Redigerer Christian Thams

{{Infoboks biografi}}
'''Christian Marius Thams''' (1867–1948) var en norsk arkitekt og [[gründer|industrigründer]]. Han engasjerte seg på en rekke områder innen [[industri]]reising og handel, i Norge og utlandet.

I Afrika var han involvert i forretningsdrift innenfor det hardhendte kolonistyret. Overfor arbeiderne i Norge var han konservativ og patriarkalsk. Thams avviste alle krav fra fagforeningene som han forsøkte å knekke.<ref name=":4" />

== Bakgrunn ==
Christian Marius Thams ble født [[9. september]] [[1867]] i [[Trondheim|Trondhjem]]. Han døde død [[22. mai]] [[1948]] i [[Ville-d’Avray|Ville d'Avray]] ved [[Paris]], [[Frankrike]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Christian Thams|url=https://nbl.snl.no/Christian_Thams|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-06|språk=no|fornavn=Elsa|etternavn=Reiersen}}</ref> Thams-navnet kom ifølge familientradisjonen til Norge med hans tipp-tipp-tipp oldefar Daniel Mathias Thams som flyktet fra England under urolighetene på 1660-tallet. Han tok navnet etter elven Themsen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148520|tittel=Ætten Thams|forfatter=Lundh, Otto Gr.|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1860}}</ref> Faren var [[Marentius Thams]]. Jakob Tullin Thams, Christian Thams' oldefar, var fogd i Ringerike og Hallingdal.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101705012|tittel=Christian Thams|forfatter=Tokle, Bjørn|forlag=Orkla industrimuseum|utgivelsessted=[Løkken verk]|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090900054|tittel=M. Thams & Co., Trondhjem|forlag=Orkla industrimuseum|utgivelsessted=[Løkken Verk]|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Christian Thams flyttet med familien til Orkdalsøren i 1873.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://oi.no/den-grenselose-foretningsmannen|tittel=Den grenseløse foretningsmannen - Orkla Industrimuseum|besøksdato=2024-09-07|verk=oi.no}}</ref> 

Christian Thams ble sendt på kostskole i [[Grenchen]], [[Sveits]] 12 år gammel sammen med broren Wilhelm.<ref name=":4" /><ref name=":1" /> Thams var utdannet fra bygningslinjen ved Technikum Winterthur i [[Zürich (kanton)|kantonen Zürich]] i [[Sveits]], hvor han tok eksamen våren 1886.<ref name=":1" /> Den tekniske skolen og kostskolen hadde mange utenlandske studenter fra fremstående familier.<ref name="Kjerland" /> 

Som student reiste han mye og var særlig opptatt av tekniske nyvinninger. Han var i 1887 vitne til hvordan et jordskjelv ved Middelhavskysten (det liguriske jordskjelvet) fikk murhus til å kollapse og han skal fått ide om at laftede tømmerhus ville tåle jordskjelv. Han mente også at laftede bygg i norsk stil kunne reises svært raskt.<ref name=":1" /> I Sveits ble han kjent med produksjon av ferdighus.<ref name=":4" />

I Sveits giftet han seg med den ett år yngre [[Baron|baronesse]] Eleonore de Spengler fra Nederland og kom slik i kontakt med et nettverk av europeiske adelsfamilier.<ref name=":4" /><ref name="Kjerland">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018091207042|tittel=Kolonitid|etternavn=Kjerland|fornavn=Kirsten Alsaker|forlag=Scandinavian Academic Press|isbn=9788230400494|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> Hans andre kone Mathilde Fredrikke Christiansen («Matty») var søsterdatter av [[Hulda Garborg]].<ref name="Reiersen">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100308156|tittel=Fenomenet Thams|forfatter=Reiersen, Elsa|forlag=Aschehoug|isbn=8203233937|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2006}}</ref> Matty kom til Bårdshaug som guvernante i 1902 og Christian Thams skilte seg fra Eleonore for å gifte seg med Matty. Thams kjøpte Songligårdene i Orkdal med 90.000 dekar jaktterreng. Fyrst [[Albert I av Monaco]] besøkte Songli.<ref name=":3" />

== Virke i Frankrike ==
Han slo seg ned i [[Frankrike]] og etablerte arkitektkontor i [[Nice]] i 1888<ref name=":1" /> og [[Paris]]. Han så for seg mulighet til å importere ferdighus fra familiebedriften Strandheim Brug til Frankrike.<ref name=":4" /> Arkitektgjerningen var imidlertid ikke hans hovedbeskjeftigelse, og han gjorde seg bemerket både som arkitekt og administrator. 

