Redigerer Christopher Bruun

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:VFG ChristopherArntBruun01.JPG|thumb|Bruuns grav på [[Vår Frelsers gravlund]]]]
'''Christopher Arnt Bruun''' (født [[23. september]] [[1839]] i [[Kristiania]], død [[17. juli]] [[1920]]) var prest i [[Den norske kirke]]. På side 16 i Vegard Slettens bok ''Christopher Bruun : einsleg stridsmann'' gis det uttrykk for at han kan ha vært modellen for [[Henrik Ibsen]]s rollefigur [[Brand]], og skal ha vært preget av en innbitt fasthet samtidig som han stadig ble grepet av tvil.

Bruun var akademikersønn fra Kristiania, men moren ble tidlig enke og måtte flytte til [[Hedemarken]] med tre små barn.

Allerede som elleveåring opplevde han en moralsk vekkelse, da en kamerat begikk en lettsindig{{Klargjør}} handling. Han reiste som ung mann til [[Roma]], og hans [[kristendom|kristne]] tro ble styrket da han ble grepet av historien om de første kristne i byen.{{Tr}}

Under krigen mellom [[Danmark]] og [[Preussen]]/[[Østerrike]] lot han seg verve som menig soldat, og han uttrykte stor skuffelse over de som ikke fulgte ham i dette.{{Tr}}

Senere ble han en ledende skikkelse i [[Folkehøgskolebevegelsen i Norge|folkehøgskolebevegelsen]], han grunnla selv en folkehøgskole sammen med andre i 1867. Den lå i Sel i Gudbrandsdalen, men ble senere flyttet til [[Vonheim]] i Gausdal ikke langt unna [[Aulestad]] der [[Bjørnstjerne Bjørnson]] bodde. De to kom først godt overens, men etter en opphetet diskusjon om [[Helvete (religion)|helvete]] falt de ut av det med hverandre.{{Tr}}

Bruun ble redaktør i tidsskriftene ''For frisindet Christendom'' og ''For [[Kirke og Kultur]]'', som han brukte til å spre sine meninger.{{Tr}} Han var blant annet dypt rystet over at en notorisk utro konge var kirkens overhode, og kalte dette en «himmelropende uhyrlighet». I [[1905]] stod han på svenskekongens parti, og reiste til Danmark for å få trykt ''Til det norske Folk'', et opprop mot [[unionsoppløsningen]], fordi ingen i Norge ville utgi det. Vegard Sletten forteller på side 430 i ''Christopher Bruun : einsleg stridsmann'' at «1000 eksemplar vart sende på omvegar til Christiania og for det meste delte ut kring i husa. Litt vart og selt i Christiania og i København.».

Gjennom ekteskapet med Kari Skar (1851–1924) var han bestefar til [[Vegard Sletten]] og ble svoger til [[Matias Skard]] og [[Johannes Skar]], samt onkel til [[Bjarne Skard|Bjarne]], [[Eiliv Skard|Eiliv]], [[Olav Skard|Olav]] og [[Sigmund Skard]].  

== Bibliografi ==
* Chr. Bruun. ''Folkelige Grundtanker''. Hamar 1878.
* ''Foredrag i Oftedalssagen : holdt i Bethania 7de December 1891'' (Stavanger, 1891)
* ''Tre Foredrag for de Vakte'' (Kra., 1891)
* ''Om Freds- og Forsvarssagen'' (Chra., 1895)
* ''Om Jesus som menneske'' (Kra., 1898)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{SNL|Christopher_Arnt_Bruun}}
* [https://snl.no/folkeh%C3%B8yskole «Folkehøyskole» på SNL.no]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Bruun,Christopher%22 Digitaliserte bøker av Bruun] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bruun, Christopher Arnt}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]