Redigerer Christofer Columbus

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks biografi|navn=Christofer Columbus<br />Kristoffer Columbus}}
[[Fil:CristobalColon.jpg|right|thumb|250px|Den [[italia|italienske]] oppdagelsesreisende Christofer Columbus malt av [[Sebastiano del Piombo]] på [[16. århundre|1500-tallet]]. [[Portrett]]et henger i «heltegalleriet» i [[Uffizi]]-palasset i [[Firenze]] og er malt etter Columbus' død.]]
'''Christofer Columbus''', på [[bokmål]] '''Kristoffer Columbus'''<ref>[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Historiske_navn/Historiske_navn_A_F/#c '''Columbus, Kristoffer''' sjøfarer; ''førkolumbisk'' el. ''prekolumbisk''].</ref> ([[latin]]: ''Christophorus Columbus''; født mellom [[31. oktober]] [[1450]] og [[30. oktober]] [[1451]], død [[20. mai]] [[1506]]), var en opprinnelig [[Italia|italiensk]] [[Oppdager|oppdagelsesreisende]] og [[handelsmann]]. Han var mest sannsynlig fra [[Genova]] i [[Italia]], og navnet hans er ''Cristoforo Colombo'' på [[italiensk]] (Columbus er en [[latin]]sk variant av Colombo) og ''Cristóbal Colón'' på [[spansk]]. Han krysset [[Atlanterhavet]], og nådde [[Amerika]] i [[1492]] under [[Castilla|kastiljansk]] flagg (en del av [[Spania]]). Dette var egentlig et forsøk på å nå [[India]], derav navnet «indianere».

Columbus kalte seg [[guvernør]] over de områdene han fant, etter avtale med det spanske kongehuset. Selv om mange anså ham for å være en utmerket sjøfarer og [[Navigasjon|navigatør]], var det mange i hans samtid som så på ham som en dårlig administrator, og han ble fratatt guvernørtittelen i [[1500]].

Columbus er en kontroversiell historisk person. Mange mener han er indirekte ansvarlig for at millioner av innfødte døde, at [[Europa|europeerne]] utnyttet de innfødte amerikanerne, og for [[slaveri]]et på [[Karibia|De vestindiske øyer]]. Andre gir ham æren for å være startskuddet for den geografiske utbredelsen og videreutviklingen av den vestlige [[kultur]]. Mange regner ham for å ha oppdaget [[Amerika]], siden han åpnet sjøruten til det nye kontinentet, selv om [[Leiv Eiriksson]] i dag anses for å være den første europeer i Amerika, omkring år [[1000]], da han reiste for å finne det landet [[Bjarne Herjolvsson]] hadde sett i vest. Men det var først da italieneren [[Amerigo Vespucci]] etter en ekspedisjon til [[Brasil]] i 1500-1501 berettet om sin reise at Europa ble klar over at et nytt kontinent var oppdaget. Kontinentet ble gitt navnet Amerika i 1507 for å hedre Amerigo Vespucci, som ble sett på som den egentlige europeiske oppdageren.

[[Amerikas urbefolkning]] var de første menneskene som bosatte seg i den verdensdelen som i dag heter Amerika. Det skjedde for mer enn {{formatnum:10000}} år siden.

== Oppvekst ==
Det hersker en god del usikkerhet om Columbus' liv før 1476. De fleste historikere er enige om at han ble født i [[september]] [[1451]], i [[Genova]], [[Italia]]. På den tiden var Genova en svært rik og travel havneby, kjent for sine dyktige karttegnere. Hans far var [[Domenico Colombo]], en ull-handler og ullvever, og hans mor var [[Susanna Fontanarossa]], som også var datter av en ullhandler. Christofer hadde tre yngre brødre, Bartolomeo, Giovanni Pellegrino og Giacomo, samt en yngre søster, Bianchinetta.

En versjon om hans tidlige liv går ut på at hans familie i [[1470]] flyttet til [[Spania]], der Christofer jobbet for sin far som vever. En mer vanlig versjon er at han og hans familie forble boende i Genova, men at Christofer ganske tidlig i tenårene ble med handelsskip som trafikkerte Italias kyster. Christofer hadde lite formell utdanning, men var en lesehest, og var i stor grad selvlært. Han og hans bror Bartolomeo fikk imidlertid tidlig opplæring i karttegning.

