiser Napoléon I, han ble deretter sendt til [[Spania]] for å delta på fransk side i [[den spanske selvstendighetskrigen]] hvor han i 1811 ble forfremmet til [[generalmajor]] (fransk: Général de Division). 

Under den franske [[Napoleons felttog i Russland 1812|invasjonen av Russland]] i 1812 og den etterfølgende krigen mot [[Den sjette koalisjonskrigen|den sjette koalisjonen]] i 1813 og 1814 tjenstegjorde general Guyot som kommandant for keisergardens kavaleri. I felttoget i 1813 i [[Kongeriket Sachsen]] ble han såret i [[Slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] og ledet et glimrende angrep i slaget ved [[Bautzen]] før han i august ble tatt til fange i slaget ved Kulm (dagens Chlumec i [[Tsjekkia]]). Han ble satt fri ved en fangeutveksling og deltok i det avgjørende [[Folkeslaget ved Leipzig|slaget ved Leipzig]] 16. til 19. oktober 1813. I november 1813 ble han hedret med å bli utropt til [[greve]] av keiserdømmet (fransk: comte de l'Empire). Under felttoget i 1814 hvor Frankrike under Napoléon forsøkte å forsvare seg mot invasjonen fra den sjette koalisjonen var Guyot med og kommanderte kavaleri i flere av de avgjørende slagene; La Rothière 1. februar 1814, Champaubert 10.  februar og Craonne 7. mars.<ref name="Tul" />

== Hendelsen i 1814 og etter ==
I februar 1814 fikk general Guyots karrière et tilbakeslag mens han hadde kommando over keisergardens tunge kavaleri. Etter slaget ved Vauchamps 14. februar 1814 forlot Guyot et kompani [[beredent artilleri]] underlagt hans divisjon i en utsatt stilling, med ordre om å slutte seg til hans styrker et bestemt sted når det ble mørkt. Guyot etterlot ikke kavalerieskorte noe som resulterte i at kompaniet ble angrepet samme kveld, med tap av noen kanoner og en [[tropp]] ble drept eller tatt til fange. Dette ble rapportert til obersten som hadde kommando over det beredne artilleriet, men ingen våget å rapportere det videre. Etterhvert ble [[Marskalk av Frankrike|marskalk av keiserdømmet]], [[François Joseph Lefebvre]] informert og han tok opp saken med keiser Napoléon.

[[Fil:Les grenadiers à cheval de la Garde à Waterloo, 18 juin 1815.jpg|miniatyr|Keisergardens grenaderer i angrep under slaget ved Waterloo 18. juni 1815 {{Byline|Alphonse Lalauze (1872-1936)|type = Malt av}}]]

Napoléon forlangte en utførlig gjennomgang og da han fikk høre at artillerikompaniet var under kommando av Guyot ble han innkalt til keiseren. Da de to møttes ble Guyot hardt kritisert av Napoléon for hendelsen og da Guyot forsøkte å legge ansvaret på kapteinen som ledet artillerikompaniet begynte Napoléon på et hissig utbrudd hvor han klandret Guyot for nederlaget i slaget ved Brienne og for hans manglende beskyttelse av artilleriet under slaget. Han fortsatte med å kritisere han for at keisergardens kavaleri aldri var der da det var behov for de, at de ikke var tilstede for å beskytte keiseren ved flere anledninger, blant de slaget om Champaubert. Napoléon avsatte deretter Guyot på stedet og meddelte hans kommandant,general Étienne Marie Antoine Champion de Nansouty at han skulle gi beskjed til general Rémi Joseph Isidore Exelmans at han hadde blitt utnevnt til sjef for keisergardens tunge kavaleri, i stedet for Guyot.<ref>Thoumas, s. 49-51.</ref>

Etter keiser Napoléons nederlag og [[abdikasjon]] i april 1814 ble Guyot utnevnt til kommandant for det kongelige [[kyrassér]]korps (fransk: corps royal de cuirassiers de France), tidligere keisergardens grenaderer (fransk: Grenadiers à cheval de la Garde impériale). Ved Napoléons flukt fra [[Elba]] i mars 1815 sluttet Guyot seg igjen til Napoléon under [[de hundre dagene]]. Han fikk igjen kommando over keisergardens tunge kavaleridivisjon og ledet den i kamp under [[slaget ved Waterloo]],  hvor han ble såret to ganger. Etter nederlaget ved Waterloo og Napoléons endelige forvisning til [[St. Helena]] ble general Guyot etter egen anmodning plassert på listen over pensjonister, kun avbrutt av en kortere tjenesteperiode mellom 1830 og 1833 for å lede 10. divisjon.<ref name="JT" />

== Utmerkelse ==
Navnet Guyot er innskrevet under [[Triumfbuen]] i [[Paris]].<ref name="Tul" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Fierro, Alfredo; Palluel-Guillard, André; Tulard, Jean - ''Histoire et Dictionnaire du Consulat et de l'Empire'', Éditions Robert Laffont, ISBN 2-221-05858-5
* Smith, Digby. ''The Napoleonic Wars Data Book'' London: Greenhill Books, 1998. ISBN 1-85367-276-9
* Thoumas, Charles A. -''Les grands cavaliers du Premier Empire'', Série II, Ellibron Classics [http://books.google.com/books?id=awjgNbikpnsC&printsec=frontcover&dq=Les+grands+cavaliers+du+Premier+Empire+-+nansouty&cd=1#v=onepage&q=&f=false]
* Tulard, Jean - ''Dictionnaire Napoléon''; bind 1, Librairie Artème Fayard, 1999, ISBN 2-213-60485-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.napoleon-series.org/research/commanders/c_guyot.html Om Claude Étienne Guyot], fra nettstedet napoleon-series.org (engelsk)
* [http://www.frenchempire.net/biographies/guyot/ Om Claude Étienne Guyot], fra nettstedet frenchempire.net (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guyot, Claude Étienne}}
[[Kategori:Franske generaler]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Personer fra departementet Jura]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Fødsler i 1768]]
[[Kategori:Dødsfall i 1837]]