Redigerer Christian Stub

{{infoboks biografi}}
'''Christian Stub''' (ca. 1693–1736) var en norsk [[rettshistorie|rettshistoriker]] og [[toller|generaltollforvalter]].

== Slekt ==
Christian Stub var sønn av justissekretær ved [[overhoffretten]] i Norge Mathias Stub (–1696) og Gunhild Blix (–1693). Han var sønnesønn av den kjente presten [[Kjeld Stub]] (1607–1663). Selv døde han ugift.

== Liv ==
Ettersom foreldrene døde tidlig vokste Christian Stub opp hos farbroren, overhoffrettsassessor [[Niels Stub (1637–1721)|Niels Stub]] i [[Halden]] og hos farens svoger, sognepresten i [[Sørum]] [[Colbjørn Torstensen Arneberg|Colbjørn Torstensen]]. Fra barneårene og gjennom hele livet fikk han økonomisk støtte av sin fetter [[Peder Colbjørnsen]].<ref>Refsum (1966), s. 58.</ref>

Han gikk ut av katedralskolen i Christiania i 1714 og studerte deretter i [[København]], hvor han ble ''[[baccalaureus]]'' i 1715. Fra 1716 til 1720 var han alumnus og inspektør ved [[Elers' kollegium]] i samme by. Stubs [[privatpreseptor]] i København var historikeren [[Hans Gram]], som senere ble hans venn og velynder.

Etter [[Københavns brann i 1728|brannen i København]] i 1728 fulgte Stub med stiftamtmann [[Wilhelm August von der Osten|W. A. von der Osten]] til [[Bergen]] som fullmektig. I 1731 ble han utnevnt til generaltollforvalter i samme by.

Stub ønsket seg imidlertid en stilling som juridisk embetsmann og søkte derfor [[ventebrev]] (ekpektanse) på stillingen som vise[[lagmann]] i Bergen eller [[Trondheim]]. Han tok avskjed fra stillingen i tollvesenet i 1735 og fikk 300 [[riksdaler|daler]] i pensjon av sin etterfølger. Samme år ble han satt under tiltale av [[generalfiskal]]en for en gjeld på 3700 riksdaler til kongens partikulærkasse, som hans fetter Peder Colbjørnsen hadde [[kausjon]]ert for. Stub døde allerede året etter og ble begravet i [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]].

== Verk ==
[[Helge Refsum]] omtaler Stub som «en meget lærd, kritisk og beleset rettshistoriker med store juridiske kunnskaper».<ref>Refsum (1966), s. 61.</ref> Han hadde en for sin tid sjelden interesse for eldre norsk historie, som Refsum mener han kan ha tilegnet seg allerede i barndomsmiljøet.<ref>Refsum (1966), s. 63.</ref>

Stub har etterlatt seg fire avhandlinger ''de lege et legislatoribus Danorum'' («om danske lover og lovgivere»), som han utga i København mellom 1716 og 1720. Disse utgjør en dansk [[rettshistorie]] for tiden før [[Fredrik II]], og var grunnet på studier i [[Christian Reitzer]] og [[Peder Resen]]s biblioteker. Han fikk også bistand av islendingen [[Arne Magnussen]]. Verket ble senere brukt som kilde av [[Ludvig Holberg]] i hans ''Dannemark og Norges Beskrivelse'' (1729).

En del av Stubs brev er bevart. Han brevvekslet blant annet med Hans Gram, Arne Magnussen og [[Ole Lange]]. I brevene til Gram uttaler Stub seg svært kritisk om Ludvig Holberg som historiker.

Stub var også samler av antikviteter. Han forsøkte forgjeves å få tak i arkivet på [[Akershus slott]] og lette etter dokumenter fra [[Halsnøy kloster]] mens han bodde i Bergen. I 1729 fikk han tak i to gamle brev fra biskop [[Olav Harniktsson]] (1449) og lagmannen Erland Andersen (1419).<ref>Refsum (1966), s. 61.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* H. Matzen: «[https://runeberg.org/dbl/16/0522.html Stub, Christian]», i ''[[Dansk biografisk Lexikon]]''. XVI. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1902
* [[Helge Refsum]]: «Christian Stub, Kjeld Stubs sønnesønn», i ''[[Romerikstun]]'' VI. Romerike historielag, 1966

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stub, Christian}}
[[Kategori:Norske rettshistorikere]]
[[Kategori:Norske tollere]]