Redigerer Chile

{{koord|37|S|72|W|type:country_region:CL|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = ''República de Chile''
| norsknavn = Republikken Chile
| flagg = Flag of Chile.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of arms of Chile.svg
| våpenstørrelse = 104px
| motto = ''Por la razón o la fuerza'' ([[spansk]]: Gjennom fornuft eller styrke)
| antallspråk = 1
| språk = [[Spansk]]
| hovedstad = [[Santiago de Chile|Santiago]]
| innbyggernavn = Chilener, chilensk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Chiles presidenter|President]]
| leder1p = [[Gabriel Boric]]
| arealrang = 37
| areal = 
| vann = 1,07
| befolkningsrang = 59
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[18. september]] [[1810]]
| valuta = [[Chilensk peso]]
| valutakode = CLP
| tidssone = -3 UTC
| nasjonaldag = [[18. september]]
| nasjonalsang = [[Himno Nacional|«Himno Nacional»]]
| ISO 3166 = CL
| toppnivådomene = [[.cl]]
| plassering = Chile
| kart = Chile-CIA WFB Map.png
}}
'''Chile''', offisielt '''Republikken Chile''' ([[spansk]]: ''República de Chile''), er et av landene som regnes til [[Den sørlige kjegle]] i [[Sør-Amerika]]. Chile okkuperer en lang, smal kyststripe mellom [[Andesfjellene]] i øst og [[Stillehavet]] i vest. Det grenser til [[Peru]] i nord, [[Bolivia]] i nordøst, [[Argentina]] i øst, og [[Drakestredet]] i sør. Sammen med [[Ecuador]], er det ett av to land i Sør-Amerika som ikke grenser til [[Brasil]]. Stillehavskysten av Chile er 6&nbsp;435&nbsp;km. Chilensk territorium omfatter også [[Påskeøya]] og stillehavsøyene [[Juan Fernández-øyene|Juan Fernández]], [[Isla Sala y Gómez]] og [[Desventuradasøyene|Desventuradas]]. Chile hevder også 1&nbsp;250&nbsp;000 kvadratkilometer av [[Antarktis]], selv om alle krav er suspendert under [[Antarktistraktaten]].

Formen på Chile er et særpreget bånd av land 4&nbsp;300 kilometer langt og i gjennomsnitt 175 kilometer vidt. Klimaet varierer; alt fra en av verdens tørreste ørken – [[Atacamaørkenen|Atacama]] – i nord, via middelhavsklima i midtre deler, til et regnfullt temperert klima i sør. Den nordlige ørkenen inneholder en stor [[mineral]]rikdom, hovedsakelig [[kobber]]. Det relativt lille sentrale området dominerer i forhold til befolkning og [[jordbruk]]sressurser, og er landets kulturelle og politiske sentrum. Sør-Chile er rikt på [[skog]] og beiteområder, og det har en rekke [[vulkan]]er og [[innsjø]]er. Den sørlige kysten er en labyrint av [[fjord]]er, viker, kanaler, [[halvøy]]er og [[øy]]er.

Før ankomsten av [[Spania|spanjolene]] i det [[16. århundre]], var det nordlige Chile under [[Inka]]styre mens [[mapuche]]ne bebodde sentrale og sørlige Chile. Landet erklærte sin uavhengighet fra Spania 12. februar 1818. I «[[salpeterkrigen]]» (1879–1883), slo Chile Peru og Bolivia, og vant sitt nåværende nordlige territorium. Selv om landet har holdt seg relativt fri for statskupp og vilkårlige regjeringer i forhold til andre land i Sør-Amerika, utholdt Chile et 17 år langt [[militærdiktatur]] (1973–1990) under [[Augusto Pinochet]] som etterlot mer enn 3000 mennesker døde eller savnet.

I dag er Chile en av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner og en anerkjent middels makt. Det er ledende blant [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lavt korrupsjonsnivå. Det rangerer også høyt regionalt i pressefrihet og demokratisk utvikling. Men det har stor økonomisk ulikhet, målt med [[Gini-koeffisient|Gini-indeksen]]. I mai 2010 ble Chile det første søramerikanske landet til å bli med i [[OECD]]. Chile er en av grunnleggerne av både [[FN]] og [[Unionen av søramerikanske nasjoner]].