I [[1474]] ble han med et skip fra Genova som skulle til [[Khíos]] i [[Egeerhavet]], det kristne Europas utpost mot Det osmanske riket. Her bodde han i ett år. I [[1476]] seilte han ut på [[Atlanterhavet]] for første gang. Flåten med genuesiske skip skulle på handelsreise til England. Flåten ble imidlertid angrepet av franskmenn ved [[Cabo de São Vicente|Kapp St. Vincent]], sørvestspissen av Portugal, skipet hans ble satt i brann, og Columbus reddet seg ved å kaste seg i sjøen og svømme i land, hvilende på en mastestokk.

Columbus kom seg derfra til [[Lisboa]] i [[Portugal]], der han oppsøkte sin bror Bartolomeo, som jobbet som karttegner i det portugisiske sjøfartsdepartement. Portugal var ledende i europeisk sjøfart, og herfra seilte skip til både [[England]], [[Irland]], [[Island]], [[Madeira]], [[Azorene]] og [[Afrika]].

Christofer ble en seilende handelsmann i den portugisiske handelsflåten, og seilte til Island via Irland i [[1477]], til Madeira i [[1478]] for å kjøpe sukker, og han seilte langs kysten av Vest-Afrika fra [[1482]] til [[1484]].

Columbus giftet seg i [[1479]] med [[Felipa Perestello e Moniz]], som kom fra en adelig portugisisk familie som drev en sukkerrørplantasje på Azorene. Sammen fikk de sønnen Diego i [[1480]]. Et par år forsøkte han å bidra i familiebedriften, uten særlig hell, da han var mer opptatt av handelsreiser til fjerne strøk. Så forlot han også familien for å delta i en ekspedisjon til det nyoppdagede [[Elmina]] i Vest-Afrika (i dagens Ghana) i 1482. Felipa døde i [[1485]]. Så lenge han var gift med henne, var han beskyttet av sin svigerfamilie mot kreditorene som var på jakt etter ham på grunn av gjeld. Da hun døde hadde han ikke noen beskyttelse lenger, og han flyktet til Spania med sin sønn. I Spania møtte han senere Beatriz Enriquez, som han fikk sønnen Ferdinand med i [[1488]]. De ble aldri gift.

En annen teori hevder at Columbus ikke var italiener, men den [[Portugal|portugisiske]] spionen Cristóvão Colombo i tjeneste hos kong [[Johan II av Portugal]].

== Første reise ==
[[Fil:Columbus1.PNG|thumb|300px|Columbus' første reise]]
[[Fil:First Voyage, Departure for the New World, August 3, 1492.jpg|thumb|Denne gamle [[illustrasjon]]en av «avreisen til den nye verden» viser dronning [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og kong [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]] av [[Spania]] som tar farvel med Columbus [[3. august]] [[1492]] i havnen i landsbyen Palos sørvest i [[Spania]].]]

Columbus presenterte sin plan (om å reise til India via Atlanterhavet) for en portugisisk rett i 1485. Kongens eksperter trodde at reiseruten ville være lenger enn det Columbus mente (den faktiske avstanden var enda lenger enn selv det portugiserne trodde), og avviste å støtte hans planer. Etter sin flukt til Spania forsøkte han heller å få støtte fra de to monarkene Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla. De var gift, og styrte disse to kongedømmene sammen.

Det medfører ikke riktighet at Columbus ble møtt med motstand fordi ekspertene mente at jorden var flat. Det var amerikaneren Washington Irvings Columbusbiografi fra 1828 som konstruerte myten om at man på den tid mente at jorden var flat.<ref name="book3">{{Cite book|first=Paul F|last=Boller|title=Not So!:Popular Myths about America from Columbus to Clinton|year=1995|isbn= 978-0-19-509186-1|publisher=Oxford University Press|location=New York}}</ref> Selv om denne myten om middelalderens lærde spredte seg raskt, var det en langt mer rasjonell grunn til skepsisen til hans planer - reisemålet Østindia lå etter deres beregninger (som rett var) alt for langt unna til at man kunne regne med å nå målet over uavbrutt åpent hav.

