Redigerer Christopher Tostrup Paus

{{Infoboks biografi
| navn = Christopher Tostrup Paus
| bilde = Christopher de Paus.JPG
| bildetekst = Kammerherre, greve Christopher Paus, i [[hoffdrakt]] i spansk renessansestil som pavelig kammerherre. Slektsvåpen øverst til venstre, med hans egen [[rangkrone]] for greve. Maleri på [[Herresta]] gods.
| navn2 = Christopher de Paus
}}
'''Christopher Tostrup Paus''' (1862–1943) var en norsk godseier, pavelig [[kammerherre]], [[greve]], kunstsamler, [[mesén]] og arving til [[Tostrup & Mathiesen]], et av Norges største trelastfirmaer på 1800-tallet.

Paus ble født på [[Akershus festning]] og vokste etter morens død i 1863 i stor grad opp hos besteforeldrene Camilla og [[Christopher Tostrup]] i [[Oslo|Christiania]] og på herregården [[Kjellestad]] i [[Stathelle]]. Christopher Tostrup grunnla Tostrup & Mathiesen og Paus arvet som nittenåring en stor formue ved morfarens død. Frem til 1892 var Paus formelt en kreditor, reelt en medeier av Tostrup & Mathiesen med rundt 400&nbsp;000 dekar skog i traktene ved [[Eidsvoll]] og [[Hurdalssjøen]]. Paus skal ha ønsket å etterfølge sin barnløse onkel Oscar Tostrup som parthaver i Tostrup & Mathiesen med Tostrupfamiliens andel på 50% etter onkelens død i 1892, men i stedet kjøpte medeieren [[Haaken C. Mathiesen]] ut Tostruparvingene og [[Mathiesen (slekt)|Mathiesenfamilien]] videreførte firmaet som [[Mathiesen Eidsvold Værk]] og siden også som [[Moelven Industrier]].

Christopher Paus bodde fra 1880-årene i stor grad i Roma, men levde også en omflakkende tilværelse dels i Christiania, dels i [[København]], dels på to herregårder han eide i [[Sverige]] og sist på eiendommen [[Magleås]] i Danmark. Han var den eneste slektningen av [[Henrik Ibsen]] som besøkte Ibsen under Ibsens årtier i utlendighet, i Roma i 1884 mens Ibsen skrev på ''[[Vildanden]]'', og var en av kildene til [[Oskar Mosfjeld]]s Ibsenbiografi. Han var en aktiv kunstsamler, [[Boksamling|boksamler]], myntsamler og samler av gamle våpen, og eide blant annet den største private samlingen av gresk og romersk kunst i Nord-Europa, [[Paus-samlingen]]; den ble gitt til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] i flere omganger fra 1918 og dannet grunnlaget for antikksamlingen. Paus ble omtalt av riksantikvar [[Harry Fett]] som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».<ref name=Fett>{{ Kilde bok | forfatter = [[Harry Fett|Fett, Harry]] | utgivelsesår = 1934 | tittel = Romere i marmor | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108167 | side = }}</ref> Han gav også en rekke gaver til andre museer i Skandinavia og til Den katolske kirke. Han eide også flere gjenstander knyttet til Ibsens biografi, herunder silhuetten av familien i [[Altenburggården]] med bl.a. [[Marichen Altenburg]] og hans egen farfar [[Henrik Johan Paus]], og et portrett av [[Hedvig Ibsen]] som han senere gav til [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Ibsensamlingen]]. Farfaren Henrik Johan Paus var både oppvokst i Altenburggården med kusinen Marichen og del av halvbroren [[Knud Ibsen]]s nære kameratgjeng i barndommen.

Han var [[Konversjon (religion)|konvertitt]] til den katolske kirke og ble utnevnt til pavelig [[kammerherre]] av [[Benedikt XV]] i 1921. Han overtok da den stillingen som baron [[Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] som første nordmann hadde hatt før ham,<ref>«Norsk kammerherre hos paven», ''Nedenæs Amtstidende'', 25. mai 1921 s. 1</ref> og ble gjenutnevnt i embetet av [[Pius XI]] i 1922 og av [[Pius XII]] i 1939. Han ble tildelt tittelen greve av Pius XI i 1923.<ref>Aftenposten 1943.09.13</ref><ref name="Gerber">Gerber, Tage von (1924): «de Paus», i ''Sveriges ointroducerade adels kalender 1925''. Malmö: [[Sveriges Ointroducerade Adels Förening]].</ref> Utenfor Norge skrev han og andre slektninger gjerne navnet ''de Paus'', og han ble adlet under dette navnet.<ref name="acta1921" /><ref name="acta1922" /><ref name="acta1939" /> Han solgte i 1938 sitt gods [[Herresta]] nær Stockholm til sin slektning og mangeårige gårdsbestyrer [[Herman Paus]], som var gift med et barnebarn av [[Leo Tolstoj]]; et maleri av ham i pavelig kammerherredrakt henger fortsatt på gården. Han mottok et stort antall pavelige og nordiske ordener. Paus døde i 1943 i [[Skodsborg]] på [[Sjælland]] i Danmark og ble begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

== Bakgrunn og barndom ==

[[Fil:Altenburg2.png|thumb|Silhuett av Christopher Tostrup Paus' farfar [[Henrik Johan Paus]] (nr. 2 fra venstre), lengst til høyre Henrik Ibsens mor [[Marichen Altenburg]]. Silhuetten av familien i [[Altenburggården]] ble eid av Christopher Tostrup Paus og er det eneste eksisterende portrettet av noen av Ibsens foreldre.]]
[[File:Christopher Paus.jpg|thumb|Christopher Tostrup Paus med [[beret]] rundt 1890, med hans egen signatur, fra visittkortsamling fra familien [[Aall]] på [[Ulefos Hovedgaard]]. Paus bodde i Roma på den tiden.]]

