Redigerer Christian Wirth

{{infoboks biografi}}
'''Christian Wirth''' (1885-1944) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-offiser som under den [[den andre verdenskrig|annen verdenskrig]] var involvert i utryddelsen av jødene i det okkuperte [[Polen]]. Han var en av nærmeste medarbeiderne til [[Odilo Globocnik]], som var den øverste leder for [[Aksjon Reinhardt]]. Globocnik og Wirth regnes som sentral gjerningsmenn i holocaust nest etter topplederne [[Adolf Hitler|Hitler]], [[Heinrich Himmler|Himmler]] og [[Reinhard Heydrich|Heydrich]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvc77cfs|tittel=The Right Wrong Man: John Demjanjuk and the Last Great Nazi War Crimes Trial|etternavn=Douglas|fornavn=Lawrence|dato=2016|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-17825-7}}</ref>

Wirth hadde ansvaret for å bruke erfaringene fra [[Aktion T4|T-4 Eutanasiprogrammet]], der mennesker var blitt drept med dødelige injeksjoner eller gass. I tilintetgjørelsesleirene ble erfaringene fra [[Aktion T4|T-4]] brukt og dette ledet til massedrap med gasskamre i blant annet [[Belzec]], [[Sobibor]] og [[Auschwitz]]. Han ble ansett for å være svært hensynsløs<ref name="Knittel" /> og følelseskald.

I siste del av krigen arbeidet han sammen med Globocnik i konsentrasjonsleiren og drapsanlegget [[Risiera di San Sabba]].<ref name="Knittel" /> Wirth ble drept av partisaner ved [[Trieste]] i 1944.<ref>Hantz, B. S., Manheim, J., Graf, K., Ross, F., Hänschen, S., Gerhardt, A., & Kahrs, A. (2022). ''From" euthanasia" to Sobibor: An SS Officer's Photo Collection''. Indiana University Press.</ref>

== Bakgrunn ==
Christian Wirth ble født 24. november 1885 i [[Oberbalzheim]] nær [[Ulm]] i [[Baden-Württemberg]], det var en overveiende [[Protestantisme|protestantisk]] landsby.<ref name="Knittel">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qds7n|tittel=The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory|etternavn=Knittel|fornavn=Susanne C.|dato=2015|utgiver=Fordham University Press|doi=10.2307/j.ctt9qds7n.8}}</ref> Wirth var sønn av en [[bøkker]]mester. Etter grunnskole og middelskole til han var 16 år fikk han lære ved et sagbruk. Fra 1905 til 1910 var han med i Württembergs grenaderregiment 123. I 1910 arbeidet Wirth som politimann i [[Heilbronn]], men flyttet snart til [[Stuttgart]] der han ble politidetektiv og gjorde rask karriere.<ref name="Knittel" />

Under [[første verdenskrig]] meldte han seg til tjeneste og kjempet som offiser på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]]. Han utmerket seg ved mot i kamp og ble blant annet tildelt [[Jernkorset]] klasse I. Hans ferdigheter som tømrer var svært nyttig i skyttergravene på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]]. Han gikk inn i militærpolitiet utmerket seg ved bekjempelse av korrupsjon i militæret.<ref name="Knittel" /><ref name="arad2018kap25">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|kapittel=Portraits of the perpetrators (kapittel 25)}}</ref>

== Virke ==

=== Mellomkrigstiden ===
Etter krigen vendte han i juni 1919 tilbake til [[Stuttgart]] og ble kort tid etter politisersjant og detektiv i kriminalpolitiet der.<ref name="Knittel" />

Wirth giftet seg med Maria Bantel og de fikk to barn.<ref>{{Cite web|url= http://www.holocaustresearchproject.net/ar/wirthtimeline.html|title= Christian Wirth: Timeline (1885 - 1944)|last1= Tregenza|first1= Michaek|date= |website= H.E.A.R.T. - Holocaust Education and Research Team|publisher= |accessdate= 13. november 2014|url-status=dead|archiveurl= https://web.archive.org/web/20140729013148/http://www.holocaustresearchproject.net/ar/wirthtimeline.html|archivedate= 2014-07-29|tittel= Arkivert kopi|besøksdato= 2014-11-13|arkivurl= https://web.archive.org/web/20140729013148/http://www.holocaustresearchproject.net/ar/wirthtimeline.html|arkivdato= 2014-07-29|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.holocaustresearchproject.net/ar/wirthtimeline.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-02 |arkiv-dato=2014-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140729013148/http://www.holocaustresearchproject.net/ar/wirthtimeline.html |url-status=unfit }}</ref>
 
