Redigerer Clara Zetkin

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Zetkin luxemburg1910.jpg|thumb|right|Clara Zetkin & Rosa Luxemburg, 1910]]
'''Clara Zetkin''' (født [[5. juli]] [[1857]] i [[Wiederau]] i [[Sachsen]], død [[20. juni]] [[1933]] ved [[Moskva]]) var en innflytelsesrik [[Tyskland|tysk]] [[Marxisme|marxist]], [[kommunisme|kommunist]] og [[kvinnesaksforkjemper]].<ref>https://snl.no/Clara_Zetkin</ref> Hun tok blant annet initiativ til [[den internasjonale kvinnedagen]].

== Liv ==

Hun ble født som Clara Eißner, og utdannet seg til folkeskolelærerinne. Fra [[1874]] kom i kontakt med kvinne- og arbeiderbevegelsen i Tyskland. I 1878 ble hun med i Tysklands sosialistiske arbeiderparti (''{{Språk|de|Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands}}'', SAP), et parti som i 1890 skiftet navn til [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|Tysklands sosialdemokratiske parti]] (SPD).

På grunn av forbudet mot sosialistisk virksomhet som ble innført av [[Otto von Bismarck]] i 1878, reiste hun til [[Zürich]], og i 1889 sammen med [[Emma Ihrer]] til [[den andre internasjonalen]] i Paris.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101408041|tittel=Kvindesituation og kvindebevægelse under kapitalismen|forlag=Nordisk Sommeruniversitet|isbn=8787392623|utgivelsessted=København|side=319|utgivelsesår=1974}}</ref> Hun ble gift med den russiske revolusjonære [[Ossip Zetkin]], som hun fikk to sønner med. I 1899 ble den da 42 år gamle Zetkin gift med den 24 år gamle kunstmaleren Friedrich Zundel. Etter opphevelsen av [[sosialistloven]] reiste hun i 1891 tilbake til Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/de/recherche/kataloge-datenbanken/biographische-datenbanken/clara-zetkin|tittel=Zetkin, Clara {{!}} Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur|besøksdato=2021-11-14|verk=www.bundesstiftung-aufarbeitung.de}}</ref> I 1907 ble hun på den andre internasjonale sosialistkongressen i [[Stuttgart]] kjent med [[Lenin]], som hun etablerte et livslangt vennskap med.

I SPD hørte hun, sammen med [[Rosa Luxemburg]], hennes nære venninne og fortrolige, til de viktigste representantene for den venstreorienterte fløyen i partiet, og i den såkalte revisjonismedebatten ved århundreskiftet gikk hun sammen med Luxemburg kraftig mot [[Eduard Bernstein]]s reformorienterte teorier.

Zetkin var interessert i kvinnepolitikk, bl.a. i kampen for like rettigheter og kvinnelig stemmerett. Hun etablerte den sosialdemokratiske [[kvinnebevegelsen]] i Tyskland, og var fra 1891 til 1917 redaktør for SPDs kvinneavis ''Die Gleichheit, en oppfølger av Die Arbeiterin,'' etablert av [[Emma Ihrer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/emma-ihrer|tittel=Emma Ihrer|besøksdato=2021-11-14|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref> I 1907 ble hun leder for SPDs kvinnekontor. Den 8. mars 1911 tok hun initiativet til den første [[kvinnedagen|internasjonale kvinnedagen]].

Under [[første verdenskrig]] gikk hun sammen med [[Karl Liebknecht]], Rosa Luxemburg og noen få andre innflytelsesrike SPD-medlemmer mot det sosialdemokratiske partiets [[Burgfriedenspolitik|borgfredspolitikk]] overfor regjeringen. Etter [[August Bebel]]s død ble SPD ledet av de reformorienterte sosialdemokratene [[Hugo Haase]] og [[Friedrich Ebert]]. Clara Zetkin organiserte i [[1915]] en internasjonal sosialistisk antikrigskonferanse i [[Bern]]. På grunn av sin pasifistiske agitasjon under krigen ble hun flere ganger fengslet.

I [[1916]] deltok hun i grunnleggelsen av det revolusjonære [[Spartakusforbundet]], og i [[1917]] ble hun medlem av [[USPD|Det uavhengige sosialdemokratiske partiet]], som brøt med SPD på grunn av sosialdemokratenes støtte til krigen. Etter novemberrevolusjonen ble USPD i [[1919]] omdøpt til [[Kommunistische Partei Deutschlands|Tysklands kommunistiske parti]] (KPD).

Fra [[1920]] til [[1933]] var Zetkin innvalgt i [[Forbundsdagen|Riksdagen]] for kommunistpartiet. Hun var også medlem av eksekutivkomitéen i [[Komintern]] fra [[1921]] til [[1933]].

Hun holdt, som eldste representant, åpningstalen for den siste demokratisk valgte Riksdagen før [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]]. Hun døde i [[Moskva]], kort tid etter at hun dro i eksil da [[Hitler]] tok makta, og er begravd på [[Den røde plass]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zetkin, Clara}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Mittelsachsen]]
[[Kategori:SPD-politikere]]
[[Kategori:USDP-politikere]]
[[Kategori:Tyske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Tyskere i eksil]]
[[Kategori:Migranter til Sovjetunionen]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]