==Etymologi av navnet Chile==
Det finnes ulike teorier om opprinnelsen til ordet ''Chile''. Ifølge det 17. århundrets spanske kronikør Diego de Rosales, kalte inkaene Aconcagua-dalen «Chili», som følge av navnet på en høvding av Picunche-stammen («cacique») kalt ''Tili'', som styrte området på tiden av Inkaerobringen i det 15. århundre. En annen teori peker på likheten mellom Aconcagua-dalen og Casma-dalen i Peru, hvor det var en by og dal som het Chili.

Andre teorier sier Chile kan utlede sitt navn fra et indiansk ord som betyr enten «jordens ender» eller «måker» fra [[mapuche]]-ordet ''chilli'', noe som kan bety «der landet slutter», eller fra [[quechua]]-ordet ''chiri'', «kald», eller ''tchili'', som betyr enten «snø» eller «det dypeste punktet på jorden».{{tr}} En annen opprinnelse som tilskrives mapuche-ordet ''chilli'' er det lydmalende ''cheele-cheele'' – en etterligning av en fugl lokalt kjent som [[Gulvingetrupial|''trile'']].{{tr}}

De spanske conquistadorene hørte om dette navnet fra inkaene, og de få overlevende fra Diego de Almagros første spanske ekspedisjon sørover fra Peru i 1535-1536 kalte seg «menn av Chilli». Til syvende og sist er Almagro kreditert for å ha universalisert navnet Chile, etter at han navnga Mapochodalen som sådan. Den eldre stavemåten «Chili» ble brukt i engelsk til minst år 1900 før de byttet over til «Chile».

== Historie ==
Chile ble først bosatt av [[Urfolk i Amerika|amerikanske urinnvånere]] for knappe 13&nbsp;000 år siden. 
Chile erklærte seg selvstendig innenfor det [[Spania|spanske]] kongedømmet 18. september [[1810]], og ble fullt selvstendig den 12. februar [[1818]]. Selvstendigheten markerte begynnelsen på en lang demokratisk tradisjon som varte frem til [[1973]]. De eneste avbruddene var perioder med anarki på [[1830-tallet]] og [[1930-tallet]]. I [[1970]] ble [[Salvador Allende]] valgt som leder i Chile. Allende var en [[sosialisme|sosialist]], og i hans periode gjorde han blant annet [[USA]]-eide [[kobber]]gruver om til statlige chilenske foretak. Han ble derfor motarbeidet av både innenlandske og amerikanske foretak, samt av [[Central Intelligence Agency]]. Resultatet av Allendes politikk var at inflasjonen i begynnelsen av 1973 kom ut av kontroll.

26. mai 1973 erklærte Chiles høyesterett enstemmig at Allendes regime var i strid med konstitusjonen. Dette førte til at Allende ble styrtet i et [[militærkupp]] [[11. september]] [[1973]]. Presidentpalasset hvor Allende og hans medarbeidere befant seg ble bombet med fly før det ble angrepet med stridsvogner og soldater. President Allende og hans folk forsvarte seg i en rekke timer. Da kampene var slutt, var Allende død. Mer enn tre tusen personer ble drept under kuppet. Mer enn tredve tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Frem til [[1990]] ble landet styrt som et militær[[diktatur]] under ledelse av [[Augusto Pinochet]], da den demokratisk valgte presidenten [[Patricio Aylwin]] tok over.

==Geografi, klima og dyreliv==
Chile er et langt og smalt land på vestsiden av Andes-fjellene. Det strekker seg over 4&nbsp;630&nbsp;km fra nord til sør, men er kun 430&nbsp;km på sitt bredeste fra øst til vest. Her finner vi en enorm variasjon av landskap, fra snødekkede vulkaner, tørre ørkener, fjorder, skog, isfjell og mer.  (Se [[Chiles naturlige regioner]])

Chile er med sitt areal på 756&nbsp;950&nbsp;km² verdens 38. største land, ca. dobbelt så stort som Japan.

Den nordlige Atacama-ørkenen inneholder store mineralverdier, først og fremst kopper og nitrater. Den relativt lille sentrale dalen, som blant annet inkluderer Santiago, dominerer landet med tanke på folkemengde og økonomi.