Etter år med lobbyvirksomhet fikk Columbus likevel endelig støtte i 1492. Ferdinand og Isabella hadde akkurat erobret Granada, og tok imot Columbus på slottet sitt i Córdoba, Spania. Der fikk han klarsignal for en ekspedisjon vestover. Halvparten av investeringen skulle komme fra private investorer, som Columbus skaffet seg hos brødrene Pinzon. De skaffet ham de to minste av de tre skipene som til slutt seilte, og de deltok selv på ekspedisjonen som kapteiner. Columbus fikk tittelen admiral, og han fikk styringsretten over de områdene han kom til, samt en andel av all profitten derfra.

Den 3. august 1492 la Columbus ut fra Palos de la Frontera med de tre skipene «Santa Maria», «Niña» og «Pinta». Første stoppested var Kanariøyene, der han ble en måned for å reparere en skade på et av skipenes ror. Deretter startet han på sin 33 dagers tur over Atlanterhavet. Han jukset med loggboken for at mannskapet skulle tro at de hadde reist kortere enn de faktisk hadde og håpet han dermed kanskje kunne stagge mannskapets uro. Colombus fikk imidlertid viktig støtte fra brødrene Pinzón, tre dyktige spanske navigatører som var med på reisen. De ble etter hvert viktige rådgivere for Columbus, og takket være deres hjelp ble reisen en suksess. Det er en del diskusjon om hvilken øy han faktisk nådde først, men han nådde i alle fall Bahamas-øyene 12. oktober 1492.

Idealisert fargelitografi fra 1893 viser Columbus som besetter øya San Salvador, seinere kalt ''Watling Island'', på Bahamas 12. oktober 1492. I bakgrunnen skipene «Santa Maria»,«Niña» og «Pinta».

De innfødte (taino/arawak-indianerne) var fredelige og vennlige. I loggen sin for 14. oktober 1492 kladdet Columbus et brev til Ferdinand og Isabella om tainoene:
: ''«Vuestras Altezas cuando mandaren puedenlos todos llevar a Castilla o tenellos en la misma isla captivos, porque con cincuenta hombres los ternan todos sojuzgados, les haran hazar todo lo que quisieren.»''
: ''(«Når Deres Høyheter befaler det, kan alle bringes til Castilla, eller holdes i fangenskap på deres egen øy, for med 50 mann kan man holde dem i underkastelse og få dem til å gjøre akkurat det vi vil.»)''
Fra Bahamas seilte Columbus sørover og utforsket nordøstkysten av Cuba (han gikk i land 28. oktober) og 6. desember kom han til nordkysten av øya de innfødte kalte Haiti og som Columbus døpte Hispaniola. Her gikk «Santa Maria» på grunn på selveste juledagen 25. desember og måtte forlates. Columbus ble mottatt av en lokal kasik (høvding) som het Guacanagari. Columbus grunnla kolonien «La Navidad», og satte igjen 39 menn der.

4. januar 1493 satte han seil hjemover, og etter en stormfull reise måtte han 4. mars søke nødhavn i Portugal. Forholdet mellom Portugal og Castilla var dårlig på denne tiden, og han ble tatt til fange, men deretter løslatt. Han ankom Spania 15. mars, og viste fram både det gullet han hadde funnet og flere innfødte som han hadde tatt med over. Han beskrev også tobakk, ananas og hengekøyer, som var nytt for europeerne.

Han ble mottatt som en helt i Spania, og nyhetene om "De vest-indiske øyer" spredde seg over hele Europa.

== Andre reise ==
[[Fil:Columbus2.PNG|thumb|300px|Columbus' andre reise]]
Columbus la ut på sin andre ferd ([[1493]]&ndash;[[1496]]) den [[24. september]] [[1493]], med 17 skip, forsyninger og 1500 mann for å kolonisere Hispaniola.

