Redigerer Christian Schweigaard

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = 1. januar 1886–31. desember 1897
| valgkrets = [[Holmestrand]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres formann]]
| periode2 = 1893–1896
| forgjenger2 = [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]]
| etterfølger2 = [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]]
| periode3 = 1889–1891
| forgjenger3 = [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]]
| etterfølger3 = [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]]
| verv4 = [[Liste over Norges statsministre|Norges 3. statsminister]]
| regjering4 = [[Christian Schweigaards ministerium|Schweigaard]]
| periode4 = 3. april 1884–26. juni 1884
| forgjenger4 = [[Christian Selmer]]
| etterfølger4 = [[Johan Sverdrup]]
}}
'''Christian Homann Schweigaard''' (1838–1899) var en [[Norge|norsk]] [[høyesterettsadvokat]] og politiker ([[Høyre|H]]). Han var [[liste over Norges statsministre|statsminister]] i det såkalte [[Aprilministeriet]] i 1884, etter [[statsrådssaken|riksrettssaken]]. Christian Schweigaard var [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]]s nære venn og uunnværlige partner i ledelsen av Høyres politikk og organisasjonsbygging i 1880- og 1890-årene, som formann i Høyres sentralstyre 1889–1891 og 1893–1896 og [[parlamentarisk leder|formann i stortingsgruppen]] 1889–1891 og 1894–1895. Schweigaard beskrives hverken som en kampens mann eller noen lederskikkelse, men «med sin begavelse og evne til å lytte og utjevne motsetninger» ble han en samlende figur i et parti som hadde tapt i mange saker, mente [[Paul Thyness]].<ref name="NBL" />

== Familie og yrke ==
Schweigaard ble født den 14. oktober 1838 i Christiania, som sønn av [[Anton Martin Schweigaard]] og Caroline Magnine Homan. Han var dermed nevø av [[Peder Jacob Homan]] og [[Henrik Homan]]. Han ble gift den 23. mai 1867 med Thea Meyer, datter av [[Thorvald Meyer]], og ble svoger til [[Axel Heiberg]], svigerfar til [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] samt morfar til [[Erling Christophersen]] og [[Christian Schweigaard Stang]].

Han tok [[examen artium]] i 1855 som [[preseterist]], og studerte deretter [[rettsvitenskap]] og ble [[cand.jur.]] i 1860. Han var fullmektig i onkelen Peder Jacob Homans advokatforretning, studerte deretter ett år i [[London]] og [[Paris]], og ble [[overrettssakfører]] i 1863. I 1864 ble han [[høyesterettsadvokat]] og opparbeidet raskt en stor og velrenommert advokatforretning. Ved siden av dette og politikken innehadde Schweigaard en rekke offentlige verv, blant annet som direksjonsmedlem i [[Hovedbanen]], medlem av den kongelige kommisjon om utvidelse av Christiania i 1873, samt medlem av den parlamentariske skattekommisjon i 1877.

== Politisk arbeid ==
Ved en regjeringsomdannelse i 1880 ble Schweigaard [[Revisjonsdepartementet|revisjonsminister]] fra 22. desember. Han bestyrte Revisjonsdepartementet inntil september 1882, i tillegg til [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] fra 26. september til november 1881. Han var ved [[statsminister i Stockholm|statsrådsavdelingen]] i [[Stockholm]] fra  september 1882 til september 1883. Han var [[liste over Norges finansministre|finansminister]] fra september 1883 til 3. april 1884, da han gikk av sammen med [[Christian Selmers ministerium]] som følge av [[Statsrådssaken]].

Emil Stang fikk i oppdrag å danne ny regjering, men man innså etter hvert at Høyres stortingsgruppe ikke kunne avse Stangs parlamentariske talent, og det ble derfor Schweigaards oppgave å lede Aprilministeriet.<ref name="NBL" />
Regjeringen, hvor Schweigaard dessuten var sjef for Revisjonsdepartementet, tiltrådte 3. april 1884, til [[Venstre]]s store forargelse, idet Venstre utgjorde flertallet på Stortinget. Regjeringens marinebudsjett ble så avvist, med [[Jacob Lerche Johansen]]s avgang som resultat. Trusler om en ny [[riksrett]]ssak, et splittet Høyre, en motstridende [[Sverige|svensk]] opinion og en usikker kong [[Oscar II]] førte til slutt til at Schweigaard søkte avskjed den 31. mai, hvilket senere ble innvilget den 26. juli.<ref name="NBL" />

Schweigaard var innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Holmestrand]] [[stortingsvalget 1885|1886]]–[[stortingsvalget 1897|1897]], i henhold til [[Grunnloven]]s unntak fra bostedsbåndet for tidligere statsråder.<ref name="NBL" /> Han var [[Odelstinget|odelstingspresident]] 1889–1891 og [[parlamentarisk leder]] mens Emil Stang var statsminister 1889–1891 og 1894–1895. Schweigaard var innvalgt i Christiania bystyre 1873–1880 og 1885–1894, og var [[ordfører]] 1879–1880 og 1885–1888.

Han var formann i Høyre 1889–1891 og 1893–1896, og i [[Oslo Høyre|Christiania Høire]] var han viseformann fra stiftelsen i 1884 og formann 1889–1891.

== Utmerkelser ==
Schweigaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1880 og til kommandør av 1. klasse i 1890, og han var også kommandør av den svenske [[Nordstjerneordenen]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Christian_Schweigaard|tittel=Christian Schweigaard|utgiver=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Norges statsministre til 1940}}
{{Høyres ledere}}
{{Oslo Høyres ledere}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schweigård, Christian Homann}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Norske høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Holmestrand]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888]]
[[Kategori:Ordførere i Oslo]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Oslo]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]