Wirth var medlem i [[NSDAP]] fra 1922<ref name="Knittel" /> til 1923, da partiet ble forbudt. Han fornyet sitt medlemskap i 1931 og to år senere inntrådte han i [[Sturmabteilung|SA]]. Etter nazistenes maktovertakelse ble han en sentral person i omdanning av politiet i [[Württemberg]] til en nazistisk organisasjon. Han fikk samtidig en ledende stilling i [[Sicherheitsdienst]] i Stuttgart.<ref name="Knittel" /> I 1939 ble Wirth medlem av SS og ble forfremmet i oktober dette år til [[SS-Obersturmführer]]. En vurdering fra 1938 beskrev Wirth som en feilfri karakter, intellektuelt velutrustet og fleksibel, energisk og utholdende.<ref name="Knittel" />

=== Aktion T4 ===
Christian Wirth var sjef for [[Kriminalpolizei]] i [[Stuttgart]] før han ble overført til ledelsen av [[Aktion T4|T-4]]. Wirth arbeidet fra 1939 som sjef ved [[Grafeneck]] etter at innenriksministeriet i Württemberg begynte omstille Grafeneck til avlivingssenter. Ved Grafeneck hadde han overoppsyn med administrasjonen og personalet som utførte avlivingen. Wirth passet på at gassingen var effektiv og at de ble skrevet ut falske dødsattester. På Grafeneck møtte han mange av personer som han samarbeidet med de følgende fem årene, blant andre Franz Stangl og [[Josef Oberhauser]]; til sammen 15 personer fulgte Wirth fra Grafeneck til drapsanlegg i Polen og Trieste.<ref name="Knittel" /><ref name="arad2018kap25" /> 

[[Franz Stangl]] beskrev Wirth slik i et intervju med [[Gitta Sereny]] i [[1971]]:

{{Sitat|Han var en grov og rødmusset mann. … Når han snakket om nødvendigheten av denne eutanasioperasjonen, snakket han ikke i humane eller vitenskapelige termer, slik Dr. [[Werner Heyde]] ved T-4 hadde gjort til meg. Han lo. Han snakket om å «få vekk ubrukelige munner», og at «sentimentalt vrøvl» om slike mennesker fikk ham til «å spy.»<ref name="Knittel" /><ref>Pauer-Studer, H., & Velleman, J. (2015). ''Konrad Morgen: the conscience of a Nazi Judge''. Springer.</ref>}}Etter en tid ved Grafeneck ble han overført til Brandenburg an der Havel der den første gassingen med [[karbonmonoksid]] gjennomført ved årsskiftet 1939-1940; og det var der man begynte å kamuflere gasskamrene som dusjrom. [[Irmfried Eberl]] var medisinsk leder.<ref name="arad2018kap25" /> Midt i 1940 ble Wirth forfremmet til inspektør for alle avlivingssentrene innenfor T4. Blant personalet fikk han omdømme som uvanlig hensynsløs. I september 1940 ble funksjonshemmede og sinnslidende jøder gasset ihjel i Brandenburg-senteret. I 1941 medvirket Wirth i "eutanasi" i annekterte, vestlige deler av Polen. Oberhauser (i 1962) beskrev Wirth som en mann med jernvilje og ubetinget lojalitet til Hitler; ifølge Oberhauser var Wirth helt følelseskald og hensynsløs. Oberhauser uttalte i 1962 at det var ved utryddelsen av jødene at Wirth virkelig var i sitt rette element. Stangl og Oberhauser kan, av egeninteresse, etter krigen ha forsøkt å distansere seg fra bøller som Wirth.<ref name="Knittel" /><ref name="arad2018kap25" />

=== Konsentrasjonsleirer ===
I september 1941 hadde aktiviteten i [[Aktion T4|T-4]] avtatt svært, og Wirth ble overført til [[Chelmno|Kulm]] (i dag: Chelmno) for å starte gassingen av fangene der. I slutten av mars 1942 ble det daglig gasset jøder i Kulm. Til dette formålet ble det brukt ombygde biler.