Landets høyeste fjell heter [[Ojos del Salado]] (6&nbsp;879 moh.) Den lengste elven er [[Loa]] som er 443&nbsp;km lang.

=== Klima og miljø ===
[[Fil:A 360 degree panorama of a unique cloudscape over La Silla.jpg|thumb|465x465px|Med over 300 stjerneklare netter hvert år, er La Silla i en ideell posisjon for å huse avanserte observatorier.]]
Klimaet i Chile er temperert, men med store variasjoner. Man kan dele inn Chile i fem ulike soner: i nord finner man ørkensonen (Atacama-ørkenen) som tilhører jordens tørreste; litt mot sør mellom byene [[Copiapó|Copiapo]] og [[Illapel]] er en semiørken.

I sentrale Chile finner vi landets viktigste byer og flertallet av befolkningen. Intensivt landbruk foregår her takket være fruktbar jord, regnfulle vintre og tørre, varme sommere. Klimaet kan sammenlignes med Sør-Europa, med solrike sommere og nedbør om vinter.

Den sørlige sonen mellom byene [[Concepción]] og [[Puerto Montt]] er godt egnet for jordbruk, fordi det er rikt på innsjøer.

Lenger sør fins store sammenhengende skogsområder. Lengst sør finner man den rå kulden ved øygruppen [[Ildlandet]]. Den lange avstanden mellom nord og sør med høydeforskjeller innad i landet gjør at Chiles klima varierer sterkt.

Det finnes aktive vulkaner, og det forekommer alvorlige jordskjelv og tsunamier. Det sterkeste jordskjelvet hittil målt var 22. mai 1960 i [[Valdiviajordskjelvet i 1960|Valdivia]] (9,5 på Richters skala), 3. mars 1985 utenfor [[Valparaíso|Valparaiso]] (8,0) og 27. februar 2010 utenfor Concepción (8,8).

Noen av Chiles miljøproblemer er luft- og vannforurensning, samt hogst av skogen. Landet har undertegnet traktaten som forbyr atomprøvesprengninger og ratifisert Kyoto-protokollen.

==== Planteliv ====
[[Fil:Torres del Paine - Lago Pehoé.jpg|thumb|Torres del Paine|465x465px]]
Chiles flora er preget av en høyere grad av [[Endemisk|endemisme]] og relativt færre arter i forhold til floraen til andre land i Sør-Amerika. En klassifisering av floraen gjør det nødvendig å dele den inn i minst tre generelle soner: ørkenprovinsen i nord, Midt-Chile, og de kjølige og fuktige områdene i sør.

Litt over 3000 arter av sopp er registrert i Chile, men dette tallet er langt fra komplett. Det sanne totale antall sopparter som forekommer i Chile vil trolig være langt høyere, gitt et generelt akseptert estimat som anslår at bare om lag 7 prosent av alle sopp over hele verden hittil har blitt oppdaget. Selv om mengden av tilgjengelig informasjon fortsatt er svært liten har det blitt gjort en innsats for å anslå antall sopparter endemiske til Chile, og 1.995 arter har blitt identifisert som sådan.
[[Fil:Moai Rano raraku.jpg|thumb|Påskeøya]]
Den nordlige regionen er i stor grad gold av vegetasjon, nærmest en absolutt ørken. På skråningen til Andesfjellene, foruten den spredte tolabusken, finner man gress.

Den sentrale dalen er preget av flere arter av kaktus, hardfør Espinos, chilensk furu, sørlige bøketrær og Copihue, en rød klokkeformet blomst som er Chiles nasjonale blomst.

I det sørlige Chile, sør for [[Biobío (elv)|Biobío]]-elven har kraftig nedbør produsert tett skog av laurbær, magnolia, og ulike arter av bartrær og bøketrær, som blir mindre og mer forkrøplet i sør. De kalde temperaturene og vind i det ekstreme sør utelukker tung skogreising. Gressområder finnes i Atlanterhavs-Chile (i Patagonia). Mye av den chilenske floraen er annerledes fra nabolandet Argentina, noe som indikerer at den andinske barrieren eksisterte under dannelsen.

