Redigerer Christen Heiberg (1799–1872)

{{andrepersoner2|Christen Heiberg|Christen Heiberg}}
{{infoboks biografi}}
'''Christen Heiberg''' (1799–1872) var en norsk kirurg og professor med tilnavnet «Christen Kniv», mest kjent for å ha brakt moderne [[anestesi]] til landet.<ref>{{kilde bok|tittel=Et fag på søyler: Anestesiens historie i Norge|forfatter=Kjell E. Strømskag|utgivelsesår=1999|forlag=TANO [[Aschehoug]]|kommentar=Utgitt til Norsk Anestesiologisk forenings 50-årsjubileum|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090800032}}</ref>

== Biografi ==
=== Studietid ===
Etter [[examen artium]] fra [[Bergen katedralskole]] i 1817, var han blant de første som studerte medisin
ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Kristiania]], der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. 
Der deltok han i en «fysiografisk forening» med jevngamle [[Niels Henrik Abel]], [[Balthazar Mathias Keilhau]], [[Christian Peder Bianco Boeck]], [[Jens Johan Hjort (1798–1873)]] og [[Bernt Wilhelm Schenck]].
Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823–24 på studietur til [[København]] sammen med studentkollega  [[Christian Wisbech]] (1801–62), også fra Bergen.<ref>{{kilde artikkel|tittel=Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christen Wisbech til København i 1823|publikasjon=Michael Quarterly|url=https://www.michaeljournal.no/article/2008/02/%C3%85-legge-ut-p%C3%A5-studiereise-med-legene-Christen-Heiberg-og-Christian-Wisbech-til-K%C3%B8benhavn-i-1823|dato=2008|fornavn=Øivind|forfatter=Larsen|forfatterlenke=Øivind Larsen|etternavn2=Heiberg|fornavn2=Arvid|forfatter2-lenke=Arvid Heiberg|utgiver=The Norwegian Medical Society|nummer=5|sider=11-23}}</ref>

=== Kirurg og professor ===
Han fikk jobb ved det nystartede [[Rikshospitalet]] 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg  startet med tretten kolleger  «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826.<ref>{{kilde www|url=http://snl.no/Christen_Heiberg/norsk_lege|tittel=Christen Heiberg|utgiver=Store norske leksikon}}</ref>  I 1828 ble han  [[lektor]] i medisin ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] der han oppnådde [[doktorgrad]] i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere ble [[Det norske medicinske Selskab]]. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836  [[professor]]atet i kirurgi og øyesykdommer etter [[Magnus Andreas Thulstrup]] (1769–1844). Samtidig ble han [[overlege]] ved [[Rikshospitalet]]. I 1848 var han den første som brukte [[kloroform]] (på pasienten).
Så  reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg med [[Armauer Hansen]] om å finne årsaken til [[spedalskhet]] og døde i 1872, året før Hansen fant [[leprabasillen]].<ref>{{cite news|title=Spedalsk ble forsøkskanin|publisher=[[Aftenposten]]|date=2.9.1992}}</ref>

=== Familie ===
Han var far til kirurgen [[Hjalmar Heiberg]] (1837–97) og farfar til maleren [[Jean Heiberg]] (1884–1976).
Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønn [[Jacob Munch Heiberg]] (1843–88) en av søkerne til  professoratet,
som forøvrig gikk til [[Johan Storm Aubert Hjort]] (1835–1905).
:''Se slekten [[Heiberg]]

=== Heiberggården ===
Han eide en bygård på hjørnet av [[Karl Johans gate (Oslo)]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)]], den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 av [[Johan Henrik Nebelong]]. Det er nr. 31 i [[Karl Johan-kvartalet]].  Selv bodde han i andre etasje, mens [[Anton Martin Schweigaard]] bodde i første. Fra 1848 til 1851 drev [[Fredrik Glad Balchen]] sin nystartede [[døveskole]] her.  Med andre gårdeiere ble Heiberg medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag er [[Studenterlunden]] med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse.  Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditor [[Julius Fritzner]] som bygde på en etasje og åpnet  [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]]  i 1874.<ref>{{cite news|author=[[Kitty Havers]]|title=Mannen "som eier" Studenterlunden: Ingen har spurt meg ([[Jean Heiberg]])!|publisher=[[VG]]|date=31.5.1969}}</ref>

=== Heibergløkka ===
Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. 
Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet av  [[Johan Henrik Nebelong]]. Området rundt ble kalt «[[Heibergløkka]]», og er i dag den eneste gjenværende  av tjue «[[Professorløkkene|professorløkker]]» som ble anlagt etter området ble regulert (ved kongelig resolusjon).<ref>{{kilde www|url=http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article70454-961.html|tittel=Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje"|utgiver=[[Oslo kommune]]}}</ref> Etter [[Oslo kommune]] overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid.<ref>{{cite news|title=Christen Knivs hus skal bevares|date=24.11.1961|publisher=[[VG]]|author=willy}}</ref> Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2013) er i drift.<ref>{{cite news|title=Da professorene fikk løkker|publisher=[[Aftenposten]]|date=18.1.2011|author=[[Leif Gjerland]]}}</ref>

== Utmerkelser ==
* [[St. Olavs Orden]]: Ridder 1853, kommandør 1866
* [[Nordstjerneordenen]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Christen}}
[[Kategori:Norske kirurger]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Anestesiologer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]