Wirth var involvert [[Belzec]], der han hadde ansvaret for den tekniske siden og ble kommandant for leiren i desember 1941. Oppføring av leiren begynte i 1. november 1941 med SS ''[[Oberscharführer]]'' [[Josef Oberhauser]] som leder for byggearbeidet. Oberhauser ble Wirths adjutant og de to hadde arbeidet sammen på avlivingsanlegget i [[Grafeneck]].<ref name="Arad2018kap4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.9}}</ref><ref name="Knittel" /> Wirth ble i 1942 utnevnt til inspektør for utryddelsesleirene under Askjon Reinhardt, Oberhauser som adjutant. En av Wirths første oppgaver var sammen med sin overordnete [[Odilo Globocnik]] å granske forholdene i Treblinka. [[Irmfried Eberl]] ble da avsatt som kommandant og erstattet av [[Franz Stangl]]. Det var Wirth som i hovedsak laget retningslinjer for utvelgelse av hvem som skulle gå rett i gasskammeret og hvem som skulle få leve.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111508241|tittel=Auschwitz|forfatter=Rees, Laurence|forlag=Anno|isbn=9788282710084|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=2011}}</ref><ref name="arad2018kap25" /> Etterhvert hentet Wirth mesteparten av personalet fra avlivingsarbeidet i T4 til utryddelsesleirene [[Treblinka]], Belzec og [[Sobibór|Sobibor]]. Wirth ansatte murmester [[Erwin Lambert]], som hadde bygget krematorier og gasskamre i T4, til å gjøre tilsvarende arbeid i Treblinka, Sobibor og [[Risiera di San Sabba]].<ref name="Knittel" /> 

[[Kurt Gerstein]] fra SS besøkte Belzec og var skrekkslagent vitne til gassingen av en togtransport jøder. Wirth viste Gerstein en boks med gulltenner som var trukket ut av munnen på de døde, og skrøt av verdiene han daglig fikk tak i. SS-Scharführer [[Erich Fuchs]] ble av Wirth beordret til å installere dusjhoder i brakkene for å lure jødene til å tro at det virkelig dreide seg om dusjkabinetter. Da Fuchs spurte ham hvordan han skulle få dette til, siden det ikke fantes noe røropplegg å feste dusjhodene til, pisket Wirth ham i avsindig raseri og beordret to andre Scharführere, [[Erwin Fichtner]] og [[Johann Niemann]], til å skyte Fuchs; men de klarte å snakke Wirth fra det.<ref name="Yizkor" />

Selvmord var strengt forbudt for fangene. En jødinne klart å smugle et barberblad med seg inn i Belzec, og hjalp en del av arbeidsjødene der med å ta sine liv ved å skjære over strupen på dem. Hun ble straks skutt av vokterne. Wirth ergret seg stort over dette, for etter hans mening skulle hun vært henrettet på grusomste vis. I stedet sørget han for medisinsk behandling av de jødene som hadde overlevd selvmordsforsøkene. Hans omsorg forledet dem til å tro at de skulle få leve, noe Wirth fant umåtelig komisk: «Og de fjolsene trodde virkelig det!»<ref name="Yizkor" />

Etterhvert som flere leire ble planlagt, utnevnte Odilo Globocnik ham til inspektør for leirer under [[Aksjon Reinhardt]].<ref name="arad2018kap25" /> For å sette opp en tredje leir, [[Sobibór]], valgte Wirth ut to av sine underordnede fra [[Aktion T4|T-4]], [[Franz Stangl]] og eks-sykepleieren [[Michael Herman]].

Under byggingen av Sobibor besøkte Wirth det uferdige anlegget og utførte en rask gassing av 25 jødiske slavearbeidere. Wirth likte å bære pisk og brukte den gjerne på både jødiske fanger og voktere. Han var på mange måter sinnbildet på en sadist.

Da en enda større leir, [[Treblinka]], ble satt opp, hadde Wirth en direkte rolle i reorganiseringen da den første kommandanten, [[Irmfried Eberl]], ble erstattet av [[Franz Stangl]]. I Treblinka beordret Wirth SS-mannen [[Erwin Kainer]] til å sørge for at slavearbeiderne fjernet en likhaug som lå utenfor gasskamrene. Kainer fortvilte ved synet av et fem meter dypt lag med lik under en {{Nowrap|75 cm}} dyp saus av [[blod]], [[larver]] og [[avføring]], og valgte å skyte seg i stedet.<ref name="Yizkor" />

Senere var Wirth involvert i [[Aktion Erntefest]] (= Aksjon Innhøstningsfest), drapet på de gjenværende jødiske slavearbeiderne i november [[1943]].