Familiebedriften stilte på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris i 1889]] med en villa i [[sveitserstil]] tegnet av Christian Thams. Han vant gullmedaljer for sitt arbeid og utstillingen var god reklame for familiebedriften. Blant annet kjøpte [[Gustave Eiffel]] villaen til bruk som kontorbygg.<ref name=":4" /> Ved utstillingen i [[Chicago]] i 1893 var han medlem av juryen, og medlem av utstillingskomiteene i [[Stockholm]] i 1897 og [[Paris]] i 1900, og de to store norske utstillingene i [[Trondheim]] i 1908 og [[Oslo|Kristiania]] i 1914. 

Thams tegnet flere større bygg, skoler, sykehus og villaer som ble produsert som «ferdighus» på Strandheim Brug, blant annet de to store trehotellene Union i  [[Geiranger]] og [[Øye (Ørsta)|Øye]] på [[Sunnmøre]] (1891) og kirkene i [[Orkanger kirke|Orkanger]] og [[Kvalsund kirke|Kvalsund]] på 1890-tallet.

== Industrigründer i Norge == 
Christian Thams returnerte til Norge i 1890 for å lede familiens sagbruk, trelast- og bygningsforretning Strandheim Brug på [[Orkanger]]. Sammen med broren [[Wilhelm August Thams|Wilhelm August]] (1864–1925) overtok han i 1893 ledelsen av familiebedriften M. Thams & Co, som blant annet omfattet Strandheim Brug, M. Thams Laxeforretning (Trondheim) og Orkedals Mining Company (Meldal/Trondheim). Fra da av var det som industrigründer, forretningsmann og diplomat han arbeidet.  
[[File:Hotel Union Øye DSC 0221.jpg|thumb|Hotell Union på [[Øye (Ørsta)|Øye]] ved [[Hjørundfjorden]] ble produsert på Strandheim Brug i 1891.<ref name=":1" />]]
Han var sentral i etablering og utvikling av større industriforetak i [[Trøndelag]] som [[Orkla (selskap)|Orkla Grube Aktiebolag]] (1904), Nordenfjeldske Sprængstof Aktieselskab (1905) og Chr. Salvesen & Chr. Thams Communictions Aktieselskab (1898). Det sistnevnte bygget [[Thamshavnbanen]],<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110348583|tittel=Thamshavnbanen 75 år|forlag=Foreningen|utgivelsessted=Orkanger|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Norges første elektrisk drevne jernbane, som ble åpnet av kong [[Haakon VII]] i juli 1908.  

Thams var en dyktig og kreativ person som gikk fullt og helt opp i sine prosjekter. Som sin far, [[Marentius Thams]] (1836–1907) var han  kunstinteressert, og de to er gitt mye av æren for at treskjærerkunsten i Orkladalføret fikk et oppsving i deres tid. Christian Thams bestilte treskjærerarbeid fra lokale håndverkere, og deltok med disse på Verdensutstillingene i Paris (1889), Chicago (1893) og Paris (1900). I Thams' tidligere bolig på Orkanger, Bårdshaug herregård, står blant annet en pent utført spisestue fra 1904 utskåret av lokale trekunstnere. Herregården er idag (per 2020) en del av Bårdshaug hotell.

Thams var krevende overfor medarbeidere, styremedlemmer som arbeidere, men også selv et arbeidsjern. Han lyktes i å få flere av Norges og Sveriges ledende industri- og forretningsfolk til å engasjere seg økonomisk og administrativt i hans industriprosjekter. Det ga ham ikke bare fordeler for dette var folk som selv var vant til å lede egenrådig. Som arbeidsgiver ble Thams i 1902–03 landskjent for en konflikt med arbeiderne på Strandheim Brug, fra 1904 kalt Thamshavn Brug, om retten til fagorganisering og [[Tariffavtale|tarifflønn]]. Konflikten førte til [[streik]] og [[lockout]], men til tross for hjelp fra nystiftede [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], tapte arbeiderne. Den første tariffavtale på Thamshavn Brug ble inngått i 1913 etter Thams hadde reist til Frankrike. 