Christopher Tostrup Paus ble født 10. september 1862 på [[Akershus festning]] og døpt i [[Akershus slottskirke]] (Garnisonskirken) 7. november samme år.<ref name="dåp">[https://www.digitalarkivet.no/kb20060227060249 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1859–1869, s. 48]</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060227050223 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, G/Ga/L0006: Klokkerbok nr. 6, 1860–1880, s. 33]</ref> Han tilhørte «[[skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]] og var sønn av senere [[krigskommissær]] i Molde ''[[Johan Altenborg Paus]]'' (1833–1894) og ''Agnes [[Tostrup]]'' (1839–1863).<ref name="Tostrup">Finne-Grønn, S.H. (1897): ''Familien Tostrup fra Lister''.</ref> På farens side var han barnebarn av prokurator, fogd og proprietær [[Henrik Johan Paus]] som eide storgården [[Østerhaug]] ved [[Elverum]] og Sophie [[Christian Lintrup|Lintrup]]. Farfaren vokste opp i [[Altenburggården]] med kusinen [[Marichen Altenburg]] (Henrik Ibsens mor) som hennes «sammenbragte bror» eller pleiebror, og var også halvbror og nær barndomsvenn av [[Knud Ibsen]] (Henrik Ibsens far). Henrik Johan Paus var oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] (Henrik Ibsens farfar), mens Christophers far [[Johan Altenborg Paus]] var oppkalt etter farens pleiefar [[Johan Andreas Altenburg|Johan Altenburg]] (Henrik Ibsens morfar). Henrik Ibsen var øyensynlig oppkalt etter både farfaren og onkelen – som stod begge foreldrene nær – med navnene Henrik Johan.
[[Fil:Kjellestad gård på Stathelle.jpeg|thumb|left|Herregården [[Kjellestad]] i [[Stathelle]], der Christopher Paus i stor grad vokste opp med besteforeldrene Camilla og [[Christopher Tostrup]]]]

På morens side var Christopher Tostrup Paus barnebarn av trelasthandler [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup]] (1804–1881) og (Julie) Camilla [[Andreas Schaft|Schaft]] (1814–1897). Foreldrene var tremenninger. Etter morens død var faren gift på nytt med Cathinka Charlotte [[Christensen (slekt fra Gjerpen)|Christensen]], datter av grosserer [[Arne Christensen]]; stemoren var søster av lagmannen Hans Christian Christensen og grosserer Arne Emil Christensen, som begge var gift med døtre av trelasthandler [[Haaken C. Mathiesen]], Tostrupfamiliens partner i Tostrup & Mathiesen. Blant hans faddere ved dåpen var morfaren Christopher Tostrup, tidligere adjutant for kong Karl Johan [[Hans Christian Rosen]] og morens barndomsvenninne Marie Arup, datter av [[Jens Lauritz Arup]].<ref name="dåp" />

Da han ble født bodde foreldrene på Akershus festning der faren tjenestegjorde som [[premierløytnant]]. Moren døde året etter, og faren bodde fra 1860-årene på forskjellige adresser i Christiania med sin nye ektefelle og etterhvert sine barn fra andre ekteskap; familien hadde også kokkepike, stuepike og barnepike.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1866 | tittel = Christiania bykalender | utgivelsessted = Christiania | forlag = Det Forrige Lehmannske Bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112881216_001?page=67 | side = 65 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871 | tittel = Veiviser for Christiania By for 1871 | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181016_001?page=71 | side = 69 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1874 | tittel = Veiviser for Christiania By for 1874 | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181018_001?page=83 | side = 80 }}</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027010012 Folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad]</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055001277 Folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad]</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257045460 Folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad]</ref> Christopher Tostrup Paus er imidlertid ikke ført opp hos faren i noen av folketellingene fra 1865 og fremover, og ser ut til å ha tilbragt store deler av barndommen hos besteforeldrene Tostrup, bl.a. på herregården [[Kjellestad]] i [[Stathelle]], der det ble holdt et gjestfritt hus med hyppige besøk bl.a. fra familien Mathiesen på Linderud; kusinen Hanna Holfeldt Gjør fortalte om deres barndom der i erindringer trykket i ''Bamble gjennom tidene''. Ifølge Gjør bodde Paus' tidligere barnepike «Ninni» (trolig Caroline Hammerstad, 1815–1902) på Kjellestad, og Paus «havde altid en fuglehund, som fik lov til at komme ind i stuerne», i motsetning til gårdshunden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2004 | kapittel=Nogen Barndomserindringer fra Kjellestaddagene|tittel = Bamble gjennom tidene | utgivelsessted = Stathelle | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060581010_001 | side = 130–134 }}</ref> Paus er registrert som bosatt på Kjellestad i folketellingene for både 1875,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052160000007 Folketelling 1875 for Bamble prestegjeld, Stathelle ladested]</ref> 1885<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053275000010 Folketelling 1885 for Stathelle ladested]</ref> og 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052827000006 Folketelling 1891 for Stathelle ladested]</ref> Antagelig ble han oppfostret hos besteforeldrene fra morens død i 1863.

Christopher Tostrup Paus var fetter til britisk konsul i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]] og tremenning til bl.a. statsminister [[Sigurd Ibsen]] og til skipsreder [[Øivind Lorentzen]], [[Ragnhild, fru Lorentzen|prinsesse Ragnhilds]] svigerfar. Han var videre tremenning til generalkonsul i Wien og godseier i Skåne [[Thorleif Paus]] (visesangeren [[Ole Paus]]' farfar); han var både tremenning på farssiden og filleonkel på morssiden til godseier [[Herman Paus]], som var gift med Leo Tolstojs barnebarn [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana]]. Herman Paus bestyrte hans svenske gods fra 1923, og overtok Herresta i 1938.

