Redigerer Christian I av Danmark, Norge og Sverige

{{Infoboks monark|
navn=Christian I|
tittel=Konge|
land=Danmark, Norge og Sverige|
bilde=Christian I of Denmark, Norway & Sweden 1440s.jpg|
navn2=Christian av Oldenburg|
født=[[februar]] [[1426]]|
fsted=[[Oldenburg (Oldenburg)|Oldenburg]]|
død=[[21. mai]] [[1481]]|
dsted=[[Københavns slott]]|
 begravet = Helligtrekongers Kapel i [[Roskilde domkirke]]|
regjerte=Danmark: [[1. september]] [[1448]] - 21. mai [[1481]]<br />Norge: [[13. mai]] [[1450]] - 21. mai [[1481]]<br />Sverige: [[1457]]–[[1464]]|
ektefelle=[[Dorothea av Brandenburg]]|
barn=[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] (1455-1513)<br />[[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]] (1471-1533)<br />[[Margrete av Danmark|Margrete]] (1456-1486)|
}}
[[Fil:Medalj över Kristian I, Nordisk familjebok.png|thumb|Medalje med Christian I slått ved hans reise til [[Italia]]]]
[[Fil:Andrea Mantegna 084.jpg|thumb|Christian I avbildet på fresko i det hertugelige palass i [[Mantova]]. Her sammen med kunstneren, [[Andrea Mantegna]] til venstre.]]
'''Christian I''', egentlig '''Christiern I''' eller ''Christian av Oldenburg'' (født i februar [[1426]] i [[Oldenburg (Oldenburg)|Oldenburg]], død [[21. mai]] [[1481]] i [[København]]) var konge av [[Norge]] i perioden [[1450]]&ndash;1481, av [[Danmark]] [[1448]]&ndash;1481 og av [[Sverige]] [[1457]]&ndash;[[1464]]. Han var sønn av [[Didrik den lykkelige|Didrik  den lykkelige av Oldenburg]]<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Tyskland,_%C3%98strig,_Schweiz_og_Liechtenstein/Tyskland_1250-1517/Didrik_den_Lykkelige Den store danske]</ref> (1390–1440) og [[Hedvig av Holstein]] (1398 – 1436), og var den første av [[huset Oldenburg]] som besteg den dansk-norske tronen. Hans valgspråk var: «Virtus ducit» eller «Dyden viser vei».

==Bakgrunn==
Etter at [[Kristoffer av Bayern]] døde uventet og barnløs, stod den skjøre [[Kalmarunionen]] uten konge og uten naturlige arvinger til tronen. Det danske [[riksråd]]et tilbød tronen først til hertug Adolf VIII av [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], som var tipptippoldebarn av [[Erik Klipping]], men han mente at hans søstersønn, grev Christian av Oldenburg, var en mye bedre kandidat. I forkant måtte Christian likevel love sin onkel å overholde bestemmelsen i [[Valdemar III av Danmark|Valdemar III]]s [[håndfestning]] fra 1326 om at ''hertugdømmet Slesvig og kongeriket Danmark aldri måtte forenes under samme regent''.<ref>[http://www.graenseforeningen.dk/artikel/21967 Grenseforeningen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Det danske riksrådet hadde problemer med å få godkjent Christian som konge i Norge, og Sverige forlot [[Kalmarunionen]] i 1448 ved å velge [[Karl Knutsson Bonde]] til konge. Etter å ha underskrevet en håndfestning utstedt av det norske riksrådet, hvor det fremgikk at ingen utlending måtte få len eller opptas i riksrådet, samt at det ikke ble truffet noen viktige foranstaltninger utenom riksrådet, ble Christian hyllet til konge på [[Viborg landsting]] den [[28. september]] [[1448]], og 28. oktober [[1449]] kronet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue Kirke]] i [[København]]. 

Det danske riksråd hadde stilt som betingelse at han giftet seg med forgjengeren [[Kristoffer av Bayern]]s 18-årige enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Bryllupet fant sted samtidig som kroningen. Dette paret fikk følgende barn:
* Olav (29. september [[1450]], død det følgende år).
* Knud ([[1451]]-55).
* [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] ([[1455]]–[[1513]]), konge av Danmark, Norge og Sverige [[1481]]–1513.
* [[Margrete av Danmark|Margrete]] ([[1456]]-86), ble gift i [[1469]] med kong [[Jakob III av Skottland]] i Holyrood Abbey i [[Edinburgh]]. Hun var der kjent under navnet ''Margaret of Denmark''. Hennes medgift medførte at [[Shetland]] og [[Orknøyene]] gikk tapt for Norge.
* [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]] ([[1471]]–[[1533]]), konge av [[Danmark-Norge]] [[1523]]–33.

