Redigerer Christian Fredrik Michelet

{{infoboks politiker}}
'''Christian Fredrik Michelet''' (født [[23. juni]] [[1863]] i [[Christiania]], død [[25. juli]] [[1927]] på Birkeli i [[Bærum]]) var en [[Norge|norsk]] politiker ([[Høyre|H]]), [[utenriksminister]] og [[advokat]]. 

== Slekt ==
[[Michelet]] er en gammel militærslekt som nedstammet fra franske [[hugenotter]]. Han var sønnesønn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet]] og sønn av artillerioberst Georg Ove von Ramel Michelet og Anna Beata f. Stang. Også broren var offiser. Selv ble han i 1888 gift med Elisabeth Holmsen (født 1867).

== Advokat og politiker ==
Slektstradisjonen tilsa at Michelet skulle velge en militær løpebane, men på grunn av svak helse ble han i stedet student fra [[Aars og Voss' skole]] i 1882 og ''[[cand.jur.]]'' i [[1886]]. Etter en utenlandsreise var han sorenskriverfullmektig og advokatfullmektig hos [[Nils Nicolaysen]]. I 1890 stiftet han egen advokatpraksis i Kristiania sammen med [[Edmund Harbitz]], og tok [[advokatur]]en i 1892. De to drev snart firmaet frem til stor anseelse, og Michelet fikk flere viktige stillinger i norsk næringsliv, blant annet i [[A/S Elektrisk Bureau]], [[Toftes Cellulosefabrik]] og [[Den norske Creditbank]], hvor han var formann i styret gjennom seks år.

I 1894 kjøpte Michelet eiendommen Birkeli på [[Fornebu]] i [[Bærum]], hvor han i 1897 kom med i [[formannskapet]]. Han ble [[ordfører]] i 1899, og var i mange år en populær ordfører, før han i 1910 ble innvalgt til [[Stortinget]] fra [[Bærum og Follo]] krets. På Stortinget ble han sittende i fire perioder, fra 1919 som formann i [[konstitusjonskomitéen]].

== Utenriksminister ==
[[Fil:Otto Bahr Halvorsen og Christian Fredrik Michelet (20160303 00174 NB NS NM 08285).jpg|mini|Statsminister Halvorsen, til venstre, og utenriksminister Michelet. {{byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}]]

Da [[Otto Bahr Halvorsen]] dannet sin første [[Otto Bahr Halvorsens første regjering|første regjering]] i [[1920]], ble Michelet utnevnt til utenriksminister. I denne sin første periode som utenriksminister fikk han mye arbeid med de utenrikspolitiske forviklingene som følge av Norges [[brennevinsforbudet|forbudspolitikk]], som var blitt innført under Venstre-regjeringen. Det lyktes ham å få i stand en handelsavtale med [[Frankrike]]. For øvrig avviste han Danmarks krav om at Norge skulle anerkjenne Danmarks overhøyhet over hele [[Grønland]] (se [[Grønlandssaken]]).

Michelet ble igjen utenriksminister da Halvorsen dannet sin [[Otto Bahr Halvorsens andre regjering|andre regjering]] i 1923, og fortsatte etter dennes død som utenriksminister i [[Abraham Berge]]s [[Abraham Berges regjering|regjering]] [[1923]]–[[1924]]. I denne perioden førte han forhandlingene med Danmark som ledet til en avtale om [[Østgrønland]] i 1924. Under Halvorsens sykdom, fra [[24. mars]] til [[30. mai]] [[1923]], var han fungerende [[statsminister]].

14. juli 1926 ble Michelet samt seks andre medlemmer av Berges regjering stilt for [[riksrett]] på grunn av regjeringens støtte til [[Den norske Handelsbank]]. Alle de tiltalte ble frifunnet 25. mars 1927. 

Michelet var på dette tidspunktet trådt tilbake fra politikken. Senere samme år døde han av [[vådeskudd]] hjemme på Birkeli i Bærum, etter at en patron hadde kilt seg i [[salongrifle]]n han brukte til å jage fugler vekk fra eiendommen.<ref>Gjerløw (1940).</ref> På denne tiden var han nylig blitt operert for en sykdom, og planla å vende tilbake til politikken. Han ville stille til valg for Høyre i [[Akershus]] ved stortingsvalget samme høst, og hadde påtatt seg vervet som Norges representant ved [[Folkeforbundet]] i [[Genève]].

== Michelet som menneske ==
Som medlem av en gammel norsk militærslekt med røtter i Frankrike var Michelet svært slektsbevisst; [[C. J. Hambro|Hambro]] kaller ham en «romantiker». Han var noe av en [[aristokrat]] og selskapsmann, «en utpræget type for ''the leisured class'' som i Norge er så sjelden, kanskje dens sidste fremragende type».<ref>Hambro (1937).</ref> På Stortinget var han kjent for sin skjødesløshet og sine flåsete bemerkninger. Han kunne imidlertid være veltalende når det dreide seg om saker han interesserte seg for.<ref>Gjerløw (1940).</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Olaf Gjerløw]]: «Christian Fredrik Michelet», i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utgave, bind IX, 1940.
* [[C. J. Hambro]]: ''Portræter og profiler''. Oslo: Aschehoug, 1937.

== Litteratur ==
* ''Studenterne fra 1883''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Norges utenriksministre til 1940}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Michelet, Christian Fredrik}}
[[Kategori:Norske utenriksministre]]
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Ordførere i Bærum]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Akershus]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]