== Tostrup & Mathiesen ==
[[File:Akershus amt nr 95-4- Firmaet Haaken Mathiesens eiendomme i Nannestad; Ullensaker; Eidsvoll; Hurdalen; Feiring; Ö. Toten; Brandbu; Gran, 1909.jpg|thumb|Kart over [[Mathiesen Eidsvold Værk]]s eiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll i 1909, noen år etter at Christopher Tostrup Paus og hans slektninger ble kjøpt ut av firmaet. Firmaet eide rundt 400&nbsp;000 dekar skog]]
Morfaren Christopher Tostrup etablerte i 1842 trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]], dagens [[Mathiesen Eidsvold Værk]] respektive [[Moelven Industrier]], som han eide sammen med [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen-familien]], først [[Mogens L. Mathiesen]] og senere [[Haaken C. Mathiesen]]. Tostrup & Mathiesen eide store skogeiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll, var en av de største bedriftene innen norsk trelastindustri og tidvis det høyest lignede firmaet i Oslo. Christopher Tostrup kjøpte også herregården [[Kjellestad]] i [[Stathelle]], der han senere bodde. Ifølge familietradisjonen skal Haaken C. Mathiesen ha ønsket at firmaet også skulle kjøpe [[Nordmarka|Nordmarksgodset]], men Tostrup gikk imot planen.

Ved Christopher Tostrups død arvet Christopher Paus sammen med sin mormor, sine to onkler Thorvald og Oscar Tostrup og sine to tanter Valborg og Louise Gjør (som begge var gift med sine fetre) morfarens eierandel på 50% i Tostrup & Mathiesen. Boet omfattet også Kjellestad, en mengde aksjer i virksomheter bl.a. rundt [[Skiensfjorden]] og ca. 300&nbsp;000 i kontanter, samlet verdier for vel over to millioner i 1881-kroner. Oscar og Thorvald gikk da inn som parthavere i Tostrup & Mathiesen med 50% til sammen, og eierskapet ble ordnet på den måten at de stod i gjeld til sine medarvinger med pant i bedriftens eiendommer, slik det var vanlig i samtiden. Oscar gikk inn i ledelsen av bedriften, mens Thorvald drev sin egen trelastforretning Thv. Tostrup & Cie. i Paris og tok aldri del i ledelsen av Tostrup & Mathiesen. Både Thorvald og Oscar var ugifte og barnløse. Thorvald døde i 1890, mer eller mindre insolvent etter å ha brukt farsarven på mislykkede investeringer. Oscar døde i 1892 og etterlot sin store formue til søstrene og dattersønnen Christopher Paus.

Ved onkelen Oscar Tostrups død var Christopher Tostrup Paus 30 år gammel og var den eneste åpenbare kandidaten til å overta Tostrupfamiliens posisjon i firmaet; han hadde også de siste 11 årene vært firmaets kreditor, reelt medeier. Ifølge familietradisjonen skal Christopher Paus i onkelens begravelse ha sagt til [[Haaken L. Mathiesen]] at han ønsket å gå inn som parthaver i Tostrup & Mathiesen med Tostrupfamiliens andel på 50%, men dette skal ha blitt avvist av Mathiesen. I stedet kjøpte Mathiesen-familien ut alle Tostrup-arvingene samme år. [[Francis Sejersted]] skriver at det ser ut til at det eksisterte en avtale, kanskje inngått så langt tilbake som i Christopher Tostrups og Mogens L. Mathiesens tid, som gav den ene part rett til å løse ut den annen part ved dødsfall eller situasjoner der den formelle parthaveren (dvs. i 1892 Oscar Tostrup) ikke hadde livsarvinger.<ref>[[Francis Sejersted]], ''Den gamle bedrift og den nye tid: 1842–1895'', Oslo, Dreyer, 1979, s. 264</ref>

== Godseier i Skandinavia ==
<gallery widths="250px" heights="250px">
File:Narverød gård.jpg|Narverød gård ved Tønsberg; han solgte hovedbygningen og en del av bruket til [[Kongelig Norsk Seilforening]]
Fil:Trystorps slott Fjugesta 2021 - 02.jpg|Trystorps slott, hovedbygningen på [[Trystorp]]
Fil:Herresta herrgård 2016.jpg|[[Herresta]] gods, som ble kjøpt av Christopher Tostrup Paus i 1923. Han solgte det til slektningen [[Herman Paus]] i 1938, og dennes etterkommere eier fortsatt godset
Fil:Herman Paus.jpg|[[Herman Paus]] (1919), Christopher Paus' slektning og mangeårige godsbestyrer, var en kjent skiløper i sin ungdom
</gallery>

Christopher Tostrup Paus bodde fra 1880-årene ofte i København og Roma. Han eide i løpet av sitt liv flere gods i Skandinavia, men hadde gårdsbestyrere som stod for driften av dem og oppholdt seg der stort sett bare på sommerstid. I 1892 kjøpte han storgården Narverød ved Tønsberg med herskapelig hovedbygning,<ref>{{kilde www |url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/150.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131212164508/http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/150.html |arkivdato=2013-12-12 }}</ref> og ansatte som gårdsbestyrer Bernt Styren som tidligere hadde arbeidet for familien på [[Kjellestad]]. I 1899 frasolgte han en del av gården med hovedbygningen til arkitekt Foseid, som representerte Norsk Forening for Lystseilas ([[Kongelig Norsk Seilforening]]); noen år senere solgte han resten av bruket til Styren. I 1914 kjøpte han godset [[Trystorp]] med herskapelig slott i [[Lekeberg kommune|Lekeberg]] i Sverige, og solgte det i 1918. I 1923 kjøpte han godset [[Herresta]] ved [[Mariefred]], som han i 1938 solgte til slektningen [[Herman Paus]]; det eies fortsatt av dennes etterkommere.

