Redigerer Cité internationale universitaire de Paris

{{Infoboks universitet
| logo = 
| navn = Cité internationale universitaire de Paris
| bilde = France Paris Cite Universitaire Maison internationale.jpg
| byline = ''Maison Internationale'', Cité Universitaires hovedbygning
| latinsk_navn = 
| motto = 
| visjon = 
| grunnlagt = 1925
| type = Studentboliger
| leder = 
| ledernavn = 
| prorektor = 
| direktør = [[Jean-Marc Sauvé]]
| beliggenhet = [[Paris]], [[Frankrike]]
| studenter = 6&nbsp;000
| data_fra = 
| ansatte = 
| medlemskap = 
| nettsted = www.ciup.fr
}}

'''Cité internationale universitaire de Paris''' (forkortet '''CiuP''', '''Cité U''' eller '''Cité Universitaire''') er en privat [[park]] og [[stiftelse]] i [[Paris]] i [[Frankrike]]. Siden 1925 har stiftelsen utført generelle og offentlige tjenester, herunder vedlikehold av flere dusin boliger som huser rundt 6 000 studenter og besøkende akademikere i [[Île-de-France]]-regionen. Stiftelsen har blitt offisielt anerkjent som en organisasjon av offentlig interesse siden da. Cité internationale universitaire de Paris fremmer utveksling mellom studenter fra hele verden.<ref name="ParisDigest">{{Kilde www|url=https://www.parisdigest.com/paris-news/cite-universitaire-paris.htm|tittel=Cité Internationale Universitaire Paris.|besøksdato=2018-10-22|etternavn=|forlag=Paris Digest}}</ref>

Flere av bygningene har blitt designet av kjente arkitekter, slik som [[Le Corbusier]], [[Willem Marinus Dudok]], [[Heydar Ghiai]] og [[Claude Parent|Claude Forelder]]. Boligene er stort sett fordelte etter nasjonalitet, selv om beboere i hvert hus ikke nødvendigvis er fra landet bygningen er navngitt etter. Det norske studenterhuset ble tegnet av den norske arkitekten [[Reidar Lund (arkitekt)|Reidar Lund]], og innviet i 1954.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Studenterhuset i Paris åpnes i morgen - Reidar Lund har vært arkitekt for det flotte bygget.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19540329_123_74_1|side=6|avis=Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960)|dato=1954-03-29}}</ref> Opp til 30–50 % av beboerne i hvert hus kan komme fra andre nasjonaliteter. Studenter fra 132 ulike nasjoner bodde i komplekset i 2006. Tidlig på [[21. århundre|2000-tallet]] anskaffet CiuP to boliger utenfor området, i det [[19. arrondissement]] i Paris.

CiuP ligger i Paris’ [[14. arrondissement]], avgrenset i sør av [[Boulevard périphérique|Boulevard Périphérique]], en travel motorvei som omkretser Paris, og i nord av [[Boulevard Jourdan]]. Rett nord for CiuP ligger [[Parc Montsouris]] og [[RER B]]-stoppet [[Cité Universitaire]].

== Historie ==

[[Fil:Andre Honnorat LCCN2014719307.jpg|miniatyr|[[André Honnorat]], grunnleggeren av Cité internationale universitaire de Paris|alt=|venstre]]

=== 1900–1939 ===
Cité Universitaire ble opprettet etter [[første verdenskrig]] av [[André Honnorat]], rektor ved [[Sorbonne (universitetsbygning)|Sorbonne]], i et samarbeid med [[Filantropi|filantropen]] [[Émile Deutsch de la Meurthe]] for å skape en møteplass for [[student]]er, [[Forskning|forskere]] og [[intellektuell]]e fra hele verden i en ånd av fred, enighet og vennlig samarbeid. Cité Universitaire ble opprinnelig bygd for [[Universitetet i Paris]], derav universitetets navn i flere av bygningene, særlig i Maison Internationale som er områdets hovedbygning.