==== Dyreliv ====
Faunaen i Chile er preget av en høy grad av endemisme på grunn av landets spesielle geografi. I kontinentale Chile, fungerer Atacama-ørkenen i nord og Andesfjellene i øst som barrierer som har ført til isolering av flora og fauna. Legg til den enorme utvidelsen i lengde (over 4200&nbsp;km), så resulterer dette i et bredt spekter av klimaer og miljø. Chiles geografiske isolasjon har ført til en begrenset innvandring av dyreliv, slik at bare noen få av de mange særegne søramerikanske dyrene blir funnet. Blant de større pattedyrene er [[puma]], lamalignende [[guanako]] og revelignende [[Grå pampasrev|chilla]]. I skogsregionen finner vi flere typer pungdyr og en liten hjort kjent som [[Puduer|pudu]].

Det er mange arter av fugler, men de fleste av de større latinamerikanske typene er fraværende. Få ferskvannsfisk er endemiske, men nordamerikansk ørret har blitt innført i innsjøene ved Andes. På grunn av nærheten til Humboldtstrømmen, florerer havvannet med fisk og andre former for marint liv, noe som i sin tur støtter et rikt utvalg av havfugler, inkludert flere pingvinarter. Hvaler forekommer rikelig, og seks arter av sel er funnet i området.

==Politikk og administrasjon==
===Administrativ inndeling===
{{utdypende|Chiles regioner}}

Chile er delt inn i 16 regioner (''regiónes'') som igjen er inndelt i 56 [[Chiles provinser|provinser]]. Provinsene er videre delt opp i 346 [[Chiles kommuner|kommuner]] (''comunas''):
{| width="90%"

!NR
!Region
!Hovedstad
!Areal
!Innbyggere (2017)<ref>{{kilde www|url=http://www.censo2017.cl/descargue-aqui-resultados-de-comunas/|språk=es|tittel=>Descargue aquí resultados de comunas &#8211; Censo 2017 &#8211; Todos Contamos|besøksdato=2018-06-19|utgiver=Censo 2017}}</ref>
! rowspan="16" |[[Fil:Chile (+Antarctica & Islands), administrative divisions - en - colored 2018.svg|455x455pk]]
|-
|I
|Tarapacá
|Iquique
| align="right" |41.799,5&nbsp;km²
| align="right" |330.558
|-
|II
|Antofagasta
|Antofagasta
| align="right" |126.049,1&nbsp;km²
| align="right" |607.534
|-
|III
|Atacama
|Copiapó
| align="right" |75.176,2&nbsp;km²
| align="right" |286.168
|-
|IV
|Coquimbo
|La Serena
| align="right" |40.579,9&nbsp;km²
| align="right" |757.586
|-
|V
|Valparaíso
|Valparaíso
| align="right" |16.396,1&nbsp;km²
| align="right" |1.815.902
|-
|RM
|Region Metropolitana de Santiago
|Santiago
| align="right" |15.103,2&nbsp;km²
| align="right" |7.112.808
|-
|VI
|Libertador General Bernardo O'Higgins
|Rancagua
| align="right" |16.387,0&nbsp;km²
| align="right" |914.555
|-
|VII
|Maule
|Talca
| align="right" |30.296,1&nbsp;km²
| align="right" |1.044.950
|-
|VIII
|Biobío
|Concepción
| align="right" |37.062,6&nbsp;km²
| align="right" |2.037.414
|-
|IX
|La Araucanía
|Temuco
| align="right" |31.842,3&nbsp;km²
| align="right" |957.224
|-
|X
|Los Lagos
|Puerto Montt
| align="right" |48.583,6&nbsp;km²
| align="right" |828.708
|-
|XI
|Aysén del General Carlos Ibáñez del Campo
|Coyhaique
| align="right" |109.648,1&nbsp;km²
| align="right" |103.158
|-
|XII
|Magallanes y de la Antártica Chilena
|Punta Arenas
| align="right" |132.297,2&nbsp;km² <sup>''(1)''</sup>
| align="right" |166.533
|-
|XIV
|Los Ríos
|Valdivia
| align="right" |18.429,5&nbsp;km² 
| align="right" |384.837
|-
|XV
|Arica y Parinacota
|Arica
| align="right" |16.873,3&nbsp;km² <sup>''(1)''</sup>
| align="right" |226.068
|}

===Forsvar===
Den chilenske hæren operer med [[Leopard 1A5]] som hovedstridsvogn og det planlegges å kjøpe 100 brukte [[Leopard 2A4]] fra Tyskland, dette på grunn av moderniseringsprosessen som gjennomgår nå på grunn av landets 200-årsjubileum. Moderniseringen består av: kjøpet av nye fregatter og ubåter, og 22 nye [[F-16 Fighting Falcon]]. 11 av disse blir spesiallagd av Lockheed Martin og de andre 11 blir kjøpt fra det nederlandske flyvåpenet. Det er 12 000 menn som er med i forsvaret.