Han var medlem av arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning. I komiteen satt også [[Yngvar Nielsen]], [[Alf Collett]], [[Arno Berg]], [[Harry Fett]], [[Johan Mellbye]], [[Johan Meyer]], [[Holger Sinding-Larsen]], [[Christian Langaard]], [[Oluf Prytz]], [[Johan Schweigaard]] og [[Nicolaus Magnus Widerberg]].<ref>Lillian Baltzrud (2009), ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/1/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895–1927]''</ref>

[[Sigbjørn Obstfelder]] nevnte i 1889 og 1890 at han jobbet for Christopher Paus med forskning på hans familie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Obstfelder, Sigbjørn | utgivelsesår = 1949 | tittel = Breve til hans bror | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092812004 | side = 53 }}</ref><ref name=Obstfelder>{{ Kilde bok | forfatter = Obstfelder, Sigbjørn | utgivelsesår = 1966 | tittel = Brev fra Sigbjørn Obstfelder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120200036 | side = 36 }}</ref> I et brev fra 1890 beskrev da 23 år gamle Obstfelder et besøk hos da 27 år gamle Paus slik: «Et par dage efter nytår var jeg til middag på Grefsen hos Paus, en rig ung mand, hvem jeg har arbeidet lidt for, og som lånte mig penge til min reise i sommer (det vil sige, jeg skulde arbeide for dem, men får ikke tid for skolen). Han har leiet en villa alene oppe ved Grefsen og bor der med sine tjenere. Der var skodde den dagen og skrækkeligt føre; jeg gik mange timer, før jeg fandt frem. Han hadde selv møbleret sine værelser (han interesserer sig så for antike sager), det ene rokoko, lyst porcellænagtigt, betræk på stolene, lyse gardiner, guldsirater, lette, legende møbler – og det andet renæssance, mørkt, tæt, tung pragt, store familjebilleder, store, betrukne stole med høie, udskårne rygge – til middag opvartet hans pige os, til aftens hans dreng.»<ref name=Obstfelder/>

==Roma==
Helt fra ungdomsårene i 1870-årene tilbragte Christopher Tostrup Paus mye tid i Roma, som i en femtiårsperiode var hans faste bosted i vinterhalvåret. Han ble etterhvert en markant skikkelse i det norske miljøet i byen. Som 21-åring våren 1884 besøkte han sin filleonkel – farens fetter – [[Henrik Ibsen]] i byen. Ibsen skrev da på ''[[Vildanden]]'' og var ivrig etter å høre nytt fra familien i Norge. Det var den eneste gangen noen av Ibsens slektninger besøkte ham under tiårene i utlendighet, og «Henrik hadde ikke vært så tett på sin egen familie siden han forlot fødebyen over 30 år tidligere», skriver [[Jørgen Haave]].<ref name=Haave>{{ Kilde bok | etternavn1 = Haave | fornavn1= Jørgen | forfatter-lenke=Jørgen Haave |utgivelsesår =2017 | tittel = Familien Ibsen |forlag=Museumsforlaget/Telemark Museum | isbn= 9788283050455}}</ref> Under dette besøket var også [[Edvard Grieg]] og [[Nina Grieg]] der i slutten av mars 1884 og gav en liten konsert med musikk til Ibsens dikt.<ref>[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]] (2006). ''Henrik Ibsen – mellom evne og higen''. Oslo, Cappelen, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 312</ref>

===Pavelig kammerherre og greve===
[[File:Paus COA (comital).svg|thumb|Rangkronet skjold som pavelig greve for Christopher Tostrup Paus. Rangkronen er den «gamle grevekronen» brukt i det tysk-romerske rike og i pavestaten.]]
Paus konverterte rundt århundreskiftet til [[den katolske kirke|katolisismen]] i Roma. Han ble 22. februar 1921 utnevnt til kabinettskammerherre «med sverd og kappe» (''Cameriere Segreto di Spada e Cappa di Sua Santità'') av pave [[Benedikt XV]],<ref name="acta1921">''[[Acta Apostolicae Sedis|Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale]]'',  XIII, MCMXXI (1921), s. 183</ref> og overtok da den stilling som baron [[Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] hadde hatt før ham. Han ble gjenutnevnt som kammerherre av pave [[Pius XI]] 8. februar 1922.<ref name="acta1922">''[[Acta Apostolicae Sedis|Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale]]'',  XIV, MCMXXII (1922), s. 173</ref> Han ble utnevnt til [[greve]] av pave [[Pius XI]] [[25. mai]] [[1923]].<ref name="Gerber" /><ref>[[John Willem Gran]] (1995). ''En hånd på min skulder. Av en katolsk biskops erindringer''. Oslo: Aschehoug.</ref> I artikkel 42 i konkordatet mellom Den hellige stol og [[Kongeriket Italia]] i 1929 forpliktet Italia seg til å anerkjenne adelstitler tildelt av paven siden 1870 (jf. [[italiensk adel]]).<ref>{{Kilde www |url =https://www.uniset.ca/nold/lateran.htm |tittel =Lateran Pacts of 1929 |besøksdato = 2025-05-08 |utgiver = |dato = }}</ref> I Sverige var han medlem av [[Ointroducerad adels förening]] fra 1924.<ref name="Gerber" /><ref>«[http://www.nb.no/nbsok/nb/ec8f7f75068dcc87a2dd054f0ebfa355?index=1#194 Paus, Christopher Tostrup]», ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', Oslo, Grøndahl, 1947, s. 139</ref> Endelig ble han gjenutnevnt som kammerherre av pave [[Pius XII]] 7. mars 1939. Han var en av de tre første (verdslige) kabinettskammerherrene som ble utnevnt av Pius XII, som dagen etter at han besteg pavestolen utnevnte sin nevø, marki (senere fyrste) Carlo Pacelli, og fire dager senere grev Gino Ghezzi og grev Christopher Paus.<ref name="acta1939">''[[Acta Apostolicae Sedis|Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale]]'',  Annus XXXI, Series II, Vol. VI, M DCCCC XXXIX (1939), s. 241</ref>

Paus donerte i 1920-årene en halv million lire, rundt femten millioner kroner i 2016, til etableringen av [[Birgittinerordenen]]s kloster i [[Birgittahuset]] i Roma, som ble et sentrum for svenske og andre skandinaviske katolikker i byen. Hans svenske kammerherrekollega, markis [[Claes Lagergren]], donerte også en halv million lire.<ref>[https://www.archivioradiovaticana.va/storico/2016/06/02/markis_lagergren_och_birgittahuset_i_rom/sv-1234213 Markis Lagergren och Birgittahuset i Rom]</ref>