==Striden om Gotland==
[[Gotland]] var et av de første problemene som møtte Christian som konge. Her hadde den tidligere Kalmar-kongen [[Erik av Pommern]] sitt hovedkvarter, og herfra bedrev han regelrett piratvirksomhet i [[Østersjøen]]. Den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde|Karl VIII Knutsson]] krevde at Sverige skulle få Gotland tilbake, og satte hærmakt bak kravet. Erik rettet da en hemmelig henvendelse til det danske riksrådet og tilbød at Danmark kunne få Gotland. Mot slutten av [[1449]] ble en dansk hærstyrke sendt til [[Visby]], og svenskene trakk seg tilbake. Det hele endte med at Danmark overtok Gotland, og Erik dro tilbake til sitt hjemland, [[Pommern]], hvor han forholdt seg rolig til sin død.

I 1449 kronet den norske [[erkebiskop]]en [[Aslak Bolt]], Karl Knutsson til konge av Norge, selv om det norske riksrådet hadde valgt Christian I. På Halmstadmøtet i [[1450]] ble man enige om at Christian skulle anerkjenne Karl Knutssons krav på Sverige mot til gjengjeld å bli konge av Norge. Dessuten ble det avtalt at den av dem som levde lengst, skulle overta den andres trone. 

Christian I kunne dermed la seg krone som norsk konge i [[Trondheim]] [[2. august]] samme år. Deretter møttes norske og danske rådsherrer i [[Bergen]] og inngikk 29. august en traktat, [[Bergenstraktaten|Bergens recess]], som fastslo at de to riker for alltid skulle være forent under samme konge.

Karl Knutsson, som med dette hadde tapt Norge, innledet i [[1452]] en [[krig]] mot Danmark og angrep [[Skåne]]. Etter fem års krig, hvor krigslykken skiftet flere ganger, ble Christian i [[1457]] kronet i [[Uppsala]]. Christians sønn, [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]], ble i [[1458]] anerkjent som tronfølger og arving til Sverige og Norge. Karl Knutsson ble avsatt og måtte flykte til [[Danzig]].

==Korstogsløfte==
Etter [[Konstantinopel]]s fall i [[1453]] avla Christian løfte om å dra på [[korstog]] for å befri [[Det hellige land]], men ble forhindret. I [[1471]] møttes imidlertid de nordeuropéiske fyrstene på en riksdag i [[Regensburg]], og Christians utsending fremla en plan om å angripe [[tyrker]]ne på tre fronter – [[keiser]]en og de tyske fyrstene skulle invadere [[Det osmanske rike|osmanenes]] besittelser på [[Balkan]], og [[pave]]n og de [[italiensk]]e [[bystat]]ene seile over [[Adriaterhavet]] og angripe fra [[sjø]]en, mens Christian selv skulle lede en stor hær fra hele [[Nord-Europa]] ned gjennom [[Russland]] direkte mot [[Jerusalem]]. Han støttet seg her på en [[profeti]] av [[Birgitta av Vadstena]], som ble [[helgen]]kåret i 1391, der hun hevdet at Jerusalem skulle befris av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og av en konge som het Kristoffer, og Christian I hadde også det navnet. Planen ble vel mottatt, og avreisedag for det nye korstoget satt til 24. april [[1472]]. Imidlertid hadde Christian unnlatt å ta i betraktning at svenskene saboterte hans prosjekt. Han prøvde å overtale dem ved hjelp av en stor, innleid hær, men led et forsmedelig nederlag ([[slaget ved Brunkeberg]]) utenfor Stockholm 10. oktober [[1471]]. Han innså nå det umulige i å kunne forlate unionen i årevis for å kjempe i en annen verdensdel. Det ble senere gjort forsøk på å gjenopplive hans storstilte prosjekt, men det ble aldri noe av. I stedet sendte han sammen med [[Alfonso V av Portugal]] en ekspedisjon til [[Grønland]] og [[Newfoundland]] i håp om å finne en snarvei til [[India]]. Portugisiske fiskere etablerte seg i denne tiden i [[Nord-Atlanteren]].<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 242-43), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

==Hertugdømmene Slesvig og Holsten==
Den [[4. desember]] [[1459]] døde hertug Adolf VIII av Sønderjylland uten å etterlate seg barn. Christian øynet en sjanse for å tilbakeføre Sønderjylland til riket. Selv om det var flere andre arveberettigede, og på tross av håndfestningen, besluttet riksrådet at Danmark og Sønderjylland atter skulle regjeres av én herre. Den [[5. mars]] [[1460]] ble Christian I utnevnt til [[hertug]] av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[greve]] av [[Holsten]]. Christian måtte riktignok love å anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året. Christian satte et råd på 12 stormenn til å forvalte hertugdømmet. Kongen måtte betale kompensasjoner for denne utvidelsen av riket, mer enn han hadde å rutte med. Størsteparten av de [[len]] som utgjorde Christians besittelser, var eid av noen få mektige [[adel]]sslekter som ikke betalte [[skatt]] til kongen. Christian ble tvunget til å øke skattetrykket og å pantsette en del av sine len for å finansiere dette, og han havnet snart i bunnløs gjeld. Men nå trådte hans fornuftige kone til. Hun hadde arvet en pen formue fra sin far. Dessuten pantsatte hun sine [[smykke]]r og kjøpte lenene tilbake. Hun ga dem riktignok ikke til kongen, men fant det mest fornuftig å beholde dem selv.