==Økonomi==
Chiles sentralbank (Banco Central) i Santiago fungerer som sentralbanken for landet. Den chilenske valutaen er den chilenske peso (CLP). Chile er et av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner, det leder latinamerikanske land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lav oppfatning av korrupsjon. Siden juli 2013 regnes Chile av Verdensbanken som en "høyinntektsøkonomi", og dermed som et utviklet land.

Chile har den høyeste graden av økonomisk frihet i Sør-Amerika (syvendeplass på verdensbasis), på grunn av sin uavhengige og effektive rettsvesen og forsvarlig offentlig finansforvaltning. I mai 2010 Chile ble det første søramerikanske landet til å bli med i OECD. I 2006 ble Chile landet med høyest nominell BNP per innbygger i Latin-Amerika, en posisjon det har holdt siden.

Kobbergruver utgjør 20 % av det chilenske BNP og 60 % av eksporten. Kobbergruven Escondida er den største i verden, og produserer over 5 % av de globale forsyninger. Totalt produserer Chile en tredjedel av verdens kobber. Codelco, staten gruveselskapet, konkurrerer med private.
[[Fil:GDP per Capita Chile 1972-1990.PNG|thumb|465x465px|Chilenske (blå) og gjennomsnittlig latinamerikansk (oransje) BNP per innbygger (1950-2007).]]
Sunn økonomisk politikk som opprettholdes konsekvent siden 1980-tallet, har bidratt til jevn økonomisk vekst i Chile og har nærmest eradikert fattigdommen. Chile begynte å oppleve en moderat konjunkturnedgang i 1999. Økonomien forble svak frem til 2003, da det begynte å vise klare tegn til bedring og oppnådde 4,0 % BNP-vekst. Den chilenske økonomien endte 2004 med en vekst på 6 prosent. Reell BNP-vekst nådde 5,7 prosent i 2005 før den falt tilbake til 4 prosent i 2006. BNP vokste med 5 prosent i 2007. I møte med en internasjonal nedgangskonjunktur kunngjorde regjeringen en økonomisk stimulansplan for å fremme sysselsetting og vekst, og til tross for den globale finanskrisen, siktet landed seg inn for en utvidelse på mellom 2 og 3 prosent av BNP i 2009. Likevel, økonomiske analytikere var uenige med regjeringens estimater og spådde en økonomisk vekst på en median på 1,5 prosent. Ekte BNP-vekst i 2012 var 5,5 % . Veksten avtok til 4,1 % i første kvartal 2013. [133]

Arbeidsledigheten var 6,4 % i juni 2015. Det er rapportert mangel på arbeidskraft i landbruket, gruvedrift og konstruksjon. Andelen chilenere med per capita inntekt under fattigdomsgrensen (definert som to ganger kostnaden for tilfredsstillende en persons minimale ernæringsmessige behov) ble redusert fra 45,1 prosent i 1987 til 7,8 prosent i 2012, ifølge offentlige undersøkelser.

Den privatisert nasjonale pensjonssystemet (AFP) har oppmuntret innenlandske investeringer og bidratt til en estimert total innenlandsk sparerate på om lag 21 prosent av BNP. Under det obligatoriske private pensjonssystemet, betaler de fleste formelle sektorer 10 prosent av lønnen i privat forvaltede fond. Men innen 2009, har det blitt rapportert at dette hadde gått tapt fra pensjonssystemet til den globale finanskrisen.