Francis Irgens skriver at Paus i perioden før 1929 (mens Vatikanet ikke var anerkjent som stat) fungerte som «en slags uofficiel (norsk) representant ved Vatikanet».<ref name="Irgens" /> Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden av kong Haakon i 1938 for dette arbeidet.<ref name="ap1938" /> Irgens gjengir i sin biografi over utenriksminister [[Johannes Irgens]], som kjente Paus fra tiden som minister i Roma, flere morsomme anekdoter om Paus.<ref name="Irgens">Irgens, Francis (1952): ''En norsk diplomats liv ; minister Johannes Irgens 1869–1939''. S. 141–143.</ref>

[[Joen Bille]] skriver at [[Sigurd Ibsen]] – Christopher Paus' tremenning – i 1920-årene oppsøkte ham og bad om hjelp til datteren [[Irene Ibsen Bille|Irene Ibsens]] skilsmissesak – eller ekteskapsannullering – i Italia, men at han avslo å hjelpe. Irene Ibsen var gift i første ekteskap med italieneren Mario Rocco, som hun aldri ble lovlig skilt fra i Italia før hun giftet seg med den danske adelsmannen Josias Bille i 1930.<ref>[[Joen Bille]], ''Villa Ibsen: Min mormors hus. En familiekrønike'', [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], 2014, ISBN 9788702159042</ref> Billes bok viderebringer imidlertid en stor mengde myter og upresisheter om Henrik Ibsens barndom og familie, som har blitt tilbakevist av nyere Ibsenforskning.<ref name=Haave/> Andre kilder har beskrevet Paus som imøtekommende og hjelpsom. Det kan likevel tenkes at han ikke ønsket å involvere seg i en slik sak, et sensitivt tema i Italia på den tiden.

== Paus-samlingen ==
{{Hoved|Paus-samlingen}}
[[File:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|Byste av [[Trajan]] i [[Nasjonalmuseet]], som inngår i Paus-samlingen som ble donert til museet av Christopher Tostrup Paus fra 1918]]

Christopher Tostrup Paus bygget opp en av de største samlingene av gresk og romersk kunst i Nord-Europa, kjent som Paus-samlingen.<ref name=Eitrem1927>{{ Kilde bok | forfatter = [[Samson Eitrem]] | utgivelsesår = 1927 | tittel = Antikksamlingen | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008153 | side = }}</ref> Kunstverkene ble hovedsakelig innkjøpt i Roma, og han benyttet ulike skandinaviske kunsthistorikere som konsulenter. På slutten av 1800-tallet og rundt århundreskiftet var Roma preget av stor ekspansjon og omfattende byggearbeider som avdekket mange arkeologiske funn, samtidig som mange allerede kjente oldstidsminner havnet på markedet bl.a. fordi mange italienske adelsfamilier som hadde samlet på dem ikke maktet overgangen fra føydalisme til et moderne samfunn. Det var også langt lettere å eksportere antikviteter fra Italia i denne perioden.<ref name=Sande>{{cite journal |last1=Sande |first1=Siri|author-link=Siri Sande |title=En fet silen |journal=Klassisk forum |date=2008 |issue=1 |pages=6–27 |url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37541/2008.1.pdf?sequence=1|quote=Siden han var pavelig kammerherre i Roma, pleier man å regne med at skulpturene i hans samling ble kjøpt der. Paus-samlingen ble gitt til det daværende Nasjonalgalleriet mellom 1918 og 1929. På det tidlige 1900-tallet kunne man fritt kjøpe og utføre antikke gjenstander fra Italia så sant de ikke var av stor nasjonal verdi, og det var derfor godt med romerske skulpturer på kunstmarkedet. Det er derfor rimelig å tro at Chr. Paus frekventerte antikvitetshandlere i Roma for å bygge opp sin samling. Den bestod hovedsakelig av portretter.}}</ref> Dette gjorde det mulig for utenlandske kunstsamlere som Paus og [[Carl Jacobsen]] å bygge opp store samlinger og føre dem hjem til Skandinavia.