=== Løkken gruver og Thamshavnbanen ===
Bestefaren Wilhelm Thams hadde ervervet flere gruver og kisforekomster i [[Løkken Verk|Løkken]]-området, mens hovedforekomsten var eid og drevet av Løkken Kobber og Kisværks Interessentskap. Christian Thams kjøpte Løkken-gruvene i 1896 da de tidligere eierne ga opp gruvedriften på grunn av mye innsig av vann i gruvene.<ref name=":0" />

Midt på 1800-tallet var [[kobber]] det attraktive produktet; på slutten av 1800-tallet sank kobberprisen og svovelprisen gikk opp på grunn av behovene i kjemisk industri. Thams ervervet gruvene på Løkken verk i 1896 og for å omstille til svovelvproduksjon var det behov for elektrisk kraft og bedre transport til havna. Da kobberverket på [[Kvikne]] begynte på 1600-tallet, ble kobber fraktet ned Orkdalen med hest for utskiping. Gruvene på Løkken ble satt i drift i 1657 og transporten var mye kortere enn fra Kvikne. Thams og kompanjongen Christian Salvesen kjente trolig til elektrisk jernbane fra sitt virke på kontinentet og i Storbritannia. De etablerte jernbaneselskapet Chr. Salvesen & Chr. Thams Communictions Aktieselskab i 1898. Samtidig sendte Thams konsesjonssøknad til departementet og begrunnet jernbanen med frakt av svovelkis, varetransport til kjøpmenn i dalen, eksport av trelast og persontrafikk for 16.000 innbyggere. Det ble skissert at jernbanen ville være til fordel for Orkdal, [[Meldal]], [[Rennebu]], [[Kvikne]] og [[Oppdal]] som alle hadde Orkdalsøren som naturlig strandsted. Thams satte opp Orkdalsøren stasjon på [[Thamshavn]] mens kommunen ønsket stasjon i det egentlige sentrum på selve øren. [[Skjenaldfoss kraftverk|Skjenaldfossen kraftverk]] var i drift fra 1906 og skulle levere strøm til banen og gruvedriften.<ref name=":0" />

=== Sagbruk og ferdighus ===
Bestefaren Wilhelm August Thams etablerte i 1866 en dampsag, senere kjent som Strandheim brug, på Orkdalsøren. [[Marentius Thams]] overtok denne virksomheten i 1872 etter at han forsøkt å drive med eksport av hermetisk laks. Strandheim brug hadde høvleri og kassefabrikk; kassene ble blant annet brukt til å frakte hermtikk. Bruket brant ned i 1872 og Marentius Thams bygde opp igjen større og mer moderne en det som gikk tapt i brannen.<ref name=":1" /><ref name=":3" /> 

Sagbruks-, trelast- og bygningsforretningen ble vesentlig utvidet og modernisert fra 1890 til 1913. Ferdighusfabrikken ved Strandheim Brug på Orkanger var Norges første og thamshus ble eksportert til Europa, USA, Sør-Amerika og India. Marentius ville skape interesse for tradisjonell stil og byggeteknikk.<ref name=":1" /> Rundt århundreskiftet 1900, hadde bedriften over 300 ansatte arbeidere. Samtidig var omtrent like mange tilknyttet bedriften gjennom skogvirke rundt om i 33 kommuner. I denne tiden ledet Thams også trelastforretningen Huså Aktiebolag i [[Sverige]], hvor M. Thams & Co eide en tredel. 

== Virksomhet i Afrika ==
Christian Thams reiste fra Norge i 1910 til fordel for Frankrike og hvor han fra 1911 ledet et større handels- og plantasjeselskap i [[Mosambik]] ([[kopra]]), og et noe mindre i [[Senegal|Øvre Senegal]]-[[Niger]] ([[sisal]]).  