Denne gangen la han kursen lenger syd enn på den første reisen, og det første land han så var [[Dominica]]. Derfra fulgte han nordvestover kjeden av øyer som har fått navnet [[De små Antiller]], der han ga navn til [[Guadeloupe]], [[Montserrat]], [[Antigua]] og [[Nevis]]. Disse gjorde han krav på som spansk territorium, på samme måte som [[Jomfruøyene]] og [[Puerto Rico]]. Deretter dro han til Hispaniola, der han fant La Navidad brent til grunnen og kolonistene drept. Han fant ut at kolonistene hadde kommet i strid med indianerne, som hadde utslettet den første hvite kolonien på amerikansk jord. Han etablerte en ny bosetting ved Isabella, lenger øst på nordsiden av Hispaniola, der skipene stanset opp på grunn av motvind. Columbus anså det som Guds tegn på at det var her kolonien skulle ligge. Den hadde dårlig beliggenhet, og bosettingen varte ikke lenge. Han utforsket de indre deler av øya, og fant litt gull, hvor han etablerte et fort. Senere utforsket han sørkysten av [[Cuba]], men snudde før han nådde vestspissen, og han var derfor sikker på at dette var en halvøy, ikke en øy. Han oppdaget også [[Jamaica]], som han kalte for «Santiago» og [[Isla de la Juventud]], som han kalte for «La Evangelista». 
Før han dro ut på den andre reisen, hadde han fått beskjed av Ferdinand og Isabella om å opprettholde et vennlig forhold til de innfødte. Men på turen sendte Columbus et brev tilbake der han foreslo å gjøre noen av de innfødte til slaver, særlig [[Kariber|karibene]], som bodde på øyene i De små Antiller, fordi de var så aggressive. Dette forslaget ble avvist. Likevel tok han i februar [[1495]] 1600 [[taino]]er til fange. 550 av disse ble sendt til Spania, hvorav 200 døde på reisen. Etter en rettssak ble de som overlevde turen satt fri og sendt tilbake. 500 av fangene ble fordelt som slaver blant kolonistene. Columbus slapp fri de resterende 400 av fangene, de fleste kvinner med små barn, og de flyktet opp i fjellet, slik at de ifølge Columbus gjorde det vanskelig å fange dem igjen senere. Denne ugjerningen var den første store konfrontasjonen mellom spanjoler og innfødte i «den nye verden».

Hovedformålet med denne turen var å finne gull. For å oppnå dette påla Columbus de innfødte i Cibao-fjellene på [[Haiti]] et system der alle over 14 år måtte finne en viss mengde gull. Som bevis på oppfylt kvote fikk de et merke rundt halsen. De som ikke oppfylte kvoten sin fikk hendene sine hugget av! Til tross for disse ekstreme virkemidlene var det lite gull som ble hentet ut.

I sine brev til den spanske kongen og dronningen foreslo Columbus flere ganger slaver som en mulighet for å tjene penger på den nyoppdagede øya, men forslagene ble alltid avvist. Kongen og dronningen anså heller de innfødte som framtidige kristne.

Columbus innsatte sin bror Bartolomeo som kommandør i Isabela, og reiste fra Hispaniola tilbake til Spania [[10. mars]] [[1496]] for å renvaske seg for anklager om vanstyre. Han ankom [[Cádiz]] 11. juni.

== Tredje reise og arrestasjonen ==
[[Fil:Columbus3.PNG|thumb|300px|Columbus' tredje reise]]
I [[1498]] reiste Columbus til den nye verden for tredje gang, sammen med den unge [[Bartolomé de las Casas]], som senere ga verden delvise avskrifter av Columbus' logger. På denne reisen oppdaget de øya [[Trinidad]] [[31. juli]], og [[Paria]]-halvøya, som senere viste seg å være del av [[Amerika|Sør-Amerikas]] fastland, før de seilte videre til Hispaniola. Landområdet  betraktet Columbus selv som en stor øy.