I Belzec bodde Wirth i et hus som også tjente som kjøkken for SS. Senere flyttet han til den forlatte [[flyplass]]en i [[Lublin]], der de myrdede jødenes eiendeler ble sortert. Bak huset der han bodde, stod en [[fabrikk]] for fremstilling av [[tjærepapp]]. SS-mannen [[Erich Bauer]] bevitnet at han hadde sett Wirth tvinge de jødiske slavearbeiderne der til å håndtere [[tjære]]n med sine bare hender, slik at vevet ble brent vekk til de bare knoklene var synlige.

=== Trieste ===
Wirth ble senere overflyttet til [[Trieste]] for å arbeide sammen med [[Odilo Globocnik]], der han opprettet et lite gasskammer i en forlatt [[ris]]mølle ved San Sabba. Han mottok [[spenne]] til [[Jernkorset]] i april 1944.<ref name="Webb" /><ref name=":0" /><ref name="Knittel" /> Arbeidet i Trieste og Adriaterhavskysten ble kalt ''Sonderabteilung Einsatz R'' eller ''Aktion R''. Operasjonen hadde avdelinger i Trieste, [[Rijeka|Fiume]] (Rijeka) og [[Udine]] der oppdraget var å bekjempe partisaner og jakte på gjenværende jøder samt anlegge befestninger mot [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] fremrykning (de [[Operasjon Avalanche|allierte hadde gått i land i Sør-Italia høsten 1943]]).<ref name="Knittel" /> 

Etter [[aksjon Reinhardt]] (som var ferdig høsten 1943) flyttet en god del av SS-personalet fra Lublin-distriktet til Trieste med base i [[Risiera di San Sabba]] rett utenfor byen. Blant andre [[Hermann Höfle]], [[Lorenz Hackenholt]], [[Josef Oberhauser]] og [[Ernst Lerch]]. De drev under [[Odilo Globocnik|Odilo Globocniks]] ledelse jakt på partisaner og gjenværende jøder i den såkalte ''Aktion R''. San Sabba ble under Globocniks ledelse utvidet fra interneringsleir til drapsanlegg med krematorier.<ref name="Webb2">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref><ref name="Wiesenthal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100208016|tittel=Rettferd, ikke hevn: erindringer|forfatter=Wiesenthal, Simon|forlag=Cappelen|isbn=8202119707|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref> <ref name="Knittel2">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qds7n|tittel=The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory|etternavn=Knittel|fornavn=Susanne C.|dato=2015|utgiver=Fordham University Press|doi=10.2307/j.ctt9qds7n.8}}</ref><ref name="Conroy">Conroy, M. (2017). ''Nazi eugenics: Precursors, policy, aftermath''. Columbia University Press.</ref> [[Yitzhak Arad]] skriver at [[Franz Stangl]] og [[Franz Reichleitner]] reiste til Trieste sammen med Globocnik, mens Gottlieb Hering reiste ned etter [[Aktion Erntefest|aksjon ''Erntefest'']].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.52}}</ref> <ref name="Knittel2" /><ref name="Conroy" /> Til Trieste reiste sammen med Globocnik og Wirth en stor gruppe ukrainske drapsmedhjelpere og vakter fra utryddelsesleirene i Polen.<ref name="Knittel" />

Konsentrasjonsleirene i San Sabba ble innreddet i en gammel rismølle. Erwin Lambert bygget celler og krematorium. Mellom 3000 og 5000 ble drept kremert i San Sabba, hvorav de fleste antatte partisaner og lite antall (50) jøder. Omkring 1100 jøder ble sendt fra San Sabba til Auschwitz fra oktober 1943 til november 1944.<ref>Crowe, D. M. (2018). ''The Holocaust: Roots, History, and Aftermath.'' Routledge.</ref> Ifølge Knittel ble 20.000 jøder og partisaner fra Trieste-området og [[Jugoslavia]] sendt fra San Sabba til Auschwitz. Blant deporterte og drepte var jødiske beboere fra pleiehjem og pasienter fra psykiatriske sykehus i blant annet Trieste og [[Venezia]]. San Sabba er et industriområde nær boligområder i Trieste og det ble brukt høy musikk, bjeffende hunder og rusing av motorer for å kamuflere virksomheten i konsentrasjonsleiren. Internerte ble drept ved skyting og [[Gassvogn|eksos]]. Asken fra krematoriet ble tømt i havet.<ref name="Knittel" />