=== Société du Madal i Mosambik ===
Thams samarbeidet med Albert I av Monaco der fyrsten valgt Thams til direktør for selskapet Société du Madal med virksomhet i [[Mosambik]]. Fyrsten var største aksjonær, Thams var nest største. [[Haaken L. Mathiesen|Haaken Mathiesen]], [[Fred. Olsen (1857–1933)|Fred Olsen]], [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] var medeiere i selskapet. Virksomheten i Mosambik er omstridt på grunn av brutal behandling av arbeiderne og fordi selskapet medvirket til koloniseringen. Thams trakk seg ut da fyrsten døde i 1922. Selskapet la grunnlag for Del Monte og  Groupo Madal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/en/rg/colonialtimes/78121/commercial-empire-christian-thams-africa|tittel=The commercial empire of Christian Thams in Africa|besøksdato=2024-09-07|språk=en|verk=University of Bergen}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kirsten Alsaker Kjerland og Knut Rio (red.): Kolonitid|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2898-2011-01-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2898-2011-01-06|dato=2011-05-30|fornavn=Rune|etternavn=Flikke|serie=1|språk=no|bind=22|sider=62–64|issn=0802-7285|besøksdato=2024-09-07}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kirsten Alsaker Kjerland og Knut M. Rio (red.): Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet og Kirsten Alsaker Kjerland: Nordmenn i det koloniale Kenya|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2010-04-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2010-04-07|dato=2010-12-23|fornavn=Jarle|etternavn=Simensen|serie=4|språk=no|bind=89|sider=626–631|issn=0018-263X|besøksdato=2024-09-07}}</ref> Ukrainske [[Mikhail Teresjtsjenko]], som hadde vært en av lederne for [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i Russland, overtok som toppsjef i 1923.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/grupo-madal/1-1-5185510|tittel=GRUPO MADAL|besøksdato=2024-09-07|fornavn=Ida|etternavn=Holøien|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref> Flere av hans tidligere samarbeidspartnere i Orkla Grube Aktiebolag kom inn som medeiere. 

For Thams begynte nedturen i Afrika-engasjementene da fyrst Albert I døde våren 1922. De to hadde bestemt det meste når det gjaldt utviklingen av aksjeselskapet Société du Madal, men nå ønsket store norske og svenske investorer større innflytelse. De norske interessene var forøvrig nå de dominerende.    

=== Rettssak ===
En av nordmennene som var blitt aksjeeier i 1918, var Thams' fetter [[Carl Selmer]], men det skjedde ikke etter ønske fra Thams. Det var Selmers arbeidsgiver [[Fritz Michael Treschow|Fritz Treschow]] ([[Larvik]]), mangeårig aksjeeier og styremedlem i Société du Madal, som hadde anbefalt Selmer å investere i selskapet. Selmer fikk kjøpe aksjer av fetteren i 1918 til samme kurs som andre kjøpere, men hevdet på midten av 1920-tallet, da verden var inne i en økonomisk nedgangstid og mange fryktet for tap av sine pengeplasseringer, at han hadde betalt for mye for aksjene. Ifølge han hadde de to fetterne en avtale om at Selmer skulle få kjøpe aksjene som Thams formidlet til ham «så rimelig som mulig». Thams ble stevnet for retten og vant i herredsretten og lagmannsretten, men da saken i 1931 kom opp i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], tapte han. Dommen var ikke enstemmig. Ifølge majoriteten hadde Thams ikke gjort noe kriminelt, men opptrådt umoralsk. Man festet lit til Selmers påstander, og når han kjøpte aksjene til det dobbelte av opprinnelig pris, mente majoriteten i Høyesterett at dette var umoralsk. Det ble ikke lagt vekt på at Madalaksjenes kurs i 1918 var det dobbelte av hva de hadde vært i 1911. Thams aksepterte ikke dommen og valgte derfor å holde seg borte fra Norge til dommen forfalt, det vil si i 10 år, i stedet for å betale nærmere 120&nbsp;000 kroner (aksjene pluss omkostninger).

=== Annen virksomhet ===
Christian Thams engasjement i det koloniale [[Afrika]] kan føres tilbake til tidlig 1900-tall da M. Thams & Co solgte trematerialer og ferdighus (pre-cut/lemmehus, men også maskinlaftet plank) til [[Kongo]], [[Algerie]] og trolig også [[Øst-Afrika]]. Samtidig ble Thams medeier i selskapet.

