Redigerer Christiansborg (fort)

[[Fil:Christiansborg Castle2.jpg|thumb|Det danske slavefortet Christiansborg på [[Gullkysten]] i [[Guinea (region)|Guinea]], i dag beliggende i [[Ghana]]s hovedstad [[Accra]].]]
[[Fil:Osu castle.JPG|thumb|Christiansborg og Osu i dag]]
'''Christiansborg (fort)''', også kjent på engelsk som '''Osu Castle''',<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/uk-news/2018/nov/05/prince-charles-says-britains-part-in-transatlantic-slave-trade-was-atrocity|tittel=Prince Charles says Britain's role in slave trade was an atrocity|besøksdato=2018-11-06|dato=2018-11-05|fornavn=Kevin|etternavn=Rawlinson|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> var et dansk [[Handelsfort i Ghana|handelsfort]] på [[Gullkysten]], i byen [[Accra]] som i dag er hovedstad i [[Ghana]]. Fortet eksisterer fremdeles og benyttes nå som museum og kontorer for  Accra kommune. 

Christiansborg var ett av tilsammen seks handelsfort [[Danmark-Norge]] hadde på Gullkysten midt på 1700-tallet som en del av [[Danmarks kolonirike]]. Ett av de mindre fortene het [[Fredensborg (fort)|Fredensborg]] og er i dag en ruin som man forsøker å bevare som kulturminne. Handelsfortene var sentrale i [[dansk-norsk slavehandel]] på 1700-tallet og ble solgt til [[Storbritannia]] i 1850,<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Prince Charles tours Christiansborg Castle|url=http://www.ghananewsagency.org/social/prince-charles-tours-christiansborg-castle-141076|besøksdato=2018-11-06}}</ref> nærmere femti år etter at slavehandelen ble forbudt i Danmark-Norge. Da var Storbritannia i ferd med å skaffe seg større innflytelse, og noen år seinere ble kronkolonien Gullkysten opprettet. 

Christiansborg fort ble bygd i 1652 av Sverige, men ble erobret av [[Danmark-Norge]] som i [[1658]] opprettet sitt første handelsfort eller loge på Guineakysten, eller ''Kysten'' som var den danske betegnelsen på denne tiden. Hensikten var å drive handel med afrikanere. Fortet lå på grunn leid av lokale herskere. Viktige varer var [[slaver]], [[elfenben]] og [[gull]]. Slike handelsfort lå på rad og rekke; det var engelske, franske, nederlandske og portugisiske ved siden av de danske. Det var sterk konkurranse mellom europeerne for å oppnå de samarbeidende afrikanernes gunst. De fleste skipene som anløp handelsfortene gikk i den såkalte [[trekantfart]]en.

Christiansborg i [[Accra]] var Danmarks-Norges hovedfort. Det lå sentralt i forhold til ashantifolkets område. De fleste danske skip som anløp Gullkysten for å kjøpe slaver ankret opp utenfor Christiansborg, slik som slaveskipet [[SS «Fredensborg»|«Fredensborg»]] i 1767. 

Bak fortet lå en dansk kirke. Det var alltid dansker stasjonert på fortet for å drive handel med afrikanerne. Noen av dem bygde seg egne hus nær fortet. Mange dansker som var stasjonert her døde av tropesykdommer og fikk sin grav på kirkegården bak fortet.

Danskene ved handelsfortene hadde anledning til å inngå ''midlertidige'' ekteskap med afrikanske kvinner. Barna fra disse ekteskapene tok gjerne tjeneste på europeiske fort, bl.a. som soldater. På Gullkysten ga lys hudfarge status. Presten [[Johannes Rask]] var prest på Christiansborg fra 1709 til 1712 og senere sogneprest i [[Sør-Folla]]. Etter hans død ble hans dagbok fra Guineakysten utgitt i [[1754]]<ref name="TFG"/>. Dette var den første skildringen av den dansk-norske slavehandelen.<ref name="THSK"/>

Slaver var den viktigste varen på de europeiske handelsfortene. De ble skaffet til veie av de lokale herskere. Europeerne solgte våpen, geværer og ammunisjon, og rustet ut sine samarbeidspartnere ved kysten. Disse drev små kriger mot folk lenger inne i landet. De som ble tatt som krigsfanger kunne ende som slaver. 