Den første residensen åpnet dørene i 1925, takket være De la Meurthe, under navnet Fondation Deutsch de la Meurthe. De la Meurthes bidrag på 10 millioner [[Fransk franc|franc]] sikret sengeplasser for 350 studenter, og han ble den første [[mesén]]en, eller velgjøreren, til Cité Universitaire.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ciup.fr/category/1925-1938/|tittel=1925-1938|besøksdato=2020-07-12|verk=Cité internationale universitaire de Paris|arkiv-dato=2020-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200714015524/https://www.ciup.fr/category/1925-1938/|url-status=yes}}</ref> På tross av [[Den store depresjonen|den økonomiske krisen på 1930-tallet]] ble det fra 1927 bygd 19 nye bygg, oppført ved hjelp av midler fra en rekke velgjørere, bedrifter og flere ulike stater, de påfølgende 15 årene. Antallet studenter økte til 2&nbsp;400 og hadde representanter fra 52 ulike nasjonaliteter. Hovedbygget, la Maison Internationale, ble oppført med midler donert av den amerikanske filantropen [[John D. Rockefeller jr.|John D. Rockefeller jr]]. For å øke Cité Universitaires kapasitet økte man makshøyden fra fem til elleve etasjer. Det ble innført forbud mot å oppføre religiøse byggverk på området, og kirken Sacré-Cœur de Gentilly ble derfor oppført like ved området, i nabokommunen [[Gentilly (Val-de-Marne)|Gentilly]], i 1936.

I 1929 testamenterte den franske poeten [[Edmond Haraucourt]] sin egen residens på øya [[Île-de-Bréhat]] i [[Bretagne]] til [[André Honnorat|Honnorats]] organisasjon. Haraucourt døde i 1941, men hans kone, [[Mathilde Haraucourt]], fortsatte å bo i huset til hennes død i 1961. Eiendommen ble deretter overført til Cité Universitaires eie. Beboere ved Cité Universitaire kan fremdeles feriere i residensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ciup.fr/la-donation-haraucourt/en/|tittel=Fondation Haraucourt sur l'Île de Bréhat {{!}} Découvrez l'une des 40 maisons de la Cité internationale universitaire de Paris, un lieu unique au monde destiné à accueillir des étudiants du monde entier|besøksdato=2020-07-12}}</ref>

=== 1939–2016 ===
Under [[andre verdenskrig]] stoppet utbyggingen av Cité Universitaire, og byggene huset tyske og amerikanske soldater. Husene ble påført store slitasjer. Etter krigens slutt satte man derfor igang en kampanje for å restaurere bygningene, og på slutten av 50-tallet var området tilbake til førkrigsstand. I 1948 ble [[Raoul Dautry]] organisasjonens nye president, og Cité Universitaire trådde dermed inn i en ny byggeæra: tolv nye hus ble reist i løpet av 50-tallet, etterfulgt av fem nye hus bygd på 60-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ciup.fr/category/1952-1969/|tittel=1952-1969|besøksdato=2020-07-12|verk=Cité internationale universitaire de Paris}}</ref> Blant annet ble Maison de Norvège, Norges hus, bygd i denne perioden. Bygget ble tegnet av [[Reidar Lund (arkitekt)|Reidar Lund]] og ble reist med midler fra [[Île-de-France]]-regionen og [[Utenriksdepartementet (Norge)|det norske utenriksdepartementet]]. Arkitektene [[Karen Brochmann]] og [[Eva Nordsveen (arkitekt)|Eva Nordsveen]] tegnet interiøret.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Studenterhuset i Paris åpnes i morgen - Reidar Lund har vært arkitekt for det flotte bygget.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19540329_123_74_1|side=6|avis=Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960)|dato=1954-03-29}}</ref>

På slutten av 1950-tallet ble den nye [[Boulevard périphérique]] påbegynt, og byggeplanene for Cité Universitaire ble derfor kraftig amputerte. Som følge av veien ble de to byggene tihørende Maison des élèves ingénieurs Arts et Métiers adskilt fra det øvrige området. Muligheten for å utvide seg forsvant, og da Maison de l'Iran åpnet i 1969 markerte dette slutten på den andre byggesyklusen.

I 2012 inngikk [[Paris]], Chancellerie des Universités de Paris og [[Frankrike|den franske stat]] en kompleks og tidkrevende avtale for å sikre videre utbyggelse av Cité Universitaire. Planene var planlagt ferdigstilt i 2020. I 2013 åpnet det nye Maison de l'Inde i Cité Universitaires hjerte, og i mars 2014 ble planer om et sørkoreansk hus, Maison de la Corée, signert av det sørkoreanske utdanningsdepartementet, assosiasjonen «Maison de la Corée de la Cité internationale universitaire de Paris», Chancellerie des universités de Paris og Cité internationale universitaire de Paris. De første studentene flyttet inn i 2018.