Samlingen ble gitt til [[Nasjonalmuseet|Nasjonalgalleriet]] i flere omganger mellom 1918 og 1929. I brev til Kirke- og undervisningsdepartementet i forbindelse med gaven i 1918 fremgikk det at samlingen skulle danne grunnlag for «et eventuelt antikvarium i Christiania» og skulle «opstilles som egen avdeling i Kunstmuseet eller hvor Departementet måtte finne det formålstjenlig».<ref name=Eitrem1927/> Paus ble omtalt av riksantikvar [[Harry Fett]] som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».<ref name=Fett/> Samlet mottok Nasjonalgalleriet minst 60 gjenstander; samlingen utgjør det største bidraget til antikksamlingen.<ref>«Hva Nasjonalgalleriet skylder kammerherre Paus» Aftenposten, mandag aften, 13. september 1943, s. 3 [Med pavelig kammerherre Christopher Paus' bortgang har vi mistet en av de nordmenn som trenger en hel verden for å utfolde sig, og som med sin kosmopolittiske innstilling vinner frem til høye stillinger og æresverv i fremmed land. Kammerherre Paus blev av Hans Hellighet Benedikt XV utnevnt til cameriere segreto di spada e cappa — en titel som kan oversettes med kabinettskammerherre. Siden utnevnelsen gjorde han stadig tjeneste ved Vatikanet, også hos Pius XI, og mange nordmenn vil ha ham i takknemlig erindring for den elskverdige imøtekommenhet hvorved han formidlet dem audiens hos paven. Kammerherre Paus ble utnevnt til greve i 1923, og hans dekorasjoner er legio. Til tross for at hans faste bosted vekslet mellom Sverige, Danmark og Italia, glemte han aldri et øyeblikk at han var norsk, og han foretok årvisse sommerreiser hit til landet. Men også i storslåtte gaver manifesterte han en kjærlighet til hjemlandet, og det som alltid vil bevare hans navn er hans betydelige gaver til Nasjonalgalleriet. Det dreier seg da først og fremst om rekken av marmorbyster fra keisertiden.]</ref><ref name="ArbeidetsRett" /><ref>Dag Solhjell (1995). ''Kunst-Norge : en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen''. Oslo: Universitetsforlaget</ref><ref>Haakon Shetelig (1944). ''Norske museers historie''. Oslo: Cappelen</ref> [[Ny Carlsberg Glyptotek|Glyptoteket i København]] ønsket å sikre seg samlingen, men Paus valgte å gi den til Nasjonalgalleriet i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924-03-21 | kapittel=Vort Nationalgalleri staar færdigreist idag | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240321_65_156_2?page=3 | side = 4 }}</ref> Om samlingen het det at
:«en rekke av de verker han sikret seg er av meget høg kvalitet og karakteristiske for den epoke de representerer. Det ble i 1927 utgitt en katalog over Nasjonalgalleriets antikksamling ved professor S. Eitrem, hvor hvert enkelt av samlingens verker er gjennomgått og omtalt i detaljer. I første rekke framheves det 'fortrinlige portretthode av kong [[Ptolemaios av Mauretania]], som ble identifisert av den danske kunsthistoriker dr. Fr. Poulsen. Ptolemaios var konge i Mauretania (det nuværende Marokko) i årene 23–40 av vår tidsregning. Sistnevnte år ble han invitert til Roma av keiser [[Caligula]] som lot kongen snikmyrde fordi han hadde tiltrukket seg alle tilskuernes oppmerksomhet da han iført en prektig purpurkappe trådte inn i Cirkus sammen med keiseren, forteller den romerske journalist (og historiker) Suetonius. Andre av Paus-samlingens skatter er hodet av keiser [[Galba]] som i en alder av 73 år ble Neros etterfølger gjennom 7 begivenhetsrike måneder. Av [[Trajan]] finnes et majestetisk hode som skiller seg litt fra de vanlige Trajan-portretter som gir ansiktet et mer kraftfylt preg. Utmerket bevart er hodet av [[Marcus Aurelius|Marc Aurels]] medkeiser [[Lucius Verus]] som er et godt eksempel på Antoninertidens raffinerte portrettkunst. Keiseren er skjegget og har en mektig hårfylde som er frisert på den mest kunstferdige måte. Han var så omhyggelig med sitt blonde hår, forteller historieskriveren Capitolinus – at han endog strødde gullstøv i det for å fremheve den gylne glansen. Han liknet ikke sin betydelige medkeiser Marc Aurel, som var en veldig levemann – 'en Nero nummer to, men uten Neros grusomhet og latterlige sider'. Blant Paus-skulpturene finnes forøvrig en rekke betydningsfulle portretthoder, særlig av romerske kvinner, videre enkelte hermer, statuetter, terrakottarelieffer, bronsefigurer brukt som votivgaver, urner og en askekiste av marmor. Nesten alle kunstverker stammer fra de to første århundrer av vår tidsregning. En del av dem hører til den nøkterne romerske skole i republikkens tid, andre bevarer tradisjonen fra den aleksandrinske periode som var siste utløper av den klassiske greske billedhoggerkunst».<ref name="ArbeidetsRett">{{ Kilde bok | dato = 1943-10-08 | tittel = Arbeidets Rett | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19431008_37_93_1 | side = }}</ref>

[[Samson Eitrem]] skrev en begeistret artikkel om gaven i ''Aftenposten'' i 1919<ref>{{ Kilde bok |forfatter=[[Samson Eitrem|S. Eitrem]] | dato = 1919-08-02 |kapittel=Chr. Paus' gave til Kunstmuseet | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190802_60_373_2?page=3 | side = 4 }}</ref> og en katalog over samlingen i 1927.<ref name=Eitrem1927/>

Han gav også 400 romerske mynter til universitetets myntkabinett.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1943 | tittel = Nordisk numismatisk årsskrift | forlag = Nordisk numismatisk årsskrift | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120583004_001?page=123 | side = 119 }}</ref>

== Sene år og død ==

[[File:Magleås herregård.jpeg|thumb|Magleås ved Birkerød i Danmark]]

I 1942 kjøpte han eiendommen [[Magleås]] ved [[Birkerød]] på [[Sjælland]] i Danmark. Hovedbygningen hadde blitt bygget i 1910 for forretningsmannen [[Aage Westenholz]], som var onkel til [[Karen Blixen]] og medeier og styreleder for [[Karen Coffee Company Ltd.|hennes kaffefarm]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.katolskorientering.dk/585/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=12973&cHash=8cff812dfd28f60d209eec94a617a7a2 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-10 |arkiv-dato=2014-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140728042737/http://www.katolskorientering.dk/585/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=12973&cHash=8cff812dfd28f60d209eec94a617a7a2 |url-status=død }}</ref> Christopher Paus døde på sin 81-årsdag fredag 10. september 1943 på [[Skodsborg]] sanatorium ved Birkerød, etter å ha vært syk en tid. Han hadde i tiden før flyttet en betydelig del av sine samlinger av malerier, møbler, sølvtøy og våpen til sitt danske hjem.<ref>Artikkel i ''Aftenposten'' 13. september 1943 nr. 421, s. 3, samt dødsannonser i ''Aftenposten'' 14. september 1943 nr. 423, s. 4, og ''Aftenposten'' 21. september 1943 nr. 435, s. 4.</ref> Det ble holdt en messe for den pavelige kammerherren i pavens privatkapell 14. september 1943 med pave [[Pius XII]] til stede.<ref>''Aftenposten'' 15. september 1943 nr. 425 s. 3.</ref> En høytidelig rekviemsmesse ble holdt i St. Olavs kirke i Oslo onsdag 22. september, forrettet av Arne Olav Sund, før Paus ble stedt til hvile i sin mors gravsted på [[Vår Frelsers gravlund]].<ref>''Aftenposten'' 21. september 1943 nr. 435, s. 4, jf. også ''Aftenposten'' 13. september 1943 nr. 421, s. 3.</ref> Hans morfar Christopher H.H. Tostrup, hans onkler Oscar og Thorvald Tostrup, samt flere andre medlemmer av Tostrupfamilien, ligger også begravet der. Graven har nummer 01.043.03.020/021/022 og er registrert som bevaringsverdig. Festet opphørte 27. november 1996, og er overtatt av Gravferdsetaten. Magleås ble noen år etter hans død solgt til den katolske kirke i Danmark og lenge brukt som kurssenter for den katolske kirke i Norden.