Om Thams kan det sies at han skilte seg ut som entreprenør ved at han gjorde bemerkelsesverdige karrierer både i Norge og i utlandet, dvs. Frankrike og Afrika. Med dette menes at han avsluttet karrieren i Norge, som hadde gjort ham kjent langt utenfor landets grenser, for å engasjere seg i utvikling av handels- og plantasjeselskap i Øst- og [[Vest-Afrika]] samt [[Etiopia]]. Alle selskapene ble ledet fra Paris, men Thams foretok årlige lengre reiser til virksomhetene i Afrika. Tidlig på 1900-tallet var det heller uvanlig at norske forretningsmenn investerte i og ledet større entreprenørforetak i Afrika. En kan derfor hevde at engasjementene var pionerprosjekter med flere ukjente faktorer. At de ble utviklet i åra like før utbruddet av første verdenskrig, ga ikke investorene færre utfordringer. Krigen og de påfølgende økonomiske nedgangstidene rammet så vel selskapene som investorene hardt, og inngår derfor i rekken av forklaringsfaktorer for selskapenes utvikling på både kort og lengre sikt.

== De siste årene ==
Christian Thams kvittet seg i [[Mellomkrigstiden|mellomkrigstida]] med mesteparten av aksjene i Société du Madal. Engasjementene i Afrika omfattet mot slutten av 1920-tallet og på 1930-tallet plantasjedrift i [[Fransk Vest-Afrika]] (sisal), [[Kenya]] og [[Uganda]] ([[kaffe]], sisal, [[Peanøtter|jordnøtter]]) og gruvevirksomhet i Etiopia ([[gull]] og [[platina]]).  

På 1930-tallet var han engasjert i en finansforretning i [[Romania]], og han oppholdt seg i [[București]] under 2. verdenskrig.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Christian Thams|url=https://nbl.snl.no/Christian_Thams|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-07|språk=no|fornavn=Elsa|etternavn=Reiersen}}</ref> 

Våren 1946 returnerte han til Paris, og to år senere planla han både en reise til Kenya og Norge, men det ble det ikke noe av. Christian Thams døde i mai 1948 av lungebetennelse i sitt hjem i [[Ville-d'Avray]] utenfor Paris. Han ble gravlagt på familiegravstedet i [[Menton]].<ref name=":2" />

== Utmerkelser ==
Thams mottok flere norske og utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sitt virke.<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søns Forlag]], 1947, s. 323.</ref> 

* [[1901]] utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for fortjenstfuld Udførelse af offentlige Hverv». 
* Innehaver av storkors av [[Etiopias stjerneorden]],
* Den [[Portugal|portugisiske]] [[Kristusordenen]] og den portugisiske [[Santiago av sverdets orden]]
* Storoffiser av [[Monaco]]s [[Den hellige Carls orden]] 
* Den [[Montenegro|montenegrinske]] [[Danilo Is orden]]. 
* Storoffiser av den [[Frankrike|franske]] [[Æreslegionen]], offiser av den franske [[Ordenen for landbruksfortjenester (Frankrike)|Ordenen for landbruksfortjenester]], kommandør av den den franske koloniale [[Ordenen Nichan el Anouar]] og offiser av [[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|Instruction publique]], og offiser av [[Académie française|Det franske akademi]]. 
* Offiser av den [[Belgia|belgiske]] [[Kroneordenen (Belgia)|Kroneordenen]] og ridder av den [[Belgia|belgiske]] [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]]
* Innehaver av 2. klasse av den [[Tunis|tunisiske]] [[Iftikhar-ordenen]]
* Den [[Sverige|svenske]] [[Nordstjerneordenen]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Norsk kunstnerleksikon''
* {{NBL}}
* Elsa Reiersen: ''Fenomenet Thams''. Aschehoug, 2006.
* Kirsten A. Kjerland og Knut Rio (red.): ''Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet'', Scandinavian Academic Press, 2009.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.oi.no/norsk/avdelinger/is/cthams.html Om Christian Thams på ORKLA Industrimuseums nettsider] {{Wayback|url=http://www.oi.no/norsk/avdelinger/is/cthams.html |date=20071012183949 }}
* [http://global.uib.no/colonialism/docs/dn.pdf Mannen som startet Orkla]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Dagens Næringsliv'' Magasinet, 4.-5. november 2006.
* [http://global.uib.no/colonialism/docs/adressa.pdf Fenomenet fra Orkdal]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Adresseavisen'', 4. november 2006.
* [https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/historisk-arkiv/privatarkiv Regnskapsprotokoller fra Thams laxexport (Orkanger)] finnes på NTNU Universitetsbiblioteket [[Gunnerusbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thams, Christian}}
[[Kategori:Personer tilknyttet Orkla ASA]]
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Kroneordenen (Belgia)]]
[[Kategori:Kristusordenen]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]