Columbus sørget nå for etableringen av "repartimento", senere kalt "[[encomienda]]"; et formynderskap, der spanjolene ble tildelt eneretten på bruken av arbeidskraften i "sitt" område, i bytte mot at de kristnet de innfødte. Denne politikken skjerpet utnyttelsen av indianerne som slaver betydelig. I mange tilfeller slet indianerne seg til døde, i andre tilfeller døde de av de nye sykdommene spanjolene brakte med seg, eller av underernæring. Overslag på innbyggertall før Columbus kom dit varierer mye. [[Thomas Cook]] beregnet antallet tainoer i Hispanola i 1493 til å være 8 millioner, dette er det høyeste overslaget, og trolig for høyt. [[Bartolomé de las Casas]] viste i en senere bok til en folketelling i [[1496]], som gav et overslag på ca. 3 millioner tainoer. Nyere populasjonsanslag, bygget på sannsynlighetsberegning utfra erfaringer fra primitive jakt- og agrarsamfunns behov for landareal for overlevelse, viser at et mer sannsynlig folketall må ha vært rundt 350 000. En spansk folketelling i [[1514]], 22 år etter de hvite ankomst, viste da kun 22 000 tainoer, og i [[1542]] ble det talt kun 200 av dem. I siste halvdel av 1500-tallet er det ingen andre spor etter tainoene enn visse genetiske trekk i deler av befolkningen gjennom mestizisering.

Andre erobrere videreførte det samme formynderskap-systemet med tilsvarende resultater også andre steder i Amerika.

På tross av innføringen av det nye system, var mange av de spanske nybyggerne likevel misfornøyde, de så ikke noe til de rikdommene Columbus hadde lovet dem. Columbus måtte stadig kjempe mot opprør fra kolonistene. Noen av kolonistene ble hengt for å ikke adlyde ham. Hjemvendte kolonister drev lobbyvirksomhet mot Columbus i den spanske retten, og anklaget ham for vanstyre. Kongen og dronningen sendte i år [[1500]] den kongelige administratoren [[Francisco de Bobadilla]] over til det nye landet for å overta styret og vurdere forholdene. Det første han møtte var hengte kolonister i galgen på havna, og han arresterte straks Columbus, la ham i lenker og sendte ham tilbake til Spania. Kapteinen ombord på fangeskipet tilbød Columbus å slippe fri fra lenkene på reisen, men han nektet å ta dem av seg. Hans ankomst til Spania i lenker vakte oppsikt, sjokk og avsky, og han ble straks satt fri.

Selv om han ble satt fri, fikk Columbus aldri tilbake den prestisje og respekt han hadde før han ble sendt tilbake til Spania i vanære. Han mistet også sin rett til å styre på Hispaniola eller vende tilbake dit. Som en ytterligere ydmykelse; portugiserne hadde vunnet kappløpet om å seile til [[India]]; [[Vasco da Gama]] kom tilbake i triumf i september [[1499]], etter å ha nådd India ved å seile rundt Afrika.

== Siste reise og hans senere liv ==
[[Fil:Columbus4.PNG|thumb|300px|Columbus' siste reise]]
[[Fil:Christopher Columbus Face.jpg|thumb|left|Columbus framstilt på maleriet ''Virgen de los Navegantes'' malt av [[Alejo Fernández]] mellom 1505 og 1536. Det henger i ''Sala de los Almirantes, Royal Alcazar'' i [[Sevilla]] i [[Spania]]. Det er for øvrig ikke noe kjent portrett av Columbus som er malt med ham som modell.]]

Etter mye lobbyvirksomhet, fikk endelig Columbus tillatelse til å gjøre en ny reise mot vest, en reise hvor Columbus ønsket å vise at India var like rundt hjørnet. Han forlot Spania [[9. mai]] [[1502]] med 4 skip, men med streng beskjed om at han ikke var velkommen på Hispaniola. Han måtte likevel søke nødhavn i en bukt på Hispaniola (Boca Chica) for å ri av en orkan.
Hans ansøkning om nødhavn i havna i kolonien på øya ble avslått. På denne reisen hadde han selskap av sin yngste sønn [[Ferdinand Columbus|Ferdinand]], som senere beskrev denne reisen i en bok.

