Redigerer Christian Ditlev Adolph Arenfeldt

{{opprydding| - ''Det er manglende samsvar mellom deler av innholdet i artikkelen og oppgitt referanse. Den har også en liste med kilder/litteratur som ikke er brukt som referanser. ''}}
{{infoboks biografi}}
'''Christian Ditlev Adolph Arenfeldt''' (født [[13. februar]] [[1758]] i [[Flensborg]] i [[hertugdømmet Slesvig]] som var regjert av [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1833]] i [[Christianssand]]) var en dansk-norsk [[offiser]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var sønn av major Balthazar Levin Arenfeldt.

===Militær===
Han ble [[kadett]] i [[1772]], [[sekondløytnant]] i [[1785]] og ble deretter ansatt i Norge som [[kaptein (grad)|kaptein]] ved [[2. smålenske regiment]] i [[1787]]. To år senere gikk han over til [[det norske jegerkorps]], hvor han i [[1798]] ble [[major]]. I [[1806]] ble han utnevnt til [[oberstløytnant]] i [[vesterlenske infanteriregiment]], i [[1810]] ble han [[oberst]] og i [[1811]] sjef for regimentet og samtidig kommandør for festningene og batteriene i Christianssand. 

Han deltok ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]] 1814. Deretter ble han [[generalmajor]] og samme år [[generalløytnant]], og kommanderte reservebrigaden i [[Krigen med Sverige i 1814|krigen med Sverige]]. Under dette felttoget deltok han i [[slaget ved Kjølberg bro]].

Arenfeldt kommandoen over 5000 mann som utgjorde høyre fløy av kamplinjen nederst ved [[Glomma|Glommens]] utløp. Da en annen avdeling av hæren foretok retrett, kom Arenfeldt og hans menn i en meget utsatt posisjon; særlig ettersom en svensk flåte samtidig ankret opp utenfor hans høyre flanke. Arenfeldt fikk ordre fra kong [[Christian VIII|Christian Frederik]] om å angripe, men sendte den følgende beskjed i retur: 

::''« – En offenciv for mig synes umuelig. Men jeg har svoret saavel landet som Deres Majestæt evig troskab. Den første eed aftvinger mig min erklæring ei at gaa offenciv frem. Den anden vil tvinge mig frem, om ogsaa døden staar mig for øinene.»''

Kort etter fredsslutningen ble han av Carl Johan utnevnt til Kommandør med Storkors av [[Sverdordenen]]. Han avslo imidlertid den nye konges tilbud om å bli kommanderende general i Norge. I alle sine kommandoposter viste han seg innsiktsfull og dyktig og ble høyt skattet av både [[Frederik VI]] og Carl Johan.

===Utmerkelser===
Arenfeldt var innehaver av [[Dannebrogordenen]]{{tr}} og ble  tildelt storkorset av [[Sverdordenen]].<ref name="portrettgalleri"/>

===Familie===
Arenfeldt var gift med Pauline Charlotte Marie [[Harbou]], datter av generalmajor [[Andreas Harbou]]. De fikk syv barn, to vokste opp; Andrea født i 1790 og Julius Friedrich født 1796. Sønnen Julius giftet seg med Petronelle Holm og kom inn som eier av lystgården [[Gimle gård]] i Kristiansand. Garden var i familiens eie frem til 1982 og er senere blitt en del av [[Kristiansand museum]].<ref name=Pabst>[http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2014/03/24412_arenfeldt_K-Pabst.pdf Katrin Pabst]: ''Adolph Arenfeldt, en herremann mellom tradisjon og modernitet. Et bidrag til Gimle gårds historie'', side 5, 6 og 7</ref>

Han døde i Christianssand 10. juni 1833.

== Referanser ==
<references>
<ref name="portrettgalleri">
{{ Kilde bok 
| utgivelsesår = 1950 
| tittel = Oslo militære samfunds portrettgalleri 
| utgivelsessted = no 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804099 
| side = 60
}}
</ref> 
</references>

== Litteratur ==
* [[Carl Frederik Bricka]]: [https://runeberg.org/dbl/1/0333.html Biografi] i ''[[Dansk biografisk leksikon]]''
* ''[[Nordisk familjebok]]. Uggleupplagan,'' bind I (1904), «Arenfeldt, Kristian Ditlef Adolf» [https://runeberg.org/nfba/0770.html Biografi]

{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Arenfeldt, Christian Ditlev Adolph}}
[[Kategori:Norske generalløytnanter]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Personer fra Flensburg]]
[[Kategori:Fødsler i 1758]]
[[Kategori:Dødsfall i 1833]]