Paus var ugift og hadde selv ikke barn. Hans universalarving var senere ambassadør [[Thorleif Lintrup Paus]], en sønn av hans fetter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 |kapittel=Chr. T. Paus in memoriam| tittel = Myntsamlernytt | utgivelsessted =| forlag = Norsk numismatisk forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022080280003_001 | side =165–166|sitat=Hans store samlinger vil foreløbig forbli intakte. Det er bare å håpe at kammerherrens universalarving, sekretæren i Sosialdepartementet, cand.jur. Th. Paus vil fortsette økningen av de verdifulle samlingene. }}</ref> Han solgte i 1938, muligens ved gavesalg, også Herresta til sin yngre slektning og gårdsbestyrer gjennom rundt femten år, agronom [[Herman Paus]] (f. 1897), som to år senere ble gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]], barnebarn av [[Leo Tolstoj]]. Deres etterkommere eier fortsatt Herresta og andre svenske herregårder. Christopher Tostrup Paus var Hermans tremenning på farssiden, men også morens fetter, og begge var etterkommere av trelasthandler Christopher Tostrup.

Et maleri av Christopher Paus i kammerherredrakt henger på Herresta.

== Annet ==

Christopher Paus var en ivrig samler av bl.a. kunst, bøker, våpen, mynter mm. Han lot Trystorps Slott restaurere innvendig, visstnok mest for at kunstsamlingen skulle komme til sin rett. Han var interessert i genealogi og finansierte også utgivelsen av [[S. H. Finne-Grønn]]s ''Familien Tostrup fra Lister'' (Christiania 1897) og plansjene i Chr. Brinchmann: ''Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'' (Kristiania 1924). Ifølge forordet i [[Sigurd Engelstad]]s bok ''Stamtavle over de norske familier Schaft og Omejer'' var boken blitt til i samarbeid med Paus og Thor Omejer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Sigurd Engelstad|Engelstad, Sigurd]] | utgivelsesår = 1938 | tittel = Stamtavle over de norske familier Schaft og Omejer | forlag = Oscar Andersens boktr. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022021109790 | side = }}</ref>

Sammen med [[Fritz Wedel Jarlsberg]] skjenket han det meste av utstyret til oppbyggingen av [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]]s seremoniell.<ref>{{ Kilde avis | dato = 2004-12-10 | tittel = Seremoniell |avis = Morgenbladet| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_20041210_0_0_1 | side = }}</ref> I 1928 skjenket han Universitet dets seremonistav, som ble laget av juvelérfirmaet Tostrup.<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1928 | tittel = Nordmanns-Forbundet | utgivelsessted = no | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023020980020_001 | side = }}</ref><ref>[https://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1920-1945/kapper-knapper-og-gullsmedkunst.-seremoniutstyr-ve.html Kapper, knapper og gullsmedkunst]</ref>

Hans navn ble i Norge vekselvis skrevet ''Christopher Tostrup Paus'', ''Christopher Paus'' eller ''Chr. Paus''; han hadde en rekke andre slektninger som også het Christopher Paus, ofte med mellomnavnet [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]; hans fetter het [[Christopher Lintrup Paus]]. Utenfor Norge eller Skandinavia skrev han og andre slektsmedlemmer gjerne navnet ''de Paus'' (slektningen, generalkonsul i Wien [[Thorleif Paus]] og dennes familie hadde på sin side ''von Paus'' som offisielt navn i [[Østerrike-Ungarn]]), og han ble adlet under dette navnet. I ''[[Acta Apostolicae Sedis]]'' og ''[[Annuario Pontificio]]'' er navnet skrevet som ''(conte) Cristoforo de Paus''. I [[Ointroducerad adels förening]] og deres adelskalender ble navnet også skrevet ''de Paus''.

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Seal-c-paus-1862.svg|Paus' [[ex libris]]
File:Count Christopher de Paus.jpg|Medalje med portrett av Christopher Paus
Fil:Henrik J Paus.jpg|Farfaren, prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]]
File:Trelasthandler Christopher Henrik Holfeldt Tostrup (cropped).jpg|Morfaren, trelasthandler [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]]
File:Julie Camilla Tostrup, f. Schaft (cropped).jpg|Mormoren Julie Camilla Tostrup f. Schaft
Fil:Tostrup-Paus-graver.jpg|Paus er begravet sammen med sin mor og hennes foreldre på [[Vår Frelsers gravlund]]
</gallery>

== Dekorasjoner ==
En oversikt over dekorasjoner per 1934 fremgår av ''Den Kongelige Norske St. Olavs Orden'', som også inneholder et portrett.<ref>S. Blom (red.): ''Den Kongelige Norske St. Olavs Orden'', A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 114</ref>