De seilte videre vestover, men før de nådde østkysten av [[Yucatán]]-halvøya, der de ville ha møtt på [[Mayaer|maya]]-kulturen, vendte skipene sørover, der de nådde kysten av [[Honduras]]. Herfra utforsket de kysten østover til [[Panama]]. Utenfor Honduras møtte de på en fullastet flåte, som var «lang som en galei». Dette var det første registrerte møtet mellom spanjoler og innfødte fra [[Meso-Amerika]] (befolkningen som holdt til fra Mexico til Sentral-Amerika, herav [[Mayaer|mayaene]] og [[Aztekere|aztekerne]]). Etter et mislykket forsøk på å etablere en koloni, på grunn av fiendtlige angrep fra de innfødte, uutholdelig varme, sykdommer og skader på skipene, gav Columbus opp forsøket på å finne India og seilte nordover med det siste seilbare skipet for igjen å søke nødhavn på Hispaniola. Skipet hans strandet på revene på kysten av [[Jamaica]]. Columbus og hans mannskap ble værende på den strandede båten utenfor Jamaica i et helt år i påvente av hjelp. Han sendte en mann med kano for å hente hjelp på Hispaniola, og i mellomtiden holdt han den fiendtlige lokalbefolkningen i age. Han lyktes til slutt med å vinne deres respekt med korrekt å forutsi en måneformørkelse. Til slutt ble han og det gjenlevende mannskapet reddet, et skip kom og hentet dem til Hispaniola, og der måtte han vente på skipsleide tilbake til Spania, hvor han så ankom i [[1504]].

Columbus oppga hele tiden omvendelse av [[Hedning|ikke-kristne]] som motiv for sin utforskning av den nye verden. I de senere årene av sitt liv ble han stadig mer religiøs, og hevdet bl.a. at han hørte guddommelige stemmer. Han drømte også om et nytt korstog for å gjenerobre [[Jerusalem]], hadde ofte på seg en fransiskaner-munkekutte, og hevdet at hans oppdagelser av «paradis» var en del av [[Gud]]s plan, og snart ville resultere i [[Dommedag]] og verdens ende.

I hans senere år krevde Columbus at den spanske kronen ga ham 10% av all fortjeneste fra de nye områdene, i tråd med tidligere avtaler. Men siden han var løst fra sine plikter som guvernør, følte ikke den spanske kronen seg bundet av disse kontraktene, og hans krav ble avvist. Familien hans saksøkte senere kronen for en andel av profitten fra Amerika, men tapte saken til slutt – 50 år senere.

[[20. mai]] [[1506]] døde Columbus i Spania, fortsatt overbevist om at hans oppdagelser var øyer langs østkysten av [[Asia]]. Selv etter sin død fortsatte hans reiser; Han ble først begravet i [[Valladolid]], deretter i [[Sevilla]]. Senere, i [[1542]] ble han flyttet til [[Santo Domingo]] i [[Den dominikanske republikk]], etter ønske fra testamentet til hans sønn [[Diego Columbus|Diego]]. I [[1576]] ble liket fraktet til [[Havanna]] i [[Cuba]]. Etter krigen i [[1898]] ble Cuba uavhengig. Da spanjolene trakk seg ut av Cuba tok de Columbus' levninger med seg, og han ble flyttet tilbake til Sevilla i Spania. Noen hevder imidlertid at han fortsatt er begravd i katedralen i Santo Domingo.

== Arven etter Columbus ==
[[Fil:Faro colon.jpg|thumb|left|Columbus Fyr (''Faro a Colón''), [[Santo Domingo]]<ref>{{Cite web|url= http://www.vanderkrogt.net/statues/object.php?webpage=CO&record=do003|title=Columbus Monuments Pages: Santo Domingo|accessdate=3. januar 2010}}</ref>]]
Christopher Columbus blir tradisjonelt betraktet som oppdageren av Amerika, men flere ulike kulturer og sivilisasjoner av [[urfolk i Amerika]] var der lenge før ham. Det er også dokumentert at den vestlige verdens [[viking]]er var her før ham, på [[L'Anse aux Meadows]] finnes spor av vikingbosetninger. Columbus regnes mer nøyaktig som den personen som brakte Amerika inn i den vestlige oppmerksomheten. «Columbus krav til berømmelse ligger ikke i at han kom dit først,» forklarer historikeren Martin Dugard, «men  at han ble der.»<ref name="dugard">Dugard, Martin. The Last Voyage of Columbus. Little, Brown and Company: New York, 2005.</ref> Den populære ideen om at han var den første personen til å se for seg en rundet jord er ikke riktig. Jordens avrundede form hadde vært kjent siden [[antikken]].