Gullkysten eller Ghana var ikke koloni på denne tiden. Slavehandelen var virksomhet der afrikanerne deltok som likeverdige partnere. Lokale herskere bygde seg opp økonomisk og strategisk på handelen med europeerne. En av dem var kongen for [[Ashanti|ashanti-folket]]. Da Danmark fra ca. 1800 forbød slavehandel på danske skip hadde samarbeidspartnerne på Gullkysten vanskelig for å akseptere dette. Da Storbritannia i 1807 forbød slavehandel,<ref>{{Kilde www|url=http://origins.osu.edu/review/after-abolition-britain-and-slave-trade-1807|tittel=After Abolition: Britain and the Slave Trade Since 1807 {{!}} Origins: Current Events in Historical Perspective|besøksdato=2018-11-06|verk=origins.osu.edu}}</ref> overtok de makten på Gullkysten for med makt å hindre slavehandel i fortsettelsen. 

Et av de siste danske slaveskip bar navnet ''Kongen av Assianthe'' – oppkalt etter den viktige afrikanske samarbeidspartner. Da Danmark forbød slavehandel, ble skipet solgt som handelsskip til Leth i Arendal. 

Det er fortsatt kulturminner i Accra som forteller om den danske virksomheten på stedet for to hundre år siden. 

Da Ghana ble uavhengig i 1957, ble stedet omdøpt til «Government House» og ble sete for landets regjering.<ref name=":0" />

Presidenten holder idag til i Acrra sentrum og den eldste delen av festningen er et museum som kan besøkes i helgene. Den nyere delen, som består av kontorer, benyttes idag av Accra kommune. 

== Referanser ==

<references>

<ref name="TFG">{{ Kilde bok | forfatter = Rask, Johannes | utgivelsesår = 1969 | tittel = Ferd til og frå Guinea: 1708-1713 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080304030 | side = }}</ref>

<ref name="THSK">{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Thorkild | utgivelsesår = 1990 | tittel = Slavenes kyst | isbn = 8252519326 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071300089 | side = }}</ref> 

</references> 

==Kilder==
* G. Nørregaard: ''Vore gamle tropekolonier''. Bind 8. ''Guldkysten''. 1968.
* [[Leif Svalesen]]: ''Fredensborgprosjektet, fra lokalhistorie til verdenshistorie''. [[Aust-Agder-Arv]] 1999.

== Eksterne lenker ==
* ''Geografisk Tidsskrift'', Bind 65 (1966): [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0065-PDF/gto_0065_71607.pdf Henrik Jeppesen: Danske plantageanlæg på Guldkysten 1788-1850]
* ''Historisk Tidsskrift'', Bind 10. række, 3 (1934–1936): [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/hto/hto_10rk_0003-PDF/hto_10rk_0003_81502.pdf Georg Nørregaard: Englands Køb af de danske Besiddelser i Ostindien og Afrika 1845 og 1850]
* ''Geografisk Tidsskrift'', Bind 44 (1941): [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0044-PDF/gto_0044_69196.pdf Sophie Petersen: I en gammel dansk Koloni]
* [https://web.archive.org/web/20060916230153/http://www.sunewad.dk/prvcgi/fokus.asp?fokusid=272 Sune Wadskjær Nielsen: I Asjantiernes vold]
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1322-slavehandelen-og-slaveriet.html Slaveri hjemme og ute], om [[dansk-norsk slavehandel]], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slavehandel]]
[[Kategori:Danmark-Norge]]
[[Kategori:Danmarks kolonihistorie]]
[[Kategori:Ghana]]