* {{Flagg|Malteserordenen}} Ridder av [[Den suverene militære Malteserorden]]<ref name="Gerber" />
* {{Flagg|De to sicilier}} {{Flagg|Vatikanstaten}} Storkors av [[Konstantinordenen]]
* {{Flagg|Vatikanstaten}} Storkors av [[Sankt Gregor den stores orden]]
* {{Flagg|Vatikanstaten}} Kommandør med stjerne av [[Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem]]
* {{Flagg|Vatikanstaten}} Kommandør av [[Det hellige års orden]]
* {{Flagg|Vatikanstaten}} Ridder av [[Piusordenen]]
* {{Flagg|Island}} Storridder med stjerne av [[Den islandske falkeorden]]
* {{Flagg|Norge}} Kommandør av [[St. Olavs Orden]] for fortjenester for norske interesser ved [[Den hellige stol]] (1938)<ref name="ap1938">Aftenposten morgen, 2. desember 1938 s. 5</ref> og ridder 1. klasse 1919 for fortjenester for norske kunstmuseer
* {{Flagg|Danmark}} Kommandør av [[Dannebrogordenen]]
* {{Flagg|Sverige}} Kommandør av [[Vasaordenen]]
* {{Flagg|Finland}} Ridder 1. klasse av [[Finlands hvite roses orden]]

== Aner ==
{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;

| 1 = '''Christopher Tostrup Paus'''
| 2 = [[Johan Altenborg Paus]] (1833–1894),<br />major, krigskommissær
| 3 = Agnes [[Tostrup]] (1839–1863) 
| 4 = [[Henrik Johan Paus]] (1799–1893),<br />prokurator, fogd 
| 5 = Sophie Lintrup (1806–1899)
| 6 = [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup]] (1804–1881),<br />trelasthandler, godseier
| 7 = Julie Camilla Schaft (1814–1897)
| 8 = [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855),<br />skipsreder, proprietær 
| 9 = [[Johanne Plesner]] (1770–1847),<br />(i 1. ekteskap gift med [[Henrich Ibsen]])
| 10 = [[Christian Lintrup]] (1768–1844),<br />amtsfysikus
| 11 = Johanne Hoelfeldt (1774–1834)
| 12 = Nicolay Tostrup (1768–1858),<br />kaptein
| 13 = Thale Margrethe Resen Holfeldt (1779–1860)
| 14 = [[Andreas Schaft]] (1760–1826),<br />zahlkasserer, justisråd 
| 15 = Petronelle Nicoline Green (1771–1857)
|16= 16. [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799), skoginspektør i Øvre Telemark
|17= 17. Christine Olsdatter Falck (1732–1798)
|18= 18. [[Knud Plesner]] (1731–1790), kjøpmann i Skien
|19= 19. Maria Kall (1741–1786)
|20= 20. Jens Lintrup (1738–1812), sogneprest i Magleby og Holtug, Sjælland
|21= 21. Frederikke Louise Schowart
|22= 22. Christopher Henrik Holfeldt (1736–1801), oberstløytnant og kommandant for Lista festning
|23= 23. Ambrosia Paludan (1750–1788)
|24= 24. Hans Tostrup (1719–1779), proprietær og tollinspektør i Mandal
|25= 25. Brynhild Bolette Pavels (1743–1815)
|26= 26. Christopher Henrik Holfeldt (1736–1801), oberstløytnant og kommandant for Lista festning
|27= 27. Ambrosia Paludan (1750–1788)
|28= 28. Jørgen Diedrichsen Omejer Schaft (1715–1800), bergskriver i Lesja
|29= 29. Elisabeth Cathrine Fallei (1729–1824)
|30= 30. Peter Nicolai Green (1733–1770), kjøpmann i Frederikshald
|31= 31. Maren Christine Bukier (1749–1803)
|32= 32. [[Paul Corneliussen Paus]] (1697–1768), prokurator og sorenskriver
|33= 33. Martha Christophersdatter [[Blom (slekt)|Blom]] (1699–1735)
|34= 34. Ole Jacobsen Falck
|35= 35. Marie Mogensdatter
|36= 36. [[Johan Glüsing Plesner]] (1703–1735), kjøpmann i Skien
|37= 37. [[Karen Cathrine Hind]] (1708–1774)
|38= 38. Nicolai Kall (1709–1774), kjøpmann i Skien
|39= 39. Elisabeth Engelbretsdatter Bomhoff (1718–1784)
|40= 40. Peder Sørensen Naldal (1712–1756), kjøpmann i [[Løgstør kommune|Løgstør]], Jylland
|41= 41. Anne Jensdatter Lendrop (1698–)
|42= 42. Johan Jørgen Schovert (1706–1773)
|43= 43. Gjørild Christine Møller (1715–)
|44= 44. Johan Nathanael Hoelfeldt (1704–1787), oberst
|45= 45. Elisabeth Dorothea Ramm (1706–)
|46= 46. [[Rasmus Paludan (biskop)|Rasmus Paludan]] (1702–1759), biskop i Christianssand Stift
|47= 47. Johanne Johansdatter Fischer (1716–1754)
|48= 48. Niels Hansen Tostrup (1681–1730), fogd i Lister og Mandal
|49= 49. Karen Andersdatter Toldorph (1676–1748)
|50= 50. Jacob Clausen Pavels (1697–1748), sogneprest i Hjelmeland
|51= 51. Brynhild Pedersdatter Hjelm (1701–1788)
|52= 52. Johan Nathanael Hoelfeldt (1704–1787), oberst
|53= 53. Elisabeth Dorothea [[Ramm]] (1706–)
|54= 54. [[Rasmus Paludan (biskop)|Rasmus Paludan]] (1702–1759), biskop i Christianssand Stift
|55= 55. Johanne Johansdatter Fischer (1716–1754)
|56= 56. Diderich Schaft, kjøpmann
|57= 57. Elisabeth Maria Omeier (1685–)
|58= 58.
|59= 59.
|60= 60.
|61= 61.
|62= 62. Thomas Bukier (1702–1765), krigsbokholder, justisråd
|63= 63. Karen Sofia Paulsdatter Riis
}}

== Litteratur ==
* ''[[Hvem er Hvem?]]'' (red. Christopher Brinchmann, Hjalmar Steenstrup), Aschehoug, 1934

== Fotnoter ==
<references />

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Christopher de}}
[[Kategori:Norske kunstsamlere]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske filantroper]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Sankt Gregor den stores orden]]
[[Kategori:Malteserordenen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]