[[Fil:1893 Nina Pinta Santa Maria replicas.jpg|thumb|Kopier av ''Niña'', ''Pinta'' og ''Santa Maria'' seilte fra Spania til [[World's Columbian Exposition]] i Chicago]]
[[Amerigo Vespucci]]s reisedagbøker, utgitt 1502-4, overbeviste [[Martin Waldseemüller]] at stedet som var oppdaget ikke var India, som Columbus trodde, men et nytt [[kontinent]], og i 1507, ett år etter Columbus' død, publiserte Waldseemüller et verdenskart  der han kaller det nye kontinentet ''America'' etter Vespuccis latinske navn "Americus". Ifølge Paul Lunde var "de europeiske hoffene opptatt med fremgangen til [[Det osmanske riket]] i øst, og dette forklarer delvis deres relative mangel på interesse for Columbus oppdagelser i Vesten."<ref>"[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/199203/piri.reis.and.the.columbus.map.htm Piri Reis and the Columbus Map] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/199203/piri.reis.and.the.columbus.map.htm |date=20090325213706 }}". Paul Lunde. ''Saudi Aramco World''. May/June 1992.</ref>

Historisk hadde britene bagatellisert Columbus og de understreket heller betydningen av den venetianske [[Giovanni Caboto]] som en pioneroppdager, men for det nye USA var Caboto labert materiale for å bli nasjonalhelt. Amerikanernes ærbødighet for Columbus dateres tilbake til kolonitiden. Navnet ''Columbia'' for Amerika dukket først opp i en ukentlig utgivelse av debattene i den britiske parlamentet i 1738 .<ref>[https://archive.today/20120909014311/http://www.bodley.ox.ac.uk/cgi-bin/ilej/image1.pl?item=page&seq=5&size=1&id=gm.1738.6.x.8.x.x.285a ''The Gentleman's Magazine'', Vol. 8, June 1738, p. 285].</ref> Idéen om Columbus som en av grunnleggerne av Den nye verdens nasjoner og bruken av ordet «Columbia», eller rett og slett navnet «Columbus», spredte seg raskt etter den amerikanske revolusjonen. Columbus' navn ble gitt til den føderale hovedstaden i USA ([[Washington, D.C.|District of Columbia]]), [[hovedstad|hovedsteder]] i to amerikanske [[USAs delstater|stater]] ([[Ohio]] og [[Sør-Carolina]]), og [[Columbia (elv)|Columbia River]]. Utenfor USA navnet ble brukt i 1819 for [[Gran Colombia]], en forløper til den moderne republikken [[Colombia]]. Mange byer, tettsteder, fylker, gater og torg (kalt Plaza Colón eller Plaza de Colón i hele Latin-Amerika og Spania) har blitt oppkalt etter ham. Columbus ble vurdert kanonisert til helgen i den katolske kirke i 1866, og feiringen av arven etter Columbus nådde kanskje et høydepunkt i 1892 på 400-årsdagen for hans første ankomst til Amerika. Monumenter til Columbus, som [[World's Columbian Exposition|Columbian Exposition]] i Chicago og [[Columbus Circle]] i New York City, ble reist over hele USA og Latin-Amerika til has ære.