I 1944 tiltok angrep fra jugoslaviske partisaner.<ref name="Knittel" /> Jugoslaviske [[Partisan|partisaner]] drepte Wirth i et bakhold da han kjørte i åpen bil i nærheten av [[Fiume]] eller Trieste 25. eller 26. mai 1944 (ved Hrpelje i dagens [[Slovenia]]). Oberhauser tok da over som kommandant for San Sabba mens Dietrich Allers tok over kommandoen for Aktion R på Adriaterhavskysten. Stangl trodde at toppledelsen ga dem farlige oppdrag for å bli kvitte dem. De fleste av Wirths medarbeidere overlevde krigen. Noen ble internert av de allierte og sluppet fri etter kort tid.<ref name="Webb">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref><ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt16gzb17.29|utgiver=Indiana University Press|oppslagsverk=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I|dato=2009|besøksdato=2024-04-07|isbn=978-0-253-35328-3|side=875–898|doi=10.2307/j.ctt16gzb17.29|fornavn=Elie|etternavn=Wiesel|redaktørfornavn=Geoffrey P.|redaktøretternavn=Megargee}}</ref><ref name="Knittel" /><ref>Hantz, B. S., Manheim, J., Graf, K., Ross, F., Hänschen, S., Gerhardt, A., & Kahrs, A. (2022). ''From" euthanasia" to Sobibor: An SS Officer's Photo Collection''. Indiana University Press.</ref>

== Etterspill ==
[[File:Cimitero Militare Tedesco a Costermano.jpg|thumb|Den tyske militære gravplassen i Costermano like øst for [[Garda (italiensk kommune)|Garda]] by.]]
I Belzec var det ingen overlevende som kunne vitne om Wirths virke. Wirth viste seg lite i Treblinka og Sobibor slik at det var få overlevende som kunne vitne.<ref name="arad2018kap25" />

Wirth ble i 1944 gravlagt på den tyske militær gravplassen Opicina ved Trieste.<ref name="Knittel" /> Wirths levninger ble flyttet til den tyske militærkirkegården ved [[Costermano]] ved [[Gardasjøen]].<ref name="Webb" /> Levningene av over 30 SS-offiserer (blant andre [[Franz Reichleitner]] fra [[Sobibór|Sobibor]] og Gottfried Schwartz fra [[Bełżec (utryddelsesleir)|Belzec]]) og flere hundre SS-folk av lavere rang ble samlet der, samt desertører henrettet av myndighetene og vanlige soldater. Den tyske ''Volksbund Deutsche Kriegsgräbervorsorge'' (den tyske krigsgravtjenesten) har jevnlig organisert leirer for tenåringer som steller disse gravene, inkludert Wirths grav''.<ref name="Knittel" />'' 

I 1988 nektet den tyske konsulen i Milano, Manfred Steinkühler, å være tilstede ved den årlige minneseremonien på militærkirkegården mens gravminnet etter Wirth og andre forbrytere var der. Krigsgravtjenesten nektet å fjerne Wirths navn i henhold til internasjonal avtale om at krigsgraver aldri skal slettes og fordi disse personene falte i tjeneste for sitt land. I 1992 ga krigsgravtjenesten etter og fjernet navnene på de verste massemorderne. I 1995 satte krigsgravtjenesten opp et skilt som redegjorde for hvem som er gravlagt på Costermano, inkludert presisering at også krigsforbrytere ligger på gravlunden.<ref name="Knittel" />

[[Gitta Sereny]] intervjuet østerrikeren [[Franz Stangl]] i 1971. Stangl, som trolig forsøkte å distansere seg fra tyske bøller som Wirth, beskrev Wirth som en fæl og ubehagelig mann. Ifølge Stangl snakket ikke Wirth i humant og vitenskapelig perspektiv, men snakket om å kvitte seg med unyttige munner å mette og at sentimentalt sludder om disse menneskene fikk ham til å spy.<ref name="Knittel" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Yizkor">[[Robin O'Neil]] / [[JewishGen]]: [http://www.jewishgen.org/Yizkor/belzec1/bel060.html ''Belzec: Stepping Stone to Genocide; Hitler's answer to the Jewish Question'', kapittel 6]</ref>
</references>

{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wirth, Christian}}
[[Kategori:Personer fra Alb-Donau-Kreis]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Tyske politifolk]]
[[Kategori:SA-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Polen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Massemordere]]