Christian måtte føre flere kriger mot de andre arveberettigede til hertugdømmet Sønderjylland. For å finansiere disse krigene måtte han både ta opp lån og utskrive nye skatter i [[Skåne]] i det som nå er Sverige, og følgelig brøt det i [[1464]] ut opprør i Sverige. Svenskene kalte tilbake Karl Knutsson, som igjen ble kronet til konge. Etter Karl Knutssons død i [[1470]] forsøkte Christian igjen å gjenvinne Sverige, men led et knusende nederlag den [[10. oktober]] [[1471]] i slaget ved Brunkeberg. Christian var selv nær ved å bli drept. Ved den etterfølgende fredsslutning ble det bestemt at man ved [[voldgift]] skulle finne ut av hvordan Christian I kunne gjeninnsettes som svensk konge. Det skjedde aldri, og i stedet valgte det svenske riksrådet [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] som [[riksforstander]].

Den [[9. januar]] [[1474]] dro Christian med et stort følge til [[Roma]]. Der inngikk han en avtale med [[pave]] [[Sixtus IV]] som ga ham tillatelse til å besette de høyeste kirkeembeter i Danmark og Sverige, samt åpne et [[universitet]] i København. ([[Københavns Universitet]] ble innviet i [[1479]]). Etter hjemkomsten lyktes det Christian å få styr på den holstenske adelen, og få ettergitt en del av den gjelden han hadde til hertugdømmene. Han bygget ut og forsterket embedsmannsapparatet, og lot [[borgerlig]]e besette de fleste poster. For å avløse [[danehoff]]et, som ikke hadde fungert i lengre tid, dannet han en riksrepresentasjon, og i [[1468]] sammenkalte han det første [[stender]]møte noensinne.

Christian I døde den [[21. mai]] [[1481]] på [[Københavns slott]]. Han ble begravet i [[Roskilde domkirke]], der han hadde finansiert gravkapellet sitt («[[Gravene i Roskilde domkirke|Helligtrekongers kapell]]») ved å overdra Store Heddinge kirke på [[Stevns]]<ref>[https://www.storeheddingekirke.dk/kirken-og-kirkegaarden/kirkens-historie Store Heddinge kirke,] [[Stevns]]</ref> til domkirken i 1466.<ref>Leif Plith Lauritsen: «Store Heddinge kirke», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' desember 2019  (s. 8)</ref> Han etterlot seg sønnene [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]] og [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]], som begge ble konger, samt datteren [[Margrete av Danmark|Margrete]], som ble gift med [[Jakob III av Skottland]]. I den forbindelse pantsatte han [[Orknøyene]] og [[Shetland|Hjaltland]] som medgift.<ref>[http://www.ub.uib.no/AVDELING/spes/diplom/1509.htm Diplom fra Shetland, Universitetet i Bergen]</ref>

==Stamtavle==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Didrik den lykkelige|Didrik av Oldenburg]]|[[Hedvig av Holstein]]|[[Christian V. av Oldenburg]]|[[Agnes av Holstein]]|[[Gerhard VI av Holstein]]|[[Elisabeth Welf av Braunschweig]]|[[Conrad I av Oldenburg]]|[[Ingeborg av Holstein]]|[[Didrik den lykkelige|Didrik V av Honstein]]|[[Adelheid av Honstein]]|[[Henrik II av Holstein]]|[[Ingeborg av Mecklenburg]]|[[Magnus II av Braunschweig-Lüneburg|Magnus II Torquatus Welf av Braunschweig]]|[[Katharina av Anhalt-Bernburg]]}}

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* {{ADB|4|180|184|Christian I.|Georg Hille|ADB:Christian I. (König von Dänemark, Norwegen und Schweden)}}
* Mollerup, William: {{runeberg.org|dbl|3|079.html Christian (Christiern) I|[[William Mollerup|Mollerup, William]]}}
* {{NDB|3|232|233|Christian (Christiern) I., Graf von Oldenburg und Delmenhorst|Wilhelm Suhr|12939159X}}

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Kristoffer av Bayern]]|Hva=[[Liste over Danmarks regenter|Danmarks konge]]|Startår=[[1448]]|Sluttår=[[1481]]|Etterfølger=[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl Knutsson Bonde|Karl I]]|Hva=[[Liste over Norges regenter|Norges konge]]|Startår=[[1450]]|Sluttår=[[1481]]|Etterfølger=Interregnum<br>[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jøns Bengtsson Oxenstierna]]<br />[[Erik Axelsson Tott]]<br />riksforstandere|Hva=[[Liste over Sveriges regenter|Sveriges konge]]|Startår=[[1457]]|Sluttår=[[1464]]|Etterfølger=[[Kettil Karlsson Vasa]]<br />riksforstander}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Grever av Holstein]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1426]]
[[Kategori:Dødsfall i 1481]]