I 2016 ble det inngått en avtale om oppgradering av Cité Universitaires elektriske anlegg med et budsjett på 8&nbsp;millioner euro øremerket formålet. Målet var å økonomisere omtrent en fjerdedel av de litt over 17&nbsp;000 megawattimene Cité Universitaire bruker i løpet av et år. I 2016 ble to gigantiske varmtvannstanker installert for å varme opp Maison de l'Ile-de-France, som et eksperimentelt ledd i oppgraderingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.batiactu.com/edito/deux-cuves-geantes-chauffer-coeur-un-batiment-parisien-45453.php|tittel=Deux cuves géantes pour chauffer un bâtiment de la Cité universitaire de Paris|besøksdato=2020-07-12|dato=2016-06-23|etternavn=Batiactu|språk=fr|verk=Batiactu}}</ref>

== Residenser ==
[[Fil:Cité internationale universitaire de Paris - OSM 2020.svg|thumb|Kart over Cité internationale universitaire&nbsp;de&nbsp;Paris]]
[[Fil:Cite u.jpg|miniatyr|Baksiden av Maison internationale med «la grande pelouse», den store plenen, i forgrunnen]]
[[Fil:Fondation Bermans-Lapotre - Cité Universitaire - Paris 2014.jpg|miniatyr|Fondation Biermans-Lapôtre, for belgiske og luxembourgske studenter]]