Chile har inngått frihandelsavtaler (frihandelsavtaler) med et helt nettverk av land, inkludert en frihandelsavtale med USA som ble inngått i 2003 og implementert i januar 2004. Interne tall fra regjeringen i Chile viser at selv når man faktoriserer ut inflasjon og den aller siste høye pris på kobber, har bilateral handel mellom USA og Chile vokst over 60 prosent siden den gang. Chiles totale handel med Kina nådde USA i 2006, og representerer nesten 66 prosent av verdien av sin handel forhold til Asia. E

Chile tilnærming til utenlandske direkte investeringer er lovfestet i landets lover. Registrering er rapportert å være enkel og oversiktlig, og utenlandske investorer er garantert tilgang til det offisielle valutamarkedet for å tilbakeføre sin fortjeneste og kapital. Den chilenske regjeringen har dannet et råd om innovasjon og konkurranse, i håp om å få inn ekstra investring til nye deler av økonomien.

Standard & Poors gir Chile en kredittvurdering av AA-. Regjeringen i Chile fortsetter å betale ned sin utenlandsgjeld, med offentlig gjeld bare 3,9 prosent av BNP ved utgangen av 2006. Den chilenske staten er en netto kreditor med en netto fordringsposisjon på 7 % av BNP ved utgangen av 2012. Driftsunderskuddet var 4 % i første kvartal 2013, finansiert hovedsakelig av utenlandske direkte investeringer. 14 % av statens inntekter kom direkte fra kobber i 2012.[[Fil:Sanhattan parque bicentenario 2013.jpg|thumb|Santiago|390x390px]]
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 410,277 mrd $
|
| Nominell 2014, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  6,1 %
| 
| Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriprod
|  4,0 %
|
|   Aug 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
|  5,8 %
|
|   Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
|  5,88 %
|
|  Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1.jan-7. mai 2008
|  -2,2 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  7,7 %
|
|  Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| 24,1 mrd $ 
|
|  Sep 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
|  8,3 mrd $
|  5,0 %
|Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  8,0 %
|Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| BNP per innb
| 23,165 US$
|
|  Nominell 2014, Verdensbanken
|}

Viktige eksportartikler er [[kobber]], [[frukt]], [[fisk]], [[papir]], [[kjemikalie]]r samt [[vin]].

==Samfunn==
[[Fil:Gran Santiago Tower, Views from San Critóbal Hill - Santiago - Chile 03.jpg|thumb|390x390px|Santiago]]
[[Fil:CerroCaracolenConcepcion.JPG|thumb|390x390px|Concepción]]
[[Fil:Cerro Concepcion.jpg|thumb|Valparaiso|390x390px]]
===Byer===
*[[Santiago de Chile]] – 5 400 000
*[[Antofagasta]] – 401 000
*[[Temuco]] – 377 000
*[[Viña del Mar]] – 324 000
*[[Valparaiso]] – 270 000
*[[Concepción]] – 216 000
*[[Iquique]] – 216 000
*[[Rancagua]] – 214 000
*[[La Serena]] – 200 000
*[[Arica]] – 180 000
*[[Puerto Montt]] – 175 000
*[[Talcahuano]] – 171 000
*[[Punta Arenas]] - 116 000

== Kultur ==

=== Mat og drikke ===
{{utdypende|Det chilenske kjøkken|Chilensk vin}}
[[Det chilenske kjøkken]] er basert på en blanding av urbefolkningens tradisjoner og europeiske kolonibidrag.

Chile har siden 1970-tallet også vært en [[Chilensk vin|betydelig vinprodusent]].

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Rapa Nui nasjonalpark]]
* Kirkene i [[Chiloé]]
* Historisk kvarter i havnebyen [[Valparaíso]]
* [[Santa Laura saltverk]]
* Gruvebyen [[Sewell (Chile)|Sewell]]
* [[Chinchorro]]
* Kunstig mumifisering av [[Chinchorro]]-kulturen i [[Arica]] og [[Parinacota (provins)|Parinacota]] regionen

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2014 – [[Baile Chino]]

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Liste over kriger Chile har deltatt i]]

==Eksterne lenker==
{{globalis|Chile}}
* [https://web.archive.org/web/20141007060358/http://www.landsider.no/land/chile/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Chile]

{{Sør-Amerika}}
{{UNISUR}}
{{Mercosur}}
{{APEC}}
{{ABC}}
{{Rio-gruppen}}
{{WTO}}
{{Det andiske fellesskap}}
{{OECD}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Chile| ]]
[[Kategori:De søramerikanske lands union]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1818]]