Nyere syn på Columbus, spesielt indianernes, har en tendens til å være mye mer kritiske.<ref>{{Cite web |url=http://www.newhumanist.com/md2.html |title=Christopher Columbus and the Indians |author=Howard Zinn |publisher=Newhumanist.com |accessdate=5. september 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080729234240/http://www.newhumanist.com/md2.html |archivedate=2008-07-29 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080729234240/http://www.newhumanist.com/md2.html |arkivdato=2008-07-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.newhumanist.com/md2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-04 |arkiv-dato=2008-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080729234240/http://www.newhumanist.com/md2.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.hartford-hwp.com/Taino/docs/columbus.html|title=Jack Weatherford, Examining the reputation of Christopher Columbus|publisher=Hartford-hwp.com|date=20. april 2001|accessdate=29. juli 2009}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.hartford-hwp.com/archives/43a/100.html|title=Pre-Columbian Hispaniola – Arawak/Taino Indians|publisher=Hartford-hwp.com|date=15. september 2001|accessdate=29. juli 2009}}</ref> Dette er blant annet fordi de innfødte [[taino]]ene på [[Hispaniola]], der Columbus innførte et rudimentært skattesystem for gull og bomull, forsvant så raskt etter kontakten med spanjolene. Dette var delvis på grunn av overarbeid, men mye på grunn av den første [[pandemi]]en som rammet Hispaniola i 1519,<ref>Alfred W. Crosby, The Columbian Exchange, Westport, 1972, pp. 39, 47.</ref> grunnet europeiske sykdommer.<ref>{{Cite book|last=Austin Alchon|first=Suzanne|url=http://books.google.com/books?id=YiHHnV08ebkC&pg=PA62&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false|title=A pest in the land: new world epidemics in a global perspective|publisher=University of New Mexico Press|year=2003|page=62|isbn=0-8263-2871-7}}</ref> Noen anslag antyder at dødeligheten var på 80-90% blant urbefolkningen under [[Kopper (sykdom)|koppeepidemier]].<ref>"''[http://books.google.com/books?id=qubTdDk1H3IC&pg=PA205&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false The Cambridge encyclopedia of human paleopathology]''". Arthur C. Aufderheide, Conrado Rodríguez-Martín, Odin Langsjoen (1998). [[Cambridge University Press]]. p. 205. ISBN 0-521-55203-6.</ref> De innfødte tainoene på øya ble systematisk utnyttet som slaver ved hjelp av [[encomienda]]systemet,<ref>"[http://www.latinamericanstudies.org/colonial/encomienda-slavery.pdf Encomienda or Slavery? The Spanish Crown's Choice of Labor Organization in Sixteenth-Century Spanish America.]" (PDF). Latin American Studies.</ref> som lignet det føydale systemet i middelalderens Europa.<ref>Lyle N. McAlister (1984). "''[http://books.google.cz/books?id=lFwnCYl85VEC&pg=&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false Spain and Portugal in the New World, 1492-1700]''". University of Minnesota Press. p.164. ISBN 0816612188.</ref> Den pre-colombianske befolkningen antas å ha vært kanskje {{formatnum:250000}}-{{formatnum:300000}}. Ifølge historikeren Gonzalo Fernandez de Oviedo y Valdes fra 1548, var det 56 år etter at Columbus ankom færre enn fem hundre tainoer igjen på øya.<ref>Alfred Crosby, ''The Columbian Exchange'' (Westport, 1972) p. 45.</ref> Et hundreår senere var det kanskje bare en håndfull igjen. Det må likevel sies at noen analyser av spørsmålet om Columbus' arv for indianere ikke klart skiller mellom handlingene til Columbus selv, som døde i god tid før den første pandemien rammet Hispaniola eller høydepunktet til ''encomienda''systemet, og de av senere europeiske guvernører og kolonister på Hispaniola.

Det er holdepunkter for at den første seilasen også brakte [[syfilis]] tilbake fra den nye verden.<ref>{{Cite web|url = http://www.plosntds.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pntd.0000148 |title = On the Origin of the Treponematoses: A Phylogenetic Approach |accessdate =21. januar 2008 |last = Harper, Kristin, et al.|year = 2008|month = januar}}</ref> Mange av besetningsmedlemmene som hadde tjenestegjort på denne turen sluttet seg senere til hæren til [[Karl VIII av Frankrike|kong Karl VIII]] da han invaderte Italia i 1495, og dette resulterte i spredningen av sykdommen i Europa og så mange som 5 millioner dødsfall.<ref>{{Cite news|url=http://www.cbc.ca/health/story/2008/01/14/syphilis-columbus.html |title=Study traces origins of syphilis in Europe to New World |accessdate=15. januar 2008 |last=CBC News Staff |year=2008 |month=januar |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080116012422/http://www.cbc.ca/health/story/2008/01/14/syphilis-columbus.html |archivedate=2008-01-16 |url-status=dead }}</ref>

== Referanser ==
<references />


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Columbus, Christofer}}
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Italienske oppdagere]]
[[Kategori:Spanske admiraler]]
[[Kategori:Personer fra Genova]]
[[Kategori:Fødsler i 1451]]
[[Kategori:Dødsfall i 1506]]
[[Kategori:Amerikas historie]]