{| class="wikitable sortable" 
!
!Navn
!Dedikert til
!Arkitekt(er)
!Åpnet
!Bilde
|-
|1
|Fondation Rosa Abreu De Grancher
|[[Rosa Abreu De Grancher]] og [[Cuba]]
|[[Albert Laprade]]
|1932
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_rosa_abreu_de_grancher.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|2
|Residence André Honnorat
|[[André Honnorat]]
|
|1953
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Residence_andre_honnorat.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|3
|Fondation Argentine
|[[Argentina]]
|
|1928
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_argentine.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|4
|Maison des Étudiants Arméniens
|[[Armenia]]
|
|1930
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_des_etudiants_armeniens.jpg|225x225pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|5
|Maison des Arts et Métiers
|[[Arts et Métiers ParisTech|École nationale supérieure d'arts et métiers]]
|
|1949
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_AM_1_01.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|6
|Maison de l'Asie du Sud-Est
|[[Sørøst-Asia]]
|[[Pierre Martin]] og [[Maurice Vieu]]
|1930
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Mease_ciup.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|7
|L/OBLIQUE, Centre de valorisation du patrimoine
(tidligere Fondation Avicenne og  Pavillon de l'Iran)
|The patrimony
(tidligere Fondation Avicenne og [[Iran]])
|[[Heydar Ghiai]] og [[Claude Parent]]
|1969
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:L-OBLIQUE,_Centre_de_valorisation_du_patrimoine.jpg|200x200pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|8
|Fondation Biermans-Lapôtre
|[[Belgia]] og [[Luxembourg]]
|[[Armand Guéritte]]
|1924
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Belgique_01.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|9
|Maison du Brésil
|[[Brasil]]
|[[Le Corbusier]] og [[Lúcio Costa|Lucio Costa]]
|1954
|{{Kollaps topp|Skjult}} {{Kollaps bunn}}
|- 
|10
|Maison du Cambodge
|[[Kambodsja]]
|[[Alfred Audoul]]
|1957
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Cambodge_01.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|11
|Maison des Etudiants Canadiens
|[[Canada]]
|[[Olivier Le Bras]]
|1925
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_des_etudiants_canadiens.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|12
|Fondation Danoise
|[[Danmark]]
|[[Kaj Gottlob]]
|1932
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Danemark_01.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|13
|Fondation Deutsch de la Meurthe
|[[Émile Deutsch de la Meurthe|Émile]] og [[Louise Deutsch de la Meurthe]]
|[[Lucien Bechmann]]
|1925
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Fondation_Deutsch_de_la_Meurthe_01.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|14
|Collège d'Espagne
|[[Spania]]
|
|1927
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Espagne_01.JPG|226x226pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|15
|Fondation des États-Unis
|[[USA]]
|[[Pierre Leprince-Ringuet]]
|1930
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_des_etats_unis.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|16
|Collège Franco-Britannique
|[[Frankrike|Fransk]]-[[Storbritannia|britiske]] relasjoner
|Pierre Martin og [[Maurice Vieu]]
|1937
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Grande_Bretagne_01.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|17
|Maison du Portugal – André de Gouveia
|[[André de Gouveia]] og [[Portugal]]
|
|1960
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_du_Portugal_-_André_de_Gouveia_CIUP.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|18
|Fondation Haraucourt
|[[Haraucourt]], [[Île de Bréhat]], [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]] og [[Frankrike]]
|
|1939
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_haraucourt.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|19
|Fondation de l'Allemagne — Maison Heinrich Heine
|[[Heinrich Heine]] og [[Tyskland]]
|
|1956
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_de_l'Allemagne_-_Maison_Heinrich_Heine.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|20
|Fondation Hellénique
|[[Hellas]]
|[[Nicolas Zahos]]
|1932
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_hellenique.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|21
|Maison de l'Inde
|[[India]]
|
|1967
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Indian_house_CIUP.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|22
|Maison des Industries Agricoles et Alimentaires
|Fransk [[landbruk]]sindistri
|
|1954
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_des_industries_agricoles_et_alimentaires.jpg|225x225pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|23
|Maison de l'Institut National Agronomique
|Fransk [[agronomi]]
|
|1928
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Institut_National_Agronomique_01.JPG|226x226pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|24
|Maison de l'Italie
|[[Italia]]
|[[Piero Portaluppi]]
|1958
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_de_l_italie.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|25
|Maison du Japon
|[[Japan]]
|[[Pierre Sardou]]
|1929
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Japon_01.JPG|226x226pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|26
|Maison du Liban
|[[Libanon|Lebanon]]
|[[Jean Vernon]] og [[Bruno Philippe]]
|1948
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Lebanese_house_CIUP_2019-09-03.jpg|200x200pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|27
|Residence Lila ([[19. arrondissement|19th arrondissement of Paris]])
|[[Lila (Kroatia)|Lila]]
|
|2005
|
|-
|28
|Residence Lucien Paye
|[[Lucien Paye]]
|[[Albert Laprade]]
|1949
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Residence_lucien_paye.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|29
|Maison du Maroc
|[[Marokko]]
|
|1953
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_du_maroc.jpg|225x225pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|30
|Maison du Mexique
|[[Mexico]]
|
|1953
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:France_Paris_Cite_Universitaire_Maison_Mexique_01.JPG|226x226pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|31
|Fondation de Monaco
|[[Monaco]]
|[[Julien Médecin]]
|1937
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_de_monaco.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|32
|Collège Néerlandais
|[[Nederland]]
|[[Willem Marinus Dudok]]
|1926
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:College_neerlandais.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|33
|Maison de Norvège
|[[Norge]]
|[[Reidar Lund (arkitekt)|Reidar Lund]]
|1954
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_de_norvege.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|34
|Maison des Provinces de France
|Franske [[provins]]er
|[[Armand Guéritte]]
|1933
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_des_provinces_de_france.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|35
|Residence Quai de la Loire
([[19. arrondissement|19th arrondissement of Paris]])
|
|
|2007
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Residence_quai_de_la_loire.JPG|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|36
|Residence Robert Garric
|[[Robert Garric]]
|
|1936
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Residence_robert_garric.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|37
|Maison de la Suède
|[[Sverige]]
|[[Peder Clason]] og [[Germain Debré]]
|1931
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Swedish_house_CIUP_2019-09-02.jpg|200x200pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|38
|Pavillon Suisse
|[[Sveits]]
|[[Le Corbusier]]
|1930
|{{Kollaps topp|Skjult}} {{Kollaps bunn}}
|-
|39
|Maison de la Tunisie
|[[Tunisia]]
|[[Jean Sebag]]
|1953
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Maison_de_la_tunisie.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|40
|Fondation Victor Lyon
|[[Victor Lyon]]
|
|1950
|{{Kollaps topp|Skjult}}[[Fil:Fondation_victor_lyon.jpg|150x150pk]]{{Kollaps bunn}}
|-
|}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1925]]
[[Kategori:Utdanning i Paris]]
[[Kategori:Byggverk i Paris]]